Tag Archive for: eldsteråd

MYNDIG: Sambåndet-redaktøren setter spørsmålstegn ved at ImF-styreleder Gabriel Pollestad (stående) viser til det allmenne prestedømme som avgjørende når lærespørsmål settes på spissen. FOTO: HELGE KLEVEN 

Myndig lekfolk – men under Skriften

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Er det riktig at lærespørsmål skal avgjøres ved flertallsavstemninger i medlemsmøter? Jeg sliter i alle fall med å se at det er bibelsk.

Et hovedankepunkt jeg har hatt med tanke på Den norske kirke (DNK), er at flertall og mindretall på Kirkemøtet avgjør hvilken lære DNK skal ha i ulike spørsmål. Mest markant de siste årene er vedtaket i 2016 om «kirkelig vigsel for likekjønnede par». Med 88 av 115 stemmer (76,5 prosent) vedtok Kirkemøtet å utarbeide ekteskapsliturgi «som inkluderer likekjønnede par». 

Det er ikke uten bekymring jeg registrerer at samme prosedyre nå gjør seg gjeldende i indremisjonsland. I løpet av kort tid har to forsamlinger vedtatt at kvinner er valgbare til eldsteråd. Det er stikk i strid med rådet fra ImF sentralt, som begge forsamlingene er en del av. Sist skjedde dette i Fredheim Arena i Sandnes. 18. april stemte et flertall på 93 av 131 stemmeberettigede (70,99 prosent) for å endre loven om eldsterådets sammensetning.

Det er ikke uten bekymring jeg registrerer at samme prosedyre nå gjør seg gjeldende i indremisjonsland   

I en artikkel 20. april (lenke krever innlogging) stilte Dagen de to øverste lederne i ImF sentralt følgende betimelige spørsmål: «Hva tenker du om at et demokratisk flertall styrer teologiske beslutninger i forsamlinger?» Styreleder Gabriel Pollestad ble sitert slik: «I utgangspunktet er jeg veldig for at nettopp demokratiet skal avgjøre læregrunnlaget i forsamlingen. Så lenge vi legger opp til at de som er medlemmer skal ha en stemme inn i fellesskapet, er vi nødt til å stå på den linjen.»  

Svaret fra ImF-leder Runar Landro ble gjengitt slik: «Dette har vært Indremisjonsforbundets praksis hele tiden. ‘Det alminnelige prestedømmet’ har vært øverste organ så lenge vi har eksistert, også da det ble åpnet for kvinner i hovedstyret i 2007. (…) Så kan man spørre om det er eneste måte å forstå Bibelen på når det gjelder avgjørelse i læresaker.»

Det går an å tolke disse svarene som ansvarsfraskrivende. 

Det går an å tolke disse svarene som ansvarsfraskrivende. Slik også eldsterådsleder Reidar Røyland i Fredheim Arena antyder i ImF-podkasten Lydbåndet, er spørsmålet hvor langt et tilstrekkelig stort flertall rundt omkring i indremisjonsland vil være villig til å gå i andre lærespørsmål som måtte komme opp. Vil det neste slaget også i ImF handle om grensene for seksuelt samliv? 

Til Misjonsrådet i juni 2021 la daværende forsamlingskonsulent Runar Landro fram et notat om en tiltenkt tilsynstjeneste i ImF. Et utvidet dokument ble lagt fram for ImF-styret 11. september 2021. Her viser Landro blant annet til Apg 15 og det vi ofte omtaler som apostelmøtet i Jerusalem. Det oppsto strid om hvorvidt omskjærelse var et frelsesspørsmål for ikke-jøder som var kommet til tro på Jesus. I v. 2 leser vi: «Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmålet fram for dem.» 

Dokumentet som bærer den talende tittelen «Det som fremdeles er ugjort», gir også bakgrunn for siste del av Landros svar som er sitert ovenfor. Landro skisserer blant annet et «tilsyn på tvers» som han, etter modell av apostelmøtet, tenker skal ivareta en felles forståelse av Guds ord.  

