Innlegg

AKTIV: Espen Ottosen innleder på et seminar på NLA. FOTO: Petter Olsen

Espen Ottosen nominert til Petter Dass-prisen

Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er nominert som en av tre kandidater til årets Petter Dass-pris.

‘- Ottosen representerer ikke bare det lutherske misjonsfolket, men også store deler av landets kristne, skriver juryen i sin begrunnelse, gjengitt i dagens Vårt Land.

Det er Vårt Land som i en årrekke har delt ut Petter Dass-prisen. Prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

Tre kandidater

De øvrige kandidatene til prisen i år er IKO – Kirkelig pedagogisk senter ved direktør Marianne Uri Øverland og kirke- og kulturfestivalen Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr.

Om Espen Ottosen skriver juryen blant annet følgende: «Gjennom jobben som informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, men også som teolog, filosof og forfatter, har han opparbeidet seg en solid talerstol. Selv om Ottosen er tydelig på egne meninger, kombinerer han mild form og sympatisk fremtreden med nysgjerrighet på andres perspektiver og åpenhet om det han selv synes er vanskelig. Den norske debatten om tro, tvil og kristne verdiers innflytelse blir rikere når Espen Ottosen deltar.»

Belastning

Juryen får også fram at det ikke alltid er enkelt å ha en slik posisjon som den Ottosen har:

«Når en sak skal bli belyst fra flest mulig sider, må noen være villig til å delta i debatten med standpunkter som mange er uenige i. Espen Ottosen er en av dem som fortjener respekt for for å påta seg denne belastningen i meningsmangfoldets navn.»

Arkivbildet som illustrerer denne artikkelen, er hentet fra et seminar på NLA i 2014 med tema «Dobbel kommunikasjon? Når evangeliseringsoppdraget utfordres av kampen for sann lære». Ottosen var en av innlederne, og åpningen hans er illustrerende for juryens poeng:

– Jeg kan være så ærlig å si at jeg har eksempler på debatter jeg kanskje ikke burde vært med på. Det er krevende å vite hva man bør stille opp på, og jeg synes det er helt greit at det er ulike syn på det.

Les også: Av og om Espen Ottosen (bokomtale)

Endret

Prisen deles ut av Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen, i Oslo domkirke torsdag 7. desember. I 2014 var sangevangelistene Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes i ImF en av de nominerte kandidatene. Prisen gikk da til forfatter Karten Isachsen. 

Fram til og med 2015 het det at prisen skulle gå til noen «som har bidratt til å forene 
folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd».

– Når vi ser på listen over tidligere vinnere, er det tydelig at de gamle statuttene bidro til en naturlig slagside i retning av «lang og tro tjeneste». Vi ønsker å stå friere til å hedre noen som har gjort seg bemerket i en bestemt sammenheng eller bestemt sak. Det trenger heller ikke være noen hemmelighet at vi gjerne vil ha bedre kjønns- og aldersbalanse mellom vinnerne, sa sjefredaktør Åshild Mathisen til egen avis 12. september 2016.

Espen Ottosens troskap

Espen Ottosen har her levert en både åpenhjertig og på flere måter utfordrende bok, og er du interessert i forholdet mellom tro og vitenskap, vil jeg så absolutt anbefale den.

Spørsmålet i tittelen på denne boka – Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen? – fascinerte meg helt fra starten, og forfatteren gjentar det med litt ulike ord gjennom hele teksten.

Allerede mens jeg leste forordet lette jeg – angivelig på typisk mannlig vis – etter svaret på dette hovedspørsmålet i boka, og det slo ned i meg et mulig svar. Helt fram til femte og side del av boka, gjennom 182 sider, trodde jeg at dette var noe forfatter Espen Ottosen selv ikke hadde tenkt på. Men så kom det, altså:

Lasarus

I Lukas 16 forteller Jesus om en rik mann og en fattig, sistnevnte ved navn Lasarus. Begge dør, og mens den rike våkner opp i pine i dødsriket, blir Lasarus båret til «Abrahams skjød» (fang). Den rike mannen ber Abraham om å sende Lasarus for å advare brødrene. For, som den rike sier, «kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg». Men Abraham svarte: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde».

