Innlegg

AVTALE: Deltakarane på Sendt 2014 forplikta seg på å planta 400 nye forsamlingar innan 2025. ImF tok ansvar for 20 av desse. FOTO: ImF Media arkiv

Fond for fleire fellesskap

ImF sentralt vil gi økonomisk støtte til folk som vil starta nye indremisjonsforsamlinger og -fellesskap. ImF-styret oppmodar kretsar og lokalforeingingar til å gjera det same.

Konkret skal dette skje ved at ImF-styret i møte 21.–23. september starta prosessen med å gjera Evangeliseringsfondet om til eit plantingsfond.

 – Samanlikna med kor mykje til dømes Salt og Hillsong – begge med røter i pinserørsla – satsar på å planta forsamlingar, må me tenkja radikalt nytt, seier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til Sambåndet.

20 fellesskap.

Sendt-konferansen i 2014 forplikta 15 organisasjonar og kyrkjesamfunn seg til saman å starta 400 nye kristne fellesskap innan 2025. ImF-samanhengen tok på seg å planta 20 av desse. Sendt Norge er organisert som ei foreining og er ei vidareføring av det som tidlegare vart kalla Dawn. Sendt skal bidra til forsamlingsplanting, og ImF er ein del av dette nettverket.

– Under årsmøtet til Sendt Norge 1. juni kom det ei klar utfordring til medlemsorganisasjonane om at ein i løpet av 2018 bør etablera eit plantingsfond for å få fart på plantinga av nye forsamlingar i Norge, opplyser Furnes.

Furnes meiner det òg må vurderast å kunne bruka pengar frå eit slikt fond til å gi økonomisk støtte til personar og grupper innan ImF som vil ta opplæring i plantingsarbeid (M4).

Tre millionar.

Det er pinserørsla og Misjonskyrkja (tidl. Misjonsforbundet) som har lukkast best med planting, og i begge desse samanhengane er det etablert plantingsfond.

– Salt gjev like mykje stønad som dei lokale plantarane er villig til å satsa sjølv, og så vert stønaden trappa gradvis ned over ein periode på tre år, utdjupar Furnes.

Evangeliseringsfondet i ImF utgjer tre millionar kroner. Slik fondet har fungert, kan ein søkja om stønad frå den avkastninga som fondet gir. For 2017 vil det seina knappe 30.000 kroner, og 13.200 kroner var fordelt til dei aktuelle prosjekta.

– Skal me få effekt av eit plantingsfond, monnar det lite berre å kunne bruke avkastinga, seier Furnes.

ImF-styret var samd med generalsekretæren. I vedtaket frå styremøtet heiter det mellom anna at «Styret ønskjer å bidra meir for at det skal plantast fleire nye forsamlingar og felleskap i Norge (…), og vi er villige til å ta av sjølve fondet for å få fortgang i plantingsarbeidet».

Oppmoding.

Erfaringa frå eksisterande plantefond er at fondet får tilbake det som er gitt, når forsamlinga er etablert, og dermed minkar ikkje fondet over tid. Erik Furnes peikar på at andre delar av ImF-familien – einskilde krinsar, lokalforeiningar og forsamlingar – har større reservar enn sentraleininga på Straume.

– Med vår organisasjonsstruktur kan me ikkje gjera anna enn å gå føre med eit godt eksempel, seier Furnes. 

ImF-styret fylgjer opp dette i vedtaket ved å utfordra «ressurssterke einingar» i ImF til å gjera det same som ImF sentralt no har starta på.

Neste skritt, slik ImF-styret òg har gjort vedtak om, er å laga retningsliner for det nye fondet. Framlegg til slike vil styret handsama i slutten av november. 

Sambåndet kjem tilbake med meir stoff om dette i nr. 11/18.

FELLESSKAP: Leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, legger nå fram en idé om distriktsforsamling. Foto: ImF Media arkiv

Vil starte 20 nye fellesskap

Et team innenfor ImF jobber nå med ulike modeller for forsamlingsvekst, og en plantefamilie er startet for de som tenker fellesskapsplanting.