«Det finnes mye god teologisk kompetanse på våre mange bedehus. Men vi får stadig henvendelser med forespørsler om hjelp og veiledning knyttet til utfordringer i forbindelse med teologiske spørsmål. Og uten å overdrive utfordringene vår tid har på dette feltet, er det ikke til å legge skjul på at behovet for slik veiledning bare øker. Det er derfor helt naturlig at det legges til rette for en tjeneste og et tilsyn hvor dette ivaretas», skriver Landro.  

I et vedlegg foreslår Landro å opprette et fagråd hvor tilsynsmenn skal møtes for å «stadig bedre istandsettes til sin tjeneste». I tillegg skal fagrådet bestå av personer med særlig kompetanse innen blant annet teologi. Fagrådet kan dermed være åpent for begge kjønn. 

I dokumentet viser Runar Landro også til at Misjonssambandet, i forslag til ny organisasjonsstruktur, tar med et nasjonalt tilsynsråd som skal ivareta «det helhetlige tilsynet» i organisasjonen, slik Landro forstår det. Ny struktur ble vedtatt på generalforsamlingen til Misjonssambandet i juli 2022.  

Landros notat ble godt mottatt på styremøtet i ImF i september 2021. I beslutningen heter det blant annet at styret ønsker å ta dokumentet «med videre i dialog med andre organisasjoner, samt som en del av organisasjonsprosessen i ImF». Her kan altså styret nå se hen til et nylig vedtak i Misjonssambandet.

Vi må kanskje være villig til å nyansere synet på hvor langt det allmenne prestedømmet strekker seg.  

Misjonssambandet har fortsatt en annen – og mer toppstyrt – struktur enn ImF, og jeg tar ikke til orde for at ImF skal endre seg i den retning. Men det Bibelen forteller oss om hvordan lærespørsmål ble behandlet i den første kristne menighet, må gis sin egen tyngde, uavhengig av strukturer ellers. Da må vi kanskje også være villig til å nyansere synet på hvor langt det allmenne prestedømmet strekker seg. At vi alle er «prester», betyr ikke at vi alle har samme nådegaveutrustning. Også «det myndige lekfolk» er bundet av Bibelen.

Først publisert i Sambåndet nr. 5/23, som kom ut 21. juni.

VIDEO: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen (t.h.) har nå fullført undervisningsserien om menn og kvinners tjeneste i ImF. Vilhelm Viksøy var moderator. FOTO: PETTER OLSEN

Rom for to syn i ImF på kvinners tjeneste

/0 Kommentarer/i , /av

Det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

– I sin art er ikke dette spørsmålet kirkesplittende, og vi har uttrykt respekt for at bibeltro kristne kan komme fram til en annen oppfatning. Det sier generalsekretær Erik Furnes i den niende og siste episoden i videoserien om menn og kvinners tjeneste i ImF.

Onsdag 22. september ble de åtte første episodene av serien publisert på nettstedet imf.no. Her forklarer og begrunner ImF-ledelsen sitt syn ut fra Bibelen.

Funksjon

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerte Erik Furnes i episode 8. Med åndelig lederskap tenker Furnes på det å være eldste eller tilsynsmann, som blant annet har til oppgave å vurdere forkynnelsen i forsamlingen.

ImF-ledelsen valgte å vente en uke med å offentliggjøre den niende episoden, som handler om de praktiske konsekvensene for dem som måtte komme fram til et annet syn på de samme bibeltekstene. Poenget var å legge til rette for egenrefleksjon før den konkluderende episoden.

Uttalelse

Samtidig med den siste episoden offentliggjøres også en uttalelse fra ImFs lære- og tilsynsråd (samme lenke som til videoene), som er oppdragsgiveren for undervisningsserien. Behovet oppsto etter at det i januar 2020 ble kjent at Emblem bedehusforsamling i Ålesund hadde åpnet for kvinnelige eldste.

