Innlegg

Samemisjonen på friarferd

/0 Kommentarer/i /av

Nyvalt formann for Norges Samemisjon meiner organisasjonen må gå saman med andre for at arbeidet skal kunne halda fram.

– Min tanke er forhandlingar om ein fusjon, seier Ove-Kjell Sakseid til Sambåndet. Han stadfestar at Indremisjonsforbundet er ein av fleire aktuelle samarbeidspartnarar.

69-åringen frå Norheimsund vart val til formann for Norges Samemisjon på ekstraordinært landsmøte 27.-29. mars. Organisasjonen er i en krisesituasjon mellom anna med omsyn til økonomien. Ifølgje avisa Vårt Land har driftsunderskotet vore på mellom 4,3 og 5,3 millionar kroner per år dei siste tre åra.
– Vi har vore nøydd til å bruka av reservekapitalen i 10-15 år, seier Sakseid til Sambåndet.

Tre forslag.
Ifylgje Sakseid har Samemisjonen per i dag 35 millionar kroner på bok, pluss verdien av eigedomane. På landsmøtet la det avtroppande landsstyret fram tre moglege løysingar:

  1. Leggja ned eiga verksemd og omdanna kapital, eigedomar og eiendelar til eit fond, legat eller stiftelse som kjem tilsvarende formål som dei Samemisjonen har, til gode.
  2. Leggja ned som eigen organisasjon og få ein annan organisasjon til å driva verksemda vidare. Kapital og anna blir då ført over til denne organisasjonen.
  3. Halda fram som eigen organisasjon. Aktiviteten må tilpassast dei ressursane ein har tilgang på.

– Personleg meiner eg nummer to, samarbeid med andre, er vegen vidare for oss. Eg trur ikkje me er sterke nok til å gå vidare åleine. Det er arbeidet som er viktig, ikkje organisasjonen, seier Sakseid.

Styremøte

Det nye landsstyret i Samemisjonen hadde sitt første møte 15. mai, der dette vart drøfta. Forutan ImF er Misjonssambandet og Normisjon aktuelle fusjonspartnarar for Samemisjonen. Sakseid vil overfor Sambåndet ikkje prioritera mellom dei og ynskjer i kveld ikke å seia noko om kva som konkret kom fram på landsstyremøtet.

– Me tek saka opp att til hausten, så me skundar oss seint, seier styreleiaren til sambåndet.no.

Men hans eiga vurdering er den same no som før styremøtet:

– Eg trur ikkje det er mogleg for oss å spara så mykje at me får bort dei årge millionunderskota. Alternativet til å leggja ned blir då å søkja samarbeid med andre, og det trur eg er oppfatninga til mange i Norges Samemisjon, seier Ove-Kjell Sakseid.

Misjonsmark.
På spørsmål om kva Samemisjonen «har å koma med», svarar Sakseid slik:

– Vi har ei misjonsmark. Fleire er aktive i Finnmark, først og fremst ImF og Den Indre Sjømannsmisjon, men Samemisjonen er dei einaste som driv arbeid nord i Russland og inn mot samane.

Han viser til at også «Indre Sjø» slit med økonomien. Både i 2005 og i 2006 var det forslag på landsmøtet i denne organisasjonen om å gå i forhandlingar med ImF, men fleirtalet på begge dei nemnde landsmøta avviste det.

– Eg trur ein del av dei små organisasjonane er nøydde til å tenkja nytt, seier Ove-Kjell Sakseid.

Positiv.
Roald Evensen er finnmarkskonsulent i Indremisjonsforbundet og formann for Finnmark Indremisjon. Han viser til at det er eit visst samarbeid mellom Finnmark Indremisjon og Samemisjonen. Andre helg i september skal dei to ha eit fellesstemne i Lakselv der òg NLM er med. Dette har det vore arbeidd med i eit halvt år. Og ImF og Samemisjonen eig Øytun folkehøgskole i Alta saman med Normisjon.

