Tag Archive for: forfulgte

STØTTER FORFULGTE: Gjennom hele november hvert år arrangeres fakkeltog og "Søndag for forfulgte" over hele landet for å gi støtte til dem som forfølges for sin tro. Her fra markeringen i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kvinner blir forfølgde på skitnaste måte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne over heile verda markerer i november si støtte til kyrkjer og menneske som blir forfølgd for trua si. I Norge vert søkelyset i år sett særleg på kvinner.

Kvart år blir «søndag for forfølgde» markert i kyrkjer og kristne forsamlingar over heile verda. I USA vart den markert den 3. november og i England den 17. november.

Ifølgje nyheitsmediet Christian Today slår ein rapport frå utanriksdepartementet i Storbritannia tidlegare i år fast at 80 prosent av menneske som lid for trua si over heile verda, er kristne.

Her til lands er det vanlegast å markera denne dagen den andre søndagen i november, altså 10. november i år, men kyrkjer blir stilt fri til å velja ein annan dag som passar.

I tillegg til den nemnde søndagen blir det i mange byar markert støtte til forfølgde gjennom fakkeltog i slutten av oktober og i november. Denne markeringa gjeld ikkje berre kristne, men alle som blir forfølgde for trua si, uavhengig av religion.

Det er organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører som står for organiseringa av fakkeltoga saman med lokale eldsjeler.

Fakkeltog

I år er det gjennomført eller planlagt fakkeltog for forfølgde i 11 byar eller tettstader i Norge (sjå faktaboks). Temaet for årets fakkeltog er «Kvinner som blir forfølgt for trua si».

– Kvinner opplever ofte ei dobbel form for forfølging. I mange land der kristne blir forfølgde, blir òg mange andre menneskerettar brotne og kvinner har ofte ei svak stilling i samfunnet. Dette gjer dei ekstra sårbare, fortel informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho beskriv det kvinner ofte blir utsett for, som den skitnaste forma for forfølging.

– Unge jenter blir kidnappa, valdtekne, tvangsgifta og tvangskonvertert på grunn av trua si. Skamma dette førar med seg, gjer det òg vanskeleg for dei som klarer å rømma frå fangenskap å komma heim igjen. Slik rammar forfølginga heile samfunn og framtida deira, seier Askeland.

Lenkja fast i eigen heim

FANGET: 16 år gamle Leah Sharibu fra Nigeria har vært i fangenskap hos Boko Haram i over 1,5 år fordi hun ikke vil fornekte Jesus. FOTO: Åpne Dører/Open Doors

Kvinner som vel å konvertera til ei anna tru kan òg oppleva forfølging frå sin eigen familie.

– Dette gjeld både kvinner og menn, men kvinner er ekstra sårbare. Vi høyrer historier der dei har vorte lenkja fast med kjettingar og blir haldne som fangar i sin eigen heim. Dei blir behandla som namnlause tenarar, fortel Askeland.

Ho seier mange av desse lagnadane er usynlege og ikkje kjem tydeleg fram i rapportar.

– Dette er ein av grunnene til at vi har valt dette som tema i år, for å setja eit sterkare søkelys på det.

Oppfordrar til brev og bønn

Når det gjeld «Søndag for forfølgde», set Stefanusalliansen i år søkelyset på Irak. Dei har inngått avtale med den kyrkjelege hjelpeorganisasjonen Capni om å bidra til oppbygging av ein landsby for kristne i Irak etter IS-angrep. Dei ønsker å bidra med støtte til å skapa arbeidsplassar, traumehjelp til jesidijenter etter slaveri hos IS, og arbeid for nytt skulepensum.

Åpne Dører har valt same tema som for fakkeltoga for ressursmateriellet sitt til «Søndag for forfølgde». Dei oppfordrar mellom anna folk til å be og senda brev til kvinner som er utsette for trosforfølging.

– Eit døme er 16 år gamle Leah Sharibu frå Nigeria. Ho vart tatt til fange av Boko Haram for halvanna år sidan. Andre jenter som vart kidnappa samtidig, er sett fri, men Leah vil ikkje fornekta Jesus, og derfor er ho framleis fanga, fortel Askeland.

Reiser frå Irak

Sjukepleiaren og jordmora frå Nederland, som vi har valt å kalla «Hannah», har budd og jobba i Sørvest-Asia mesteparten av det vaksne livet sitt. Frå 2003 til i fjor har ho vore aktiv i kurdiske område av Irak, der mannen har vore på oppdrag for organisasjonen Åpne Dører.

Ho var i Norge for å delta på fakkeltog-markeringar for forfølgde i regi av Stefanusalliansen og Åpne Dører.

– På grunn av trua si opplever kristne i desse områda at det er veldig vanskeleg å få jobb. Sjølv om ein har god utdanning, blir muslimske jobbsøkarar med lågare kompetanse prioritert, fortel Hannah til Kristeleg Pressekontor.