Lære- og tilsynsrådet tror ikke at 1. Tim 2 eller 1. Kor 14 utelukker kvinner som underviser menn ut fra Bibelen, eller taler offentlig. «Alle troende har et læreansvar, det vi si å formidle hva Guds ord sier. Det utelukker ikke at noen gis myndighet til å utøve et særskilt læreansvar på vegne av forsamlingen», presiserer rådet.

Grundig

Dette særskilte læreansvaret ligger i tjenesten som eldste og tilsynsmenn, og det er denne funksjonen rådet mener at Det nye testamentet lærer oss at det skal kalles egnede menn til.

– Om en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF, heter det i uttalelsen.

Avstand

Lære- og tilsynsrådet påpeker likevel at «ulik praksis i ordningsspørsmål kan skape en viss avstand, selv om Åndens enhet er til stede». Konkret nevner rådet at menn som deler ImFs syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, i de aller fleste tilfeller vil definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som er åpen for begge kjønn.

«Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning», uttaler lære- og tilsysrådet.

– Det å innta en annen posisjon i dette spørsmålet, vil altså slite på relasjonene, konstaterer Erik Furnes i den siste episoden.

Håper

– Dersom andre, med samme prosess, lander på en annen nyanse, kan man altså bli værende i ImF, men det blir krevende, oppsummerer moderator og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy i episode 9.

– Dersom vi ikke kan overbevise kristne om det teologiske fundamentet ved å legge fram en forståelse av bibeltekster, er det håpløst i vår tid å holde fast på en kurs og en linje dersom en lokalt er helt uenig i det. Det er derfor vi legger opp til en refleksjon gjennom disse episodene, og vi håper at folk følger oss også i de praktiske konsekvensene, svarer Furnes.

Samme bibelsyn

– Men hva hvis noen bruker argumentet om at «vi lever i 2021», eller et eller annet årstall senere, spør Viksøy.

– Som vi også sier i uttalelsen fra rådet, forholder vi oss primært til folk som har tilnærmet samme bibelsyn og -forståelse, og som vi kan diskutere med på samme basis, svarer assisterende generalsekretær Andreas Evensen.

Tillit

Hva innebærer det så, forsetter Viksøy, å jobbe skikkelig eller grundig med bibeltekstene?

– Alt er basert på tillit og henger sammen i relasjoner på ulike nivåer i organisasjonen. Dersom man har en slett prosess når det gjelder dette, vil en miste tillit, og relasjonene vil bli svekket. Motsatt – dersom en jobber grundig med det – øker respekten og tilliten til at dette er gjort på en måte som er til beste for forsamlingen og veien videre, framholder Furnes.

– «Skikkelig» handler ikke nødvendigvis om at man lander på samme konklusjon som oss, men at en bruker tid på det i samtale, refleksjon og bønn, legger Andreas Evensen til i episode ni.

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes (t.v.) er en av to som underviser i serien, mens Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad fra ImF-styret er bidragsytere. FOTO: SKJERMBILDE

Stillinger

I veiledningsdokumentet fra 2014 er lære- og tilsynsansvaret plassert på bestemte stillinger. Det sies det ikke noe om i episode ni.

– I undervisningen nå legger vi det fram som en utøvende funksjon lokalt og en tilsynstjeneste, sier Andreas Evensen.

– Av respekt for den pågående strukturprosessen i ImF går vi ikke detaljert inn i stillinger, men det dokumentet fra 2014 sier om dette, gjelder fortsatt, legger Erik Furnes til.

Likestilling

Lære- og tilsynsrådet mener den høye graden av likestilling som preger det norske samfunnet, «er grunnleggende positivt».

– Vi ønsker både menn og kvinner i ledelse. Ved at en forsamling har både eldsteråd og styre, kan dette komme til uttrykk. Eldsteråd og styre kan også komme sammen i et forsamlingsråd, sier Erik Furnes.

