KAMERA GÅR: Bibellærer Gunnstein Nes underviser foran kameraet på Bildøy Bibelskole. FOTO: Håkon Mjøs, Bildøy Bibelskole.

Bibelskole på nett fra Bildøy

(Korona) Fra hjemmekontorer og et provisorisk studio på Bildøy Bibelskole får nå hjemsende studenter undervisning.

Torsdag 12.mars sendte skolen hjem studentene etter pålegg fra helsemyndighetene.

– Nå er vi i gang med fjernundervisning, sier rektor Gunnar Ferstad.

Karantene

Beslutningen om å stenge ned skolen ble tatt umiddelbart etter pressekonferansen med statsminister Erna Solberg og helseminister Bert Høie torsdag 12. mars kl. 1400.
I løpet av fredag formiddag var skolen tom for studenter. Noen få studenter var igjen litt lenger på grunn av karanteneregler.

– Vi har ikke hatt tilfeller av påvist koronasmitte, men vi har hatt en student i karantene fordi vedkommende har reist med samme fly som en smittebærer, sier Ferstad.

Rektor opplyser også at det har vært et par tilfeller av studenter som har blitt bedt om å være i ro noen ekstra dager på grunn av lettere influensasymptomer, men at alle nå har dratt til sine respektive hjemmeadresser.

Permitteringer

NYTT KLASSEROM: Slik ser det ut fra studentenes side når Kristoffer Norbye underviser. FOTO: Håkon Mjøs, Bildøy Bibelskole

Skolen rammes som alle andre i samfunnet i denne tiden. Med studentene ute av anlegget, stenges kjøkken ned, og servicepersonalet permitteres fra og med onsdag 18.03.
Når det gjelder administrasjon, pedagogisk personale og driftsavdelingen opprettholdes disse.

– Skolen har fortsatt en plikt til å drive undervisning, og per nå ser vi ikke at grunnlaget for permittering for pedagogisk personale og driftsavdelingen er til stede. Det har høy prioritet for oss å gi våre studenter den undervisningen de skal ha, selv om det nødvendigvis må bli tilpasset en digital løsning, framholder Ferstad.

Studio

Undervisningen foregår nå som fjernundervisning på nettet. Det er rigget et provisorisk studio på skolen som man sender undervisning direkte fra, samtidig som noe av undervisningen foregår fra hjemmekontor.

Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll påpeker at det er altfor tidlig å si noe om hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for skolen.

– Noen avklaringer har kommet fra KFF (Kristne Friskolers Forbund) med tanke på hvordan vi skal håndtere studentinnbetalinger, men vi har reiser som er bestilt og som mest sannsynlig ikke blir gjennomført, og vi har en usikker situasjon rundt inntekter på utleie og sommerdrift. På kort sikt måtte også den tillyste basaren lørdag 14. mars avlyses. Her vil vi i nærmeste fremtid gjennomføre en trekning på hovedlotteriet, sier Myksvoll

Bønn

Når det gjelder den videre utviklingen av situasjonen med koronaviruset, vil skolen ifølge Myksvoll forholde seg til de føringer og pålegg som kommer fra sentralt hold.

Rektor Gunnar Ferstad sier at noen av skriftstedene i Bibelen aktualiseres ekstra i disse dager. Både de som er knyttet til håp og trøst, men også de som oppmuntrer til ekstra forbønn.

– På den bakgrunn inviterer vi alle ansatte, studenter og venner av skolen med på å be ekstra for de som styrer landet vårt i disse krevende tider, sier Ferstad.

PÅ FACEBOOK: Chris og Øystein lager direktesendt søndagsskole. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Chrisduweproductions

Daglig søndagsskole fra Øystein og Chris

(Korona) Når barn ikke kan gå søndagsskole på grunn av koronaviruset, bruker Chris Duwe livesendinger på Facebook for at de likevel skal få høre om Jesus.

– I vinter har jeg lært meg å lage livesending, for det har jeg lyst til å prøve. I de første sendingene var det mange ting som gikk galt, forteller Chris Duwe til sambåndet.no.

Det at han kan lage livesendinger akkurat nå som barnehager og skoler er stengt på ubestemt tid, virker som god timing. I alle fall bruker han den nye kompetansen til å lage en digital søndagsskole.

Livesending
– Jeg tenkte at nå er tiden inne for livesendinger på Facebook. Den første dagen barna måtte være hjemme, fredag 13. mars, hadde vi vår første sending. Det var cirka 2000 personer som så sendingen.

Hvorfor digital søndagskole?

– Nå får ikke barna gå på søndagsskole, men de må få høre om Jesus, og da legger vi det på nett. Det er ikke mange som inviterer venner og kjente på gudstjeneste eller møte, men det er veldig mange som inviterer sine venner til å se denne sendingen, sier Duwe.

Støtter
ImF-Ung har bestemt seg for å støtte dette prosjektet økonomisk og ved å promotere og be for det.

– Vi støtter dette fordi Chris lager artige og meningsfulle digitale program som kan ha stor betydning i den spesielle situasjonen vi er i, og som formidler Jesus på en god måte, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung.

Interaktivt
Mandag–fredag er det sending kl. 12.00, mens det er sending kl. 11.00 på søndag. Sendingen blir kalt et anti-kjede-program. Et passende navn, for det er bra tempo, og det skjer ganske mye. Her er konkurranser, quiz og selvfølgelig en bibelhistorie. Barna kan sende inn tegninger og komme med tips til aktiviteter og konkurranser.

– Det som er kult, er at det er live og ikke opptak. Folk ringer inn og forteller hva de holder på med eller forteller om sin favorittbibelhistorie. Så kan de som vil, høre på. Det er interaktivt. Jeg fokuserer på Jesus, enkle ting og det å ha det kjekt sammen.

Takknemlig
Duwe har fått god respons på programmet. «Takk for anti-kjede-program», «Helt supert program. Gir en fin og meningsfull pause midt på dagen for oss som er uerfarne med hjemmeskole;)» er noen av tilbakemeldingene.

– Det er kjempekjekt å lese kommentarfeltet. Folk er så takknemlige.

 Jesus
Hva vil du med programmet?