Gud har skapt oss med en fri vilje, og han tvinger ingen til å tro på ham. «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil (min uthevelse) tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham, sier Døperen Johannes i Joh 3,36. Det går an for et menneske å forherde seg (Apgj 19,9).

Skriften på veggen

Det betyr ikke at ikke Gud har åpenbart seg på overnaturlig vis. I Daniel 5 leser vi om kong Belsasar som vanhelliget karene som var røvet fra tempelet i Jerusalem. «I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev (v.5). Senere i kapittelet leser vi at Daniel tyder ordene: mene, mene, tekel ufarsin (v.25 ff). (I dette kapittelet finner vi for øvrig opphavet til flere faste uttrykk i språket vårt.)

Hver gang regnbuen trer fram på himmelen, er det også et budskap fra Gud – om at «aldri mer skal alt kjød bli utryddet ved vannflom» (1. Mos 9, 8-17). Gud kan altså la skaperverket forkynne hans vilje.

Skapelsen

Espen Ottosens bok er langt fra lettlest. Ikke fordi språket er vanskelig, men fordi den er mettet med opplysninger. Det er en bok der sidene bør ha tallrike understrekninger og «eselører» når man er ferdig. Noteapparatet viser at forfatteren har gjort seg kjent med et imponerende antall tenkere og deres bøker. Selv ble jeg mest fascinert av del 3, «Et signert skaperverk», og bekjentskapet med apologeten Francis Schaeffer. Det var da også skapelsen Ottosen tok utgangspunkt i da han kort tid etter utgivelsen skrev en lett provoserende «Frispark»-artikkel i Dagen (se side 102) som utløste en omfattende avisdebatt og bidro til at boken fikk et svært godt salg.

Les også: Skapelsen på Sambåndet Forlag

Språk

Språklig er det ikke mye å bemerke, men et par klassikere kan nevnes: Man «setter» spørsmålstegn (ikke «stiller», s. 111), og også Ottosen faller dessverre for tidens mote om å dele henvisningsordet «ifølge» i to ord (s. 132). Det mest alvorlige finner vi på side 182, der forfatteren spør: «Er det bare flaks at mennesker ikke er skrudd sammen annerledes enn andre dyr (min uthevelse). Ved bruken av adjektivet «andre» her sier forfatteren indirekte at mennesket er et dyr, noe jeg forutsetter at informasjonslederen i Misjonssambandet ikke mener. (En lignende problemstilling gjør seg for øvrig gjeldende i 2011-oversettelsen av Bibelen (Luk 23,32.)

Espen Ottosen har her levert en både åpenhjertig og på flere måter utfordrende bok, og er du interessert i forholdet mellom tro og vitenskap, vil jeg så absolutt anbefale den.

 

 

 

– Av og til kan man ikke tie

Bør vi holde oss borte fra diskusjoner om etiske og dogmatiske spørsmål og bare fortelle om Jesus, spør Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Den profilerte informasjonslederen i NLM var innleder på seminar i regi av Evangelisk luthersk nettverk (ELN) onsdag kveld. Temaet var «Dobbel kommunikasjon? Når evangeliseringsoppdraget utfordres av kampen for sann lære».

– Jeg har ikke tenkt å forsvare min polemiske aktivitet (polemikk: bekjempelse eller gjendriving av andres påstander eller meninger, red.anm.). Jeg kan være så ærlig å si at jeg har eksempler på debatter jeg kanskje ikke burde vært med på. Det er krevende å vite hva man bør stille opp på, og jeg synes det er helt greit at det er ulike syn på det, begynte Ottosen.

Han var enig i at temaformuleringen han hadde fått, opplevdes som en reell problemstilling og trakk fram en av de grøftene man sto i fare for å havne i:

Bare evangelisere?

– Noen vil si at kristne bør droppe det polemiske om etikk og dogmatiske (dogmatikk: troslære, red.anm.) og bare fortelle om Jesus, refererte Ottosen.

Den første innfalsvinkelen hans til et slikt syn var forsvar av den kristne lære overfor dem som ikke bekjenner kristen tro. Her viste han til 1. Kor 5,12: Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?

– Den teksten har jeg møtt en del ganger. Noen vil bruke dette til å si at det å argumentere om kristen etikk og dogmatikk overfor ikke-kristne, ikke har noen hensikt, sa han.

