Tag Archive for: bedehuskirken

INNSETTELSE: Magnar Helland, til høyre, er innsatt som pastor i Bedehuskirken. Rønnaug Aase, fra venstre, og Rune Løge var tekstlesere, mens pastor Kjersti Landro ledet innsettelsen. FOTO: PETTER OLSEN

Innsatt som pastor i Bedehuskirken

/0 Kommentarer/i , /av

Magnar Helland (38) ble søndag innsatt som ny pastor i ImF-tilsluttede Bedehuskirken på Saron, Bryne.

BRYNE: – Jeg vet det handler om å lede, prege, sette retning, være modig og gi av det som Gud har gitt oss, sa firebarnsfaren da han ble presentert for forsamlingen av medpastor og daglig leder i Bedehuskirken, Kjersti Landro.

På feil side

Magnar Helland vokste opp på Ganddal i Sandnes kommune og har blant annet tidligere vært pastor i Misjonskirken Bryne og daglig leder for Ungdom i oppdrag i Rogaland på Sola.

Mens en jærbu ville si at Ganddal er «på feil side av Skjævelandsbrua» på kommunegrensa mot Klepp og Jæren, spøkte Helland med at man på hans hjemsted tenkte motsatt. Hans eneste minne fra Bryne under oppveksten var en ikke-autorisert sykkeltur til «bestemor på Tu» åtte eller ni år gammel. (Tu har postadresse Bryne i Time kommune, men hører likevel til nabokommunen Klepp.) 

I 1988 møtte han imidlertid Christina, som skulle bli hans kone, i forbindelse med et musikeroppdrag i Misjonskirken Bryne. Her ble han altså pastor, og familien på to voksne, fire barn og en øgle (!) bor i Verdalen i Klepp kommune.

Noe nytt

I talen sin på søndag fortalte Helland at han utover i 2017 og inn i 2018 opplevde det slik at Gud hadde noe nytt for ham. I slutten av mai måned fikk han en tekstmelding fra pastor Thomas Rake i Bedehuskirken som ledet fram til ansettelsen der.

Under innsettelsen ble det lest fra 2. Tim 1,6-12, 1. Kor 12,1-11, Matt 28,18-20 og 1. Tim 4,12-16.

Årsskifte

Magnar Helland viste i sin tale til at et årsskifte både får en til å tenke bakover og framover.

– 2018 – det gamle – er forbi. Det blir som et bilde på nåden, sa Helland.

Den nye pastoren viste også til menneskets gudgitte forvalteroppdrag og muligheten for å skape vekst på grunnlag av det som Gud har gjort. Streben etter vekst kan likevel også, påpekte Helland, bli en form for avgudsdyrkelse.

– Guds ord må få definere hvem vi er, understreket Magnar Helland. 

PROSESS: – Vi offentliggjør dette for å informere og legge til rette for samtaler, sier pastor Thomas Rake, til høyre, i Bedehuskirken. FOTO: BEDEHUSKIRKEN

Bedehuskirken vil utvide

/0 Kommentarer/i , /av

Den ImF-tilknyttede forsamlingen Bedehuskirken på Bryne ser for seg å utvide staben med nær 60 prosent.

– Dette er betydelig, vedgår ledelsen i et dokument kalt «Scenario 2021». Dokumentet ligger offentlig tilgjengelig på forsamlingens nettsted, bedehuskirken.no.

Slutter.

Bakgrunnen er at det i januar i år ble klart at en av de tre pastorene kom til å slutte ved årsskiftet 2018/-19. Forsamlingens lederteam bestemte seg da for å bruke tid på å «beskrive et ønsket bilde av fremtiden» som del av prosessen med å ansette ny pastor.

Da lederteamet var på bønneretreat høsten 2017, opplevde de ifølge dokumentet «at Gud sa at vi må ‘rigge’ oss for mer». Det er dette som nå gjenspeiler seg i det man ønsker skal være en realitet sommeren 2021. En spørreundersøkelse som i juni 2018 ble gjennomført blant medlemmene, har også påvirket denne prosessen.

Staben leier i dag kontorlokale utenom bedehuset Saron. Ledelsen ønsker snarest mulig å kunne flytte kontorplassene til Saron og betale leie til bedehuset. Dette er spilt inn som et ønske til driftsstyret for Saron.

Ungdom.

Scenarioet består ellers av fem punkter. For det første ønsker man å opprette en halv stilling som skal ha ansvar for familie og ungdom. Konkret gjelder det aldersgruppen 0 til 18 år samt å legge til rette for læringsfellesskap for foreldre. I dag bruker Bedehuskirken 70 prosent stilling på ungdomsarbeid. Ledelsen vil utvide til 100 prosent.

– Dette ønsker vi å finansiere ved å øke inntektene fra FGS (frivillige gaver med skattefradrag), varsles det i dokumentet.

Den nevnte spørreundersøkelsen viste at nettopp en ekstra ungdomsleder og en som kan istandsette foreldre til å ha en disippelkultur i familien, var det som ble rangert høyest av medlemmene – og som man også var villig til å bidra med mer i gaver for å oppnå.

Ledertrening.

