Innlegg

ÅPNINGSFEST: Geir Inge Fuglestad (t.h) og Trond Rossland, som begge har vært sentrale under renoveringen, ble møtt med konfetti av staben på Fredheim. FOTO: Vilhelm Viksøy

Nyrenovert Fredheim-bygg står ferdig

340 kvadratmeter av bygget like ved siden av Fredheim Arena, blir kontorfløy for hele Fredheim-staben. Bygget skal også romme øvingsrom, studio og et senter for familieveiledning.

Det lukter fortsatt møbel- og teppebutikk i de nye lokalene til Fredheim. Skjønt, nye er de ikke. Det er et bygg fra 60-tallet som har hatt ekstern utleie helt siden menigheten flyttet inn i 2005, som nå er totalrenovert og klar for Fredheim-staben.

– Dette blir våre nye kontorlokaler, sier Andreas Bjørntvedt, daglig leder og pastor i Fredheim Arena.

Lokalene bærer fortsatt preg av flytting. Ikea-kvitteringer ligger i vinduskarmen, flytte-esker som også inneholder Sambåndet, står i kroken, kaffekrusene er av papp, og kontormøblement er litt på vent.

Frivillig innsats
Bygget har nå fått ferdigattest og kan tas i bruk. Det ble markert med kaffe og kake torsdag 16. mars. og Sambåndet var invitert med på feiringen. Det var også Geir Inge Fuglestad og Trond Rossland, som begge har vært svært sentrale i arbeidet med de nye lokalene. Fuglestad er i tillegg styreleder i AS-et som drifter bygget, med styret i forsamlingen som generalforsamling.

– Vi vil gjøre litt stas på disse to, for uten innsatsen til frivillige som dem, ville ikke dette gått så bra som det har gjort. De kommer ikke til å like oppmerksomheten, men det er ikke så nøye, sier Bjørntvedt.

Selve rehabiliterings-jobben er gjort av eksterne firma, men Fuglestad og Rossland, som begge er i bygg- og anleggsbransjen, har gjort det meste av plan- og prosjekteringsarbeidet på fritiden.

– Min jobb har bare vært å følge dem opp og gjøre som de ber meg om. Jeg har kommet med noen innspill, men ellers har de gjort det meste, sier Bjørntvedt.

Avhengig av frivillige
Med dagens kakestunt ønsker han å løfte fram de frivillige som er en forutsetning for et godt menighetsliv.

– Det er veldig mye bra folk i en menighet som kan så mye forskjellig. Det er fantastisk når de velger å bruke gavene sine, og da tenker jeg ikke bare på nådegaver, men alle sine evner, utdanning og kompetanse til det beste for felleskapet i menigheten. Jeg blir faktisk rørt av bredden av kompetanse vi finner i en medlemsmasse i en kombinasjon med villigheten til å bidra til det beste for felleskapet. Er vi egentlig klar over hvor heldig vi er som får være en del av et slikt felleskap, som bedehus og kirke er, spør Bjørntvedt.

– Vi er en større menighet med stor stab. Da kan en fra utsiden være fristet til å tenke at det er «staben sitt ansvar». Vi er vel og merke også mennesker fullt med svakheter, mangler og hull, på så mange ulike områder. Vi greier lite uten de frivillige, men samlet er vi et legeme, hvor alle har sin plass, og den jobben som er gjort her, er helt fabelaktig.

Familiesenter
Nybygget skal i tillegg til kontorfløy få øvingsrom i kjelleren, et lite studio og ikke minst et område som skal bli et familiesenter.

– Vi vet ikke hvordan familiesenteret kommer til å se ut eller hvordan det skal driftes, men vi vet at vi ønsker det. Et slikt familiearbeid er en del av strategien vår, og behovet i byen er stort. Når vi nå bygger om, bygger vi også for dette.

De gamle kontorlokalene i hovedbygget blir ikke stående tomme. Der er det allerede laget en stue til barne-, ungdoms- og unge voksne-arbeidet, som nok er det mest populære rommet på bygget for øyeblikket. Nå bygges det også et kapell.