– Jeg ønsker å fortelle om Jesus på en måte som gjør at folk blir interessert i å høre mer om Jesus, og jeg forsøker å bruke et språk som alle kan forstå.

Hva tror du disse sendingene betyr for barna og deres familier?

Det betyr to ting. De som er kristne, får et program som kan hjelpe dem til være stolte over å være kristne. Det andre er at programmet er morsomt og innholdsrikt og lett invitere andre til å se, sier Chris Duwe og legger til:

Det er fint om flere deler dette med venner slik at flere kan se det. Det er en anledning til å fortelle om Jesus.

PÅ NETT: Frikstad bedehus har lagt ut taleopptak. Bildet er fra innvielsen i 2018 av det utbygde bedehuset i Kristiansand FOTO: PETTER OLSEN

Vurderer samling på nett

(Korona) Når alle møter og gudstjenester blir avlyst, er det flere menigheter og forsamlinger som ser på om det er mulig å møtes digitalt og i smågrupper.

– Vi har ikke snakket om å legge gudstjenesten på nett, men vi forsøker å se hva vi skal gjøre fremover. Vi ser at andre menigheter har strømming av gudstjenesten. Det er noe vi må finne ut av hvis det blir langvarig, sier styreleder Atle Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Utfordringer
Forsamlingen har avlyst all aktivitet inntil 26. mars i tråd med myndighetenes bestemmelser.

– Jeg er mest lei meg for at vi må utsette årsmøtet i dag, søndag 15. mars. Det gir oss utfordringer vi ikke har tenkt på. Vi må vurdere det hele fra dag til dag. Så er jeg spent på hvor lenge butikkene vil holde åpent.

Våge kan også opplyse at tolv personer i forsamlingen nå er i karantene etter at de kom fra konfirmanttur i Kenya. Karantenen blir opphevet på mandag 16.mars.

– De har vært heldige, sier Våge.

Dialog
I Emblem bedehusforsamling er styreleder, pastor og teknikere i dialog om muligheten til å strømme gudstjenester.

– Men vi har ikke landet på noe konkret ennå. Vi prøver å se på løsninger, sier ungdomspastor Nikolai Sundklakk.

– Hva med smågrupper, kan de samles som vanlig?

Vi har heller ikke landet på noe når det gjelder smågrupper. Vi oppfordrer folk til å se situasjonen an.

I ImF Straume har de heller ikke sagt noe om smågrupper.

Når det gjelder smågrupper, må folk vise hensyn. Hver bibelgruppe vurdere når det gjelder helsesituasjon og risikogruppe, sier Atle Våge.

På nett
Forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus forteller til sambåndet.no at hennes bibelgruppe ikke vil samles.

Hver enkelt bibelgruppe må vurdere selv om de skal samles. Jeg går ut fra at de fleste kutter bibelgruppen. Kanskje vil bønnemøtene gå som planlagt, sier Holm.

På Frikstad bedehus har de en stund holdt på å ta opp møter på nett, og nå har de lagt ut taleopptak for søndag og noen familieaktiviteter som forslag for hjemmene, samt henvisninger til andre steder det er taler å lytte til.

I Molde Indremisjon har de ikke planer om å ha møter på nett, men det er mulig de vil legge til rette for å lytte til taler på podcast eller se på ande tiltak.

Vi skal ha styremøte tirsdag 17. mars, og der skal vi snakke om hva vi kan gjøre og om behov for diakonalt tilbud til medlemmene. Vi er i dialog med omsorgskomiteen, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Når det gjelder smågrupper, sier han:

Det er opp til den enkelte smågruppe å avgjøre om de skal samles eller ikke. Det er slikt man må vurdere fortløpende.

Huskirker

Bedehuskirken på Saron, Bryne gikk 12. mars ut med at samlinger med færre enn 50 personer kunne avholdes som normalt, blant annet huskirkene. Men allerede dagen etter ble dette oppdatert: «Bedehuskirken er opptatt av at huskirker er vår måte å være nær hverandre og ta del i hverandres liv på. I dagens situasjon der vi opplever tydelig generelle signal rundt smittefaren ved å komme sammen, kjenner vi behov for si at det er tid for å tenke kreativt rundt hvordan vi kan være nær hverandre også i denne tiden. (…) Vi kommer til å ha en kontinuerlig dialog med huspastorene i Bedehuskirken omkring hvordan det kan se ut, og vi vil bistå så langt det lar seg gjøre med å finne ansvarlige måter å ta del i hverandres liv på, også i denne tiden.»

Fredheim Arena i Sandnes har nå avlyst alle offentlige arrangementer i deres egen regi fram til over påske. Med virkning fra lørdag kveld 14. mars gjelder det også bønnemøter, og huskirker er bedt om å ta pause, opplyser daglig leder Andreas Bjørntvedt til sambåndet.no. 

Se også: ImF «stenges ned».

 

RÅD: Fastlege Runar Mulelid råder smågrupper til å finne andre løsninger enn å samles som vanlig. FOTO: Brit Rønningen

Ekstraordinært
Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fromreide legesenter på Askøy, Runar Mulelid, svarer i en e-post følgende om samling i smågrupper:

«Vi er i en ekstraordinær situasjon, der vi også som kristne fellesskap bør bidra til å hindre videre smittespredning.

I smågrupper samles man tett og på tvers av familier, i noen tilfeller også på tvers av geografiske områder og generasjoner, noe som gir risiko for smitte. Uten at jeg kan si at all samling av smågrupper er uforsvarlig, vil jeg tenke at det i nåværende situasjon er bedre å tenke alternative løsninger. Det er mange måter man kan holde kontakten på, og bruk av digitale plattformer gir andre muligheter enn det vi hadde tidligere. Dette vil også gjøre at mennesker som sitter i karantene, eller som av andre grunner bør være ekstra nøye på å ikke bli smittet, også kan få delta.

Jeg tenker at vi som kristne bør gå foran og vise lojalitet og solidaritet. Det er mange som ikke kan delta på vanlige samlinger for tiden. Dette gjelder blant annet mennesker i risikogrupper, men også helsepersonell som må være ekstra nøye på å holde seg friske.  For min del har jeg fått beskjed om at alle typer av nyoppståtte luftveissymptomer vil medføre krav om isolasjon og fravær fra arbeid inntil symptomene er borte, noe som gjør at jeg selv vil være veldig restriktiv i forhold til hva jeg er med på i tiden fremover.