Ungdomsarbeidet GN (Gode nyheter) har en stor utfordring med at ledere forsvinner etter fullført videregående skole. I et nytt tilbud som har fått navnet Kairos (gresk for det rette tidspunkt, red.anm.), er målet å trene og utruste ledere fra eget ungdomsarbeid til fremtidig tjeneste både i Bedehuskirken og andre steder. Opplegget skal vare et skoleår og inkluderer to måneder i misjon i utlandet og praksis i GN gjennom hele året. Dette skal finansieres gjennom skolepenger og mulige sponsorinntekter.

Magnar Helland er allerede ansatt som ny pastor i 60 prosent fra 1. januar 2019. Blir Kairos en realitet, skal han i tillegg ha overordnet ansvar for Kairos i 20 prosent stilling. Ungdomsleder Susanne Fasseland skal ha 30 prosent stilling som driftsansvarlig, også det i tillegg til dagens ansettelse i 70 prosent.

Evangelist.

For det tredje ønsker lederteamet å ansette en evangelist i halv stilling. Vedkommende skal jobbe «på gata» og samtidig bidra til at hele forsamlingen blir i stand til «å dele evangeliet og lede mennesker til tro».

To av pastorene er allerede med i en prosjektgruppe i forbindelse med at Blå Kors har etablert seg i Time kommune. Forsamlingsledelsen mener det kan bli «en plattform for muligheter til diakonalt arbeid». Man ser ennå ikke klart hvordan dette vil påvirke ressursbruken i staben.

Utvikling.

For det femte antar man at arbeidet i Futurum, der Bedehuskirken arbeider sammen med bedehus som ønsker å utvikle seg, kommer til å fortsette, og at dette også vil kreve ressurser. Planen er å starte en ny syklus høsten 2019 med kanskje så mange som 10–15 bedehus. ImF har denne høsten finansiert 50 prosent av Thomas Rakes pastorstilling med tanke på dette arbeidet.

Ut fra disse punktene har lederteamet konkretisert en økning i antall årsverk på 1,8, fra 3,1 til 4,9 årsverk.  Det er en økning på 58 prosent.

– Vi har offentliggjort en kortversjon av dette arbeidet for å legge til rette for samtaler. Mange faktorer spiller inn for om dette skal bli en realitet eller ikke. Vi ønsker å bevege oss i retning av at mest mulig av det som beskrives, skal bli en virkelighet, sier pastor Thomas Rake i Bedehuskirken til Sambåndet.

Redaksjonen gjør for ordens skyld oppmerksom på at Petter Olsen er menig medlem av Bedehuskirken.

Skjermbilde fra saron.no.

DEBATT: Makt med ansvar

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Bedehuset Saron på Bryne skal det neste året driftes av et styre som kun består av medlemmer fra det største laget på huset. Med en slik makt følger det et betydelig ansvar.

På årsmøtet for Saron torsdag kveld skulle det velges hele fem styremedlemmer og to varamedlemmer til Saronsstyret. Dette styret er først og fremst et driftsstyre som skal «ta vare på huset og syta for økonomien», som det heter i lovene. Den åndelige virksomheten er det i all hovedsak organisasjonenes lokallag som står for, i første rekke Bedehuskirken (tidligere ImF Bryne og fortsatt tilknyttet ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Rent bord

Bortsett fra ett av styremedlemmene var hele styret på valg i år. Dermed var det behov for fem kandidater til faste plasser og to kandidater til varamannsplassene. Det som skjedde, var at laget med størst virksomhet og flest medlemmer, Bedehuskirken, stilte med fem kandidater. Ettersom stemmegivningen nødvendigvis måtte legges opp slik at alle måtte skrive fem navn på stemmeseddelen, hadde Bedehuskirken nærmest på forhånd sikret seg solid flertall i styret.

Resultatet ble ikke bare flertall, men «rent bord». Styremedlemmet som ikke var på valg, er tilknyttet Bedehuskirken, og det ble klargjort på forhånd at alle de fem nye kandidatene tilhørte Bedehuskirken. To av medlemmene fra det avgående styret stilte som kandidater for to nye år, men stemmetallene viste at en massiv mobilisering hadde vært nødvendig for at de skulle hatt en sjanse til fast styreplass. 

Mange stemte bare på sine egne

66 stemmesedler ble avgitt, og to sedler ble forkastet fordi de bare inneholdt fire navn. Bedehuskirkens kandidater fikk mellom 61 og 47 stemmer, mens kandidatene fra det avgående styret som stilte til gjenvalg, fikk henholdsvis 32 og 30 stemmer. Mange av de stemmeberettigede fra Bedehuskirken som stilte på årsmøtet, stemte dermed bare på «sine egne». At Bedehuskirken stilte med fem kandidater, gjorde det da også overflødig for dem å stemme på de to andre. Stemmeberettigede fra øvrige lag på huset var derimot nødt til å føre opp minst tre kandidater fra Bedehuskirken på sin stemmeseddel – i alle fall dersom de ønsket å få stemmen godkjent.

Delt flokk

Hva gjør det så verdt å gjøre et poeng ut av dette? For det første kan det settes spørsmålstegn ved klokskapen. Når man, som i tilfellet med Bedehuskirken, går fra i liten grad å stille med kandidater til husstyret, til å rigge seg for å kunne ta hver ledige styreplass, vil tanken om et kupp uunngåelig melde seg. «Bevisbyrden» for at dette eventuelt ikke måtte være tilfelle, ligger på Bedehuskirken. 