– Det arbeidet starter vi med i morgen, og planen er på plass. Igjen er Trond involvert, men denne gangen skal jobben gjøres av firmaet han leder, sier Bjørntvedt og går mot døren, for nå kommer de to frivillige som er «innkalt til møte» – et møte med kake, konfetti og ballonger.

For fellesskapet
– Nei, vi teller ikke timer. Dette er en del av engasjementet vårt i menigheten. Da gjør vi det bare, og det er kjekt å kunne bidra med det vi kan, sier Geir Inge Fuglestad, og Trond Rossland nikker bekreftende etter at kaken er inntatt.

De to frivillige smiler til oppmerksomheten, men vil på ingen måte ta æren for prosjektet. De har «bare gjort jobben» som andre har bestemt.

– Det er forsamlingen vår som har bestemt at dette bygget skulle bli til. Vi har bare gjennomført og gjort jobben på vegne av fellesskapet. Det er slik det skal være, sier Fuglestad.

Det «nye» bygget er bygget og skal driftes av eiendomsselskapet til Fredheim Arena. Utgiften til forsamlingen blir en økt husleie «til seg selv».

Det nye kontorbygget ligger like bak hovedbygget til Fredheim.

UTVIDER: Fredheim Arena søker ny pastor når Runar Landro nå reduserer sin stilling. Prosessen har pågått lenge og er godt forberedt. Bildet viser staben anno 2016. FOTO: Petter Olsen

Fredheim utvider pastorteamet

– Dette er en prosess som startet for flere år siden og som nå ble aktualisert og fikk ny fart da Runar Landro ble ImF-leder i 60 prosent.

Det sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena i Sandnes. Forsamlingen har nå lyst ut etter ny pastor i 50–100 prosent stilling. Det er mer enn Runar Landro reduserer sin stilling med, i praksis blir det dermed en utvidelse av staben.

Del av team
Den nye pastoren blir ikke ny hovedpastor, men går inn som en del av et pastorteam sammen med Runar Landro, Andreas Bjørntvedt og Anne Lene Otterøen.

– Pastorteam er noe vi har hatt lenge, og vi tror det er en bedre måte å organisere oss på. Som team kan vi utfylle hverandre, sier Bjørntvedt.

Og det er en slik utfyllende tenkning som ligger til grunn når kvalifikasjonene hos den nye pastoren listes opp. I jakten på ny pastor har Fredheim-pastorene lett etter svakheter hos seg selv.

– Vi tre som er der i dag, har alle vår styrke i «å gjøre noe nytt». Vi kjenner nok at vi mangler den klassiske «hyrden», en som er sterk på omsorg og diakoni. Vi ønsker en person som ivaretar og følger opp enkeltmedlemmer, en som kan besøke gamle og syke, en med omsorgsperspektivet på plass – ja, en som kan tette bakdøren vår slik at ikke medlemmer forsvinner uten at vi merker det, sier Bjørntvedt.

Huskirkeansvar
Smågrupper og huskirker blir også et ansvarsområde for den nye pastoren.

– Vi tenker at huskirker og smågrupper er noe av det viktigste vi gjør, men spør du medlemmene våre, tror jeg ikke de nødvendigvis opplever det slik. Vi er altså redd det ikke merkes i det daglige. Vi trenger derfor en person som kan løfte dette høyt, sier Bjørntvedt.

Kompetansen som er ønsket, defineres som «relevant høyere utdannelse innen ledelse og/eller teologi». Et annet stikkord er «erfaring».

– Rett person og rett erfaring er viktigere enn formell kompetanse. Derfor har vi ikke søkt etter en person med en spesifikk teologisk kompetanse.

Mann og kvinne
Heller ikke kjønn er vektlagt.

– Vi har plassert det som ImF omtaler som «særskilt hyrde- og læreansvar» og som regnes som tillagt mannen, i vårt eldsteråd. Der kommer Runar fortsatt til å være med fra pastorteamet. Dermed vil ikke spørsmålet om kjønn være avgjørende for ansettelse av en ny pastor, sier Andreas Bjørntvedt.