Et annet moment er at de offentlige anbefalingene endres så raskt at det kan være fornuftig å innta et føre-var-prinsipp når det gjelder samlinger som for eksempel smågrupper.»

Også publisert søndag 15. mars: USA-året slutt for Danielsen-elevene.

USA: Hillcrest Lutheran Academy. Foto: Vilhelm Viksøy, feb2019

USA-året slutt for Danielsen-elevene

(Korona) Utvekslingselevene hentes hjem, og de lander på Bergen lufthavn allerede mandag 16. mars - to måneder før tiden. Også NLA Høgskolen kaller hjem sine utenlandsstudenter.

– Det hele er beklagelig for oss alle, og ikke minst for elevene våre, men vi så dette som den beste løsningen nå, sier rektor ved Danielsen videregående skole, Birger Danielsen.

Danielsen videregående skole har i over 30 år sendt elever via det de omtaler som «en studiebro», til samarbeidskoler i USA. Elevene tar et godkjent studieløp for VG2. 25 av dem er elever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota, og fem er ved Cuyahoga Valley Christian Academy i Ohio.

Du kunne lese om dette utvekslingsprogrammet i Sambåndets sommermagasin 2019 og i en lengre artikkel på sambåndet.no

Nå avsluttes skoleåret, etter råd fra norske myndigheter, på kort varsel – to måneder før tiden. 

– Dette skjer etter en helhetsvurdering, og vi har lagt avgjørende vekt på Regjeringens reiseråd for nordmenn i utlandet, som ble endret i dag  (lørdag, red.anm), i tillegg til midlertidig endring i regelverket fra Utdanningsdirektoratet. 

OFFISIELLE RÅD
I rådet fra Regjeringen heter det blant annet:

Land kan svært raskt innføre reiserestriksjoner, tvungen karantene ved innreise fra land med koronavirus, og grenser kan bli stengt, flyavganger kansellert eller andre tiltak iverksettes. Utenriksdepartementet oppfordrer alle norske borgere som er på reise i utlandet om å vurdere å reise hjem så snart som mulig, på en trygg og rolig måte, i samråd med sitt reise- eller flyselskap. Norske borgere som bor fast i utlandet bør forholde seg til lokale myndigheters råd og veiledning.

Du kan lese hele rådet på departementets nettside.

FÅR GODKJENNING
Den midlertidige endringen fra Utdanningsdirektoratet handler om godkjenning av skoleåret til tross for at det ikke gjennomføres etter opprinnelig plan:  

– Regelverket vil bli midlertidig endret slik at fylkeskommunene kan godkjenne inneværende opplæringsår i utlandet for elever som ikke har fullført på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at elevene vil kunne fortsette utdanningen sin i Norge som planlagt fra høsten 2020 og at de nå kan reise hjem i tråd med helsemyndighetenes råd.

Du kan lese mer på Utdanningsdirektoratets nettside

KORT VARSEL
Elevene pakker med seg året på internatskole og som utvekslingselev på kort varsel. Allerede et døgn etter at beslutningen er tatt sitter de på flyet til Norge. De ankommer Bergen lufthavn mandag formiddag. 

President ved Hillcrest, Brad Hoganson beskriver dagen slik på sine Facebook-sider:

– I dag fikk vår Hillcrest-familie krevende nyheter om at Norge kaller hjem alle sine innbyggere. Mens vi kjenner sorg og tristhet tynge oss, samles våre studenter, fakultet og foreldre for bønn og tilbedelse med tårer og tillit til vår frelser.

OGSÅ NLA
Misjonseide NLA Høgkolen har også bestemt seg for  å kalle hjem sine studenter.

I tråd med UDs nye reiseråd oppfordrer NLA alle studenter som befinner seg i utlandet om å reise hjem til Norge, skriver studiestedet på sine nettsider.

— Vi er i kontinuerlig kontakt med de ulike gruppene. Studentenes velferd er prioritet nr. 1, sier rektor Egil Morland til NLA.no. 

ImF «stenges ned»

(Korona) Stadig flere forsamlinger avlyser sine planlagte møter og arrangement. Fredheim stengte sine åpne arrangement allerede onsdag og forbereder seg, på linje med flere andre, på styrket huskirke-liv.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

En av de første forsamlingene som stengte ned aktivitet, var Fredheim Arena i Sandnes. Tidlig onsdag ettermiddag annonserte de på sine Facebook-sider at alle offentlige arrangement tok pause, i første omgang til 22. mars.

– Vi har snakket om det noen dager og det har vært interne samtaler om styrken på tiltakene. Stemningen på kontoret på tirsdag beveget seg likevel helt klart i retning av å ta en «timeout» og reflektere gjennom hva vi gjør nå i solidaritet med de menneskene som er i en særlig risikogruppe knyttet til dette viruset, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en epost til sambåndet.no torsdag morgen.

Noe av begrunnelsen for nedstengningen, baserer seg på Fredheim Arena sin sammensetning og størrelse.

– Vi vet vi har barn fra 14 skoler og sikkert minst like mange barnehager representert i vårt fellesskap. Vi risikerer dermed å bli en gigantisk hub for smitte, og det opplever vi som usolidarisk som kirke, når samfunnet ber alle ta ansvar. I ettertid er vi glade for at vi tok de valgene vi gjorde, for allerede senere på ettermiddagen opprettet Sandnes kommune meldeplikt på arrangement på størrelse 50+.

Nedstengningen vil berøre alle åpne offentlige arrangement, inkludert en planlagt konfirmant-tur, ca. 45 konfirmanter og mer enn 20 ledere skulle ha reist til London torsdag kveld.

