Innlegg

Apologet Stefan Gustavsson argumenterer for at evangeliene er troverdige kilder. Alle foto: Brit Rønningen

Forsvar og anklage

TILBAKEBLIKK - Lederkonferansen: Verbene «spurte» og «svarte» brukes langt flere ganger i Bibelen enn ord for å «forkynne».

STRAUME: Det var Stefan Gustavsson som opplyste dette på et av foredragene i nettverket om apologetikk under ImFs første lederkonferanse, nærmere bestemt i november 2017. Dette var et av de nettverkene med flest deltakere på konferansen.

– «Spurte» finner vi hele 145 ganger i Det nye testamente (NT), og «svarte» er brukt så mange som 275 ganger, sa Gustavsson.

Trosforsvar
Her ligger det en kobling til ordet «apologetikk». Det stammer fra «kategoria», som betyr anklage, og «apologia», som betyr forsvar. Et annet norsk ord for apologetikk er «trosforsvar». «Apologia» finnes for øvrig 18 ganger i NT. Svenske Stefan Gustavsson er apologet, trosforsvarer, på heltid.

Gustavsson viste til Apg 17 om da Paulus var i Tessalonika. Fra v. 2 står det på norsk at apostelen «samtalte» med jødene «ut fra Skriftene». V. 3–4: «Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og han sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias. Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinnene.»

Fornuft
I engelsk oversettelse (New International Version) brukes sterkere uttrykk som gjør at koblingen til apologetikk kommer enda tydeligere fram. Her brukes «reasoned» i stedet for «samtalte» i v. 2. Det betyr at Paulus «begrunnet» – ved bruk av fornuft – det han sa. I stedet for «la ut» og «viste» i v. 3 står det på engelsk «explaining» og «proving», som betyr at Paulus «forklarte» og «beviste» at Jesus måtte lide og stå opp igjen. I stedet for «forkynner» bruker den engelske oversettelsen «proclaiming», som indikerer at Paulus «proklamerte» eller «utropte» at Jesus var Messias. I v. 4 står det på norsk at noen ble «overbevist», mens engelsk har «persuaded», som betyr «overtalt».

– Det Paulus gjør her, er for det første å klargjøre Messias’ rolle og for det andre å presentere Jesus som Messias, sa Gustavsson.

Som nevnt i desembernummeret i 2017 legger Jesus til ordet «fornuft» når han i Mark 12,28–31 siterer fra blant annet 5. Mos 6,5 for å besvare spørsmålet om hva det største budet er: «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft (vår understrekning) og av all din makt».

– Jesus er verdenshistoriens mest innflytelsesrike person, proklamerte Gustavsson.

Ikke nøytralt
Den svenske apologeten fortsatte foredraget med å gå inn på historiene om Jesus i NT, det vi kaller for de fire evangeliene. Disse har blant annet vært anklaget for å være «trosdokumenter» i stedet for historieskriving, og at de er subjektive «propagandaskrifter».

– Men saken er den at det finnes ikke noe kildemateriale før 1700-tallet som er uten religiøse referanser. Og det finnes i det hele tatt ikke noe objektivt kildemateriale. Alle kilder har et perspektiv, erklærte Gustavsson.

Han brukte Sokrates som eksempel. Den greske filosofen antas å være født omkring 470 f.Kr. og død i 399 f.Kr. Sokrates skrev ikke noe selv, men fire andre gjorde det: Aristofanes (ca. 450 til ca. 385 f.Kr.) latterliggjorde Sokrates i skuespillet «Skyene». Sokrates’ venn, Xenofon (ca. 430 til ca. 355 f.Kr.), skriver om Sokrates 40 år etter. Platon (ca. 428 til ca. 348 f.Kr.) var Sokrates’ disippel og skriver om læremesteren sin. Aristoteles (384 f.Kr. til 322 f.Kr.) skrev også om Sokrates og var Platons elev. Ingen av kildene vi har om Sokrates, kan altså sies å være nøytrale eller objektive. Likevel avvises ikke Sokrates.