Den andre innfallsvinkelen var overfor dem som bekjenner kristen tro:

– Her vil noen si at vår oppgave er å demonstrere kristen enhet, og at polemikk vil være å opptre i strid med Jesu befaling. Utfra et pragmatisk synspunkt vil noen også kunne si at vi støter mennesker bort med å «krangle» offentlig. I stedet for «se, hvor de elsker hverandre», blir det «se. hvor de krangler med hverandre», sa Ottosen.

Nødvendighet

Med tanke på ikke-kristne gjorde han det klart at han ikke trodde noen ville bli frelst av å møte et forsvar for kristen etikk.

– Jeg har aldri engasjert meg i debatt for at noen skal bli frelst. Men jeg tror likevel ikke det er så enkelt å si at vi skal holde munn, for noen ganger er det umulig å tie, sa Ottosen.

Informasjonslederen viste til medieoppslagene om nettstedet GuttogJente.no, som formidler det Ottosen beskrev som felleskirkelig, klassisk samlivsetikk. Ottosen er medlem av fagrådet for dette nettstedet.

– Hva gjør man når noen mener at helsepersonell bør miste jobben, og når det som kommer fram, er en karikert versjon? Når noen mener at vi prøver å tvinge 14-åringer til å leve etter vår veiledning, blir det viktig å svare. Vår innfallsvinkel i GuttogJente er at vi vil ha frihet til å presentere vårt syn, men at vi ikke nekter noen å ha et annet syn, påpekte Ottosen.

Føre noen nærmere

Ottosen mener det er viktig, nettopp i vår tid og kultur, å kjempe for respekt for kristen tro og tanke.

– Vi møtes av mange fordommer om det vi står for. I en del sammenhenger er det klokt å skape en viss forståelse og respekt for at noen faktisk vil forplikte seg på Bibelen, sa han.

Han gjentok at han ikke tror folk blir frelst av dette.

– Men kan det ikke virke pre-evangeliserende? Er det ikke mulig å se for seg at det finnes en del som ikke er åpne for evangeliet fordi de tror at vi ikke tenker i det hele tatt? Kan vi ikke få flyttet disse litt nærmere Jesus viss vi klarer å gjøre noe med motstanden deres, spurte Ottosen retorisk – og fortsatte: – Dersom vi svarer at det er umulig, blir vi enormt passive på vegne av vår kristne tro. Jeg er redd for at vi lager et for stort skille mellom evangeliet og det som ligger til grunn for evangeliet, sa Ottosen.

Kristen etikk

Espen Ottosen fortsatte med spørsmålet om det er viktig å forsvare kristen etikk. Han viste til at mange har vært opptatt av at vi må argumentere utfra lovens første bruk – at kristen etikk vil gjøre verden til et bedre sted, uavhengig av evangeliseringsoppdraget. Her «kjempet han videre med hvordan vi skal balansere», som han sa, men la til:

– Jeg ønsker ikke å havne på et standpunkt om at vi bare skal evangelisere, og at man må være en troende før man kan leve etter kristen etikk («believe før behave»).

Ottosen spurte om hvorvidt det er naturlig å skjelne mellom ulike temaer:

– Vi må kjempe mot sorteringssamfunnet, vil mange si. Men så vil mange også si at homofilispørsmålet, det har vi gitt opp, vi prøver ikke må argumentere for at verden blir et bedre sted dersom folk av samme kjønn ikke lever sammen, refererte Ottosen og formulerte et spørsmål:

– Hvordan skjelner vi klokt og balansert mellom sorteringssamfunn og homofili? Tentativt (foreløpig, red.anm.) er mitt svar at jeg ikke tror vi kan skjelne skarpt mellom disse to.

Intern debatt

Informasjonslederen i NLM kom også inn på den indrekirkelige debatten.

– Det er noe sant i påstanden om at indrekirkelig debatt vanskeliggjør enhet, men så holdes den da stort sett indrekirkelig, sa Ottosen og viste til at han akkurat nå er inne i en debatt i tidsskriftet Luthersk kirketidende uten at han opplevde at det var til forstyrrelse av hans evangeliseringsoppdrag overfor naboen, som han sa.