– I går stengte vi ned, i dag jobber vi med hvordan det ser ut å være kirke uten noen form for større samlinger fremover. Hvordan kommuniserer vi, hvordan holder vi kontakten, hvordan underviser vi noe felles, på hvilken plattformer, og ikke minst, hvordan kan vi løfte opp sentraliteten til huskirkene og småfellesskapene i tiden fremover. Dette er noe vi ikke har vært flinke nok til å løfte opp frem til nå. Vi forbereder oss på å være kirke uten offentlige åpne arrangement til og med sommeren, for det er noe vi regner for et svært sannsynlig scenario, sier Andreas Bjørntvedt.

I løpet av onsdagen og utover torsdagen har stadig flere arrangement og samlinger blitt avlyst i takt med resten av landet. For mange skjedde det før den kollektive myndighets-innstrammingen med blant annet stenging av skoler og kulturarrangement, inntraff.

Bedehuskirken på Bryne velger også å bruke muligheten til å være kirke i det nære.

– Vi sier av og til at «gullet» til Bedehuskirken er huskirkene, og med dagens situasjon er disse små fellesskapene nettopp det. Situasjonen krever at vi må avlyse større offentlige samlinger, men vi kan fortsatt være kirke slik vi tror kirke uttrykkes best, skriver Bedehuskirken på sin nettside.

Kirken understreker at de ønsker å være en kirke som vektlegger ansvarlighet og håp. Derfor ønsker de å vise ansvarlighet ved å følge helseminister Høie sitt «budskap om at `hele samfunnet må delta i dugnaden mot coronaviruset´. Dette kan hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får nødvendig helsehjelp».

– Samtidig med å være en ansvarlig kirke, er vi i denne tiden også bærere av håp. Det finnes mennesker både i våre fellesskap, i våre nabolag, omgangskrets og i vår by som er bekymret og kanskje litt redde. Det er selvsagt lov! Det verste vi kan gjøre med slike følelser er å isolere oss. Vi tror derfor det er viktig å samles i huskirkene våre både for å dele bekymringer, be sammen og for å løfte frem håpet. Når vi samles må vi selvsagt være ansvarlige og følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver Bedehuskirken.

Se faktaboks for oversikt over noen av tiltakene som er iverksatt.

LES OGSÅ: – Følg råd fra myndighetene, er ImFs råd

HEDRET: Marianne Timenes Norum ved KVS Lyngdal vant hedersprisen som årets entreprenørskapslærer på Agder. FOTO: PRIVAT

Prisbelønnet lærer fra KVS Lyngdal

KVS Lyngdal fikk flere priser på Fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter. I tillegg ble skolens lærer Marianne Timenes Norum hedret med prisen for årets entreprenørskapslærer på Agder.

– Det er veldig gøy å vinne, sier lærer Marianne Timenes Norum ved KVS Lyngdal til sambåndet.no før hun skynder seg å legge til:

– Det er hele skolen som vinner – ledelsen, kontorpersonalet, lærere og elever. Det er stor velvilje fra skolens side. Den tilrettelegger for dette, og vi heier hverandre frem. Vi gjør hverandre gode.

Hederspris
I forbindelse med Fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter torsdag 5. mars vant hun hedersprisen som årets entreprenørskapslærer i Agder. Ungt Entreprenørskap Agder er arrangør av messa og konkurransen, og Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Hvordan blir man årets entreprenørskapslærer?

– Det er elever i ungdomsgruppene som nominerer, og lærer og andre ansatte på skolen kan også nominere.

Begrunnelse
I begrunnelsen for at Timenes Norum fikk prisen heter det at hun «har lang erfaring med Ungdomsbedrift som metode og sentral del av undervisningen. Med vilje til å jobbe hardt, alltid presis og nøye, systematisk og målrettet, har hun vært og er en viktig bidragsyter til forankring av arbeid med entreprenørskap og Ungdomsbedrifter ved skolen. Hun er brennende engasjert og sulten på forbedringer, både kollegialt og i sitt arbeid med elever.

Tidligere elever omtaler Marianne som; … fargerik i sin adferd, voldsomt støttende og motiverende, med ønske om at alle skal utvikle seg fra «der de er» – tydelig på at det viktigste med entreprenørskapsfaget er hvordan læringsutbyttet kan anvendes i fremtiden og arbeidslivet.»

OMSVERMET: Lærer Marianne Timenes Norum ved KVS Lyngdal med sine elever vant flere priser på Fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter. Foto: Privat

Meritter
KVS Lyngdal fikk ikke bare årets entreprenørskapslærer. På mesterskapet deltok 100 bedrifter, og 10 av disse var fra KVS Lyngdal. Ungdomsbedriftene konkurrerte i 16 kategorier, og bedriftene fra KVS Lyngdal vant fem 1. plasser, seks 2. plasser og tre 3. plasser. Bare for en måned siden vant skolen alle prisene på salgsmesse for Ungdomsbedrifter for skolene i Lindesnes- og Listerregionene i Mandal. Tidligere har KVS Lyngdal også hatt elever som har gått videre til Norgesmesterskapet for Ungdomsbedrifter.

Grundig
– Hvorfor gjør KVS Lyngdal det så bra i entreprenørskap?

– Det er nok grundig arbeid og det at vi stiller krav til elevene. Så det er et godt samarbeid med næringslivet og mentorer. Elevene er veldig selvgående og de synes det er gøy å legge mye arbeid i dette for å få det til. Alle er fornøyde med faget, for de lærer noe de får bruk for senere i livet. Det er et praktisk fag, de spiller ulike roller i bedriftene og de tar ansvar. Det lærer de mye av. Som arbeidstaker senere får de bruk for det de lærer her. I tillegg lærer å tenke nytt, og det trenger vi i arbeidslivet.

Hva betyr det å vinne disse prisene?

Det betyr mye. Det gir stor oppmerksomhet om skolen og entreprenørskap og det gir inspirasjon når en ser at det en gjør, gir resultater, sier Marianne Timenes Norum.

PREST: Morten Torsvik ser tilbake på nesten 20 år ved Bildøy bibelskole. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Når en prest ser tilbake

1.januar 2020 byttet Morten Torsvik ut tjenesten som bibellærer på Bildøy Bibelskole med prestestilling i Fjell. Formelt sett søker Torsvik ett års permisjon, men hensikten er klar. – Jeg ønsker å være prest, sier han.