Biografier
I 1992 utga den britiske presten og professoren Richard Burridge boken «What are the Gospels» (Hva er evangeliene?).

– Burridge tok utgangspunkt i at evangeliene var trosdokumenter, men han fant i stedet ut at de passet med biografisjangeren fra antikken, sa Gustavsson.

At evangeliene er antikke biografier har siden utgivelsen av denne boken blitt etablert som en oppfatning forskere er enige om.

– Materialet i evangeliene kommer fra dem som vet hvem Jesus var, påpekte Gustavsson.

Materialet i evangeliene kommer fra dem som vet hvem Jesus var, påpeker Gustavsson.

Troverdig
Men er det et problem at det er fire evangelier? Gustavsson trakk fram den romerske forfatteren Plutarchos (ca. 46 e.Kr til ca. 120 e.Kr.) som gjengir drapet på Cæsar i fem bøker ut fra ulike fortellerteknikker.

– Evangeliene er ikke motsetningsfylte. De kan bedømmes på samme måte som andre kilder fra antikken. De trenger ikke å leses ukritisk, men heller ikke overkritisk, poengterte Gustavsson.

Teksters troverdighet vurderes etter følgende kriterier:

  • Datering: Jo eldre, desto bedre.
  • Forfatteren: Hvordan har han fått sin informasjon?
  • Antall: Hvor mange kilder kan påvises?
  • Allmenne bekreftelser i teksten: Stemmer det overens med annen kunnskap?

– På alle disse fire punktene står evangeliene seg svært godt, erklærte Stefan Gustavsson.

På spørsmål om hva han mener om påståtte evangelietekster som har blitt kjent de senere år, som Judas og Thomas, viser Gustavsson til at mens de fire evangeliene som er med i Bibelen, er skrevet mellom 60- og 90-tallet, er de andre skrevet mellom 150 og 350 år etter Kristi fødsel. Det har betydning for troverdigheten.

Markus
Mot slutten av foredraget fikk den svenske apologeten en utfordring fra tilhørerne. I Bibelen 2011 vil man finne en fotnote hvor det gjøres oppmerksom på at v. 9–20 i Mark 16 ikke finnes i de eldste håndskriftene. Det gjelder for eksempel håndskriftene kalt Sinaiticus og Vaticanus. Det kan altså hevdes at den eldste evangelieteksten, Markus, slutter i v. 8 og dermed ikke har med at Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen.

– I det eldste manuskriptet slutter det med v. 8, og det er åpenbart at v. 9–20 er skrevet i en annen litterær stil enn den øvrige hos Markus. Det kan også være en sammenfatning av hva Markus har skrevet, som er føyd til en stund etterpå. Men om disse versene var med i den opprinnelige teksten eller ikke, påvirker uansett ikke kristen tro, svarte Gustavsson.

Apologeten påpeker at oppstandelsen er med hos Markus selv om evangeliet skulle ende i v. 8, og at Jesu møter med disiplene er forutsagt. Etter å ha blitt presset litt, svarer han:

– Jeg tror personlig at Markus slutter av i v. 8.

Svarer på spørsmål kristne kvir seg for å stille

Teologistudent Simon Gåre (25) tror ikke på myten om at det er skummelt å snakke om tro med skeptikere. Nylig satt han i panelet under «Grill en kristen» på Universitetet i Oslo.

– Jeg tror det er mange myter blant kristne om hvor skummelt det er å snakke med ikke-kristne om tro. Derfor er jeg gjerne med og demonstrerer hvordan det kan gjøres, sier Simon Gåre.

Sammen med jusstudent Rut Severinsen og filosofistudent Daniel Joachim Kleiven sitter han i panelet under «Grill en kristen» og tar gledelig imot spørsmål fra tvilere og skeptikere.

Rundt 170 studenter og noen videregående elever har funnet veien til «Grill en kristen» i et auditorium på Blindern denne torsdags ettermiddagen (16. mars, red.anm.)

– Jeg er her for å lære hvordan man kan forsvare sin egen tro og synes arrangementet er veldig nyttig, sier Henriette Frølich, som er en av de kristne tilhørerne.