Bevisbyrden ligger på Bedehuskirken

For det andre er det ingen hemmelighet at det for 15-20 år siden oppsto en deling på Saron. Bakgrunnen var at daværende ImF Bryne la om virksomheten sin fra tradisjonell forenings- og møteukebasert til søndagsgudstjenester og huskirker. Man gikk også til ansettelse av et pastorteam og organiserte seg som en selvgående forsamling som også tilbød dåp. Navnet ble etter hvert endret til dagens Bedehuskirken, og all nyrekruttering av unge på Saron har i ettertid skjedd i dette laget. Med andre ord var man tidlig ute med den utviklingen som har skutt fart i bedehusland i senere år. Det teologiske forfallet i Den norske kirke har da også ført til at ImF sentralt anbefaler en slik organisering, men på Saron var altså ImF-laget tidlig ute og gjennomførte endringene i raskt tempo.

For det tredje har Saronsstyret i alle disse årene hatt en hovedvekt av personer med bakgrunn fra tiden før disse endringene skjedde, og som har oppfattet seg som å representerte hele virksomheten på huset. Styremedlemmenes bakgrunn, også de med medlemskap i Bedehuskirken, har med andre ord vært fra en virksomhet fysisk knyttet til huset, basert på foreningsmodellen og med vekt på misjonsmøter, møtehelger og -uker og barne- og tenåringsarbeid. 

Det nye nå er at Bedehuskirken har lagt ned en innsats for å stille med styrekandidater som i sterkere grad enn de tidligere fra samme lag, har identifisert seg med den omtalte endringen av virksomheten. Disse har altså fram til nå vist liten interesse for å stille til valg i Saronsstyret. 

Ansvar

Det er selvsagt ikke noe formelt galt i dette. Man kan også argumentere med at det bare var for «de andre» å stille med like mange kandidater og mobilisere stemmeberettigede. Man kan også si at det er positivt at Bedehuskirken nå i større grad tar ansvar ut over sitt eget arbeid. Bedehuskirken vil også med rette kunne si at laget utgjør ryggraden i økonomien på huset.

Faren er stor for at delingen sementeres, og at frontene hardner til

Men – som nevnt innledningsvis – må det etter mitt syn uansett følge et betydelig ansvar med den makten som Bedehuskirken nå har fått. Man kan velge å overkjøre dem som på årsmøtet i går kveld utgjorde mindretallet, men da er faren stor for at delingen sementeres, og at frontene hardner til. «Dette er bare begynnelsen», lød en av de megetsigende kommentarene fra en som nok tilhørte mindretallet, da årsmøtet var slutt i går kveld.

Det avgående styret understreket i forbindelse med årsmeldingen at man det siste året opplever å ha hatt et godt samarbeid med Bedehuskirken om ulike praktiske ting, og jeg mener det må være viktig å bygge videre på dette. Det er heller ikke slik at alle dem som torsdag kveld tok kandidatene fra det avgåtte styret med på sin stemmeseddel, har knyttet seg like sterkt opp til en av «sidene». Noen går både på Bedehuskirkens søndagsgudstjenester og på «vanlige» møter i regi av andre med arbeid på huset. Blå Kors samler eksempelvis bredt på Saron. Også disse bør fortsatt oppleve at de har en stemme i styringen av bedehuset, og det bør det nye Saronsstyret se seg tjent med. Oppgaven som lovene pålegger styret, er uendret: «ta vare på huset og syta for økonomien». Det er på disse premissene styret har latt seg velge.

Selvsagt må man regne med at det nye styret vil noe – ellers leder de jo ikke

Når det nettopp gjelder økonomien, er det behov for endringer. For et par år siden ble en framtidsstudie kalt Saron 2040 fra det daværende Saronsstyret lagt på is fordi organisasjonene vurderte behovet for endringer ulikt. Her så styret blant annet på modeller for større eieransvar og nye inntektsmuligheter, og Bedehuskirken støttet dette. Økonomien er ikke kritisk per i dag, men også det avgående styret antydet på årsmøtet behov for å se på alternativer til loddsalg og basar. Det blir spennende å se om det nye styret henter fram Saron 2040 igjen og hvordan dette i så fall nå blir mottatt av eierorganisasjonene. Selvsagt må man regne med at det nye styret vil noe – ellers leder de jo ikke. Spørsmålet er hvordan de går fram for å oppnå det. Om ett år er to av styreplassene på valg igjen. 

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er menig medlem av Bedehuskirken og var medlem av Saronsstyret i 13 år fram til årsmøtet i februar 2017.  

Bedehuskirkens luksusproblem

/0 Kommentarer/i /av

ANALYSE "Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved", utbrøt Niels Johannes Holm i salmen fra 1829. Hva når flokken blir stor?

Mellom 225 og 250 mennesker var til stede på gudstjenesten i regi av ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Saron, Bryne søndag formiddag 19. februar. Det var «kanskje tidenes best besøkte», skriver staben i et nyhetsbrev (som det kan abonneres på via menighetens åpne nettsted).