– Det var det jeg utdannet meg til for lenge siden, og jeg tror jeg har hatt godt av denne pausen fra presteyrket disse årene.

Den nå tiltrådte soknepresten reflekterer rundt tiden på Bildøy og spør seg selv om disse årene på en spesiell måte har forberedt ham til noe nytt.

– Kanskje var en viktig hensikt med årene på Bildøy å bli rustet til en ny runde? Jeg vet ikke, sier han litt spørrende og ettertenksomt.

På spørsmål om hva som har vært betydningsfullt og meningsfylt med tiden på skolen, trekker han frem særlig to verdier. – Privilegiet ved bibellærerrollen og fellesskapet ved skolen.

Privilegium å få være bibellærer

Torsvik er tydelig på at han har satt utrolig stor pris på rollen som bibellærer.

– Det å se forvandlingen som skjer med studentene i løpet av et skoleår, er helt utrolig herlig, sier han på sin umiskjennelige bergensdialekt.

55-åringen beskriver studentene som kommer til skolen. Noen er litt ubevisste, andre litt overfladiske og uten helt å ha oversikt over hva troen på Jesus går ut på.

– Men så skjer det noe, sier han med et lunt smil og fortsetter: – Det vekkes en interesse, noe i budskapet tar tak, det skaper nysgjerrighet. Gradvis endres tanker, holdninger – en får følge dem inn i livet gjennom samtaler, inn i problemstillinger, til oppgjør med det ene eller andre – og inn til en disippelgjøring hvor Guds mål og mening med livet blir det mest sentrale spørsmålet.

Torsvik er ikke i tvil om at dette er Ordets gjerning i et menneskeliv: – Gang etter gang ser en hvordan budskapet er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det skjer noe der vi samles rundt det. Det er også utrolig godt å få være med på.

Gjennom sin lange tjeneste ved skolen har Morten Torsvik stadig utvidet og utviklet sin faglige kompetanse. I tillegg til selve bibelundervisningen sentrert rundt NT har han med årene fått det tyngste ansvaret for seksual- og samlivsundervisningen. Sex & samliv på timeplanen med Morten skårer hvert år høyt når studentene evaluerer skoleåret.

«Du vet hvor du har han», har det blitt sagt om Morten, og dette kommer også frem når det undervises og veiledes. Med tydelighet og faglig tyngde har Torsvik også de senere år hatt hovedansvaret for undervisningen i etikk. Gjennom disse fagfeltene har han vært med på å forme tanker og holdninger hos flere hundre Bildøystudenter på 2000-tallet.

Bærefellesskap og takknemlighet
Den andre verdien den avtroppende bibellæreren trekker frem når han ser seg tilbake, handler om styrken i kollegafellesskapet. Selv bruker han ordet bærefellesskap.

– Jeg har vært en del av et bærefellesskap.

Torsvik er ærlig på at han kom til skolen litt sliten og trett etter noen år som prest. Møtet med kolleger og miljøet på skolen var ikke bare et yte-fellesskap, slik han var vant til der han kom fra, men det ble et fellesskap der en også kunne bare få være.

– Jeg har satt utrolig pris på å kunne være til stede i bønn og delesamlinger uten å skulle være den som bar hele ansvaret for det – å bare kunne sitte og høre, ta del uten et ord, i det som andre ba og det som andre sa. Det var nærmest noe uvirkelig. Fantastisk godt, legger han til.

Han nevner spesielt morgensamlingene i bønn der han som oftest har satt seg litt tilbaketrukket, men med en hensikt.

– Jeg suger det jeg kan av fellesskapet før jeg selv skal i ilden fremfor studentene i løpet av dagen.

Kraft til å fungere

Når han ser tilbake på årene ved skolen, er dette noe av det han vil savne aller mest. Torsvik er også tydelig på at det han omtaler som bærefellesskap, også har vært viktig i ulike livsfaser.

– I løpet av 18–19 år skjer det mye i livet, og selv har jeg blant annet opplevd å miste to nære familiemedlemmer. Dette er vonde erfaringer med ulik sorg. I disse periodene har det vært utrolig godt å være i skolefellesskapet – å bli bedt for og det å kunne være her i min svakhet, båret oppe av felleskapet. Jeg har hatt stor hjelp og nytte av fellesskapet og det har gitt meg kraft til å fungere selv når livet har vært vanskelig.

Nå har han vridd rundt nøkkelen til kontoret på Bildøy for å gå videre inn i en ny tjeneste. Før han avsluttet en dag like oppunder jul, hilste han kolleger med følgende ord:

– Når jeg nå forlater dere, er det ikke som en skuffet og nedbrutt mann, men jeg forlater dere med en takknemlighet for disse årene. Jeg vil si som studentene ofte sier om våren: «det har vært de 18 beste årene i mitt liv».

Før han stakk, som han selv så naturlig sa det, løftet han hendene og lyste velsignelsen over en gjeng kolleger som skal fortsette å virkeliggjøre det han har vært med på de siste 18–19 årene; formidle Bibel og Jesus i rammen av et fellesskap som bærer hverandre.

Først publisert på bibelskolesidene i Sambåndet nr. 1/20. Forfatter av artikkelen er skolens rektor, Gunnar Ferstad. 

VIKTIG: – Rekruttering av gode ledere til bedehusvirksomheter er kanskje viktigere nå enn noen gang, sier Odd Arild Sævik i Human. FOTO: PRIVAT

Etterlyst: forsamlingsleder

Flere forsamlinger i ImF strever med å finne forsamlingsleder. Rekrutterer Odd Arild Sævik råder forsamlingene til å være tydelige på hva slags person de søker etter.

Bergens Indremisjon er en av forsamlingene i ImF som søker etter forsamlingsleder/pastor, noe de har gjort siden Glenn Nord-Varhaug sa opp stillingen i april 2019. De lyste ut stillingen før jul.

– Det har vært lite respons. Ingen har tatt kontakt med oss om stillingen, og ingen har søkt på stillingen. Vi jobber fortsatt med å kontakte folk og bruke nettverket vårt. Vi har noen navn som vi vil kontakte, opplyser styreleder Øystein Bydall til Sambåndet.