Større selvtillit

Filosofistudenten Daniel Joachim Kleiven håper de kristne som deltar på arrangementet, går hjem med litt større selvtillit.

– Jeg tror mange kristne tenker at troen er veldig attraktiv, men de skulle ønske at den sto litt sterkere intellektuelt. Men hvis man begynner å grave i materien, er det knapt en større og vakrere intellektuell tradisjon enn den kristne, sier han.

Hvis man begynner å grave i materien, er det knapt en større og vakrere intellektuell tradisjon enn den kristne

Jusstudent Rut Severinsen mener kirken i lengre tid har fokusert på andre ting enn å prøve å svare på disse spørsmålene.

– Jeg tror flere kristne også har vært forsiktige med å stille disse spørsmålene. De erfarer en Gud som er levende, men det de lærer på skolen, kan det virke som ekskluderer Gud. Jeg tror dette arrangementet kan være med på å utruste dem, sier hun.

Vil bryte ned fordommer

– «Grill en kristen» er en god mulighet for folk som er nysgjerrig på kristen tro, der de kan få svar på det de lurer på, sier Jakob Gåre som sitter i styret i Oslo Kristelige Studentlag (OKSL) og er teologistudent ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Saken fortsetter under bildet

GODT OPPMØTE: Rundt 170 personer tok turen til Blindern for å delta på «Grill en kristen». FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Arrangementet er i regi av OKSL. Studentlaget, som er en del av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS), ønsker å bryte ned fordommer mot kristen tro, oppklare misforståelser og vise at man kan ha rasjonelle begrunnelser for gudstroen.

Jeg vet at det finnes svar på veldig mange av de spørsmålene som mennesker stiller

– Jeg synes det er stas å få være med og bryte ned fordommer og misforståelser om kristen tro. Jeg vet at det finnes svar på veldig mange av de spørsmålene som mennesker stiller, sier Simon Gåre.

De tre studentene har sagt seg villige til å bli «grillet» og vil svare på spørsmål de fremmøtte har om kristendom og tro.

– Det som ofte dukker opp i mediene, er de ekstreme versjonene. Jeg vil vise at det er fullstendig lov å være et tenkende vesen samtidig som du er kristen, sier Kleiven.

Jeg vil vise at det er fullstendig lov å være et tenkende vesen samtidig som du er kristen

Dype spørsmål

Panelet tar seg god tid til å svare på spørsmål og oppfølgingsspørsmål fra salen som favner både bredt og dypt.

  • Hvorfor er kristendommen sann og ikke andre religioner?
  • Hvordan forholder man seg til tekstene i Det gamle testamentet der Gud befaler drap av store folkemengder inkludert spedbarn?
  • Hvis man må tro for å bli frelst, blir ikke det urettferdig for dem som tilfeldigvis ikke får høre om Jesus?

Det merkes at det ikke alltid er like lett å komme med korte svar på dype teologiske eller eksistensielle spørsmål. Panelet kommer blant annet inn på historiske bevis for Jesu eksistens og oppstandelse, Bibelens kompleksitet, kontekst og ulike tolkningsmåter, forholdet mellom den gamle og den nye pakt og problemet med ondskapen i verden.

– Jeg skal være ærlig på at det er noe jeg selv synes er veldig vanskelig. Hvordan kan det finnes så mye ondt i verden hvis Gud er god? Det er vanskelig å forstå, men jeg velger å være kristen likevel, sier Kleiven.

Gåre, som tidligere var ansatt i NKSS, har blitt «grillet» mange ganger både på ungdomsskoler, videregående skoler og studiesteder. Han forteller at det vanligvis kommer opp spørsmål om kristen moral, etikk, seksualitet og likekjønnet ekteskap.

– Det overrasket meg at disse typiske spørsmålene ikke kom i dag. Jeg synes det er stas at vi får anledning til å snakke om teologiske og filosofiske spørsmål og sammenhengen mellom tro og vitenskap, sier Gåre

Interesserte ateister

SKEPTISK: Iver Neset (i midten) er ateist men synes det er interessant å følge og delta i debatter om kristen tro. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Flere av de fremmøtte erklærte seg som ateister da de stilte sine spørsmål.