– Eg er i alle høve positiv til et endå vidare samarbeid med Samemisjonen. Og særleg Samemisjonen sitt arbeid i Russland, prosjekt med diakonalt og humanitært tilsnitt, kunne ImF sentralt hatt godt av å vera med på, seier Evensen til Sambåndet.

Hypotetisk.
Generalsekretær Erik Furnes i ImF seier ein må respektera interne drøftingar i ein annan organisasjon.

– Førebels er det det dette er. Dersom Samemisjonen vender seg til oss, må vi vurdera det, men per i dag (5. mai, red.anm.) er dette ei hypotetisk problemstilling, seier Furnes.

Klar for Finnmark

/0 Kommentarer/i /av

I vinter oppfordret jentene lekfolk til teltmakerarbeid i Finnmark. Nå har de selv fått tilbud av ImF om å dra – noe de har takket ja til.

– Vi skal jobbe som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, sier Maria Hauge og Grete Foss til sambåndet.no.

Jentene, som skal bo i Vadsø, skal få bil med seg til det høye nord. Indremisjonsforbundet (ImF) ansetter dem på fulltid fra 15. august i år til ut juni måned i 2015, og selv om de er spente, er de klar til dyst.

– Vi gleder oss, men det er skummelt. Vi skal flytte langt vekk fra alle vi kjenner. Familie. Venner. Det er ikke et lett valg, men det hadde vært vanskeligere å takke nei til tilbudet, sier jentene.

FRIMODIGHET
Men spørsmålene underveis i tankeprosessen har vært mange, så som hva Bibelen sier om kvinnelige misjonærer

– Vi hører ofte at kvinner skal tie i forsamlingen. Dette er vers som er tatt ut av sammenheng, men det har tært på frimodigheten, sier Foss.

– Vi har kommet fram til at vi med frimodighet kan dele det vi har sett og hørt, konkluderer Hauge.

KALL
– Vi føler et kall til å dra. Det er på lag med Gud vi skal gjøre denne jobben, ikke for vår egen del. Vi har egentlig ingenting å frykte, sier jentene samstemt.

Kallet til å dra til Finnmark kom først i oktober i fjor, da de var med disippelklassen på Bildøy bibelskole til Finnmark på studietur. I vinter var jentene på en egen tur nordover, sendt av ImF, for å undersøke om dette var riktig. Da reiste de rundt på møter og var ledere på en ungdomsleir.

– Vi har drømmer og visjoner om Finnmark. Nå må vi prioritere hva som er viktig, og hva vi bør gjøre. Det viktigste er at mennesker skal få høre om Jesus, sier Hauge energisk.

GAVEGLEDE
Indremisjonsforbundet hadde egentlig ikke penger på budsjettet til å kunne sende de to jentene til Finnmark, men ville gjøre det likevel. Og så kom det melding om en arv:

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sa generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no i januar.

Får arv på 4 millioner

/1 Comment/i /av

ImF og Bildøy bibelskole har fått en testamentarisk gave på 2 millioner kroner hver.

Brevet med den gode nyheten kom i uke 2, noen dager etter at forbundsstyret hadde behandlet budsjettet for 2014. Budsjettet ble lagt fram i balanse, og realiteten var at driften ble opprettholdt, uten at det var noen ny satsing.

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sier generalsekretær Erik Furnes til Sambåndet.

Den testamentariske gaven kommer fra en nå avdød rogalandskvinne. I motsetning til andre misjonsorganisasjoner, budsjetterer ikke ImF med testamentariske gaver.

– Forbundsstyret må vurdere bruken av pengene. Men generelt er vi opptatt av at slike gaver skal gå inn i en misjonssatsing og ikke bare plasseres i fond eller på bok. Folk skal vite at vi vil satse på misjon, understreker Furnes.

Bibelskolens del av arven vil gå inn i det omfattende vedlikeholdsprosjektet som pågår.

– For ImFs del gir pengene et helt annet handlingsrom til å investere i unge og utruste dem til tjeneste i Norge, sier Furnes.