Vanskelig
På sensommeren 2019 hadde også ImF Straume en utlysning med søknadsfrist 1. september hvor de søkte forsamlingsleder/-arbeider i 60% stilling. De har hatt kontakt med folk som har vært interessert i å gå inn som forsamlingsarbeider, men ikke som forsamlingsleder.

– Vi fikk ikke tak i den vi ville. Derfor har vi lagt det på is, sier styreleder Atle Våge.

Han tror det er vanskeligere å få tak i folk til i en deltidsstilling.

– Men det er det vi har økonomi til, sier Våge.

På bedehuset Salem på Moster søker de etter forsamlingsleder i 100 % stilling. Da søknadsfristen gikk ut 7. januar, var det én søker til stillingen. Nå er de i samtaler med denne personen om stillingen.

– Jeg var ikke overrasket over at det var liten interesse, for det er en spesiell tjeneste. Det er vanskelig å få noen til å gå inn i en slik stilling, sier leder Arne Johan Borgemyr.

Ensom jobb
– Jobben som pastor/forsamlingsleder oppleves i seg selv som krevende og utfordrende, og det er en ensom jobb. I kristne organisasjoner er vi ikke kjent for gode og ordnede lønns- og arbeidsforhold. Så spiller det indre livet i forsamlingen inn, altså om det er attraktivt eller ikke å arbeide der. Det oppgir forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF som en forklaring på hvorfor det kan være vanskelig å rekruttere til slike stillinger.

Nytt
Managing Partner i rekrutteringsselskapet Human, Odd Arild Sævik, peker på omorganiseringen som skjer rundt om i bedehusland.

– En pastoral ledelsesmodell er ganske nytt i lavkirkelige bedehus og organisasjoner. Man har heller ikke drevet særlig med utdanning og opplæring av mennesker til denne typen rolle, så de fleste som blir pastor på et bedehus i dag, har trolig aldri vært det før og kanskje heller ikke blitt spesielt utrustet til det, sier Sævik og føyer til:

– Paradoksalt nok er rekruttering av gode ledere til bedehusvirksomheter kanskje viktigere nå enn noen gang, i og med de store og historiske endringene som mange bedehus står i: Å blant annet gå fra et tradisjonelt bedehus til en mer fullverdig menighet er en stor endringsprosess som krever godt lederskap.

Krav
– Hva vil du si om kravene og forventingene til forsamlingsleder/pastor?

– Jeg opplever kravene ofte som enten for lite konkrete eller for omfattende, og kanskje optimistiske. Ingen av oss kan være alt for alle, heller ikke en pastor. Å tenke over hvilken lederprofil man ønsker seg er derfor veldig viktig! Skal en pastor være en leder som skal være visjonær og utviklingsorientert, eller skal pastoren være en samlende leder som får alle med? Er strategiske evner eller diakonale evner viktigst?

Sævik tror det vil være hensiktsmessig for kristne organisasjoner og menigheter å arbeide mer med – og ha en klar tanke om – nettopp hva en pastor skal gjøre og være god på. Runar Landro er enig.

– Først og fremst skal en leder tjene og lede, aldri herske. En leder skal arbeide for å finne frem gullet i forsamlingen og samtidig våge å lede og vise retning. Den enkeltes nådegaver skal også være med og bestemme hva den enkelte kan gjøre, sier Landro.

Han henviser til 1. Tim 3 hvor det står om kravene til en tilsynsmann.

– En kan forvente at en leder har en personlig karakter som tåler den posisjonen å være leder.

Han må ha orden i eget liv og være troverdig. Så er det et minimumskrav til teologi og vilje til å lære om ledelse i kristne forsamlinger.

Plan
For at det skal bli lettere å rekruttere ledere, tror Landro det er viktig at ImF som organisasjon får en bevisst plan for hvordan man kan utdanne og utruste til denne type stillinger, og at hver forsamling har ansvar for å rekruttere internt i egen forsamling.

– Vi som er pastorer og ledere, kan bli mer bevisst på å bruke tid på å utvikle talenter lokalt, og de som leter etter ledere, må våge å tenke team. Da blir en ikke så alene i stillingen, sier Runar Landro.

Lederkonferansen 2018 har inspirert pastor Olav Vindenes til å be mer. Her er han sammen med datteren Miriam, kona Mai-Britt, Claudia Rød og Rigmor Økland. Alle foto: Brit Rønningen

Lederkonferansen førte til mer bønn i forsamlingen

Et seminar om bønn på Lederkonferansen i 2018 har fått Inri-kyrkja til å bruke mer tid på bønn. Pastor Olav Vindenes merker at menigheten er blitt mer åpen.

ØYGARDEN: Ideelt sett skulle Sambåndet vært på en morgenbønn i Inri-kyrkja og sett hvordan det foregår, men klokken 06.00 om morgenen er litt vel tidlig. I stedet har pastor Olav Vindenes samlet kona Mai-Britt, datteren Miriam og Claudia Rød og Rigmor Økland i menighetens lokaler i Rong Senter i Øygarden klokken 17.30 den siste tirsdagen i november 2019, for å snakke med Sambåndet.

Seminar
Det handler om nettopp bønn og det som har skjedd i menigheten det siste året. Det begynte på Lederkonferanse til Indremisjonsforbundet i 2018. Da var Olav Vindenes og noen flere fra menigheten var på seminar med Carl-Erik Sahlberg. Temaet var bønn og hva det har betydd for Sahlberg og hans menighet.

‒ Det som tok tak i meg, var det han fortalte om at de fikk besøk av en evangelist fra Sør-Korea som sa at «Her ber dere for lite.» Og det var kirken i Stockholm hvor de ba mest. Han ble fornærmet, men måtte bite i det sure eplet. Så spurte han om det skjedde noe etter at de begynte å bruke mer tid på bønn. Ikke så veldig lang tid etterpå opplevde de at rusavhengig ble rusfri, det kom flere til kirken, og flere ble frelst, forteller Olav Vindenes.

Men det som særlig gjorde inntrykk, var at Sahlberg fortalte at han reiser mye rundt og holder seminarer og foredrag, men han opplever at det er veldig få som tar etter og praktiserer det de hører. Det var en stor sorg for ham.