– Jeg er ateist og synes det er interessant å høre og delta i debatten. Jeg så at en kompis var interessert i eventen på Facebook, og da ble jeg også interessert, sier Iver Neset som er elev ved Elvebakken videregående skole.

Han tror ikke arrangementet vil endre noen av hans oppfatninger om kristendommen.

– Jeg synes det er gøy, men de bruker kanskje litt for lang tid på hvert tema, og det går litt sakte fram, sier Neset.

– Inspirerer til samtaler

Paneldeltakerne innrømmer at formatet med knappe to timer til spørsmål og svar er begrenset.

– Det er ofte veldig komplekse spørsmål, som gjerne henger sammen med andre spørsmål, og så skal du prøve å svare kort og konkret. Det er en nærmest håpløs oppgave, sier Kleiven.

Severinsen sier at det ikke fungerer å skulle forklare universets mysterier på fem minutter.

Kanskje det kan inspirere til å få samtalene forbi de mer trivielle argumentene som kastes ut av ny-ateistene

– Men kanskje det kan inspirere til å få samtalene forbi de mer trivielle argumentene som kastes ut av ny-ateistene, sier Severinsen.

Gåre forteller at han har erfaring med at «Grill en kristen» er noe som fungerer.

– Det åpner for muligheter for å gå dypere i samtale på tomannshånd senere hvor det kan handle mer om de eksistensielle og nærere dimensjonene ved vanskelige spørsmål om tro, sier han.

OKSL inviterer også tilhørerne til å legge igjen navn og nummer for å bli kontaktet for å snakke mer om temaene. I tillegg har de et oppfølgingsarrangement uka etter med samtaler i kantina.

Nye perspektiver

Paneldeltakerne tror samtalen og diskusjonene kan skape nye perspektiver hos dem som hører på.

Når misforståelser blir rettet opp i, tror jeg mange ser at innvendingene de hadde mot kristen tro, ikke står seg

– Jeg tror mange vil få en annen forestilling av hva kristne tror på etter et slikt møte med noen som vil ta spørsmålene deres på alvor. Når misforståelser blir rettet opp i, tror jeg mange ser at innvendingene de hadde mot kristen tro, ikke står seg, sier Gåre.

Kleiven sier at om ikke annet så tror han tilhørerne synes det har vært spennende.

– Mitt inntrykk som ungdomsarbeider i flere år er at mange ikke har noen arena der de kan diskutere litt dypere spørsmål. Her tror jeg noen for nesten første gang får begynt å tenke litt på disse eksistensielle spørsmålene.

  • «Hvor kommer alt fra»
  • «Hva er meningen med livet»
  • «Hvorfor skal vi være gode»
  • «Finnes det sannhet» – er noen av spørsmålene Kleiven ramser opp.

– Jeg tror de får utvidet perspektivet sitt. Jeg får i hvert fall utvidet mitt perspektiv når jeg hører mennesker fra en annen bakgrunn som lander på andre konklusjoner. KPK

Nye funn stadfestar opplysingar i Bibelen

At Bibelen sine forteljingar passar inn i Midtøsten si historie og geografi, er det faktisk det «aller viktigaste kriteriet på historisitet», skriv Anne-Margrete Saugstad i ei ny bok.

Det har nokså sikkert vore forska meir på Israel-folket og landet dei har butt i, så vel som boka som fortel om dette, Bibelen, enn noko anna folk og land. Boka «Bibelen for hovud og hjarte» frå Luther Forlag handlar om Bibelen sine tekstar, deira bakgrunn, profetiar og oppfylling, samt arkeologiske funn.

Apologetikk

Forfattar og tidlegare høgskulelærar Anne-Margrete Saugstad peikar i boka på at arkeologi ikkje dreiar seg om å prove eller motprove bibelforteljingane slik dei står:

– Men historikarane og arkeologane kan lære oss å tenkje på ein annan og for nokre ny måte når det gjeld Israel-folket si historie. Alt som blir forståeleg ut frå tida som forteljingane er plassert inn i, styrkjer autentisiteten. Dette kan vi bruke apologetisk og vise at det er noko ganske anna å halde seg til Bibelen enn til andre religionar, skriv Saugstad.