Konkret er det slik at to ungdommer og et blivende ektepar vurderer å reise til Finnmark og jobbe der. Senere i vår skal de reise nordover for å bli bedre kjent med fylket.

– Vi er altså i en prosess med disse, selv om ikke alt er avklart, sier Erik Furnes.

Camping får uventet støtte

/0 Kommentarer/i /av

I Vestre Jakobselv har Finnmark Indremisjons campingplass så sent som i sommer utvidet med to luksushytter, til en pris på 1,6 millioner. Innovasjon Norge dekker nå 25 prosent av utgiftene.

– Dette var en fin nyttårsgave, en gledelig overraskelse. Innovasjon Norge var veldig positive fra første stund vi tok kontakt, og at vi får dekket så mye, hjelper til på nedbetalingen av lånet, sier nestleder i Finnmark Indremisjon, Kåre Harila.

SKEPTISK
Innovasjon Norge sitt formål er å støtte tiltak som øker næring i lokalmiljø. Støtten på 410.000 til Finnmark Indremisjon er i tråd med vanlig prosedyre, der Innovasjon Norge pleier å gå inn i prosjekt med en fjerdedel av utgiftene.

– Vi var i grunn skeptisk til å støtte campingen i Vestre Jakobselv siden de eies av en religiøs organisasjon, men etter å ha snakket med Kåre Harila og andre ved campingen, ble vi overbevist om at dette fremmer næringen i Vestre Jakobselv og ikke blir brukt til forkynnende arbeid. I Vestre Jakobselv er det få næringer, og det at campingen har et tett samarbeid med det lokale næringslivet, er en av grunnene til at vi ønsket å støtte dem. På den måten støtter vi hele Vestre Jakobselv, sier seniorrådgiver Steven Åsheim i Innovasjon Norge til Sambåndet.

LES OGSÅ: Anonym velgjører ga 250 000 til Finnmark.

Åsheim understreker imidlertid at han ikke har noe imot religiøse organisasjoner eller idrett, men at det ikke er målgruppen de er ment å støtte. Derfor var det viktig at campingen bruker rundt 80 prosent av ressursene på rein kommersiell drift.

DUGNADSÅND
Hyttene var ferdige og klare for drift 31. juli 2013, og allerede tre dager senere var de første gjestene på plass. Hyttene kunne fort blitt dyrere enn 1,6 millioner, men campingen tjente godt på en sterk dugnadsånd i bygden.

– Mange var involvert i prosessen, og vi sparte en god del på hyttene siden vi bestilte dem fra Russland. Vi sparte vel også rundt 300.000 kroner på tjenester utført på dugnad. Dugnadsarbeiderne gjorde en enorm innsats, vi hadde ikke klart det uten dem, sier Harila.

LES OGSÅ: Bibelskolestudenter oppfordrer ungdom å flytte til Finnmark.

Hyttene er på 80 kvm hver, med to bad og kjøkken. De har også frysere, slik at laksefiskerne, som kommer fra inn- og utland, kan ta vare på fangsten. Harila beskriver hyttene som luksushytter, hvor det også er både vaskemaskin og tørketrommel på plass. Hyttene er levert fra Russland, via organisasjonen «Hjelp til Russland». Det er helårshytter, og campingplassen har opplevd en jevn strøm av kunder som har leid hyttene til sine finnmarksopphold. Utleie skal foregå hele året.

Ungdomssenteret Vestre Jakobselv Camping har 13 hytter, hvor fire av dem er helårshytter. I tillegg har de et internat med plass til over hundre gjester.

Inviterer til toppen av Norge

/0 Kommentarer/i /av

Finnmark Indremisjon maner til teltmakerarbeid nord for polarsirkelen.

Dette er et gunstig fylke å blant annet studere i, eller å flytte til med studiegjeld, sier formann i Finnmark Indremisjon, Roald Evensen.