– Homofilispørsmålet er unntaket. Ikke først og fremst fordi kristne er uenige, men fordi Den norske kirke omfatter så mange, poengterte Ottosen.

Han mente graden av engasjement i indrekirkelig debatt avhenger av hvor alvorlig uenigheten er.

– Man kan bruke for sterke ord om for små spørsmål, men mitt inntrykk er at det i dag i hovedsak er en gemytlig tone mellom evangelikale kristne. Er det kanskje for gemytlig? Det er ikke alltid lett å gradere alvorlighet, påpekte han.

Homofilisaken

I homofilispørsmålet mente han at uenigheten er alvorlig.

– Jeg mener også at uenigheten her er kirkesplittende. Og hadde jeg ikke ment det, hadde jeg skammet meg over at vi demonstrerer uenighet. Men jeg siden jeg anser det for kirkesplittende, er det ikke noen vei utenom å kjempe kampen også offentlig, selv om det kanskje ikke er lurest å velge de sekulære mediene, reflekterte Ottosen.

Espen Ottosen viste til to forhold som gjør homofilispørsmålet viktig:

– Å velsigne det Bibelen fordømmer, er alvorlig, og et ja til homofilt samliv må oppfattes som vraking av apostolisk autoritet.

Han refererte fra 2. Pet 2,1: Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Ottosen understreket uttrykket «vranglære som fører til fortapelse»:

– Å bidra til at folk inngår i et homofilt samliv er å føre mennsker mot fortapelsen. Da kan ikke kristne bare si at vi er enig om det viktigste. Men det er beklagelig at homofilisaken er kommet så i forgrunnen. Jeg skulle ønske at dommens realitet og fortapelsens mulighet kom tydeligere fram, sa Ottosen.

Les også: Når Gud skal holde dom

Informasjonslederen avsluttet med å påpeke at kristne er forskjellige, og at alle ikke skal gjøre alt.

– Den som kjenner på et kall til å være evangelist, skal kanskje ikke være den som polemiserer mest, sa han.

Espen Ottosen 2SEMINAR: Fra venstre Rolf Kjøde (leder for ELN), Rune Richardsen (studentprest ved NLA), Kari Fure (redaktør i Dagen), Glenn Nord-Varhaug (forsamlingsleder i Betlehem, Bergens Indremisjon) og Espen Ottosen (informasjonsleder i NLM)

Redaktør: – Ingen motsetning

Dagen-redaktør Kari Fure var invitert til å respondere på Espen Ottosens innlegg. Hun mente at skillet mellom evangelisering og kamp for rett lære var kunstig.

– Vi må snakke både om synd, rett lære og frelse. Det er ingen motsetning mellom dette, men det kan være frustrerende, fordi noen debatterer uklokt.

Hun viste til Paulus, «som ikke akkurat var vag», som redaktøren uttrykte det, samtidig som han var brennende for misjon (Rom 9,3).

– I 1. Kor 9,19 sier han at han har gjort seg til en tjener for alle, for å vinne flest mulig, og i Apgj. 17 viser han seg som en briljant retoriker. Det er ikke spørsmål om å velge mellom evangeliet og rett lære, men spørsmålet er hvordan vi gjør det, hva vi kommuniserer og hvor dyktig vi er, sa Fure.

Retorikk

Redaktøren reeferte til uttrykk i retorikken (talekunst, red.anm.) som etos (formidlerens troverdighet), logos (selve argumentasjonen) og patos (budskapets appell).

– Vi må ikke argumentere slik at vi ødelegger etos. De liberale har det ofte enklere enn de konservative, fordi sistnevnte stemples som mørkemenn. Vi må gjenerobre retorikken og vise at Guds ordninger for oss er gode. Homolobbyistene er dyktige, og vi på den konservative siden må trene folk i debattteknikk. Vi må både skrive gode brev (2. Kor 3,2-3) og lukte godt (2.Kor 2,15). Vi må jobbe for at det står fram flere gode stemmer og flere modige debattanter. Mange kvir seg for å stå fram, fordi de er redde for sitt gode navn og rykte, sa Fure.