Eldsteråd

Når det gjelder hvilke oppgaver et eldsteråd skal ha, trekker Furnes og Evensen fram det å føre tilsyn med forsamlingen som gode forstandere. Én konkret oppgave vil være å ha ansvaret for å ansette forsamlingsleder. Eldste skal speide etter behov i forsamlingen og selv leve som tilstedeværende kristne i forsamlingen og modellere noe der.

– Medlemmene av eldsterådet må ha «gras på føtene», som Erik Furnes uttrykker det.

Medieomtale

Etter at de første åtte episodene ble publisert 22. september, har det vært en del omtale av saken i Dagen og Vårt Land. Erik Furnes takket også ja til en invitasjon fra NRK om å diskutere saken på Dagsnytt 18 i samtale med Edmund Rossland fra Fredheim Arena. Rossland er blant dem som har arbeidet for å åpne eldsterådet for begge kjønn. Medieomtalen har til dels vært tilspisset.

– Konklusjonen som nå blir kjent, er trolig langt mindre dramatisk enn det noen har tenkt. Kan ventetiden ha ført til mer polarisering enn nødvendig?

– Etter mange år i denne stolen konstaterer jeg at det ofte er liten respons når vi har jobbet med en sak. Tematikken om menn og kvinners tjeneste er viktig i seg selv og særlig viktig der disse spørsmålene konkret er oppe. Da tenker jeg at det er verdt litt diskusjon i mediene, sier Erik Furnes til sambåndet.no.

Prosess

Furnes peker imidlertid på at det er noe som er enda viktigere:

– Når enkeltmennesker jobber med lærespørsmål ut fra Ordet og gode tolkningsnøkler, og på basis av det kommer til en konklusjon, er prosessen viktigere enn konklusjonen. At konfliktnivået er blitt litt økt i en tid nå viser at det er engasjement og tenkning knyttet til dette. Det er bra, for det er en reell fare for at folk ikke bryr seg, resonnerer Furnes.

Splittelse?

– Er det en reell fare for splittelse i indremisjonsfamilien grunnet denne saken?

– Jeg håper ikke det. Men noen kan bli passivisert og andre aktivert. Uansett hva en velger i dette spørsmålet, vil det ha konsekvenser, påpeker generalsekretær Erik Furnes.

Sambåndet vil komme tilbake til mer om dette temaet i nr. 10/21.

 

DIALOG: ImFs lære- og tilsynsråd ønsker å møte representanter for Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken om kvinnelige eldste. Bildet viser Emblem bedehus i Ålesund: FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Fastholder veiledningen om eldstetjenesten

/0 Kommentarer/i , /av

SAKEN ER OPPDATERT Lære- og tilsynsrådet i ImF står fast på den gjeldende veiledningen om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

Slik lyder konklusjonen fra ImFs lære- og tilsynsråd i saken om eldsteråd for begge kjønn i Emblem bedehusforsamling i Ålesund.

Som kjent har Emblem bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF Sunnmøre og ImF, åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd. Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om forsamlingens vedtak. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

18. januar skrev sambåndet.no at ImFs fungerende generalsekretær Andreas Evensen, sammen med ImF-styreleder Gabriel Pollestad, hadde sendt ut et brev til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF. I brevet het det at utgangspunktet for behandlingen i lære- og tilsynsrådet ville være at «vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger.»