Indremisjonsforbundet (ImF) har i mange år sendt misjonærer og lekfolk til det nordligste fylket i landet. Nå har teltmakertradisjonen nesten stoppet opp, og Evensen, som også jobber som finnmarkskonsulent i ImF, maner nå unge mennesker til å flytte nordover.

– For 30 år siden reiste det søringer nordover i massevis, for å bygge opp kretsen og det kristne fellesskapet i Nord-Norge. De var teltmakere, som bosatte seg i bygdene og hadde vanlige jobber innenfor sykehus og i industri, samtidig som de drev menighetsarbeid. Nå virker det som om kallet kun går til de store byene i sør. Dette søker vi å gjøre noe med, sier Roald Evensen og peker på alle de ledige prestestillingene i fylket.

Mulighetene i nord er mange. Det er utdanningstilbud fra barnehagealder til endt mastergrad fra Høgskolen i Finnmark. Utvalget av jobber spenner fra A til Å, og er en ung, vil studielånet etter hvert forsvinne helt på grunn av gunstige avskrivingsordninger i Lånekassen. I tillegg er naturen og mulighetene for jakt noe av det Evensen trekker fram. Formannen i kretsen kan fortelle at det er et multikulturelt samfunn, med mange forskjellige kulturuttrykk.

– Her er det en berikelse med samisk, finsk/kvensk, norsk og russisk kultur og språk. Det er en eksotisk plass å bo. Og hvis du er et naturmenneske, så er det ikke en plass på jord som er bedre enn Finnmark. Her kan en drive med jakt og fiske, en kan gå på tur i nydelig natur, og for ikke å snakke om det vakre nordlyset og midnattssolen, sier Evensen

I Finnmark er det i dag flere bedehus med en del arbeid i, men bedehusene varsler at de trenger flere frivillige. ImF er også medeier i folkehøgskolen i Alta, Øytun Folkehøgskole, som tiltrekker seg elever fra hele landet, i tillegg til svensker, dansker og enkeltsjeler fra resten av verden.

Disippelelevene ved Bildøy bibelskole har nylig vært på besøk i Vestre Jakobselv, noe som er en fast tur hvert år. Miljøstipendiat Maria Hauge og disippelstipendiat Grete Foss (bildet), som studerer på T2-linja på bibelskolen, kan fortelle om et brennende engasjement blant de kristne i nord.

– Jeg ble positivt overrasket. Jeg har alltid hatt et bilde av Finnmark som en kald plass hvor det er kjedelig å være. Jeg ble overrasket over hvor utrolig flott natur det er, og hvor hyggelige folk er mot hverandre, sier Grete.

– Det gjør ingenting om det er mørketid så lenge en opplever varme fra menneskene rundt seg, skyter Maria inn.

T2-studentene merket på kroppen hvor sterkt Finnmark trenger flere kristne. Ressursene er få og jobben stor. Det arrangeres blant annet leir for barne- og ungdomsskoleelever. Det er få som deltar, men de som møter opp, skulle gjerne sett at det ble arrangert leir oftere. Dette er noe menighetene ikke klarer å tilby per dags dato

– Vi så det på leir, det var kun fem deltakere, alle jenter. Det var trist nok i seg selv at det var så få deltakere. I Vadsø er det flere hundre elever på ungdomsskolen, og kun to til tre av dem går på leir. Fra 1.-4. klasse er leir populært, fra 5.-10. klasse er det ikke så kult, sier Grete.

– Det er kun kapasitet til to leirer i året. En på hver aldersgruppe, altså seks leirer totalt. De fem jentene som var med på leiren vi arrangerte, lever på denne i et halvt år. Når de er ferdig i 10. klasse, er det ikke noe ungdomsarbeid for dem. Det eneste tilbudet er bibelgrupper, sier Maria og forteller at leirstedene blir ringt opp av foreldre i etterkant av leirene hvor de forteller at barna deres har forandret seg, sier Maria.

Om stipendiatjentene vil bli teltmakere i Finnmark, vil de ikke svare på, men en brennende nød for det nordligste fylket har de i hvert fall.