Jevn vekst

I en bloggpost som nyhetsbrevet lenker til, opplyses det at man siden 2014 har talt gudstjenestebesøk to ganger i året, nærmere bestemt i mars og oktober. I mars 2014 var det 125 mennesker på formiddagsgudstjenesten. Oppmøtet 19. februar i år var med andre ord inntil 50 prosent høyere.

Fram til høsten 2016 var det også kveldsgudstjeneste på søndagene. Fraværet av denne i 2017 forklarer dermed noe av økningen, men staben mener dette ikke er hele forklaringen. Staben har registrert at det har «vært en jevn og kontinuerlig vekst i gudstjenestebesøk over de siste tre årene».

Samling av storfamilien

Staben understreker at det høye oppmøtet 19. februar er «utrolig gledelig!» Bedehuskirkens filosofi, om vi kan bruke et slikt uttrykk, fører imidlertid også til at staben finner grunn til å reflektere rundt det økende oppmøtet på gudstjenesten. Det kommer tydelig fram i følgende sitat:

«(…) Selv om dette er en åpen event (engelsk uttrykk for arrangement, red.anm.) og gjester er hjertelig velkomne, er dette først og fremst samlingen til storfamilien.»

Huskirker

Bakgrunnen for dette er grunnfilosofien som er gjengitt på nettstedet, om at «Bedehuskirken er strukturert rundt hjemmene», og at medlemmene utgjør en storfamilie. I en trinnvis beskrivelse av hvordan nye på best mulig måte kan bli en del av denne familien, kommer det å bli invitert hjem til noen aller først. Å bli del av en huskirke som typisk møtes ukentlig, kommer på trinnet før deltakelse i gudstjenestefellessakpet annenhver søndag.

Grunnlaget for huskirker er beskrivelsen i Bibelen av at de første kristne møttes i hjemmene. Kjennetegnet er at dette er fellesskap «som er fokusert på å leve nær Jesus, nær hverandre og nær folk som ennå ikke kjenner Jesus.» Videre heter det at «for oss i Bedehuskirken er det enda viktigere å være med i en huskirke enn å gå på gudstjenester.» Og gudstjenestene defineres som «samlingen av disse små Jesus-familiene» (huskirkene, red.anm.).

Gjester

Med henvisning til sosiologi (studiet av forholdet mellom mennesker) påpekes det i bloggposten at når et fellesskap passerer 200, mister man oversikten: «Det er altså slik at man ikke nødvendigvis vet hvem som var på gudstjenesten (den 19. februar, red.anm.). Det er mulig at det er mennesker på gudstjenestene våre hver søndag som vi ikke kjenner og ikke har hilst på, og (at) den gruppen blir større.»

Utfra denne tenkningen er det ikke unaturlig å beskrive enkelte gudstjenestedeltakere som «gjester» (se sitatet i femte avsnitt). I tillegg til at staben rent faktisk ikke kjenner navnet på noen av disse, leser jeg også i uttrykket at disse personene ikke har vært på besøk hos noen av medlemmene før de kommer til gudstjenesten, og/eller at de ikke er medlem av en huskirke.

«For de av oss som har vært i Bedehuskirken lenge, er dette en betydelig endring i hvordan vi opplever å være på gudstjenesten. All forskning sier også at det bør være ca. 20 % ledige seter i lokalene for å unngå at det føles for fullt og blir ukomfortabelt», heter det videre i bloggposten. 

«Hva gjør vi»

Mange bedehusforsamlinger ville nok oppfattet en utvikling i form av økende oppmøte som utelukkende positiv. Som vi ovenfor har sett, har bedehuskirken imidlertid valgt en struktur som ikke gjør det fullt så enkelt, fordi gudstjenesten på Saron per definisjon ikke anses som den viktigtste arenaen for hvor troen får næring og leves ut.

Gudstjenesten på Saron anses ikke som den viktigtste arenaen for hvor troen får næring og leves ut.

«Det er ingen tegn på at (den) veksten skal avta. Hva gjør vi for å legge til rette for at enda flere skal bli en del av vår storfamilie, få venner i fellesskapet og også bli en del av trofaste mindre åndelige familier?», spør staben i bloggposten. 

Samtidig er det også en kjensgjerning at det ikke bare er nye og ukjente mennesker på gudstjenesten som ikke er med i «mindre åndelige familier» (les: huskirker). Det gjelder også for et ikke ubetydelig antall av de kontingentbetalende medlemmene av Bedehuskirken. Høsten 2013 ble det satt søkelys på dette på et medlemsmøte.

At det med andre ord ikke er full oppslutning blant medlemmene om hva stab og styre tenker om hva det innebærer å være med i Bedehuskirken, er nok noe man må leve med. Medlemmer som går på gudstjenestene uten å være del av en huskirke, må samtidig leve med en definisjon av gudstjenesten som kan oppleves noe ekskluderende.

Tar grep

Positivt er det at staben – i tillegg til å reflektere rundt hovedmålsettingen om at flest mulig skal være del av en huskirke, også tar konkret tak i det økende oppmøtet på søndagsgudstjenesten. I bloggposten definerer de behov for tiltak både angående organisering, koordinering og planlegging, samt bedret informasjonsflyt både bidragsytere imellom og under samlingene.

Det motsatte ville være å betrakte nye mennesker som kommer til gudstjenesten uten å ha vært gjennom de foregående anbefalte introduksjonstrinnene, som en slags forstyrrelse. Det ville vært vanskelig å forsvare. 