Lære- og tilsynsrådet

– Dette er en spennende tid for ImF, og vi gleder oss over at lokalforsamlinger dannes og bygges. Vi lever i en akselererende tid med raske endringer, noe som utfordrer oss på flere måter, innleder lære- og tilsynsrådet sin uttalelse fra møtet 7. februar. Rådet kommer også med en erkjennelse:

– Vi må erkjenne at vi ikke i stor nok grad har veiledet og undervist om forholdet mellom mann og kvinne i familie og forsamling. Bibelens gode ordninger om dette har ikke i tilstrekkelig grad blitt formidlet i en tid det har vært sårt tiltrengt. Det samme kan sies om bibelens lære om eldste- og tilsynstjenesten og hvordan denne kan ha en positiv funksjon, med omsorg for både lære og liv på ulike nivåer innen ImF. Vi innser at vi har vært for sent ute med å legge til rette for at våre lokale fellesskap kan ha gode prosesser som ivaretar både teologiske og praktiske aspekter ved tjenestedeling og ved eldste- og tilsynstjenesten. ImF vil i tiden fremover prioritere å tilby hjelp til slike prosesser i kretser og forsamlinger som jobber med dette.

Lære- og tilsynsrådet ønsker å møte representanter fra Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken.

Ikke ny innsikt

Rådets konklusjon lyder i sin helhet slik:

– Lære- og tilsynsrådet har gjennom denne prosessen ikke kommet til ny innsikt i det spørsmålet, vi står derfor fast på gjeldende veiledning om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

De som møtte i lære- og tilsynsrådet 7. februar, var Andreas Evensen (fungerende generalsekretær), Gabriel Pollestad (leder for ImF-styret) , Jarle Mong, Gunnar Ferstad og Runar Landro. Sistnevnte er ikke med i rådet, men ble kalt inn for anledningen.

Ønsker dialog

Arild Ove Halås er styreleder i Emblem bedehusforsamling.

– Jeg synes vedtaket fra lære- og tilsynsrådet er konstruktivt og greit, og jeg ser fram til at vi skal sette oss ned sammen, sier Halås til sambåndet.no.

– Kommer dere til å endre på deres vedtak som følge av dette?

– Vi har opprettet eldsterådet etter enstemmig vedtak og behandling på tre årsmøter, så endring er ikke tema. Men vi er åpne for en god og konstruktiv dialog med ImF om å finne en god vei videre, sier Arild Ove Halås. 

SUNNMØRE: Emblem bedehusforsamling har om lag 200 medlemmer og samles i Emblem bedehus i Ålesund. FOTO: PETTER OLSEN

ImF med tydelig signal om eldsteråd

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-ledelsen står fast på synet om at det bare er "egnede menn" som kan kalles til å sitte i en forsamlings eldsteråd.

Det kommer klart fram av et brev som ble sendt ut fra hovedkontoret på Straume fredag. Bakgrunnen er at Emblem bedehusforsamling i Ålesund, som er tilnyttet ImF Sunnmøre og ImF, har åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd.

Nyhet

Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om vedtaket i Emblem bedehusforsamling. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

Sambåndet gikk i trykken to dager etter oppslaget i Dagen, og fungerende generalsekretær Andreas Evensen og leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, ønsket å vente med å kommentere realitetene i saken. I fredagens brev skriver de at de «ser at det er behov for å sende ut noe informasjon om hvordan vi vil behandle saken videre».

Tydelig

Brevet som fredag gikk ut til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF, bekrefter at saken skal behandles på neste møte i lære- og tilsynsrådet, som er 7. februar. Evensen og Pollestad, som har undertegnet brevet, er også tydelig på retningen:

– Vårt utgangspunkt for behandlingen er at vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger. Vi mener fremdeles å ha god bibelsk begrunnelse for dette standpunktet og vil ikke anbefale noen å innføre ordninger som er i strid med dette, skriver Evensen og Pollestad.

Blir fulgt opp

7. januar skrev Dagen at de hadde tatt en ringerunde til kretslederne i ImF-familien, og at kretslederne ønsket at sentralledelsen i ImF skulle «ta tak i» spørsmålet om hvilke roller kvinner kan ha. Det vil altså nå skje 7. februar. Brevet som gikk ut fredag, signaliserer også at det vil komme en oppfølging etter møtet i lære- og tilsynsrådet:

– Etter møtet vil det komme mer informasjon om hvordan vi vil følge opp saken videre, skriver fungerende generalsekretær Andreas Evensen og ImF-styreleder Gabriel Pollestad, som også er medlemmer av lære- og tilsynsrådet.  

