Tag Archive for: dugnad

SENGESTREKK: Audun og Signe Hjellvik legger laken på madrassene. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Bygger Guds rike på dugnad

Daglig leder Martin Eknes på Raknestunet har ikke noe problem med å få folk til å stille på dugnad. Forrige helg ble den nyrenoverte leirplassen tatt i bruk.

OSTERØY: 13. juni er det fortsatt kaos og full aktivitet på Nordhordland Indremisjons leirsted Raknestunet. Siden oktober i fjor har det vært dugnadsarbeid hver uke på leirstedet som ligger idyllisk til innerst i Raknesvågen på Osterøy.

Nå nærmer dugnaden seg snart slutten, og sambåndet.no har lyst til å få med seg litt av dugnadsstemningen før det er for sent. En gjeng på ti stykker er i sving denne mandagskvelden. En av dem er Kristoffer Christensen, som jobber som kjøkkenmedarbeider på Raknestunet.

– Jeg har vært med på hele dugnaden siden den begynte, og har hatt ansvar for mat, kaffekoking og annet arbeid. Vi hadde nedpakkingsleir i august der vi tømte bygget for å gjøre det klart til at håndverkerne kunne jobbe. Da var det ganske fullt med folk her, forteller Christensen, som regner Raknestunet for sitt andre hjem.

KAOS: Kristoffer Christensen er klar for å få orden i det nye Raknestunet.

Optimistisk
Leirstedet pusses opp til 25 millioner kr, og planen er at det nye Raknestunet skal være klar til å tas i bruk i løpet av uka. Helgen 17.–19. juni skal det være leir, og 19.–21. august blir det åpningsfest.

For Sambåndets utsendte ser det litt optimistisk ut at stedet blir ferdig til helgen. Inntrykket er at det er en del arbeid som gjenstår.

– Kanskje vi må jobbe litt utover det, medgir Christensen.

– Jeg har troen på at vi blir ferdig til fredag, sier daglig leder Martin Eknes.

En drøm
– Hvordan har det vært å være daglig leder under dette prosjektet?

– Det er veldig spennende, og det er over 30 år siden Raknestunet ble rehabilitert. Jeg har ikke vært med på et slikt prosjekt før, svarer Eknes.

Han opplever at mange er engasjerte og ønsker at nye Raknestunet skal bli bra.

– Sånn sett er det en drøm å holde på med. Vi har ikke behøvd å anstrenge oss for å få folk til å stille på dugnad. Vi har bare lagt ut informasjon på Facebook, og folk har kommet. Noen har vært på dugnad 60 ganger, forteller han.

Særlig vil den daglige lederen trekke frem Leiv Nesheim som en som har gjort en flott jobb med å få med seg folk på dugnad slik at de har hatt folk der jamt og trutt gjennom prosessen.

Engasjement
Hoveddøren går opp, og Audun og Signe Hjellvik kommer inn for å gjøre en innsats. Audun har med seg fotoapparat og er der blant annet for å dokumentere byggeprosessen. Han kan bekrefte at det er engasjement for Raknestunet.

– Det er en voldsom interesse. Det er gamle leirdeltakere fra 40 år tilbake som vil bidra med dugnad og penger. Mange sier det er deres åndelige hjem, forteller Hjellvik.

For å belegge sin påstand viser han til at Raknestunets Facebookside har 540 følgere, og at det i løpet av to måneder er samlet inn 180.000 kr.

Selv var han med på leir da Raknestunet åpent i 1965.

– Jeg var med som leirdeltaker. Siden har jeg vært med som leder og som taler, utdyper han.

I tillegg til å ta bilder er Auduns jobb denne kvelden å legge laken på madrassene sammen med Signe.

– Det var noen fruer som ville ha nye tepper og nye møbler til den gamle peisestuen, fortsetter Audun.

– Men det har de ennå ikke fått gjennomslag for, skyter Signe inn.

Noe større
I rommet som blir brukt som kiosk, er Siv-Merethe Myhr opptatt med å vaske, tørke støv og henge opp gardiner. Det er hennes første gang på dugnad.

– Det er en kjekk plass å komme til. Jeg har gode minner herifra, og jeg håper fremtidige generasjoner får glede av dette stedet. Vi ønsker jo at de skal bli kjent med Jesus. Du kan si vi bygger hus, men vi bygger også noe større. Vi bygger Guds rike, og vi kan bygge opp om at vi kan bli flere, sier Myhr.

RENT: Solveig Romarheim (foran) og Wenche Soltveit vasker gulv.