Historisitet

Ho understrekar at fordi Bibelen sine forteljingar passar inn i Midtøsten si historie og geografi, er det faktisk det «aller viktigaste kriteriet på historisitet».

Gud kalla Abraham til å dra bort frå Ur i Kaldea (Mesopotamia) og til Kanaan ved Middelhavet, ca. 1800 år før Kristi fødsel. Abraham og kona Sara budde i Harran nokre år. Både Ur og Harran er no funne av arkeologar. I Mari, der Harran låg, er det funne dokument som viser at bibelske namn som Nakor, Tarah, Peleg og Serug var vanlege på denne tida. Funn av lover i Mesopotamia samsvarer med skikkar vi kan lese om i historia om Abraham og styrkjer dermed den historiske tilliten.

Funna viser også at semittiske nomadestammer trengde inn over grensene til Mari. Abraham var sjølv semitt (etterkomar av Sem, Noahs son, ifølgje Bibelen).

Bibelen opplyser at Abrahams nevø Lot slo seg ned i Siddim-dalen, der Saltsjøen er no (1. Mosebok 14,3). Fem byer omtales: Sodoma, Gomorra, Adma, Behoim og Bela (Soar). I 1976 gjorde italienske arkeologar viktige oppdagingar i byen Ebla, der 15 000 leirtavler blei funnet. Der blir dei fem byane omtalt og nemnde i same rekkjefølgje som i Bibelen.

Egypt

Går vi til Egypt, har ein oppdaga funn som stadfestar fleire av Bibelen sine opplysingar. Fyrste byen som Abraham kom til i Kanaan, var Sikem. På ein minnestein fortel ein krigsrapport om 3. felttoget til farao Sesostri: «Hans majestet kom til ein stad som heitte Sekmen» (Sikem).

Kvifor er ikkje den store hendinga som Israels-folket sin utgang frå Egypt var, omtalt i egyptiske kjelder? Saugstad nemner at praktisk talt alle hendingar omtalte i egyptiske tekstar, har ein lukkeleg slutt.

– Ei ulukke blir ikkje skildra utan at ein kan opplyse om korleis den blei overvunnen, og ein krig som ikkje endar med siger, blir ikkje tala om.

Eit oppsiktsvekkjande funn er dette: For ikkje lenge sida blei det funne ei steininnskrift som blir datert til ca. 845 f. Kr. som nemner «Davids hus» og «Israel sin konge».

Vitne

Saugstad skriv naturleg nok også om Det nye testamentet. Når det gjeld forskingsresultat, er kanskje noko av det viktigaste det som gjeld Jesu liv og oppstode.

Ho skriv: «Knapt noko i heile antikken er så godt vitna som Jesu oppstode frå dei døydde!» Jesu disiplar som blei totalt forandra frå svik og vantru til modige vitne, må også forklarast. Og ingen fekk lov til å vere ein apostel i urkyrkja utan å ha vore augevitne til Jesu liv, død og oppstode.

Saugstad kjem med denne konklusjonen:

– Historisk sett står Jesu oppstode veldig sterkt, og fornekting av Guds eksistens er det einaste verkelege argumentet ein sit igjen med dersom ein nektar for Jesu oppstode. KPK

Les meir: Her er melding av boka i Sambåndet

Mener kristne må ha gode argumenter for troen

- Trosforsvar er for alle. Peter ber kristne om å alltid være beredt til å forsvare troen, sier Bjørn Are Davidsen.

Sammen med Atle Ottesen Søvik har han skrevet boken «Gud – mer enn feelgood?», som ble lansert på senhøsten i fjor.

– Kristne blir ofte anklaget for å ikke komme med argumenter. De bare forsvarer seg mot andres påstander, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

I boken diskuterer forfatterne livets store spørsmål i lys av vitenskap og fornuft, og ønsker å vise at fornuften og de gode argumenter ikke står i motsetning til kristen tro.