Les også: Debattanten fra Areopagos

Redaktøren viste til at flere som hadde stått fram i Dagen, hadde henvendt seg og bedt om å få artikkelen slettet fra nettavisen fordi de var bekymret for at vitnesbyrdet deres kunne bli søkt opp og brukt mot dem.

– Vi kommer til å se mer av at det å stå fram med et kristent syn vil kunne være karrierehindrende. Men Jesus sa at vi må ta opp korset vårt. Er vi modige nok, og støtter vi dem som står i stomen, utfordret Kari Fure.

Forsamlingsleder: – Tett på folk

Glenn Nord-Varhaug er forsamlingsleder i Betlehem (Bergens Indremisjon) og vinklet sin respons litt annerledes:

– Når vi står overfor en forsamling, må vi snakke slik at det inviterer folk som opplever at det går dårlig med livet, til samtale. For eksempel at folk som har homofile tanker, kan dele noe fra sitt liv, sa Nord-Varhaug.

Forsamlingslederen viste til Arnfinn Nordbø, som for noen år siden sto fram som homofil etter mange år i kristne miljø.

– Han fortalte at han hadde kjent på disse tankene i mange år, men at han ikke hadde hatt noen å snakke med om dem, sa Nord-Varhaug.

Han var også opptatt av hvordan kristne lever utenfor menighetsfellesskapet.

– Våger vi å nærme oss folk der ute? Hvordan kan vi møte mennesker som lever langt borte fra Jesus? Evangeliseringsoppdraget er ute blant vanlige folk. Jeg tror ikke det første de trenger å møte, er kritikk, men mennsker som er interessert i livet deres.

Evangeliserer vi?

Nord-Varhaug mente spørsmålet om evangelisering eller rett lære kanskje var stilt feil:

– Kanskje vi heller bør spørre om vi evangeliserer i det hele tatt. Lever vi kristenlivet ut i våre nettverk? Blir folk møtt i våre liv? Er hjemmet vårt åpent for folk som ikke tror? Er vi opptatt av å dele troen, spurte Nord-Varhaug og fortsatte:

– Hadde alle kristne kunnet svare «ja» på disse spørsmålene, hadde verden sett annerledes ut!

Forsamlingslederen undret på om det er lettere å kjempe for den sanne lære enn å leve tett på mennsker som lever langt bore fra Gud.

– Kanskje blir kampen for den sanne lære vunnet nettopp i et slik tett samvær med andre mennesker, reflekterte Glenn Nord-Varhaug.

 

Tett på Tour de France

Si-Reiser går nye veier for å nå nye grupper. Derfor arrangerer de turen Tett på Tour France, med blant andre Espen Ottosen med på laget.

Daglig leder i Si-Reiser, Aud Kindervåg Halsne, er glad for at Si-Reiser har klart å få til å arrangere en slik tur.

– Formålet med turen er at vi har lyst til å arrangere en annerledes tur for å nå andre grupper. Dette er en tur for de som er spreke. De må ha god fysisk form og kunne gå lange avstander fra der bussen stopper, eller sykle, forteller hun.

Spreke reiseledere
Det vil bli spreke reiseledere med, Halsne selv, sønnen Espen A. Halsne som her vært aktiv syklist og deltatt i NM, og Espen Ottosen. Ottosen er ikke bare predikant og infoleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er også sykkelentusiast. Derfor blir han med som reiseleder.

– Jeg har ikke så mye med det praktiske å gjøre. Jeg skal holde andakter. Som familie hadde vi allerede planlagt tur til Frankrike for å se på sykkelløpet. Min kone og våre to yngste sønner blir med. Det er fint å kombinere det med å holde andakter, forteller Ottosen.

Sykkelentusiast
Selv driver ikke Ottosen så mye med sykling.

– For min egen del er jeg ikke så glad i å sykle, men kona og den eldste sønnen vår sykler. Jeg løper. Det er mest å «se» på sykling som jeg liker.

Ja, han liker det så godt at han kaller seg selv sykkelentusiast.

– Jeg er veldig sykkelinteressert og har lenge vært fasinert av Tour de France. Så har jeg tre sønner med stor sykkelinteresse.

Det er ikke første gang Espen Ottosen er tett på Tour de France. Han har fått med seg arrangementet tre ganger før. Og 17.-25. juli skal han altså dit igjen.