Skryt
Wenche Soltveit og Solveig Romarheim vasker gulvet i korridoren i andreetasjen.

– Jeg er med i styret for Raknestunet og har vært med på noen vaske- og ryddedugnader, forteller Soltveit.

Romarheim har vært ti ganger på dugnad, blant annet maledugnad.

– Det er ikke mye å skryte av, synes hun.

Audun Hjellvik kommer ut av et av soverommene. Han synes tvert imot at det er grunn til å skryte av Romarheim.

– Vet du hvor langt hun har kjørt for å komme på dugnad? Seks mil hver vei, opplyser han.

Ansatt
På kjøkkenet vasker Gunlaug Melhus opp. Hun og mannen Rune Melhus ble spurt om de ville jobbe på Raknestunet. Etter å ha tenkt seg om, bestemte de seg for å si ja. De begynner å jobbe 1. august, hun som kjøkkenarbeider og han som vaktmester. Men de er begynt å jobbe på forhånd. Hun skal jobbe på kjøkkenet på leiren til helgen.

– Nå har vi muligheten til å jobbe for at andre skal komme på leir. Det er viktig arbeid, sier Gunnlaug.

Rune er enig.

– Leirarbeidet er noe av det viktigste ImF driver med. Det vil være synd med det nye bygget om man skulle stå uten mannskap til å drive leirarbeid. Vi får håpe unge kommer på leir, sier han.

Spennende
De siste sju årene har han vært pensjonist.

– Jeg har fått hvilt meg noen år. Nå er jeg klar til å jobbe igjen. Det kan være greit å jobbe på samme sted som kona, fortsetter Rune.

Han har vært med på dugnad siden i fjor sommer, og når han regner på det, viser det seg at han har vært 55 dager på dugnad.

– Det er litt spennende å se hvor ferdig det blir til helgen og hvordan kjøkkenet virker, sier Gunlaug.

Hun var på leir første gang da hun gikk i 3. klasse, siden har det blitt familieleirer, og hun har jobbet dugnad på leir i helgene.

– Jeg gleder meg til å begynne å jobbe her. Jeg håper barn, unge og voksne kan trives her, og at det kan være det andre hjemmet for noen, sier hun.

PAUSE: Uten mat og drikke …

Utpå kvelden samles gjengen i spisesalen. Kristoffer Christensen og Gunlaug Melhus har ordnet med rundstykker og kaffe. På dugnad trenger man også en pause.

 

POSITIV: – Det er egentlig veldig fint med dugnad. Man får litt mer eierskap til skolen ved å bidra slik, sier trebarnspappa Ole Fredrik Norbye, her i skolegården på Ryenberget skole sammen med sønnen Fredrik (8). Foto: Alice Tegle, KPK.

Svekket dugnadsånd truer kristne friskoler

Dårlig økonomi gjør kristne friskoler avhengige av gratisarbeid fra foreldre og ansatte, men dugnadsviljen er dalende. Friskoleforeldre i byene er vanskeligst å mobilisere.

– Sist det var dugnad her, måtte vi faktisk skrive mail og si at vi kunne ta igjen vår dugnadstime en annen gang. Både kona og jeg var på jobb, forteller Ole Fredrik Norbye, som er far til en 3.-klassing på Ryenberget skole i Oslo.

Grønnsåpe

Skolen drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), og her er det foreldredugnad minst to ganger i året. Én foresatt pr. elev stiller opp for å vaske ned skolen, utføre vedlikeholdsarbeid og rydde skolegården. Som takk for strevet får foreldrene kaker og kaffe, bakt og traktet av foreldrene selv. Slikt skaper fellesskap, mener trebarnsfaren.

– Du blir kjent på en annen måte når du vasker et klasserom enn når du sitter i en sofa og drikker kaffe. Det knytes bånd når menn står og vasker gulv med grønnsåpe, sier Norbye til Kristelig Pressekontor. 

Frykter nedleggelser

Tross Norbyes dugnadsentusiasme har Kristne Friskolers Forbund (KFF) inntrykk av at det blir stadig færre av friskoleforeldre som ham, særlig i urbane strøk.

– I byene er det kanskje ikke slik at det kristne miljøet er avhengige av at friskolen overlever. Foreldrene har flere friskoler å velge mellom. De opplever ikke at deres egeninnsats er like avgjørende, sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Han tenker da både på lærere som tar på seg enkelte arbeidsoppgaver uten ekstra lønn og foreldre som sørger for gratis renhold. For skolene som har gjeldfrie eiendommer er ikke dugnaden like nødvendig, men KFFs friskoleregnskap for 2018 viser at mange skoler har høye leiekostnader. For disse skolene kan manglende dugnadsånd bety kroken på døra, frykter Sundby.