DÅP: "Det minste ein burde seia, var at udøypte medlemer ikke kan ha leiaroppgåver i forsamlinga", skriv NLA-professor Egil Morland. ILLUSTRASJONSFOTO: UNSPLASH.COM

Tru og dåp høyrer saman

/0 Kommentarer/i , , /av

ImF/NLM fortener ros for sitt utkast – no vedteke – til normallover for felles lokale forsamlingar for dei to. Så ulik som organisasjonstenking og -struktur er hos desse, er det godt gjort, skriv professor ved NLA Høgskolen, Egil Morland.

Det er mogleg at framlegg om samanslåing av desse organisasjonane, som kjem med ujamne mellomrom, aldri vil bli vedteke etter «læresamtalar» på topp-planet. Men det kan koma til å skje på grunn av praktiske røynsler på grunnplanet.

Eit par punkt i normallovene fortener ein kommentar. Eg ser eg ikkje bort i frå at det som eg kan stilla meg kritisk til, fordi det gjev signal eg ikkje likar, i realiteten – det vil seia: i høve til ein allereie etablert praksis lokalt – representerer ei markering i skjerpande retning.

Nokre veker før jul i 2018 skreiv eg ein artikkel i Dagen, der eg bar fram ein fundamental kritikk mot framlegget om ny kyrkjeordning for Den norske kyrkja (DNK) som Kyrkjemøtet skal vedta til våren. Eg karakteriserte framlegget som ei lite god blanding av kyrkjepolitikk og dogmatikk, og eg kritiserte særleg at bruken av dåpen som einaste medlemskriterium talar i mot vår lutherske lære. I den vesle katekisma har Luther på meisterleg vis og med enkle døme halde saman dåpens tre element: vatnet, ordet og trua.

Etter meir enn 20 år som leiar for eit bedehus har eg røynsle med kor svakt dåpen står i forkynninga her vest

Så skulle vi kanskje tru at alt er vel når normallovene for ImF/NLM-forsamlingar seier at medlemskap kan teiknast av personar som vedkjenner «seg til den kristne tro og er døpt»? Vel. Uroa mi over denne formuleringa vert større når eg les rettleiinga (sjå den første lenka, red.anm.). Det gjeld to ting: Oppmodinga til å møta menneske «med raushet for eksempel i forhold til det som har med dåp å gjøre», verkar tilsynelatande som god sjelesorg. Men i denne konteksten inviterer dette misbrukte ordet («raushet», red.anm.) til å bryta opp det sambandet som eg viste til i den aktuelle artikkelen om DNK – og endar i motsett grøft. Opplysninga om at eit ikkje-døypt medlem kan oppleva «begrensninger knyttet til … lederoppgaver», vert då ikkje godt nok. Det minste ein burde seia, var at udøypte medlemer ikkje kan ha leiaroppgåver i forsamlinga. Punktum. Etter meir enn 20 år som leiar for eit bedehus har eg røynsle med kor svakt dåpen står i forkynninga her vest.

Les òg: Ny lov gir svar til fellesforsamlingar.

Det er det eine.

Det andre er at paragrafen synest å vise «den kristne tro» til ei subjektiv – og dermed mest viktige? – side av kristenlivet, medan dåpshandlinga blir verande på den objektive, distanserte, sida. I luthersk teologi høyrer dei saman! Det er ikkje mi (private eller personlege) tru og vitnemål som frelser, men «trua som lit på dette ordet» (mi utheving.), altså Guds lovnadsord om dåpen, som gjer dåpen til noko som gagnar oss.

Lat meg leggja til: Eg kjenner ikkje til noka framstilling som betre enn Luthers forklaring til dåpen knyter kristenlivet til starten på det same livet, anten det skjedde i dåpen eller ved ei særleg omvending, nemleg ved orda om den daglege omvendinga.