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er betalende medlem av Bedehuskirken, og at jeg de siste årene er blant dem som ikke har tilhørt en huskirke.  

En kveld for damene

/0 Kommentarer/i /av

Bedehuskiren inviterer for første gang til Helaften - kun for damer, en aften hvor herrene tjener damene.

− Vi ønsker å sveise sammen damene i menigheten enda mer, og vi ønsker å komme nærmere Jesus og nærmere hverandre, sier pastor Kjersti Landro til sambåndet.no.

Noe av bakgrunnen for at den ImF-tilknyttede meningheten Bedehuskirken nå inviterer til Helaften – kun for damer, er ifølge Landro at det ikke har vært så lett å samle menighetens kvinner til kvinneweekend, mens den årlige mannsweekend har vært viktig for mennene i menigheten.

Være til stede
− Denne kvelden vil vi ha god mat, en treretters middag. Og det blir underholdning og lovsangsdans. Damene kan komme og bli vartet opp og kan bruke tiden på å være i lag og ikke på andre aktiviteter.

− Det er mennene som skal tilberede middagen og ordne det andre praktiske. Er det bevisst?

− Det er veldig bevisst! Mennene er veldig giret på å tjene damene denne kvelden. Damene skal være til stede og ikke tjene denne kvelden, sier Landro.

Kveldens taler
Kveldens taler blir Gina Gjerme, som sammen med sin mann Øystein Gjerme leder Salt Bergenskirken. Tema for talen blir Duften av et liv i overgivelse.

− Vi lurte på hvem vi skulle invitere som taler. Så dukket Gina Gjermes navn opp. Hun har skrevet boken Bro til tro, og hun traff noe hos oss. Det handler om å dele troen med de som vi omgås i hverdagen. Vi ønsker å komme nærmere Jesus og dele ham med de som vi omgås, forteller Landro.

Inspirerende kveld
− Hva vil dere med kvelden?

− Hovedønsket er at det blir en inspirerende kveld hvor vi oppmuntrer hverandre og heier på hverandre. Vi trenger å komme inn på hverandre og våge åpne opp og være ærlig om livet.

Så langt har 70 kvinner har meldt seg på Helaften – kun for damer.

− Jeg synes det er veldig bra. Det er oppmuntrende at så mange har lyst til å komme. Damer fra 16 til 80 år har meldt seg på. Det er veldig fint at hele aldersbredden er representert, sier Kjersti Landro.

− Vi har store forventninger. Jeg håper det blir starten på noe Gud vil gjøre blant damene i menigheten, legger pastoren til.

Stammen vil forandre byen

/0 Kommentarer/i /av

-Nøkkelen til å se forvandling i våre omgivelser er vår overgivelse til Jesus, fastslår Bedehuskirken på Bryne.

Overgivelse og forvandling blir stikkord for årets utgave av Stammefeiring i den ImF-tilknyttede forsamlingen på bedehuset Saron i jærhovedstaden. «Overgitt til Jesus for å se byen forvandlet» er temaformuleringen for arrangementet som starter i formiddag og varer til lørdag.

Hovedsesjonene er det i hovedsak Mal Calladine og Caesar Kalinowski som står foran. De har vært talere på Stammefeiring også tidligere.

Kristi Himmelfartsdag og lørdag blir det i tillegg seminarer. Jarle Mong skal snakke om å bli ledet av Jesus til «å bli vårt egentlige jeg, være til stede i eget liv og komme i kontakt med ‘den stille hvisken’ – stemmen bak alt».

Caesar Kalinowski har fått temaet «hvordan lytte og respondere til Gud i evangeliets lys». Mal Calladine skal snakke om hvordan man kan skape en «jeg kan-kultur» som tar inn over seg at forandring er mulig, og at man vil kunne gjøre en forskjell.

Lørdag deler Børge Salte, medlem av Bedehuskirken, sin historie om hvordan Jesus møtte ham på nytt for halvannnet år siden. Sam Lovell snakker om hvordan den kristne kirke kan synliggjøre Guds visdom og kraft for hele skaperverket. Den viktige starten på et liv som etterfølger av Kristus er tema for medlem av forkynnernettverket i Bedehuskirken, Kent Tjelta. Caesar Kalinowski skal undervise om historiefortelling, mens siste seminar er ved Mal Calladine og handler om bibelske prinsipper for relasjoner mellom mennesker.

Torsdag kveld er satt av til hjemmefester, og fredag kveld blir det grillfest på Jærmuseet. 

Til Tsjekkia med kjærlighet

/0 Kommentarer/i /av

En gjeng mannfolk fra Bedehuskirken på Bryne bruker sine praktiske ferdigheter til å fremme Guds rike i Tsjekkia.

– Det er en historie som går langt tilbake, 8-10 år. Daniel Chlebek kom på Impuls og ville starte tilsvarende virksomhet i Tsjekkia. Etter hvert har vi blitt mer kjent. Det har vært veldig kjekt å bli kjent med dem og arbeidet deres. Vi har bygd en relasjon over tid, forteller Svein Arne Fasseland til sambåndet.no på telefon fra Tsjekkia.