Søknadsfrist er 19. mars, og Fredheim har bistand fra selskapet Human til karlegging av kandidatene. Det er allerede navn på blokken, men flere er ønsket.

– Vi tenker at dette er en spennende pastorstilling i en utrolig fin menighet! – det er bare å søke, sier pastor og daglig leder, Andreas Bjørntvedt.

BIDRAGSYTER: Andreas Bjørntvedt vil lede nettverket "Kanskje jeg tror, eller ..." og også dele fra egen forskning. Her bidrar han på Lederkonferansen i 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Viktig å forstå hva som skjer med troen

Hvorfor forlater noen både troen og kirken, mens andre forlater kirken, men ikke troen? Det blir ett av temaene på et nytt nettverk på Lederkonferansen.

Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena skal lede nettverket «Kanskje tror jeg … eller» som ikke har vært arrangert tidligere på Lederkonferansen til ImF. Bjørntvedt er også PHD-kandidat på Vid vitenskapelige høgskole med prosjektet «Tidlig påvirkning, etablert tro?»

– Det er en utrolig interessant tematikk for kirken, synes Bjørntvedt.

I forskingsprosjektet er han opptatt av hva som har betydning for hvor informantene er i dag med tanke på tro, hvem som har betydd noe og hva som kjennetegner dem, og hvorfor de har betydd noe.

Kunnskap
– Vi lærer gjennom økt kunnskap, og det er også forskningen sitt mål. Forskerne som bidrar i nettverket jeg leder, har opparbeidet denne kunnskapen ut fra hva informantene forteller. Det kan for eksempel være om hvorfor de har beholdt troen, men forlatt fellesskapet, som er det Steve Aisthorpe beskriver som «Churchless Christians» (kristne uten et kristent fellesskap, red.anm.), sier Bjørntvedt.

Pastoren tror det er viktig å prøve å forstå hvordan og hvorfor folk bevarer troen eller forlater den, og hvorfor folk tar de valgene de tar.

– Det er ganske mye tro der ute, men den er ikke alltid definert til et fellesskap. Hvis vi skal nå dem, tenker jeg et godt utgangspunkt er å forstå hvorfor de velger vekk fellesskapet, men beholder troen. Troen forandrer seg gjennom livet. Det er viktig for kirken å forstå hva som skjer med troen gjennom et helt liv, hvem som har betydd noe, hvorfor noen forlater den, og ikke minst hva unge mennesker bygger troen sin på i dag, sier Bjørntvedt.

Bidragsytere
De andre bidragsyterne på nettverket er nevnte Steve Aisthorpe, som jobber med misjonsutvikling for Church of Scotland med særlig vekt på å støtte mennesker involvert i banebrytende misjon og «nye måter å være kirke på».

Videre Espen Gilsvik som er PHD-stipendiat i religionssosiologi på MF og jobber med et prosjekt hvor han arbeider med mennesker som har endret eller forlatt kristen tro.

Tredjemann er Roald Zeiffert, som er høyskolelektor og PHD-stipendiat på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og som forsker på hvordan ungdommer i bedehus- og frikirkelige miljøer forholder seg til kristen tro.

Laget fullføres av Erling Birkedal, som har vært førsteamanuensis på MF i mange år, før han ble pensjonist i 2021. Han har fulgt trosutviklingen hos en gruppe mennesker i 20 år, fra de var 15 til 35 år.

– Jeg håper det blir et interessant nettverk for flere enn bare meg, sier Bjørntvedt.

Svar
– Hva tenker du menigheter og forsamlinger knyttet til ImF kan gjøre for at de som forlater kirken, men ikke troen, kan finne et hjem der?

– Jeg har ikke noe endelig svar på det, og jeg har heller ikke jobbet veldig mye med den tematikken, sier Bjørntvedt.