– Vi kjente det på oss da vi var der oppe, det enorme ansvaret vi nordmenn har. Folk går fortapt i vårt eget land. Hvordan kan folk komme til tro når ingenting blir forkynt? Ansvaret vi har, er stort, sier Maria og Grete.

LES OGSÅ: 400.000 til finnmarksarbeidet

n-finnmark1

Anonym velgjører ga 250.000 til Finnmark

/0 Kommentarer/i /av

Basaren innfridde over all forventning, og møtet de kvidde seg for å reise på, resulterte i en kvart million.

Siden august er det kommet inn minst 400.000 kroner til den nordligste kretsen i ImF. En basar, en velgjører og et fødselsdagsselskap er stikkord.

Lavvo.
I slutten av oktober var disippelklassen ved Bildøy bibelskole på besøk i Vestre Jakobselv i Finnmark. Der fikk de vite at Ungdomssenteret ønsket seg en lavvo som kunne huse 40-50 personer. Kostnaden var anslått til 40.000 kroner.

– To av studentene våre er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag, og i samarbeid mellom Ungdomslaget og disippelklassen ble det besluttet å arrangere en basar på Eiken bedehus 29. november, sier lærer Edvard Foss på disippellinja til Sambåndet.
Forhåndssalget og selve basaren innbrakte totalt nesten 102.000 kroner til «Prosjekt lavvo». 130-140 personer møtte fram for å kjøpe lodd.

– Helt vilt.
– Vi synes det er helt vilt. Vi hadde håpet på 60.000-70.000, sier student Tom Roger Haddeland, som sammen med medstudent Monica Hauge er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag.
Førstepremien på basaren var en femdagers finnmarkstur for to med en rekke tilhørende aktiviteter, og den ble vunnet av Ellen Hobbesland (se alle vinnerne på side 2 i kretsbladet). Gevinstene var det ungdommene selv som ringte rundt og fikk skaffet til veie.

– Jeg tror engasjementet vårt smittet over på folk, sier Tom Roger Haddeland.

Vanlig møte.
I august deltok Roald Evensen på et vanlig finnmarksmøte «et sted i landet». Han informerte blant annet om økonomiske utfordringer i kretsen og konkluderte med at «i Finnmark vi har folkene, men ikke pengene».

– Etter at møtet var slutt tok en mann i 60-årene kontakt og spurte hvor mye vi manglet. «Tuller du med meg», spurte jeg, men mannen svarte at han mente alvor, forteller Evensen.

Etter noen uker sendte styrelederen som avtalt over en e-post der det framgikk at kretsen manglet mellom 100.000 og 200.000 for å komme i balanse i 2013. Den ukjente velgjøreren – ja, for han insisterte på å være anonym – svarte med å oppfordre til frimodighet når det gjaldt å informere om misjonsøkonomien.

– Og så sto det at kona og han hadde bestemt seg for å gi 250.000 kroner til arbeidet i kretsen. Han ville vi skulle ha litt å gå på, og jeg holdt på å ramle av stolen, forteller Evensen.
Årets tredje store gave er nesten 55.000 kroner som ble gitt til Finnmark Indremisjon i forbindelse med feiringen av Irene Krokeide Alnes’ 60-årsdag.

På pinebenken.
– Midt oppe i utfordringene løser altså Gud ut penger, selv om han av og til holder oss litt på pinebenken. Det er flott å oppleve at Gud minner noen om å gi, sier Evensen.

Også i fjor ble det gitt store enkeltbeløp til Finnmark Indremisjon; en ganger 50.000 og to ganger 100.000 kroner.

– Finnmarksarbeidet har vært indremisjonsfolkets hjertebarn, sier Evensen.

Det hører med til historien at Roald Evensen og hans makker Arne Edvard Meling egentlig kviet seg litt for å ta av gårde denne søndagsformiddagen. Det var langt å reise fra der de var.

– Og så ble altså resultatet 250.000 kroner, humrer styrelederen i Finnmark Indremisjon.