«Vår» tsjekkiske familie
Han snakker om den tsjekkiske familien Chlebek, som består av Daniel og Kristina og deres sønner Timothy og David. Den familien er blitt «vår» familie for en gruppe menn i den ImF-tilknyttede menigheten Bedehuskirken på Saron, Bryne. Familien driver et misjonsarbeid ikke så langt fra en av Tsjekkias største byer som heter Ostrava. De er ansatt i et evangelisk luthersk kirkesamfunn, men lønna er «verken til å leve eller dø» av, den holder hjulene så vidt i gang. I 2006 startet de byggingen av sitt hjem, men bare tre uker senere fikk de en tro for at Gud ville at de skulle gi sparepengene til en stiftelse som hjelper kristne familier og fellesskap i Tsjekkia som bor i byer hvor det ikke finnes kristne. Det betyr at huset deres ennå ikke er helt ferdig. I en periode bodde familien hos Kristinas foreldre, og senere har de leid noen rom i et hus. Her er det altså at mennene fra Bryne kommer inn.

Romjulstur%20Tsjekkia_Side_06_Bilde_0001

Huset til familien Chlebek. Foto: Privat

Et besøk
Sommeren 2014 ble familien Chlebek inivtert av noen nordmenn til deres hytte i Risør. De kom også på besøk til Bedehuskirken. Der delte de litt av historien om huset. Det sto ferdig utvendig, men ikke innvendig. På en mannsweekend ble historien fortalt, og mennene fikk spørsmål om de kunne tenke seg å hjelpe familien med å få ferdig huset, slik at de kunne flytte inn.

– Femtifem menn samlet inn 65 000 kroner til dette prosjektet, og en måned etterpå var det kommet inn 115 000 kroner og de klarte å flytte inn til jul 2014, oppsummerer Fasseland.

Hus-problem
Men hus-problemet var ikke over med det. Huset hadde ingen innvendige dører, og familien hadde nesten ingen møbler, bare en dobbeltseng som Daniel og Kristina sov på, en madrass som guttene sov på, en hjørnesofa, et gammelt kjøkkenbord de har lånt, og et skap de har arvet.

Så på mannsweekenden i 2015 ble mennene utfordret igjen. Kunne de tenke seg å samle inn penger til møbler og utstyr? Det kunne de. I tillegg ble de sponset av en rekke firma, som Color Line, Grude Bygg og Neumann. Og den 27. desember kjørte 11 voksne menn og fem gutter nedover i Sven Harbos buss til familien Chlebek. De jobbet intenst i to dager, før de vendte nesen nordover igjen.

Romjulstur%20Tsjekkia_Side_25_Bilde_0001

Her monteres det møbler. Foto: Privat

– Da fikk vi gjort alt vi hadde tenkt å gjøre. Vi la gulvlister i hele huset og satte inn seks inne-dører, malte hele andre etasje, pusset et rom i kjelleren og monterte masse møbler som vi hadde kjøpt på Ikea. Vi samlet inn 40 000 kroner til møbler.  Gjennom hele 2015 hadde de bedt om å få ferdig andre etasje så de kunne flytte til sine egne rom der. Den dagen vi reiste, fikk de sine egne rom som de kunne lukke og trekke seg tilbake i. Det var en stor opplevelse, sier Fasseland oppglødd.

Kjelleren
Når han snakker med sambåndet.no, er han altså i Tsjekkia igjen. Murmester Karl Johnny Mageland som pusset det ene rommet i kjelleren i romjula, var nemlig ikke helt fornøyd. Familien Chlebek har en drøm om at kjelleren skal bli brukt i Guds rikes arbeid. Mageland ønsker derfor å gjøre ferdig hele kjelleren. Med seg har han en lærer og fire elever fra byggfag Vg2 på Tryggheim videregående skole. Fasseland er med som reiseleder og hjelper på turen. De skal jobbe tre lange arbeidsdager.

– Vi håper å komme langt på de dagene. Det blir lange dager. Men elevene er ekstremt motiverte. De meldte seg umiddelbart til å være med, og de betaler for turen av egen lomme. Vi har blitt positivt møtt av lærere og rektor på Tryggheim. Medelevene har støttet og samlet inn penger. Det er mye positivt og bra som skjer, og det er veldig gøy, fortsetter Fasseland.

Romjulstur%20Tsjekkia_Side_27_Bilde_0001

Et av soverommene. Foto: Privat

Brukt i Guds rike
– Hva er det som gjør at dere er så tent på akkurat dette prosjektet?

– Etter mannsweekend er det bare blitt slik at dette er blitt vårt prosjekt. Det var historien, det at de har lagt ned livet sitt og gitt tiden, ressursene og pengene for Guds rike, som grep oss. Og her var det noe vi kunne gjøre. Byggmestre og murere kan bli brukt i Guds rike. Jeg kan bruke evnene og gavene mine. Mine gaver er verdifulle. Guds rike vokser i Tsjekkia, og vi får være med på det.

Når det gjelder Guds rike i Tsjekkia, så er landet et av de landene i Europa med færrest kristne, og tsjekkerne er et av Europas mest sekulære folk, særlig i den bøhmiske landsdelen. Ifølge snl.no viste folketellingen 2011 at bare 13,9 % oppga at de tilhørte et trossamfunn. Etter jernteppets fall har den kristne veksten vært minimal. Familien Chlebek har en utfordrende jobb, men Svein Arne Fasseland er optimistisk.