For de som vil ha mer kunnskap om dette, viser han særlig til Steve Aisthorpe. I sitt bidrag vil misjonsutvikleren ifølge Bjørntvedt komme med noen tanker om hvordan kirken i større grad kan integrere og nå mennesker som av ulike grunner har plassert seg på utsiden av menighetsfellesskapet.

Funn

– Som forsker er det viktig å huske på at en først og fremst beskriver funnene og ikke er normativ og kommer med svar på hva en skal gjøre utfra det funnene antyder. Bidragsyterne vil skape refleksjon og få deg til å tenke, men ikke fortelle hva du skal gjøre, det overlater de til pastorer, ledere, foreldre og andre selv å vurdere. Men jeg har bedt forskerne som bidrar, om være mer normative her enn de vanligvis er i mer akademisk setting, sier Andreas Bjørntvedt.

SAMARBEID: Fredheim Arena og Klippen Sandnes har hatt felles gudstjenester i sommer. Her fra gudstjenesten 3. juli. FOTO: Privat

Sommer-samarbeid mellom Fredheim og pinsemenighet

I sommer har Fredheim Arena og Klippen Sandnes samarbeidet om gudstjenester for å gi et tilbud om kristent fellesskap for de som ikke er på ferie.

– Utgangspunktet var at vi ser at vi ikke har tilstrekkelig fellesskap om sommeren. Alle er ikke på ferie, av ulike grunner. Det kan være pga. jobb, sykdom, alderdom eller at de ikke har råd til å reise på ferie, eller helt andre ting. Av den grunn er dette i mine øyne kanskje de mest diakonale gudstjenestene vi har i løpet av året, sier pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena når han skal fortelle sambåndet.no om hvorfor samarbeidet med Klippen Sandnes kom i stand.

Dette samarbeidet, som går ut på at de to menighetene har felles gudstjenester om sommeren, begynte i fjor sommer.

– Jeg tok initiativ og kontakt med Klippen Sandnes.

Like
– Hvorfor Klippen Sandnes?

– Hvorfor ikke, spør Bjørntvedt i retur før han svarer.

– Det er en tradisjonell pinsemenighet på omtrent samme størrelse og med samme alderssegment som Fredheim. Det er også en flergenerasjonsmenighet. Pinsebevegelsen er også en vekkelsesbevegelse, som betyr mange likheter. Det er teologiske forskjeller mellom oss, men på veldig mange områder tenker vi ganske likt.

– Da Andreas kom med en henvendelse om samarbeid, var det helt naturlig for oss å svare ja. Vi er begge ganske like menigheter når det gjelder uttrykksform, og sammensetningen er også nokså lik. Å stå sammen på tvers av kirkesamfunn er bare en berikelse, tenker jeg, sier pastor Håkon Vestersjø i Klippen Sandnes.

Det praktiske
Annenhver søndag har det vært gudstjeneste i Fredheim og annenhver søndag i Klippen. Klippen har hatt ansvar når det har vært der, og Fredheim har hatt ansvar når det har vært der.

– Vi har tidligere vært vant til å ha gudstjeneste enkelte søndagskvelder om sommeren, men Klippen hadde ønske om at gudstjenesten skulle være klokken 11, med tilbud til barn. Det har fungert bra. Barneledere i de to menighetene har sammen spilt inn undervisningsopplegg for barn i løpet av våren som blir brukt på søndagene, og som også er blitt lagt ut på Facebook i etterkant, dersom noen på ferie har lyst til å se de, sier Bjørntvedt.

Behov
– Hvordan har det vært å få folk til å stille opp og ta ansvar?

– Det har vært krevende å få tak i folk, som musikere og folk til lovsang og og ikke minst inn mot barneopplegg, men det har ordnet seg til slutt. Vi har klart å ha tolkning på engelsk på de fleste samlingene ettersom vi har ukrainere i felleskapet som ikke kan norsk. På gudstjenestene i Klippen har det også vært tolkning til russisk.

Ifølge Bjørntvedt har det vært i overkant av 150 stykker på noen av gudstjenestene i juli, og ganger med over 50 barn.