Spesielle opplevelser
– Hva er det som er så fasinerende med sykling og Tour de France?

– Det er flere ting. Jeg er interessert i sport generelt. Tour de France er det store arrangementet innenfor sykling. Det er en enorm interesse for det i Frankrike, og så er det et stort folkeliv knyttet til arrangementet.

– Har du noen spesielle opplevelser fra Tour de France?

– Jeg har opplevd to av etappeseirene til Tor Hushovd og dobbeltseier da Edvald Boasson Hagen ble nummer to. Det har vært veldig stort. Til sammen har vi som familie vært på10-12 etapper. Det å være på en fjelletappe den 22. juli 2011 da terroren rammet, var en spesiell opplevelse. Vi har vært i Alpene flere ganger, og det er flott å oppleve naturen i fjellene.

Aktiv ferie
– Det er veldig in med aktiv ferie. Før brukte folk ferien til å slappe av. Nå er det med aktiv ferie blitt en del av en trend. Vi håper det kan være av interesse for nye grupper, sier Aud Kindervåg Halsne.

Den daglige lederen i Si-Reiser vet ikke om andre reiseselskap arrangerer tur til Tour de France. – Men vi konkurrerer med andre om samme publikum.

– Hva er deres konkurransefortrinn?

– Vi har en god pris. Det er vanskelig å ordne med hotell og overnatting selv, for det er stor pågang. Hos oss får deltakerne hele pakken, fly, hotell, skyss og et tilbud som gir mer enn ferie. Vi har daglige andakter og sosialt samvær.

For de som er interessert i turen, kan Halsne opplyse at det ennå er plass til flere.

Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen?

– Om Gud skrev på himmelen, ville det kanskje ha blitt færre ateister, men ville det blitt flere kristne, spør Espen Ottosen når han lanserer sin nye bok.

Han svarer selv: – Nei jeg tror ikke det. Kristen tro er mer enn teoretisk kunnskap. Bibelen sier at Gud er mer opptatt av at vi elsker ham enn at vi har en teoretisk kunnskap om ham.

Teologen Espen Ottosen er kjent som debattant i det offentlige rom, og som en dyktig informasjonsleder og forlagsmann i Misjonssambandet. Han startet som forkynner allerede i 18-19-årsalderen. Senere ble han misjonær i Peru før han ble en av Misjonssambandets mest profilerte mediestemmer. I debatter og artikler er han gjerne tydelig med klare meninger. Nå har han åpnet et mer privat rom og viser seg som tvileren Espen.

– Jeg har alltid stilt spørsmål, har alltid hatt behov for gode grunner for å tro på Gud, sier Espen Ottosen.

Allerede fra tidlig ungdom har han hatt med seg spørsmålet som en speiderleder stilte i en andakt: «Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen at han fins?» Ville det ikke ha vært fornuftig av Gud å gjøre litt mer ut av seg?  I sin bok spør Ottosen om en mer synlig Gud ville ha fjernet tvilen og fått flere tilhengere. Ottosen er innom både Big Bang, evolusjonslæren og mange ateistiske motargumenter.

Svakheten

Til lanseringen av boka hadde forlaget hentet fram både troende og tvilende. Den mest kjente var kanskje forfatteren Tom Egeland som har skrevet en rekke spenningsbøker med bibelske temaer. Egeland presenterte seg selv som: «Grenseløst opptatt av Gud og Jesus» – og en aktiv ateist.  98 prosent ateist og 2 prosent agnostiker.

– Jeg er vel djevelens advokat her, sier Egeland. – Jeg har lest boken med stor respekt. Ottosen skal ha honnør for at han er ærlig om sin tvil, og at han tar den på alvor. I offentlig debatt har jo Ottosen ofte vært ganske skråsikker, han fremstår sjelden som en tviler. Men i boka møter jeg tvileren Espen, det er fint. Ottosen og jeg deler tvilen og undringen, og han argumenterer godt. – Svakheten med boka, sier Egeland, er at den ikke har gjort meg til en kristen.