− Noe av det vi holder på med, er å bygge en plantefamilie for personer som tenker planting, samtidig som vi gir oppfølging til disse lokalt. I dag er det ca. 20 stykker i plantefamilien. Alle som vi fortløpende får kontakt med som kobler på tanken om å plante, kan bli med i plantefamilien. Dette er en plass vi håper de enkelte skal kjenne tilhørighet, men også erfare at de får ressurser som hjelper dem til å være med på det Gud har lagt dem på hjertet, sier leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, til Sambåndet.

Mål
Han har som oppgave å bidra til å virkeliggjøre visjonen om å starte 400 nye menigheter innen 2025 som ImF er en del av sammen med 14 forskjellige trossamfunn. ImF har selv som mål å starte 20 nye menigheter. Til Dagen (lenke krever innlogging) 25. november i fjor opplyser Eriksen at ImF så langt ikke har startet noen ny menighet. Sendt Læringsfellesskap har en årlig samling hvor seks–ti personer fra hvert kirkesamfunn samles. Fjorårets tema var «Hvordan vinne nye mennesker i Norge i dag?». Dette var også tema for nettverkene Etablerte forsamlinger 1 og 2 og Nye forsamlinger på ImFs lederkonferanse.

Planer
− Hva skjer videre?

− Vi planlegger en studietur til London i mars. Der har vi kontakt med noen norske som er med på å plante menigheter i London. Vi skal ikke bare høre deres erfaring, men også være med og se på arbeidet de driver. Fra høsten 2018 ser det ut til at vi har på plass to team som skal plante noe nytt. Disse blir da med i prosessen som heter M4, som skal hjelpe dem de to første årene. Det blir spennende!

I sommer ble det konstituert et team som består av Eriksen pluss to til.

− Vi jobber nå med forskjellige modeller for menighetsplanting i ImF, slik at personer og forsamlinger som tenker på planting i sine strategier, kan se om der er en modell som kan passe for dem. Vi håper også å få en god prosess med etablerte forsamlinger for å se at det kan begynne en bevegelse av at forsamlinger planter nye fellesskap og forsamlinger, sier John Torjus Eriksen.

Distriktsforsamling
− Overfor ImF-styret foreslår du at de store forsamlingene blir distriktsforsamlinger som fungerer for et større geografisk område og som sendeforsamling. Hva med erfaring fra for eksempel ImF Straume som viser at når nye forsamlinger etableres, fører det gjerne til sentralisering fra distriktene?

− Hensikten er ikke at folk bare skal komme til de større plassene, men at de der også kan få hjelp til å starte noe lokalt hvor de bor. Jeg har selv en lengsel etter å se tilbedelsesfellesskap på alle tettsteder i Norge, og at vi som enkeltmennesker får hjelp til å leve Jesuslivet der vi bor. Men mange plasser er det ikke realistisk å tenke forsamling. Da kan de for eksempel samles i en distriktsforsamling på søndagen, men samles til et mindre fellesskap lokalt i uka, som hus-fellesskap, bønnefellesskap eller drive for eksempel barnearbeid. Kanskje tilsatte i distriktsforsamlingene kan ha oppfølging av disse som en av de viktigste prioriteringene i stillingene sine?

Åpenhet?
For Eriksen er det viktigste med å plante nye menighet at nye mennesker skal møte Jesus.

− Vi trenger hjelp til hvordan nå nye mennesker. Målet med nettverkene var at en ikke bare sitter og hører og får kunnskap, men får større forståelse og snakker sammen og konkretiserer hva det betyr lokalt der du bor og blir ansvarliggjort.

Til nå i jobben har Eriksen merket seg at det særlig er ett spørsmål flere lurer på:

− Hva skal man gjøre når man opplever et kall og en mulighet til å starte noe nytt på et tettsted med et etablert indremisjonsarbeid? Skal en gå inn i etablerte forsamlinger eller starte noe helt nytt?