– På turen i romjula fikk vi bekreftelse på bekreftelse på at dette vil Gud. Det var fantastisk å oppleve at alt la seg til rette. Det kommer en gjeng nordmenn for å jobbe på et hus. Det er veldig sterkt for familien selv og for naboer, venner og bekjente, og det får konsekvenser for Guds rike. Huset kan være en hjelp til å tjene på en bedre måte, slår han fast.

Gir vekk 10 prosent av gaveinntektene

/1 Comment/i /av

Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken på Bryne er på jakt etter forslag til prosjekter som kan få støtte fra forsamlingens gaveinntekter.

Kjersti-Landro-e1383051234638− Vi ser det som helt naturlig. Vi ønsker å være en raus menighet. Alle kollektene på våre gudstjenester går til prosjekter utenom menigheten, forteller Landro til sambåndet.no.

Bedehuskirken har sine fellessamlinger på bedehuset Saron på Bryne og er tilknyttet Indremisjonsforbundet (ImF). Tienden gjelder Bedehuskirkens gaveinntekter, fra faste givere og enkeltgaver. Gaveinntektene er på cirka 2 millioner i året.

− 10 prosent, cirka 200 000 kr, går videre til andre gode formål, sier Landro og oppfordrer folk til å søke om støtte hvis de har prosjekter som trenger tilskudd. Både personer som er og ikke er en del av Bedehuskirken kan søke.

Ikke strenge regler
− Hva slags prosjekter kan få støtte?

− Vi er ganske åpne og har ikke noen strenge regler. Men det må ikke stride mot det vi står for som menighet. Hvis noen har prosjekter som de mener bør får støtte, og som på den måten ønsker å være med og velsigne andre, er det bare å søke.

Tidligere har Bedehuskirken gitt penger til blant annet Unge Spor, flerkulturell leir arrangert av ImF Rogaland, Euromission, bok til alle foreldre i barnehager, HLH Farm Tanzania – ny buss, sommerleir for misjonærbarn i India, menighetsplanting i Tsjekkia, språkskole i India, KPK Ukraina og Dawn Norge.

Gode søknader
− Alle får ikke støtte. Vi har fått inn mange gode søknader og gode prosjekter. Vi velger å støtte få prosjekter med de pengene de har søkt om, slik at de kan bli realisert, i stedet for å gi litt til alle.

− Hvordan foregår prosessen rent praktisk?

− Vi har lagt ut informasjon og søknadsskjema på nettstedet vårt (se faktaboks). Søknadsfristen er 1. desember. Etter at søknadene er kommet inn blir de behandlet og vurdert av representanter fra pastorteamet og noen andre ansatte. Med godkjenning fra Bedehuskirkens styre velger de ut prosjektene som skal få støtte, sier Kjersti Landro.

Caesar Kalinowski feirer med stammen

/0 Kommentarer/i /av

Leder av GMC Collective og grunnlegger av Soma Communities deltar i Stammfeiringen på Saron, Bryne, som starter i dag.

ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Bryne står bak arrangementet, som varer til og med lørdag. Også Mal Calladine, som har besøkt Norge og Bedehuskirken en rekke ganger, underviser på Stammefeiringen. Mal og kona Chrisell er med i ledelsen av Severn Vineyard Church i Bristol i Storbritannia.

Caesar Kalinowski arbeider med å utruste troende til misjonal virksomhet og er blant annet kjent for konseptet Story-formed Way.

Jarle Mong, som er medlem av Bedehuskirken og også sitter i kretsstyret i ImF Rogaland, har erfaring med å presentere Bibelens budskap på denne måten. I mars tok Mong initiativ til en gruppe for voksne som leser Bibelen delt inn i 20 fortellinger.

− Opprinnelig har vi brukt det i en ungdomsklubb. Vi har brukt et opplegg fra Soma Communities i USA hvor vi leser Bibelen som 20 fortellinger. En leser fortellingen og stiller så spørsmål til samtale om fortellingen. Fordi vi leser Bibelen sammen, ser vi ting som vi ikke ser når vi leser alene. Jeg tenkte at det må jo gå an å bruke samme opplegget for voksne, forteller Mong til sambåndet.no.

− Og hva er erfaringen så langt?

− Det har vært utrolig spennende og givende. En av lederne i Soma Communities kommer til Bedehuskirken i mai, og det gleder jeg meg til. Jeg tenker særlig på de som ikke er så kjent med historiene, for dem er det en super måte å komme inn i Bibelen på. Det handler om å se mønstre fra skapelsen til Jesus, hvor sammenvevd de er. Det gir et nytt perspektiv på fortellingene å se at de står i en større sammenheng, sier Jarle Mong.

Opptur for Bedehuskirken

/0 Kommentarer/i /av

Responsen etter medlemsmøtet om den økonomiske situasjonen i Bedehuskirken har vært overveldende, ifølge Thomas Rake.

15. januar var det innkalling til menighetsmøte i Bedehuskirken på Bryne for å drøfte den alvorlige situasjonen; da styret begynte å se på budsjett for 2013, fant de ut at de måtte ha en god økning i den faste givertjenesten for å kunne holde ansatte i de stillingene de hadde i 2012.