Åpen og ærlig

Didrik Søderlind er redaktør i Humanisten som utgis av Human-Etisk Forbund. Han har møtt Ottosen i flere debatter og starter sitt innlegg med å si: – Jeg liker å treffe Espen Ottosen, men hovedproblemet med ham er homo-spørsmålet, – homo sapiens! Ottosen er så menneskelig og et tenkende menneske, det er utfordrende.

Søderlind liker Ottosens bok, blant annet fordi det ikke er spissformuleringer, men åpne og ærlige spørsmål og argumenter

– Jeg liker grunnstemningen i boka, som han sa. Det er et ideal å gjengi motargumentene bedre enn motparten selv gjør. Langt på vei greier Ottosen det, ifølge Søderlind.

Einar Bøhn er veileder for Ottosen i hans faglige arbeid med en masteroppgave. Han bekrefter at Ottosen er i fronten i det religions-filosofiske fagfeltet, et tema som for alvor tok av på slutten av 1980-tallet.

– Hvorfor viser ikke Gud seg? er noe av spørsmålet, og argumentene er ofte mot Guds eksistens. Derfor er det viktig med bøker som den Ottosen nå utgir, sier Bøhn. KPK

Dag K. Smemo, som har skrevet denne artikkelen, er prest og spesialkonsulent i Bibelselskapet

150 år for byen

Bergens Indremisjon topper jubileumsåret med stor jubileumshelg.

16. desember 1863 er dagen da Bergens Indremisjon ble grunnlagt. Når den datoen kommer, da har feiringen allerede pågått i mange måneder.

– Feiringen begynte allerede i hovedprosesjonen på 17. mai i Bergen, forteller Lisbeth Hjortland, leder i jubileumskomiteen.

Underveis i toget ble det delt ut 5000 kjærlighet på pinne. På merkelappen som hang ved kunne bergenserne lese: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for vennene sine». Festen fortsatte denne høsten med godhetsdager for naboene på Nøstet i Bergen.

– Vi ønsket å komme tilbake til røttene våre hvor diakonien og kjærlighet til menneskene i byen vår er sentralt, forteller Lisbeth Hjortland.

Rundt 30 personer fra forsamlingen var i sving med besøk på sykehjem, vindusvask og søppelplukking.

Biskop og Staalesen
Nå står selve hovedfeiringen for døren.  Det starter med jubileumsfest fredag i Bibelskolehallen på Bildøy. Festtaler er informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen.

– NLM ble i sin tid stiftet her i Betlehem, så dette var et naturlig valg, sier Hjortland.

I tillegg til Ottosen deltar også bergensordfører Trude Drevland, forfatter Gunnar Staalesen, biskop Halvor Nordhaug og generalsekretær Erik Furnes. Bergen Soul Children, Bibalo og divisi, er noen av de som står for sang og musikk.  Under festen blir det også avgjort hvem som mottar diakonale midler på 150.000 kroner. Følg med på sambåndet.no de neste dagene for mer om utdelingen og for å få vite hvem som vinner.

Bibelteater
Festen fortsetter lørdag med bibelteater når Sigurd Idland fremfører «Bibelen på en time».

– Idland levendegjør og dramatiserer hovedlinjene i Bibelen på en flott måte og han har høstet mange gode kritikker for dette stykket. Dette passer jo veldig bra inn i et jubileumsår hvor vi har vandret gjennom Bibelen sammen i løpet av året, heter det i reklamen for arrangementet. Helgen avsluttes med jubileumsmøte søndag formiddag og storslått konsert søndag kveld.

– Vi har kalt dette en musikalsk reise gjennom 150 år. Dette blir en konsert hvor vi får lytte til og ta del i sang og musikk fremført av Marianne Juvik Sæbø, divisi, Arne Pareli Pedersen og Manna. Dette blir et musikalsk høydepunkt i Betlehem, reklamerer jubileumssjefen.

Bok og cd
Bergens indremisjon har også gitt ut jubileumsbok. Dette er ikke et vanlig historieskrift, men en bok som tar mål av seg å presentere et tverrsnitt av den mangfoldige virksomheten som har vært drevet, og fortsatt drives, i Betlehem. Det er også produsert egen cd med musikkproduksjoner tilknyttet Betlehem.

Selve stiftelsesdagen 16. desember er viet fest for alle ansatte i Bergens indremisjon og dens institusjoner.