– Her er det viktig med en god avklaring lokalt, for å se om det er hensiktsmessig å bygge noe nytt ut fra det etablerte, eller begynne med blanke ark, som noe parallelt til annet indremisjonsarbeid. Hvis det er lite åpenhet for endring, vil endringsmotstanden være så stor at plantere gjerne blir utslitt, blir passive eller forlater det lokale bedehusarbeidet, sier Eriksen.

Inspirasjon
Dette ble konkretisert med eksempler på Lederkonferansen, hvor blant andre Tom Salte fra Sogndal Indremisjonsforsamling (SIM) fortalte om deres historie.

− Der valgte de å gjøre noen endringer som har ført til at SIM i dag er en levende forsamling. SIM er også et godt eksempel på hvordan de eldre velsignet det nye som vokste fram, sier Eriksen.

Velsignelse
Eriksen tror det vil variere fra sted til sted hva som er best å gjøre.

− Det som er tilfelle i bedehusland, er at det allerede eksisterer arbeid mange plasser. Noen steder kan det bli aktuelt å starte nytt indremisjonsarbeid der det allerede er arbeid. Dette er selvsagt lettere på litt større steder. Nytt arbeid kan handle om at man når nye grupper mennesker i lokalsamfunnet – både ut fra kall, men også ut fra hvordan kulturen er i de enkelte fellesskapene. Et overordnet mål er at man skal bli til mest mulig velsignelse for den plassen man bor. Her trengs det visdom, ydmykhet og mot for å finne vegen lokalt, sier han.

Relasjoner
− Hva synes du kom ut av Lederkonferansen når det gjelder menighetsplanting?

− Folk i nettverket bygde relasjoner med hverandre, relasjoner som kan bli viktige på lengre sikt. Noen fikk tro på at en kan plante og gjøre noe nytt. Det var en kobling mellom dem som var i nettverket. Man så at ImF er fremtidsrettet. Det er rom for å gjøre noe nytt i ImF. Målet er å få en gruppe å følge som det skjer ting rundt.

Korleis skal vi innta landet?

Vi skal innta landet ved at menneske får eit møte med den levande Gud gjennom forkynning av Ordet – det som kan skape nytt liv og vekst.

Ei inspirerande generalforsamling ligg bak oss, og store utfordringar ligg framfor oss. Vi skal innta landet ved at menneske får eit møte med den levande Gud gjennom forkynning av Ordet – det som kan skape nytt liv og vekst. Vi er takksame for at vi får leve i eit land der vi har fridom til å nå menneske gjennom mange ulike misjonstiltak, som t.d. barnehagar og friskular, men vi må ikkje gløyme at Herren først og fremst byggjer sitt rike med utgangspunkt i den kristne forsamling. Der vert truande utrusta og sendt for å dele Evangeliet med dei som enno ikkje trur.

Vi står samla om ein felles visjon der vi vil bygge kristne fellesskap og forsamlingar, og skal dei ha framtida for seg, må dei ha som målsetting at nye generasjonar skal nås og inkluderast. Vi må erkjenne at ein mange stader slit med rekruttering av unge menneske, og fleire stader opplever ein at unge heller orienterer seg mot andre samanhengar enn å engasjere seg i våre bedehus. Vi vil nemne tre stikkord som seier noko om korleis vi kan snu utviklinga:

Revitalisering: Dette har vi halde på med i mange år gjennom søkelyset på forsamlingsbygging. For å nå nye generasjonar ser stadig fleire behovet for å gjere endringar i arbeidsmåtar, kultur, møtetidspunkt, organisering, osb. Gudsordet er det same til alle tider, men vi må innsjå at mykje rundt oss er i stadig forandring. Ofte er det ikkje dei store endringane i arbeidet som skal til, men der må vere vilje til å innsjå at vi ikkje kan stivne til i gamle former og arbeidsmåtar.

