Arne Helge Teigen - Sambåndet

Uro over påverknad frå usunn karismatikk gjorde at Nordhordland indremisjon sette søkelys på dette på nyårsmøtet sitt.

– Det er på lokalplanet desse tinga kjem opp, seier Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

På det digitale nyårsmøtet som kretsen arrangerte 7.–9. januar, var fredagskvelden sett av til seminar med førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Teigen hadde tema om New Apostolic Reformation (Nar), på norsk «Den ny-apostoliske reformasjonen». Sambåndet skreiv utfyllande om dette i nr. 6/19 (kan kjøpast via denne lenka.

Storsæter peikar på at folk har ulik grad av kjennskap til kva Nar står for og kva påverknadskraft det har, og at det difor er nyttig å løfta det fram, særleg på lokalplanet.

Uroa

– Dersom det kjem slik påverknad, er det lokalt det dukkar opp. Særlig gjeld det i ungdomssamanheng, der det er meir flyt når det gjeld kvar ein går på møte, og også meir påverknad frå internett, seier Storsæter.

Den tidlegare kretsleiaren stadfestar at det er påverknad frå Nar lokalt i Nordhordland, utan at han ønskjer å gå i detalj.

– Det har vi i kretsen fått tilbakemelding på, og fleire er uroa. På lokalplanet er det mange ulike folk som kjem frå ulike stader, og som har ønskje om å invitera forkynnarar som klårt er påverka av Nar, seier Storsæter.

Ny side

På seminaret definerte Arne Helge Teigen Nar som ei sein-karismatisk rørsle, ikkje ein organisasjon. Ein trur at Gud i den siste tid vil gjenreisa den apostoliske og profetiske funksjonen innad i kyrkja (Ef 4,11). Det skal reisast opp personar som mottar openberringar frå Gud på lik line med apostlane og profetane i Bibelen. Det skal bli ein reformasjon som er mykje større enn den lutherske. Rørsla definerer seg som å vera over andre kyrkjesamfunn og skal invadera andre rørsler.

– Dei meiner å ha oppdaga ei ny side ved evangeliet. Det handlar om at Guds rike skal opprettast på jorda, seier Teigen.

Herredømme

Dette blir, ifølgje førsteamanuensen, definert på to måtar. Det er ei politisk side – kalla herredømmeteologi – som mellom anna ga seg utslag i profetiane om Donald Trump for nokre år sidan. Kristne skal påverka inn i samfunnet og oppretta Guds rike på jorda.

– Den andre sida er ei tenkning om korleis Gud i dei siste tider skal invadera jorda gjennom truande som nyttar autoriteten sin og er kanalar for den overnaturlige røynda. Ein meiner ein kan oppretta sjudomsfrie område på stader der det er eit sterkt nedslag av forsamlingar som nyttar denne krafta til å lækja og befala sjukdom bort, seier Teigen.

Impulsar

Førstemanuensen vil vera forsiktig med å svara på kor stor innflytelse Nar har i lutherske samanhengar i Norge. – Eg har prøvd å informera, for i nokre miljø som kan synast å vera opne for dette, har dei kanskje ei mangelfull forståing om kva det handlar om, seier han.

Teigen trur det er viktig å vera merksam på det som òg Ole-Jørgen Storsæter seier, når det gjeld ungdomar. – Dei går ofte rett på internett. Det er ikkje lenger slik at det er bedehuset eller den kristne samanhengen der ein går, som avgjer kva ein tenkjer og trur på, men ein går på nettet og tek imot kanskje vel så mange impulsar derifrå.

Evangeliet

Med tanke på forsamlingane i ImF, trur Arne Helge Teigen det er behov for informasjon og formidling av kunnskap om Nar som er breiare enn det folk meir selektivt har fanga opp her i Norge.

– Menneske som har vore inne i dette, treng ofte hjelp til å få sjå inn i evangeliet og finna fotfeste der. Det er frykteleg krevande å vera Jesus på jorda – ein kan prøva kven som helst! Ein sa til meg: «Eg hadde i grunnen ikkje høyrt evangeliet før.» Kanskje må evangeliet forkynnast på ein måte som relaterer til loviskheita, dette at ein skal gjera så store gjerningar. Eg trur vi lever i ei tid der evangeliet må forkynnast veldig tydeleg som noko Jesus har gjort for oss og som me kan få kvila.

Asle Eikrems avvisning av korset bør vekke oss, skriver Arne Helge Teigen.

På anmodning fra Sambåndet har Arne Helge Teigen vurdert professor Asle Eikrems bok; God as Sacrificial Love: A Systematic Exploration of a Controversial Notion (T&T Clark, 2018).

Høsten 2016 ble professor Asle Eikrem (MF) intervjuet i Sambåndet om sitt syn på Jesu frelsesgjerning. Han fortalte at han avviser læren om at Jesus har sonet våre synder ved sin død på korset. Videre hevdet han at Jesu korsdød ikke har betydning for frelsen. Gud tilgir uten at synden sones, forklarte Eikrem.

I 2018 gav Eikrem ut en bok der han utdyper sitt syn på denne tematikken. Den fikk nylig en vurdering av hans professorkollega ved MF, Harald Hegstad (Teologisk tidsskrift 1/2019). Hegstad skriver følgende om Eikrems prosjekt: «I stedet for å forsøke å gi mening til korset, hevder han at korset slett ikke var nødvendig».

Eikrem vil altså utvikle en teologi uten Jesu kors. I det følgende vil jeg gi noen glimt inn i hans tenkning om dette.

