Innlegg

MODNING: "Det handlar ikkje om å forsvara Gud, men om å setja seg inn i samanhengane i Bibelen. Jesus legg vekt på å «elska Herren din Gud (…) av alt ditt vit» (Matteus 22,37). Dette er òg ein veg til modning og det å bli vaksen", skriv Petter Olsen. (Biletet er tatt i ein annan samanheng og er her brukt som illustrasjonsfoto.)

Ein annan veg til refleksjon

DEBATT Ein må ikkje seia farvel til eit konservativt kristent verdsbilete for å vera reflektert, Emil André Erstad.

I BT 30. juli skriv den tidlegare KrF-rådgivaren om det «å skifta meining, bli vaksen og mindre skråsikker», som har gjort at han har funne eit samfunn der lyset har fått sleppa inn.

Erstad kjem med ei slags syndsvedkjenning: Han «levde stereotypien av kristenkonservativ mørkemann fullt ut.» Han eksemplifiserer med at han var oppteken av at livet har to utgongar, at abort i utgangspunktet burde vera forbode, at homofilt samliv er synd, og at alkohol er negativt.  

Ureflektert

Kva Erstad meiner med at han «levde stereotypien» er ikkje heilt enkelt å forstå. Ifølgje Store norske leksikon tyder dette uttrykket «en generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er». Er det nettopp ei slik «generalisert forestilling» ingresspoenget om å «la mørkemenn få sjå lyset», ber preg av?

I alle fall skriv Erstad rett ut at han var ureflektert. No, derimot, når han har kasta av seg «mørkemannen» til fordel for «skepsis», «perspektiv, spørsmål og undering», er alt vorte så mykje betre.

Eg hugsar då eg og andre i den indremisjonskonteksten Erstad omtalar som «snever», var invitert til ein fagdag der lærde teologar skulle opplysa oss om det dei meinte var Bibelen sin manglande historisitet. Til overrasking for desse sto ein akademisk likemann fram og sa det motsette. Om temaformuleringa «Skriftsynet i endring – fra lekmann til akademiker» hadde førsteamanuensen dette å seia: «Eg har ikkje endra meg så mykje dei siste 40 åra.» Ved eit anna høve gjorde ein teologiprofessor det klart at han ikkje har funne grunn til å endra det bibelsynet han fekk med seg frå bedehuset.

Modning 

Poenget mitt er at det finst ein annan veg enn den Erstad synest å ha valt. I staden for å opphøga tvil og undring til eit ideal, er det mogleg å «veksa i nåden og i kjennskapen til vår Herre og frelsar Jesus Kristus», slik Peter skriv i sitt andre brev i Bibelen. Skal ein oppnå det, er det naudsynt å lesa og studera Bibelen i samanheng, slik mellom anna dei to nemnde og respekterte  bedehusakademikarane hadde gjort. Det handlar ikkje om å forsvara Gud, men om å setja seg inn i samanhengane i Bibelen. Jesus legg vekt på å «elska Herren din Gud (…) av alt ditt vit» (Matteus 22,37). Dette er òg ein veg til modning og det å bli vaksen.

Emil André Erstad gir ikkje innrykk av å ha tenkt på at ei samanhengande lesing og utlegging av Bibelen kanskje kunne gi han vegleiing i dei spørsmåla han møtte på

Emil André Erstad gir ikkje innrykk av å ha tenkt på at ei samanhengande lesing og utlegging av Bibelen kanskje kunne gi han vegleiing i dei spørsmåla han møtte på. «Livet gir erfaring, og mangfald argumenterer for seg sjølv», skriv han. Om me ser på dette som ei prinsipiell utsegn, spør eg meg kor reflektert ei slik tilnærming er.

Utestenging

Erstad meiner han no er på veg «til eit samfunn der det å skifte meining er heilt greitt og ufarleg og fint. Til ein stad der alle ikkje treng å ha alle svar om alt. Der folk som trur ulike ting, kan snakke fint og sakleg og roleg saman om dei vanskelegaste spørsmåla i livet.» Om han verkeleg opplever dagens sekulær-progressive samfunn slik, finn eg det vanskeleg å kalla det reflektert. Det skulle vera nok å minna om transdebatt og omseggripande utestengingskultur.

Er sprekkene i det sjølverklærte nye verdsbiletet ditt store nok til å sjå dette, Emil André Erstad, eller er du like skråsikker no som du seier du var før?    

Først publisert i Bergens Tidende (bt.no) søndag morgon 02.08.20.

Facebook-profilen min kom det en hel del respons på innlegget. 

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

Usikkerheten rundt Kongshaug er avklart

Kongshaug Musikkgymnas har fått støtte til videre drift av skolen i statsbudsjettet for 2014. KrFU jubler.

Alle som har tilknytning til det kristne musikkgymnaset, kunne puste lettet ut da statsbudsjettet ble lagt fram mandag formiddag. Tilskuddet skolen får på 3,4 millioner, for å kunne tilby en unik musikklinje på norsk basis, er tilbake i statsbudsjettet. Skolen mistet denne støtten i statsbudsjettet i 2013, men etter massiv kritikk fra opposisjonen, så valgte den rødgrønne regjeringen å snu i denne saken.

GLEDELIG STATSBUDSJETT
Ifølge Kristne Friskolers Forbund (KFF) er det ikke dramatiske endringer for privatskolene i neste års budsjett. Avisen Dagen kan melde at private skoler fortsatt får et tilskudd på 85 prosent av tilskuddssatsen.

Påtroppende leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, Emil André Erstad, sier til Sambåndet.no at det er veldig gledelig at den rødgrønne regjeringen ser fornuften i å sikre en fornuftig økonomisk friskolepolitikk.

– KrFU vil kjempe for å opprettholde satsingene på friskolen inn mot den nye borgerlige regjeringen, og vi vil kjempe for at friskolene også skal få husleietilskudd på lik linje med de offentlige skolene, sier Erstad.

ENESTE AV SITT SLAG
Den NLM-eide skolen på Lepsøy i Os kommune er eneste skolen i Norge som kun har valgfaget musikk, dans og drama som studietilbud. Den store satsingen på musikk gjør at et ordinært skolebudsjett ikke strekker til, på grunn av de dyre investeringene i instrumenter og annet musikkutstyr. Skolen har i dag 90 elever fra hele landet, fordelt på tre klasser.