Presentert for alvoret.
I forkant av møtet ble det sendt ut et brev til medlemmene med oppfordring til å delta:

«Det er viktig å understreke at det ikke er styret som setter de økonomiske rammene for Bedehuskirken. De økonomiske rammene settes av en samlet menighet. (..) Med det utgangspunktet ber vi dere vurdere hva Gud leder hver enkelt til. Ikke tenk på andre enn deg selv og hør hva Gud sier til deg at du skal gjøre», lød oppfordringen.

Menigheten ble gjort oppmerksom på den utfordrende økonomiske situasjonen og hvilke konsekvenser kutt i stillinger hadde å si for menigheten som helhet.

Overveldende.
Og responsen lot ikke vente på seg; Thomas Rake, pastor og teamleder med 100 prosents stilling i Bedehuskirken, sier til Sambåndet at de månedlige gaveinntektene har økt med i overkant av 42.000 kroner. Av dette beløpet kommer 15.500 fra 13 nye givere, mens 45 tidligere givere har økt beløpet med 26 650 kroner.

– Blir det budsjettkutt?

– Nei. I prosessen la vi frem forskjellige budsjettforslag, og det budsjettet som vi styrer etter nå, er bedre enn vi hadde ventet. Vi har mer penger enn vi egentlig måtte ha for å klare oss. Det ser i grunn veldig, veldig fint ut, sier han.

Mer til overs.
Rake forteller at de for i år budsjetterer med et overskudd på ca.75.000 kroner mot et underskudd på ca. 300 000 som ble forutsett før årsmøtet 13. mars i år.

– Hva har dette å si for Bedehuskirken?

– Krisesituasjonen, eller hva vi skal kalle det, den er ikke der lenger. Plutselig har vi fått en veldig god økonomi, sier han tilfreds.

Økningen i gaveinntektene fra fast givertjeneste har gjort arbeidet mer forutsigbart, og styret er svært takknemlige for alle som er med og bidrar, både nye og gamle givere.

– Det (gavebeløpet, red. merk.) er et enormt uttrykk for bredde i engasjement og eierforhold. Folk er villige til å bidra med noe, til å ta økonomisk ansvar. Og for oss er det et stort privilegium oppi noe sånt, avslutter Thomas Rake.

 

Økonomiske utfordringer i Bedehuskirken

/0 Kommentarer/i /av

Blir nødt til å kutte i staben dersom gaveinngangen ikke øker.

– Situasjonen er alvorlig, og nedbemanning er absolutt en mulig konsekvens.

Det skriver Bedehuskirken i et brev som gikk ut til alle medlemmene på nyåret. Kirken, som har sin tilknytning til Saron på Bryne, har i dag fire ansatte: Teamleder 100 %, pastor 80 %, administrasjonsleder 70 % og ungdomsleder 70 %. Det er lønnskostnadene for disse som er den største utgiften. Hovedinntekten kommer fra fast givertjeneste.

– Medlemmenes ansvar.
Dersom dagens gaveinngang og utgifter ikke endres, vil budsjettet for 2013 gjøres opp med nærmere 300.000 i underskudd. Det er ikke en farbar vei for Bedehuskirken. Derfor ble nå medlemmene informert om situasjonen med en oppfordring om å ta ansvar.

– Det er viktig å understreke at det ikke er styret som setter de økonomiske rammene for Bedehuskirken. De økonomiske rammene settes av en samlet menighet. Styrets ansvar, sammen med staben, er å forvalte økonomien innenfor de rammene menigheten forplikter seg på. Dette betyr at hva som skjer videre ikke er opp til styre og stab, men til menigheten. Det vi ønsker er at hver enkelt ser gjennom hva som beskrives i dette brevet. Med det utgangspunktet ber vi dere vurdere hva Gud leder hver enkelt til. Ikke tenk på andre enn deg selv og høre hva Gud sier til deg at du skal gjøre, lyder oppfordringen i brevet.

Medlemsmøte.
I brevet ble det også invitert til medlemsmøte for nærmere samtale om vegen videre. Møtet var godt besøkt, og tonen var åpen og ærlig.

– Jeg sier ingen grunn til ikke å være åpen om den økonomiske situasjonen. Vi ønsker at medlemmene våre skal ha et eierforhold til Bedehuskirken, og da trenger vi det. Vi har som mål å være mest mulig transparente i arbeidet vårt, da må vi også være det i en sak som denne, sier teamleder Thomas Rake til sambåndet.no.

Rett veg.
Han beskriver medlemsmøtet som positivt.

– Det var godt med folk og god stemning. Jeg tror folk forsto tegningen og alvoret i situasjonen. Vi trenger å ta et kollektivt tak. Vi har allerede fått en del respons i form av konkrete giveravtaler, så vi er på rett vei, men ikke i mål, sier Rake.

5. februar er fristen som er satt for medlemmene til å tegne eller endre giveravtalene. Etter dette vil styret gjøre en vurdering på hvilket budsjett som legges frem for årsmøtet den 13. mars.

Årsmøtet godkjenner ikke budsjettet, men vanlig praksis har vært å be årsmøtet om innspill og/eller kommentarer til styrets økonomiske prioriteringer for året som kommer.

 

Medlemsbrevet kan leses i sin helhet på bedehuskirken.no