Replanting: Nokre stader må ein berre innsjå at det eksisterande misjonsarbeidet går mot styrt avvikling. Vi vil oppmode unge menneske til å gå inn og revitalisere det eksisterande arbeidet, men av ymse grunnar ser ein del på dette som uaktuelt. Dette kan ofte opplevast sårt, og det er ein situasjon vi ikkje vil tale lett om, men framtida kan likevel ligge i at ein seier til dei unge: «Velkomen til å nytte Bedehuset. Her har de fridom til å starte opp eit nytt forsamlingsarbeid slik de finn det rett for å nå dykkar generasjon».

Planting: I stadig fleire område av landet vårt er det så få menneske som vert nådde gjennom eksisterande forsamlingar at ein berre må plante nye fellesskap frå grunnen av. Dette skjedde i stor målestokk då rørsla vår var ung. No må vi be om at Herren får bevege oss, slik at det kan skje på nytt.

ImF ansetter plantingsleder

John Torjus Eriksen er ansatt i ImF som leder for fellesskapsplanting.

Eriksen blir presentert for en fullsatt Borghall på ImFs generalforsamling samtidig med at sambåndet.no publiserer nyheten.

– Etter Sendt-konferansen 2014 forpliktet vi oss sammen med andre organisasjoner på å starte 400 nye forsamlinger. Senere, i Misjonsrådet i 2015, ble vi enige om at vi var nødt til å komme videre og ansette noen som kunne jobbe med det, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Han fikk mandat til å rekruttere en person, og forbundsstyret bevilget penger til en 50 % stilling.

Nytt indremisjonsarbeid
– Vi har lett i over et år etter en person som kan gå inn i stillingen. Målsettingen er å etablere nytt indremisjonsarbeid i områder hvor det ikke er noe arbeid, å skape noe nytt helt fra grunnen av. Det er viktig å finne noen som er tilknyttet vårt arbeid. Derfor har vi ikke utlyst stillingen, men lett internt, forteller Furnes.

Nå har ImF ansatt John Torjus Eriksen i 40 % stilling som leder for fellesskapsplanting, mens Øivind Augland er ansatt i 10 % stilling med ansvar for personlig oppfølging og utvikling.

Hjertesak
– Jeg bestemte meg nå på mandag. For å si ja til denne jobben, måtte jeg kjenne på at det er en hjertesak, sier Eriksen.

Han har en bachelor i teologi og årsstudium i sjelesorg og tar en master i verdibasert ledelse. Så har han jobbet 6 1/2 år som forsamlingsleder i Sogndal indremisjonsforsamling.

– Hvorfor sa du ja til stillingen?

– Jeg har en grunnleggende lengsel eter å se fellesskap vokse frem eller blir fornyet rundt om i Norge, og jeg kjenner på nød og sorg for at folk ikke kjenner Jesus, sier Eriksen.

Oppfølging
Han innrømmer at det betydde noe at han ikke skal jobbe alene, men vil få oppfølging både fra Augland og personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll i ImF. I tillegg skal det etableres et nasjonalt team som skal samarbeide med ham.

– Jeg har fått lyst til å jobbe med dette og har fått fornyet tro på at vi vil få se flere nye kristne ut i distriktene. Hvis en etablert menighet sender ut folk for å starte nytt arbeid et annet sted, vil det også skje fornyelse i den menigheten. Jeg gleder meg til å begynne.

Trenger villige folk
– Hvordan skal du gå frem for å at det skal bli plantet flere fellesskap?

– Det handler om å finne folk som er villige til å gjøre noe nytt enten på egen plass eller et annet sted. Jeg trenger god kontakt med forsamlingsledere og andre ledere, for å finne dem.

– Vi har valgt John Torjus Eriksen fordi han har et hjerte for at det skal kunne bli flere kristne fellesskap. Det handler om at mennesker møter Jesus og blir frelst. Både formelt og erfaringsmessig har han en god bakgrunn, sier Erik Furnes.

– Hva er din kommentar til at dere nå endelig har fått en person i denne stillingen?

– Det er en kjempelettelse at han har sagt ja. Det er ikke alltid like lett å rekruttere, svarer Furnes.