Så ei anna sak:

Det er interessant at organisasjonane ikkje har heilt samanfallande syn på etablering av eldsteråd. Mi frimodige ytring om dette er som følgjer: Eg ser det som eit godt prinsipp at lover og reglar ikkje spring føre organisasjonstenkinga. Det skjer kanskje fordi det gir ei kjensle av å vera «på ballen», altså å vera det som vi kallar «proaktiv». Mitt råd ville vera ikkje å etablera eldsteråd før ein visste kvifor. Når dette rådet ikkje er overordna styret (det er eg samd i), så spør eg: Er det berre for å markera (restane av) eit tenestedelingsprinsipp ein vil ha det? Då kan det vera lurt å venta litt.

Mitt råd ville vera ikkje å etablera eldsteråd før ein visste kvifor

Det er – for meg – ganske opplagt at desse lovene har ein førebels karakter. Lovene talar konsekvent om «forsamlingen», ikkje om «menigheten», og om møte, ikkje «gudsteneste». Men den medfølgande rettleiinga registrerer den mangfaldige språkbruken som har utvikla seg når det gjeld leiarskapen, som «vil se ulikt ut frå sted til sted». Det kling framandt i dei fleste indremisjonsøyre å seia «pastor», like så at ein i nynorskland seier «menigheten». Alt dette er på full fart inn i språkbruken. Kanskje det korrekte uttrykket «kyrkjelyden» vert for skummelt å ta i munnen? For då er liksom eit avgjerande steg, som ein enno ikkje er klar for, teke?

Men det er det ordet vi lyt nærma oss. Når forsamlingane heilt ut avløyser kyrkja si gamle rolle i dei fleste menneske – også kristne menneske! – sitt liv, og paraplyen (organisasjonane) vert kyrkje, då vert testen om dette nye har ein ekklesiologi (= lære om kyrkja) som er sterk nok til å halda vegger og tak oppe.

Den diskusjonen må også koma!

Egil Morland er professor, dr. philos ved NLA Høgskolen (fagfelt prekenlære og kirkerett)

FORBUND OG FORSAMLING: Vea bedehusforsamling, der Lars Stensland (t.h.) er pastor, er ett eksempel på en fellesforsamling av ImF og NLM. Med tanke på slik forsamlinger har ImF, på bildet representert ved generalsekretær Erik Furnes, og NLM nå blitt enige om en ny normallov som skal gi svar på en del spørsmål. Bildet er fra Lederkonferansen i 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ny lov gir svar til fellesforsamlinger

/0 Kommentarer/i , /av

Mens Den norske kirke holder fram dåp som eneste medlemskriterium, skal det å være døpt ikke være et ufravikelig krav for medlemskap i en lokal fellesforsamling av ImF og NLM.

Hovedstyrene for henholdsvis Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) har vedtatt det som kalles «Normallover for fellesforsamlinger». Arbeidet har foregått siden i sommer. Leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, og fellesskapsutvikler Jarleif Gaustad har representert NLM, og forsamlingskonsulent Runar Landro har deltatt fra ImF. Lovene ble vedtatt av hovedstyret i NLM 27. oktober og av ImF-styret 24. november.

– Disse normallovene er et svar på konkrete forespørsler der lokale ledere ber om råd, heter det i en kommentartekst til lovene.

Kriterium

Lovarbeidet faller i tid sammen med forslag til kirkeordning for Den norske kirke (DNK). I paragraf 3 i forslaget heter det blant annet at «dåp er ein føresetnad for å vere medlem i Den norske kyrkja». Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen gjør i Dagen 4. desember et poeng av at tro derimot ikke er nevnt i dokumentet som uttrykker kirkens identitet. «Trua (…) er nøkkelen i rettferdiggjeringa, den er målet for nådemiddeltenesta, og oppdraget spring ut av at trua bør bere gode frukter», peker en svært kritisk Morland på.