– Antallet som kom på gudstjenestene, viser at det er et behov for fellesskap om sommeren. Vi må gjøre det på en overkommelig måte. Mye handler om planlegging, og det har tatt en del tid.

Erfaringer
– Hva slags erfaringer har dere gjort dere med dette samarbeidet?

– Erfaringen er veldig bra. Gudstjenestene er mye mer besøkt i år enn i fjor sommer. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at det var nytt i fjor. Så er det kjekt å se at det er folk fra Fredheim på gudstjenestene i Klippen og folk fra Klippen på gudstjenestene i Fredheim. På den siste gudstjenesten avsluttet vi med sammen å dele ut nattverd og lyse velsignelsen. Det var veldig fint, forteller Bjørntvedt.

– Det har vært en markant oppgang i møtebesøkende når vi har møtene sammen på sommerstid, sier Håkon Vestersjø i Klippen Sandnes.

Pastoren i Fredheim anbefaler andre ImF-forsamlinger å gå inn i lignende samarbeid.

– Vi må ikke være redde for å samarbeide på tvers av konfesjonsgrensene. Det er en velsignelse og viser kristen enhet utad. I stedet for å slite seg ut for å få til fellesskap om sommeren alene, kan en samarbeide med andre, og på toppen av det bygger du nye relasjoner, sier Bjørntvedt.

Han er klar på at Fredheim Arena ønsker å gjenta samarbeidet, og han har også opplevd det samme ønske fra Klippen.

– Vårt ønske er at dette er permanent. Det er slik jeg forstår Klippen også, sier Andreas Bjørntvedt.

SANDNES: Fredheim Arena vil øke satsingen på aldersgruppene fra konfirmant til ung voksen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim jakter leder for ungdomsarbeidet

Ungdomsarbeidet skal forsterkes, og det skal satses videre på arbeid blant unge voksne i Fredheim Arena.

I utlysningsteksten på Fredheim Arenas Facebookside står det at de søker en ny pastor/leder i 70-100 % stilling i ungdomsarbeidet som sammen med en annen ansatt skal lede satsingen videre mot konfirmanter, ungdom og unge voksne. Søknadsfristen er 15. november.

‒ Vi trenger en ny ansatt i dette arbeidet på grunn av redusert bemanning. En ungdomsleder skal ned i stillingsprosent, og en konfirmantleder skal snart slutte. Den nye ungdomspastoren/lederen vil fordele oppgavene med ungdomslederen på bakgrunn av utrustning, sier daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena.

Daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt. FOTO: ImF Media arkiv

Awana
I konfirmant- og ungdomsarbeidet bruker menigheten «Smak og Se», et konfirmantopplegg som Awana Norge har vært med på å utvikle sammen med Imi-Kirken, og et opplegg fra Awana som konfirmantene blir invitert inn i, i årene etter konfirmasjonen.

‒ Vi regner det derfor som en forutsetning at de som blir ansatt, ønsker å jobbe i tråd med dette og forstår at det har en verdi i seg selv å tenke helhetlig i trosopplæringen. Hos oss er Awana premissleverandør for det, forteller Bjørntvedt.

Unge voksne
‒ Hvordan er det med Unge voksne-arbeidet hos dere?

‒ Vi har mange unge voksne på gudstjenestene våre, samtidig som de har et eget opplegg i løpet av uken. Vi ser dette som en svært viktig gruppe i menigheten, som vi for noen år tilbake hadde et veldig stort arbeid iblant. Vi ønsker fremover å være enda mer til stede blant de som er i denne fasen av livet.

‒ Betyr denne stillingen en ekstra satsing på unge voksne?

‒ Denne stillingen innebærer en forsterkning av ungdomsarbeidet og en satsing videre på unge voksne, sier Andreas Bjørntvedt.

Fraråder Fredheim-skole

Sandnes kommune råder Utdanningsdirektoratet til å avvise søknaden fra Fredheim Arena om skoledrift.