Inspirasjon
‒ Det ble startskuddet. Vi tok det tilbake til Inri-kyrkja og snakket om det og ble enig om at vi må ta det på alvor.

Konkret betydde det at de i januar i fjor hadde en bønne- og fasteuke. Da den var over, begynte menigheten med morgenbønn klokken 06.00–07.00 hver ukedag, mandag–fredag. Siden høsten 2015 har menigheten hatt bønnemøte hver torsdag klokken 19.00–21.00.

‒ Det er en kamp å stå så tidlig opp, men vi har tatt dette valget. Dette er det viktigste. Man er trøtt, ja, men det er ikke tungt. Jeg blir heller veldig inspirert når jeg begynner dagen med bønn, sier Mai-Britt Vindenes.

Det samme kjenner hennes mann på.

‒ Det gir inspirasjon. Jeg gleder meg til å gå på bønnemøte for å lovsynge, be og proklamere Guds ord. Jeg kjenner at det er en kraft som bærer resten av dagen, sier han.

‒ Det er godt å kunne legge sine bekymringer på over Gud, skyter Mai-Britt inn.

Her ligger programmet for morgenbønnen og bønnemøtet torsdagkveld.

Program
De har et program for morgenbønnen og bønnemøtet torsdag kveld. Mandag ber de for Inri-kyrkja, tirsdag for Øygarden område for område, onsdag for Norge, torsdag for verden og fredag for Israel, muslimer, konvertitter og nye kristne landsmenn. Torsdag kveld har også sitt program, og da ber de særlig for Øygarden og Fjell, menigheten, naboer og verdenssituasjonen. De har også en lang liste med navn på mennesker de ber for. Programmene ligger fremme i en brevkurv på et bord ved scenen. På bordet er det også en kurv med lapper med bibelvers på. Bønnemøtene begynner med at en trekker en lapp og leser bibelverset som står der.

A-mennesker
‒ Dette har gjort flere av oss til A-mennesker, konstaterer Olav.

Han og Mai-Britt deler på å ha ansvar for bønnemøtene. Hun tar mandag, onsdag og fredag, mens han tar tirsdag og torsdag og torsdag kveld. Det har hendt et par ganger at pastoren har vært alene på morgenbønnen, men det kan være opp til syv stykker som kommer. Miriam slipper å gå på morgenbønn og kan sove lenger om morgen.

Det er greit, synes hun.

Reist opp
Claudia Rød er en av dem som går ganske fast på morgenbønnen, og hun har opplevd å få et nytt liv, som hun kaller det.

Jeg har blitt reist opp og har fått ekstra kjærlighet. I 2016 ble jeg frisk fra et hull på en hjerteklaff, og nå kan jeg trene, noe jeg ikke kunne før. Når jeg starter dagen med bønn, blir det lett å gå på jobb etterpå. Jeg har fått mer glede og fred og lengter etter Guds ord, forteller Claudia.

Liste
Rigmor Økland ble sykemeldt da hun var 30 år og har vært uføretrygdet i 34 år. Hun ramser opp en liste over det som har skjedd med henne etter at hun begynte å gå til forbønn i Inri-kyrkja.

Jeg ramlet i gymmen da jeg var 13 år og skadet ryggen og har vært mye syk og har gått mye til forbønn. Jeg hadde fire operasjoner, men ble ikke bra. I 2018 opplevde jeg at når jeg gikk til forbønn, skjedde det noe med ryggen. Jeg ble helt frisk i ryggen, sier Rigmor.

Hun har også hatt trøbbel med hoftene, særlig den venstre, og hadde time hos ortoped og tok CT-undersøkelse. «Du er myk. Hvorfor er du kommet hit? Bildet viser at du har fått flunkende nye hofter», fikk hun høre fra legen.

Jeg hadde gått til forbønn og var blitt smertefri, fortsetter Rigmor.

Grønn stær, vondt i halebenet og problem med stemmebåndet er andre helseplager hun har blitt frisk av etter å ha gått til forbønn.

Pastor Olav Vindenes i INRI-Kyrkja har opplevd at flere har blitt frelst og helbredet etter at de begynte med morgenbønn.

Helbredet
Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på over 30 år. Før var det mye jeg ikke klarte å gjøre, blant annet klarte jeg ikke å skifte på sengen. Nå kan jeg det. Jeg er i mye mer bevegelse, forteller Rigmor og viser frem en klokke med skritteller som dokumentasjon.

Den var innstilt på 5000 skritt, for jeg kom nesten aldri opp i det. I dag har jeg gått 6240 skritt, sjekker hun.

Som oftest viser skritteller 12000-13000 skritt pr dag.

Etter den listen har Claudia behov for å supplere.

Jeg hadde mye luft i magen på grunn av bakterier og gikk til forbønn for det. Da jeg senere gikk til gastroskopi, var ikke bakteriene der lenger, forteller hun og legger til.

Jeg ble født på ny og samtidig helbredet.

Åpenhet
‒ Hvilke erfaringer har dere som menighet gjort etter at dere begynte med faste bønnemøter?

Etter at vi begynte å be hver torsdag kveld har vi opplevd at flere har tatt imot Jesus og blitt frelst, og flere har blitt helbredet. Det er åpenhet for nådegavene og for å søke forbønn, sier Olav.

Jeg merker forskjell i menigheten når det gjelder åpenhet. Folk våger å komme til forbønn. Det er en større forventing til at noe kan skje. Og folk kommer med vitnesbyrd, og det er med og åpner opp, sier Mai-Britt.

Vi har enda ikke sett det store gjennombruddet, men Guds ord holder oss oppe. Vi vet at bønn er nøkkelen til at Guds rike skal gå frem. I 1. Tim 2,1 står at vi fremfor alle skal ting be for alle mennesker og hele verdenssituasjonen, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Å be er Guds måte å nå inn til mennesker. Det nytter å be. Når vi ber, arbeider Gud! Bønn åpner opp for Gud, fortsetter Olav.