I den nye normalloven for fellesforsamlinger av ImF og NLM heter det blant annet at «medlemskap (…) kan tegnes av personer som bekjenner seg til den kristne tro og er døpt». I kommentarteksten er det imidlertid åpnet for unntak fra dåpskravet: «I et stadig mer uoversiktlig teologisk landskap og i møte med mennesker med en annen bakgrunn enn de som til vanlig søker til våre fellesskap, utfordres vi til å møte mennesker med raushet f.eks. i forhold til det som har med dåp å gjøre. Vi anbefaler derfor at det på bakgrunn av spesielle omstendigheter kan gjøres unntak om krav til dåp ved medlemskap», heter det. Det presiseres riktignok at medlemskap uten dåp kan begrense muligheten for å gå inn i lederoppgaver.

Man står helt fritt hva medlemskap i trossamfunn angår, eksempelvis Den norske kirke eller trossamfunnet til henholdsvis ImF eller NLM.

ImF-styret uttaler i sitt vedtak at kommentarene «bør følge normallovene når de blir presentert».

Eldsteråd

Loven er utarbeidet i to versjoner – med og uten eldsteråd. ImF mente i utgangspunktet ikke det var naturlig med en normallov uten ordning for eldsteråd, men dette var ønsket av NLM. Det er uansett styret som skal lede arbeidet i forsamlingen. Der det er eldsteråd, skal «det åndelige arbeidet utøves i nært samarbeid med eldsterådet». Eldsterådet skal bestå av «minst tre menn som har de karaktertrekk Bibelen beskriver, og tillit i forsamlingen». De skal være «åndelige veiledere og rådgivere for enkeltpersoner, styret og forsamlingen».

– Det er behov for undervisning om dette. Det kan være en forestilling ute blant folk om at det ligger skjult makt i det å ha et eldsteråd, kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Om lederskap for øvrig heter det i kommentarteksten at det «vil se ulikt ut fra sted til sted», og at modellene derfor vil variere.

Økonomi

Økonomi er kanskje det som har skapt mest hodebry når fellesforsamlinger har organisert seg. – Det er en fare for at forsamlinger blir seg selv nok, erkjenner Erik Furnes.

Ifølge den vedtatte lovformuleringen skal forsamlingen ta ansvar i tre ledd: «eget arbeid, ImFs og NLMs arbeid i Norge og NLMs misjonsarbeid internasjonalt». Forsamlingsstyret skal avklare fordelingen mellom disse. Avhengig av størrelsesforhold mellom de to organisasjonene «og spesielle lokale forhold, vil det (…) noen steder være naturlig at andre ytremisjonsprosjekt knyttet til andre organisasjoner også prioriteres», heter det i kommentarteksten.

Les også: – Slipp økonomibremsen (utspill fra Erik Furnes)

På de stedene der forsamlingen ikke eier bedehuset alene, kan de ulike misjonene gis rom for en aktivitet der de selv samler inn penger gjennom egne møter med kollekt, basarer og fast givertjeneste, foreslås det også i kommentarene. Dette understrekes også i ImF-styrets vedtak.

Forskjell

Kommentarteksten erkjenner at ansettelser tydeliggjør strukturell forskjell på ImF og NLM. På steder det ImF har flest medlemmer, er det mest naturlig at ansettelsen gjøres lokalt. I motsatt tilfelle skjer ansettelsene i den aktuelle NLM-regionen. I selve lovteksten heter det at forsamlingen skal «rådføre seg med begge organisasjonene» ved ansettelser. Ordet «godkjennes» brukes ikke.

– Med disse formuleringene beholder forsamlingene selvstendighet, og ellers åpnes det også for å gjøre lokale tilpasninger innenfor grunnreglene i NLM og ImF, framholder generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Selve lovteksten med veiledning/kommentar kan lastes ned her.