28. mars meldte sambåndet.no at ImF-forsamlingen Fredheim Arena hadde sendt søknad om oppstart av en 1–10-skole under navnet KF-skolen med 280 elever som full kapasitet. Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt understreket at skole er «en av mange muligheter som kanskje venter», og at det uansett er opp til forsamlingen å bestemme.

Den formelle prosessen i Utdanningsdirektoratet (Udir) går sin gang, og nå har Sandnes kommune kommet med sin uttalelse. Både rådmannen og flertallet i utvalg for kultur og oppvekst er negative til søknaden. Flertallet var imidlertid knappest mulig. Kristoffer Birkedal (Frp) la fram forslag i møtet om at kommunen skulle stille seg positiv, men dette falt med seks (Frp, H og KrF) mot sju stemmer.

PROGNOSER
I vedtaket pekes det på argumentet fra KF-skolen om at ny skole kan bidra til å avlaste nærliggende skoler. Her viser hovedutvalget til at kommunen planlegger skolekapasitet utfra befolkningsprognoser og ikke baserer seg på at friskoler skal dekke deler av behovet for elevplasser.

«Kommunen ønsker en offentlig grunnskole der elever med ulik bakgrunn og ulike interesser til sammen utgjør et verdifullt mangfold. For mange friskoler kan bidra til at mangfoldet svekkes i kommunes grunnskoler», heter det i vedtaket.

FEM FRA FØR
Flertallet peker også på at det finnes fem friskoler i Sandnes kommune fra før. Kommunen vurderer det slik at særlig Tryggheim Forus har et verdigrunnlag som ligger nær det KF-skolen har lagt til grunn. Tryggheim Forus har ifølge kommunen ledig kapasitet i dag.

Også mindretallet viser i sitt forslag til at det allerede er flere skoleaktører i kommunen, men Frp, Høyre og KrF tror likevel at KF-skolen vil «kunne styrke valgfriheten og tilbudet til foreldre og elever i Sandnes og regionen».

OVERKAPASITET
Rådmannen hadde også regnet ut at de fem friskolene til sammen er godkjent for 980 elever på barne- og ungdomstrinnet. Dersom KF-skolen blir etablert, vil tallet øke til over 1260. Til sammenligning hadde friskolene totalt sett ca. 430 elever forrige skoleår. «Når faktisk elevtall på dagens friskoler er litt over 40 prosent av total kapasitet, er det vanskelig å begrunne behovet for flere elevplasser i friskoler», heter det i vedtaket.

SKYSS
Kommunen peker også på at tilgangen til idrettshaller og svømmehaller er begrenset, og at dagens friskoler «benytter seg stort sett av egne gymsaler eller leide lokaler» fra idrettslag eller
andre private aktører. Indirekte sies det altså at KF-skolen må ordne seg med dette uten hjelp fra kommunen. Formuleringen er ytterligere skjerpet i oversendelsesbrevet til Udir. Her skriver
saksbehandleren at «KF-skolen kan (…) ikke regne med å få plass i kommunal idretts- eller svømmehall».

Svein Tore Biland (Ap) brakte i debatten inn et punkt som med de samme sju mot seks stemmene ble tatt inn i uttalelsen. Her vises det til at kommunene må dekke skysskostnader til private skoler. KF-skolen planlegges etablert på et sted med få elever i nærheten og med betydelig avstand til kollektivtransport. «Dette vil kunne medføre urimelig store skysskostnader for kommunen»,
heter det i uttalelsen.

HONNØR
Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena ønsker overfor Sambåndet ikke å kommentere de konkrete punktene i uttalelsen.

– Vi vil gi honnør til politikerne som ønsker å gjøre det beste for sin kommune, og vi lever godt med at det er ulike oppfatninger om friskoler, sier Bjørntvedt.

På et medlemsmøte i høst kan argumenter for og imot skoledrift få komme fram. Ut over det vil Bjørntvedt avvente svaret fra Udir.

– En avgjørelse vil trolig bli tatt av årsmøtet vårt i april neste år, sier Bjørntvedt – som regner med å ha mottatt svaret fra Udir innen den tid.