  – Vi ser av skolenes regnskap at mange av dem jobber ganske hardt med å få til en brukbar økonomi. Noen klarer det ikke helt. Det betyr at man går med underskudd og tærer på egenkapitalen. I lengden går ikke det.

KFF-generalen skulle helst sett at tilskuddene over statsbudsjettet var så gode at dugnad kunne brukes til å bygge opp skolen i stedet for å få hjulene til å gå rundt, men han tror ikke det er realistisk for friskolene å håpe både bedre økonomiske rammebetingelser ennå.

  – Friskolefeltet er basert på at foreldre betaler skolepenger, men også at det legges inn en betydelig frivillig innsats både fra ansatte, fra foreldre og fra skoleeier. I det bildet er det en del skoler som ikke får økonomien til å gå helt opp, sier Sundby.

Føler dugnadsplikt

På Ryenberget kan rektor Jørn Heggestad bekrefte viktigheten av frivillighet, men kjenner ikke igjen at det er vanskelig å få Oslo-foreldre til å stille på dugnad.

– Vi har ulike former for dugnad i løpet av et skoleår, og stort sett er oppslutningen veldig god de aller fleste gangene, forteller han.

Ifølge rektor har Ryenberget skole holdt stand i 140 år mye takket være dugnadsinnsatsen.

– Da tenker jeg det hviler et ansvar på oss for å videreføre noe av det. Det betyr noe for den økonomiske siden, men like viktig er det at foreldre kjenner at de kan bidra her på skolen, sier han.

Heggestad trekker også fram lærernes dugnadsånd.

– Mange dedikerte lærere jobber mer enn forventet. De går noen ekstra runder og har ikke en åtte-til fire-jobb. Men det må være en positiv greie de selv tar initiativ til, poengterer Heggestad.

Han tror skoler som ikke har denne frivillige innsatsen, går glipp av noe viktig.

Lite dugnad

Ved den kristne og private Danielsen Videregående skole i Bergen legger de lite vekt på dugnad.

– Internatskoler regner jeg med har mer dugnad, men hos oss blir foreldrene i liten grad bedt om å bli med på dugnad. Praktisk arbeid har vi ganske lite av, melder inspektør Kari Anne Johansen.

Ved hennes skole legger de også vekt på at lærerstaben skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med dem de ville fått ved en offentlig skole, så det forventes ikke noe ekstra og ulønnet innsats fra lærerne.

– Vi legger ikke opp en timeplan som forutsetter at folk jobber mer enn de får betalt for. Lærere kan ta elever med på ekskursjoner eller går på kinoforestillinger på ettermiddagstid, men da får de avspasering etterpå. Vi har stramme økonomiske rammer slik som andre friskoler, men vi må løse dette på andre måter enn gjennom dugnader, sier Johansen.

Unntaket er når elever skal på skoleturer utenlands. Da får ikke lærerne betalt overtid.

Prioriterer lønn

Kristelig gymnasium i Oslo er en av skolene som ikke har organisert frivillig innsats fra foreldre og lærere, men rektor Nils-Tore Sagen Mosvold tror ikke han går glipp av noe av den grunn.

– Det er ikke fordi det ikke er vilje hos foreldre og lærere, men det handler mer om behovet. Vi har ingen oppgaver hos oss som løses med dugnad, sier Sagen Mosvold.

Han presiserer at det finnes nettverk av tidligere elever og deres foreldre som iblant organiserer pengeinnsamlinger til oppgradering av bygg og lignende, men understreker at dette kun er en bonus for skolen. Han ser ikke for seg oppgaver det hadde vært naturlig å utføre med dugnad.

– Sånn i farten kommer jeg ikke på noen oppgaver som heller burde løses på den måten. I min tid som rektor har vi aldri hatt situasjoner hvor vi i det hele tatt har vurdert å appellere til gratis arbeid eller dugnad.

Hva tenker du om at flere friskoler er avhengige av dugnaden for å overleve?

– Det høres voldsomt ut. For de aller fleste finnes det et handlingsrom som man enten ikke ser eller tør å gå inn og utforske, mener KG-rektoren.

Han mistenker at dette handler om prioritering.