Eikrem etablerer to grunnleggende ideer som blir styrende for hans tenkning. På den ene side det han kaller en koherent (sammenhengende, red. anm.) oppfatning av Guds universelle kjærlighet. På den annen side en omfattende forklaring av begrepet «vold». Disse ideene forstås som motsetninger. Mens Guds kjærlighet defineres som ubegrenset aksept, åpenhet og «gjestfrihet», defineres «vold» som religiøs eller sosial ekskludering og fordømmelse. Vold omfatter både fysiske handlinger og oppfatninger som legitimerer slike handlinger. Med utgangspunkt i dette klassifiserer Eikrem alle oppfatninger om at Gud tilgir mennesker på grunn av Jesu soningsdød, som voldelige. På dette grunnlaget forkaster han læren om Jesu stedfortredende død.

Offer uten kors.

De to nevnte ideer blir avgjørende også for Eikrems valg og forkastelse av bibeltekster for sin teologi. Han finner både voldelige tankesystemer og inkluderende kjærlighet i Bibelen, men mener at den inkluderende kjærligheten er det sterkeste motivet i de bibelske skriftene. Den kommer særlig til uttrykk i Det nye testamentet, og Eikrem finner den fullkomment åpenbart i Jesus Kristus.

Med dette utgangspunkt går Eikrem i dialog med Skriften for å utdype sine oppfatninger. Han fristiller sine refleksjoner fra bibeltekster som forankrer Guds tilgivelse i Jesu korsdød, og tekster som ellers lærer at synd mot Gud må sones. Samtidig utdyper han sine oppfatninger i dialog med bibel-tekster som han mener presenter Gud som åpen og inkluderende. Han mener å finne slike tekster i Det gamle testamentets fortellinger om paktsmåltider og i fortellingene om den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønns hjemkomst.

Nattverd uten kors.

Eikrems avvisning av korsets betydning fører nødvendigvis til at også andre temaer i den kristne tro må rekonstrueres. I Eikrems bok blir dette tydelig når han legger sin idé om Guds inkluderende åpenhet til grunn for sin forståelse av nattverden. Ifølge Eikrem kan selvsagt ikke nattverden forstås med utgangspunkt i at Jesus sonet menneskers synder på korset. Gjør man det, ender man opp med en voldelig og ekskluderende nattverdlære.

Eikrems avvisning av korsets betydning fører nødvendigvis til at også andre temaer i den kristne tro må rekonstrueres

Nattverden må i hans optikk være et måltid som kun viser Guds absolutte og inkluderende aksept. Nattverden er for alle, enten de tror eller ikke. De eneste som skal utelukkes fra nattverden, er de som mener at noen ikke kan delta i den, presiserer Eikrem. Her antyder Eikrem praktiske konsekvenser av sin teologi som vil gjøre situasjonen meget trang, for ikke å si umulig, for de som fortsatt tror på Bibelen og den lutherske bekjennelsens nattverdlære.

Eikrems bok i kontekst.

Eikrems kritikk av læren om stedfortredende soning har mye til felles med det som er gjort gjeldende i de siste tjue års forsoningsdebatt. Han legger ikke skjul på at han særlig er inspirert av feminist-teologene Rita Nakashima Brock, Rebecca Ann Parker og Susan Brison. De omtaler læren om Jesu stedfortredende soningsdød som sosialt farlig, fordi den angivelig legitimerer overgrep. Eikrem viser til Nakashima Brocks påstand om at Jesus ikke var frelser på grunn av korset, men på tross av korset.

Vi trenger å fornye vår forståelse av korsets betydning for alt det vi tror på og lever etter som kristne

Ellers følger Eikrem stier som er trådt opp av postmodernistiske teologer og filosofer før ham. I flere henseender viderefører han også sin eldre professorkollega Jan-Olav Henriksens kritikk av forsoningslæren. I sine teologiske alternativer går han så langt jeg kan se, noe lenger enn ham. Det kan også nevnes at Eikrem utvikler sin grunnleggende idé om åpenhet og aksept i dialog med filosofene E. Levinas og J. Derrida. Han utdyper så denne ideen i dialog med sitt utvalg av bibeltekster. De refleksjoner han gjør gjeldende i denne forbindelse, viser likevel at hans teologi styres av et utenom-bibelsk filosofisk prinsipp. Dette prinsippet, eller denne ideen, blir en erstatning for Jesu kors, i Eikrems teologi.

Avslutning.

Som kristne tror vi at Jesus åpnet Himmelen for oss nettopp ved sin stedfortredende død på korset. Jesu åpenhet består i at han tar imot alle som kommer til ham med sine synder. Jesus avviser ingen, men tar imot selv den største synder. Han tilgir og gir nåde fordi han selv har betalt og gjort opp for oss, nettopp på korset. Jesu korsdød åpenbarer både Guds frelsende kjærlighet og Guds dom over synden. Eikrems avvisning av korset bør vekke oss opp. Vi trenger å fornye vår forståelse av korsets betydning for alt det vi tror på og lever etter som kristne. Vi trenger fornyelse av korsets teologi.

Arne Helge Teigen er førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole (NLM)

Vil du lese mer?

I Sambåndet 11/16 (kjøp hele bladet for 3 euro) skrev vi om angrepet på forsoningslæren (inkludert omtale av Teigens bok «Kors og frelse» og det omtalte intervjuet med Eikrem).

I Sambåndet nr. 2/18 (kjøp hele bladet for 3 euro) skrev vi om det bibelske grunnlaget for læren om Jesu stedfortredende strafflidelse.

Tag Archive for: Arne Helge Teigen

– Krevande å skulle vera Jesus på jorda

Teologi uten kors