Han henviser til et nytt bibelvers, 2. Krøn 7,13-14, hvor det står at hvis folket ydmyker seg, ber, søker Gud og vender om fra sine onde veier, vil Gud høre folkets bønner og tilgi deres synder og lege landet.

Jo mer vi søker Gud, desto mindre tid får vi til å gjøre ting som Gud ikke har behag i, slår Olav Vindenes fast.

FORTSETTER: Gunnar Ferstad orienterte mandag om at han likevel ikke slutter som rektor ved Bildøy bibelskole. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Gunnar Ferstad fortsetter som rektor

Det blir likevel ikke skifte av toppleder ved Bildøy bibelskole.

I lunsjpausen mandag informerte Gunnar Ferstad selv personalet ved Bildøy bibelskole om at han fortsetter som rektor ved den ImF-eide skolen.

– Stemningen var veldig god. Dette er en skikkelig gladnyhet for oss, sier tillitsvalgt for de pedagogisk ansatte på Bildøy, Trond Tyssøy, til sambåndet.no i en umiddelbar kommentar.

Jobbet med rekruttering

5. september 2019 kom nyheten om at Ferstad hadde orientert bibelskolestyret om at han ønsket avløsning som rektor etter fem å i stillingen. Styreleder Edvard Thormodsæter understreket at det ikke lå noen dramatikk bak Ferstads beslutning. Ferstad hadde et ønske om å gå inn i en mer tilbaketrukket rolle ved bibelskolen.

Styret har etter dette jobbet med å rekruttere ny rektor, slik Sambåndet også har skrevet om. Arbeidet har skjedd både gjennom annonsering og ved direkte oppsøkende kontakt med en del kandidater. 

– Tiden ikke inne

På styremøtet i begynnelsen av februar i år konkluderte styret med at det var tid for å innledede en dialog med Ferstad, med mål om å få ham med videre.

– Vi har hatt dialog med flere kandidater, men vi opplever at tiden ikke var inne for et rektorskifte. Vi er glade for at dialogen med Gunnar har ført frem til at han vil fortsette som rektor, sier styreleder Edvard Thormodsæter til sambåndet.no.

Styrelederen opplyser at Ferstad fikk mulighet til å tenke på både å stå videre i stillingen på midlertidig og langsiktig basis, og at Ferstad da valgte å gå inn i samtaler om å fortsette som fast i rektorstillingen.

Var åpen 

– Jeg var åpen for å innlede en dialog, og vi har hatt en god dialog om en del spørsmål rundt innholdet i stillingen. Styret har vært orientert om momentene i samtalene, sier Gunnar Ferstad.

Styreleder Edvard Thormodsæter legger til at Ferstad fortsatt skal ha det fulle ansvaret som følger med rektorstillingen.

– Jeg har motivasjon for å fortsette, og jeg er klar for å fortsette, sier Gunnar Ferstad.

Kontinuitet

For de ansatte var dette altså en god nyhet mandag formiddag.

– Det er godt å få landet dette, og godt at det ble Gunnar fortsatt, sier tillitsvalgt Trond Tyssøy.

– Kan du si noe om hvorfor dette er en god nyhet?

– For min egen del vil jeg da si at det har med kontinuitet å gjøre, og så er Gunnar  godt likt på skolen, framholder Trond Tyssøy.

Visste du at ImF har egen podcast? Lytt til nyeste episode av Lydbåndet.

Så langt er det samla inn 16,2 millionar kr til Raknesprosjektet. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Mykje pengar på kort tid til Raknestunet

Raknestunkveldar på bedehusa i kretsen og innsamlingsaksjon kor det er samla inn 16 millionar kroner, er foreløpig status for Raknestunprosjektet.

‒ Vi har brukt mye ressursar. Både prosjektgruppa, krinsstyret, tilsette og andre frivillige har vært representert på alle Raknestunkveldene, seier krinsleiar Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Engasjement
I januar og februar har kretsen hatt Raknestunkvelder på forskjellige bedehus.

‒ Her har folk samlast frå bygdene for å høyre og samtale om Raknestunet og utbyggingsprosjektet. På kveldane har det vore mykje engasjement og positivitet, og det har kome mange gode innspel, korreksjonar og gode idéar både til Raknestunet og til innsamlinga, fortel Storsæter.

Vedtak

4. mai 2019 rapporterte Sambåndet om ei undersøking som viste at 80 prosent av dei som svarte, vil at Nordhordland Indremisjon skal prøve å realisere eit nybygg for Raknestunet. På fjorårets årsmøte vedtok Nordhordland Indremisjon å gå for prosjektgruppas dyraste anbefaling for utbygging av kretsens leirstad, Raknestunet, som inneber eit nybygg til 53 millionar kroner. Det andre alternativet er ei rehabilitering til 34 millionar kr.

Prosjektgruppa har lagt opp til ein trappetrinnmodell der innsamla beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet om ein ikkje klarer å samle inn til nybygg.

Resultat
I august i fjor starta prosjektgruppa ein innsamlingsaksjon som skal vare fram til juni 2020.

Storsæter opplyser at dei til no har samla inn om lag 16,2 millionar kr. Av desse er 10 millionar vedtatt av årsmøtet, tatt av fond, 1,4 millionar er faste givaravtaler over 10 år, medan resten er innsamla eingongsgåver, eller lova gåver.

‒ Kva synest du om resultatet av innsamlinga så langt?

‒ Eg synest det er kjempebra. Det er sjeldan vi klarer å samle inn såpass mykje pengar på så kort tid.

Aksjonar
Elles har kretsen og prosjektgruppa laga ei nettside, mittraknestunet.com, og hatt aksjonar på Facebook kor folk kan kjøpe lodd til båtlotteriet som går til prosjektet, og gåvekort.

‒ Vi jobbar også inn mot bedrifter for å finne sponsorar. Så skal krinsstyret og prosjektgruppa arbeide vidare med å konkretisere prosjektet. Til kretsens årsmøte skal prosjektgruppa legge fram ein plan, og så skal årsmøtet bestemme kva alternativ ein går for, seier Ole-Jørgen Storsæter. 

Også publisert fredag: Ny episode av podcasten Lydbåndet frå ImF og Sambåndet. Tema er ImF-økonomien og Awana DNA-konferansen