– At det er et handlingsrom i den store potten med lønnsmidler er det ikke noe tvil om. Men det er kanskje ikke alltid man ser det, eller vil se det. Da må man stoppe opp og se på hva som vil skje hvis dugnaden opphører. Hva gjør du da, spør Nils-Tore Sagen Mosvold. 

Gir skole-eierskap

Friskolepappa Ole Fredrik Norbye tror ikke skolene skal være redde for å utfordre foreldrene til å ta i et tak. Selv ser han frem til nok en dugnad for Ryenberget denne våren.

– Det er egentlig veldig fint. Jeg har ikke hørt noen klage. Man får litt mer eierskap til skolen ved å bidra slik, sier han. KPK

Forsiden: Sverre Håvik i stigen, og Roald Evensen maler vinduskarm. Over: Gunnar Ferstad og Roald Evensen viser plakaten for Bibel og Fellesskap, mens Jens Steinsbø er opptatt med å male. Alle foto: Brit Rønningen

Maler et bilde av stor dugnadsinnsats

Mens studentene på Bildøy Bibelskole er på tur, benytter fire mannfolk anledningen til å jobbe dugnad på skolen.

BILDØY: ‒ Det er helt fantastisk, sier Bildøy Bibelskoles rektor, Gunnar Ferstad.

Han er veldig glad for dugnadsinnsatsen fra ImFs forkynner Roald Evensen og pensjonistene Jens Steinsbø, Olav Jacobsen og Sverre Håvik fra Bømlo. Siden mandag denne uken har de malt lister i gangen utenfor auditoriet på Bildøy Bibelskole.

‒ Det er en god tid å få gjort ting på. Studentene er på reise, fortsetter Ferstad.

Stort behov
Når Sambåndet kommer innom på onsdagen, er de fire handymennene i full gang med tredje strøk med maling.

‒ Oddvar Pedersen, også fra Bømlo, er kontaktpersonen. Trenger jeg noen på dugnad, kontakter jeg ham. Han skulle vært her, men han ble syk. Nå er han er hjemme og suger tabletter, forteller Evensen.

‒ Det er stort behov for dugnadsarbeid på de ulike institusjonene i ImF. På den måten kan jeg bidra, sier Håvik.

Han har jobbet i Nordsjøen. Som pensjonist bruker han noe av tiden på dugnad for ImF.

‒ Jeg har vært Brandøy og Framnes kvgs. og i Finnmark på dugnad. Så er jeg på Modum Bad en fast uke i året på dugnad, ramser han opp.

Roald Evensen, Olav Jacobsen og Jens Steinsbø i full sving med malerkosten.

Bibel og Fellesskap
Evensen tar en liten pause og henter en plakat for Bibel og Fellesskap, et arrangement for de fra 55 år og oppover, som skal være 11.-15. juni, og insisterer på at Sambåndet tar et bilde av ham sammen med Ferstad.

‒ Vi gjør en liten vri i år. De som vil, kan få være med Bibel og Fellesskap og samtidig være med på dugnad. Dugnaden blir en integrert del av Bibel og Fellesskap. Det er for å knytte folk til skolen. Vi kan kanskje rekruttere flere aktive pensjonister som har lyst til å gjøre en arbeidsinnsats, forteller Ferstad.

‒ Hva slags dugnadsarbeid er det snakk om?

Det blir mindre vedlikeholdsarbeid inne og ute. Her er det bare å hive seg rundt. Vi stiller med verktøy og veiledning.

Aktive pensjonister
Jacobsen har vært på dugnad på Bildøy Bibelskole en gang før.

Olav Jacobsen flytter Jens Steinsbø i stigen.

‒ Jeg har vært også vært på Repparfjord i Finnmark og på Brandøy.

‒ De er aktive pensjonister, og de er så opptatte at de savner frilørdagen, sier Evensen.

Steinsbø og Jacobsen har arbeidet som lærere på videregående skole på yrkesfag og er henholdsvis elektriker og mekaniker av fag.

Fritidsaktivitet
‒ Dette er en fritidsaktivitet, sier Jacobsen.

‒ Jeg er med litt for å gjøre nytte for meg og for fellesskap og bidra med det jeg kan. Det er givende å gi noe tilbake, sier Steinsbø.

‒ Det er veldig trivelig å være med på, og det sosialt. Og god pleie får vi der vi kommer, sier Håvik.

‒ Enkelte ganger får vi så god mat at vi får lyst til å fortsette å arbeide, sier Evensen.

Men den dugnaden de er på nå, vil bli avsluttet midt på dagen neste dag. Da må de videre.