 

siren jankila

Kjempesommer i nord

/2 Kommentarer/i /av

Godt vær og trivelige gjester. Siren Jankila på Vestra Jacobselv er veldig fornøyd med sommeren.

– Vi har hatt det så travelt at jeg har ikke rukket å summere tallene for juli ennå, men junitallene er veldig gode. Da har vi 400 flere gjester enn i fjor, sier en entusiastisk Siren Jankila.

Ungdomssenteret i Vestre Jacobselv ligger helt nord-øst i Norge i Sør-Varanger kommune. Grensen til Russland ligger 15 mil mot øst, i nord venter havet. Man kommer ikke stort lenger nord-øst i landet vårt.
– Nei, dette er ikke stedet man kjører forbi. Her kommer man fordi man skal hit, sier Siren Jankila, som forsøker å lage en så god endestasjon som mulig for turistene.

Mangfoldig
Norge, Finland, England, Holland, Tyskland, Latvia – det er et fargerikt fellesskap som samles på leirstedet ved elven.

– Språkmektig? Nei, det går nå på et vis. Man lærer seg de viktigste ordene etter hvert, og så kommer man langt med fingerspråk. I tillegg har vi fått oversatt den viktigste informasjonen til de mest aktuelle språkene, sier den daglige lederen. Fra tidlig juni til langt på høst er det fullt kjør på campingen. Det er slutt på den tiden da juni var en rolig oppstart.
– For noen år siden hadde vi like mange hele sommeren som vi nå har hver måned.

Ikke bibelcamp
Selv om campingen er en del av det kristne ungdomssenteret, er det ikke en bibelcamp som drives her.
– Nei, det har vi ikke lagt opp til, selv om vi på mange måter også skulle hatt mulighet til det. Men jeg har alltid sagt at vi likevel har en unik mulighet til å drive misjonsarbeid, sier hun.

– Vi har 5-6000 mennesker innom her. Mange av dem setter aldri sine ben i en kirke eller bedehus resten av året, men her møtes de av korset som henger på ytterveggen. Flere av dem stiller spørsmål om hva slags sted dette er, og det har gitt mange gode samtaler om tro og tvil i løpet av sommeren, sier Jankila.

Ferievær
Været har også vært på campingens side.
– For første gang på 34 år ble det målt temperaturer over 30 grader og i elva har det vært målt badetemperaturer på 18-20 grader.

Men ikke alle har vært like fornøyde med varmen. Fiskerne som prøver lykken i elven syntes det ble litt i varmeste laget.
– Ja, de var litt fortvilet da de stod midt i elva på det varmeste.

Til tross for en travel sommer med perioder på flere uker uten fridager, har det blitt tid til en liten ferie også på Siren Jankila.
– Jeg hadde to uker midt på sommeren. Det var jeg nødt til å ta meg tid til. Da ble det bilferie i Sverige sammen med familien og litt tid på hytte, sier Siren Jankila som helst ikke vil bort fra Finnmark på sommeren.

– Nei, sommeren er så fantastisk flott her nord, så da vil jeg helst være her hele tiden.

Finnmarkskonsulent for ImF

/i /av

Roald Evensen har i løpet av våren gått inn i oppgaver som Finnmarks-konsulent for Indremisjonsforbundet. Evensen har som forkynner i en årrekke hatt ulike verv innen ImF, men engasjementet for Finnmark har alltid vært sterkt. Evensen er bosatt på Askøy, utenfor Bergen, og vil pendle nordover ved behov. Han innehar også administrative og organisatoriske oppgaver, […]

Roald Evensen har i løpet av våren gått inn i oppgaver som Finnmarks-konsulent for Indremisjonsforbundet. Evensen har som forkynner i en årrekke hatt ulike verv innen ImF, men engasjementet for Finnmark har alltid vært sterkt.

Evensen er bosatt på Askøy, utenfor Bergen, og vil pendle nordover ved behov. Han innehar også administrative og organisatoriske oppgaver, som vil bli utført delvis hjemme i Bergen.