Økende interesse

Tradisjonelt har en apologetisk tilnærming til kristen tro blitt møtt med negativitet. Forfatterne mener dette er i ferd med å snu.

– Tidligere var mange veldig kritiske til apologetikk. Nå opplever vi at det kommer fulle hus for å høre på foredragene våre, sier Ottesen Søvik.

– Jeg tror det har vokst fram en erkjennelse av at man trenger argumenter. Vi har lenge oppfattet det at Guds eksistens er «lett» å tro på. Etterhvert har man møtt mer og mer innvendinger, og da blir behovet for saklig og seriøs argumentasjon veldig mye større, påpeker Davidsen.

– Vi må imøtegå kritikken

Med den nye boken håper forfatterne å åpne dører inn til apologetikkens verden for alle kristne, uavhengig av utdanningsnivå.

– Apologetikk er et vanskelig ord, men trosforsvar er for alle. Peter ber kristne om å alltid være beredt til å forsvare troen vår. Hvor ofte er «alltid»? Det er ganske ofte. Med en ydmyk tilnærming til de store spørsmålene kan vi nå langt, sier Bjørn Are Davidsen.

I forbindelse med Veritaskonferansen i Grimstad høsten 2015 lanserte Stefan Gustavsson del to av boken «Skeptikerens guide til Jesus». Den første boken tok for seg evangelienes troverdighet, mens del to belyser Jesus som historisk person – hva kan man egentlig vite?

– Hvem var Jesus? Hva kan vi vite om han? Dersom Jesus hadde levert ut visittkort til folk han møtte, hva hadde han beskrevet seg som? Det er spørsmål jeg ønsker å finne ut av, sier Gustavsson til KPK.

Gustavsson sier at spørsmålet om hvem Jesus var – står og faller ved oppstandelsen. Spørsmålet rundt oppstandelsen er ofte der hvor skeptikere og kritikere av den kristne tro først stiller spørsmål.

– Alle seriøse historikere er enige om at Jesus ble korsfestet og døde, men hva skjedde så? Det er spørsmålet, sier Gustavsson.

– Kulturen vår stiller kritiske spørsmål

Den svenske forfatteren sier at det har vært viktig for ham selv å belyse disse spørsmålene, og at han mener kristne selv bør gjøre en innsats for å undersøke sin egen tro.

– Vi lever i en kultur hvor det stilles kritiske spørsmål. Vi som kirke har veldig mye å gjøre for å imøtegå den kulturen. Det finnes mange som sier at man ikke kan stole på evangeliene, eller tviler på oppstandelsen. Vi må kunne svare på disse spørsmålene, og argumentere for vårt syn. Derfor er trosforsvar viktig, sier han og legger til:

– Sekulariseringen har vært preget av intellektuell kritikk. Etter min mening har ikke kristne svart på denne kritikken. Intellektuell kritikk må møtes med intellektuelle svar.

Han sier seg dermed enig i Bjørn Are Davidsens tanker om at det trengs bedre argumenter. Han peker på at kristne skal elske Gud også med sin forstand.

– Innad i forsamlingen kan man slippe unna med enkle svar på vanskelige spørsmål. Folk som ikke tror kjøper ikke svarene like lett. Vi trenger en holdning i menighetene våre hvor vi stiller kritiske spørsmål og er villig til å grave dypt for å finne svar, sier Gustavsson.

Rettet mot ungdom

For to år siden ga de samme forfatterne ut boken «Eksisterer Gud», med noe av det samme utgangspunktet. Den nye boken er ment for barn og unge under 18 år. Boken har fått støtte av Kirkerådet og vil bli benyttet som ressursbok for trosopplæring i Den norske Kirke.

– Flere har påpekt at den forrige boken vår var litt tung og vanskelig, og at vi trenger en som er mer innrettet mot barn og unge. Nå er den her. Mange unge tar i dag høyere utdannelse, og møter en kritisk tilnærming til livets store spørsmål der. Man må kunne svare på gode og ærlige spørsmål, og det er ungdom opptatt av, sier Ottesen Søvik. KPK

Les også: Forsvar av troen