Dugnad med tarzanløype

På Fjell-ly inviterer de til gratis leir for de som vil yte en innsats for å holde leirstedet vedlike.

Daglig leder Solveig Holth og staben på Fjell-ly rekker ikke bestandig å få tid til å gjøre alt vedlikeholdsarbeidet som er nødvendig på leirstedet. Derfor inviterer hun til dugnadsleir 10.-11. april.

− Vi startet for cirka 10 år siden med dugnadsleirer. De første årene kom det mange som ville være med, da hadde vi store prosjekter som skulle gjøres ferdig. Etter hvert som det ble mindre av de store vedlikeholdsprosjektene, oppdaget vi at det kom færre og færre. Folk vil helst ha store prosjekter hvor de ser resultater når de skal på dugnad, forteller Holth.

Positiv erfaring
Hennes erfaring er at det er mye de samme folkene som kommer på dugnad på Fjell-ly som bruker stedet ellers, som leirledere og folk fra styrene.

− Vi har en god gjeng trofaste hjelpere som stiller opp på ulike aktiviteter. I starten var det en del eldre tenåringer som kom også, men de forsvant når det ble mindre av store prosjekter.

På Raknestunet prøver de å få til en dugnad en gang i året.

− Det er en positiv erfaring. Det er kjekt og sosialt, og de som kommer, gjør en kjempejobb, men oppslutningen er varierende, sier daglig leder Ottar Dalseid på Raknestunet.

Daglig leder Arvid Lukkedal på Brusdalsheimen har også god erfaring med dugnad.

− Før var det dugnadsleir, men det var vanskelig for folk å komme for en hel helg. Nå har vi en stor dugnad, vi bruker en hel lørdag, og så har vi flere mindre dugnader hvis vi for eksempel trenger å få vasket ned noe. Det fungerer bra. Så har vi en fast dugnadsgjeng som kommer når vi trenger hjelp til snekring. Dugnadshjelpen vår er ganske god. Det betyr også en del at leirstedet ligger sentralt, kort kjøring til Ålesund og Giske, noe som gjør det lett for folk å komme og jobbe et par timer, forteller Lukkedal.

Arbeid til alle
I år har de et nytt prosjekt på gang på Fjell-ly. Det skal lages en tarzanløype med tilrettelagte aktiviteter for barn. De håper å få mange med på denne dugnadsleiren for å få fortgang i arbeidet med denne tarzanløypen.

− De skal blant annet lage en klatrevegg med bildekk. Vi prøver å få til flere aktiviteter i løypa. Hvor mye vi får gjort, er avhengig av hvor mange som blir med på dugnaden, sier Holth.

− Hva slags arbeidsoppgaver er det ellers snakk om på dugnadsleiren?

− Det er alt fra maling, vasking, opprydding ute, til vasking og stryking av gardiner. Kort sagt: vårrengjøring ute og inne. Det er arbeid til alle. Man behøver ikke være veldig praktisk eller veldig sterk, sier Holth. − Vi har også oppgaver for barn. Ungene elsker å få være med å hjelpe til med «ordentlig arbeid». For barn som er for små, eller ikke vil arbeide, har vi barnepass.

Kjører gravemaskin på dugnad

Elevene bruker fritiden sin på å gjøre skolen til et finere sted.

– Det er kjekt med dugnad når en ser så tydelig resultat. Studentene og de ansatte på skolen blir så glad. Det er ikke mye vi gjør, men mange blir glad, sier Håkon Litlabø, en av elevene som jobber dugnad på skolen.

Han har frivillig brukt tiden etter skoletid på å grave opp en vei fram til en parkeringsplass og gravd opp et område hvor det skal bygges et skur.

Annet dugnadsarbeid har gått ut på å felle trær, hogge ved og fjerne busker og andre vekster fra områdene rundt bibelskolen.

På spørsmål om hvorfor elevene vil bruke fritiden sin til å jobbe på skolens uteområder, kommer svaret hurtig.

– Fordi det er kjekt. Vi ønsker at det skal se finest mulig ut, og at plassen skal bli mer brukt. Vi gjør det frivillig med glede, sier Ingrid Elise Fykse, student på bibelskolen.

De ansatte på skolen setter veldig pris på innsatsen:

– Studentene som jobbet frivillig, har gjort en utrolig innsats. Jeg er kjempetakknemlig for innsatsen de har lagt ned for fellesskapet, sier konstituert rektor ved Bildøy bibelskole, Aud Karin Kjølvik Ringvoll.