Òg i helsevesenet opplever kristne og fattige å bli diskriminert.

– Mange av legane der er berre interessert i å behandla deg dersom du har pengar, og dei er lite opptatt av å tileigna seg oppdatert kunnskap, seier Hannah.

Vil emigrera

For å illustrera kor lita framtid det er for kristne i dette området fortel sjukepleiaren om ei kristen kvinne ho møtte for åtte år sidan.

– Ho var ei fantastisk kvinne som kvar dag gjekk ut, såg opp mot himmelen og sa til Gud: «Kjære Gud, vêr så snill å la oss få bli i dette landet, og la oss vera lys og salt for folket her».

Men då Hannah møtte kvinna igjen i fjor, hadde situasjonen endra seg.

– Ho var vonbroten. To av sønene hennar hadde flytta til vesten, og no sa ho til meg at ho ønskte å følgja dei, og ho bad ikkje lenger bønna si om å bli i Irak, fortel Hannah.

Ho trur dei kristne vil følgja same skjebne som jødane på 50-talet som flytta ut av Irak då dei vart truga.

– Eg føler at dette vil skje med dei fleste kristne. Nokre få vil bli igjen, dei som er ekstremt dedikert til å vera lys og salt, men dei fleste og særleg dei med små barn, vil flykta for å komma i sikkerheit, seier Hannah.

Frå oska til elden

Den nederlandske kvinna har fått mange irakiske venner gjennom alle åra ho har jobba i Erbil-området, men mange av dei har valt å emigrera. Det set ikkje nødvendigvis ein stoppar for forfølginga og diskrimineringa.

– Først må dei dra til Jordan, Libanon eller Tyrkia, der mange familiar blir verande i fleire år. Å dra til desse landa blir ofte som å gå frå oska til elden, seier Hannah.

Same morgon som Kristeleg Pressekontor snakkar med Hannah, har ho mottatt melding frå ein god irakisk venn som er flyktning i Tyrkia på femte året.

– Han sende meg bilde av to av dei yngste barna hans som hadde vorte banka opp på skulen av afghanske og irakiske muslimske barn fordi dei var kristne, seier ho og viser fram bilde av eit barn med blått auge og eit anna med armen i fatle.

15 ÅR I IRAK: Nederlandske «Hannah» har jobbet over 15 år i Irak og er i Norge i forbindelse med Fakkeltog for forfulgte. Her forteller hun om hvordan kristne irakere forfølges og diskrimineres. Av hensyn til hennes og dem hun jobber med sin sikkerhet er hun anonymisert. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kvinner ekstra utsett

Hannah stadfestar at det Linda Askeland seier om at kvinner er ekstra sårbare, òg er tilfellet i Irak, men at det er store skilnader i landet.

– Viss du kjem frå ein middelklasse-familie, har du som kvinne større fridommar til å jobba og kan seia nei til eit ekteskap du ikkje ønsker. Det kjem òg an på om familien er sekulær eller ortodoks og om du bur i byen eller på landsbygda.

Ho fortel at ho har møtt mange jenter på landsbygda som har vorte gifta bort som 13-åringar og som aldri får lov å gå ut av huset åleine.

– I landsbyane er det nokon gonger som å dra tilbake til eit mellomaldersk samfunn. Her blir svært unge jenter gifta bort, gjerne til søskenbarn, for å behalda verdiane i slekta. Arrangerte ekteskap skjer òg i kristne familiar, men her er det vanlegvis større moglegheit for at dei har eit val enn for dei muslimske jentene.

Mister alt, men finn Gud

Samtidig som kristne kvar veke forlèt Irak, fortel Hannah at dei likevel bygger nye kyrkjer.

– Det er å håpa mot håp. Både pastorane og Åpne Dører ønsker at folk skal bli, og dei prøver å hjelpa ved å gi lån, utvikla skular og byggja opp att hus i landsbyane. Men eit stort problem er å finna jobbar, seier Hannah.

Ho fortel at styresmaktene aktivt arbeider mot den kristne minoriteten, sjølv om dei offentleg seier noko anna.

– Presidenten seier han bryr seg om dei kristne, men gir ikkje offiserane sine instruksar om å gi dei dei same rettane som til kurdarane, og kurdarar utnyttar dette mellom anna med å ta land frå dei kristne.

Mange av dei kristne irakarane har òg opplevd å mista alle eigedelane sine, enten gjennom IS-plyndring av husa deira, eller ved at verdisaker er tatt frå dei ved grenseovergangar under flukta. Hannah fortel at trass i mange vanskar står trua sterkt blant dei kristne.

– Mange fortel at fordi dei mista alle eigedelane sine, fann dei Gud. Dei følte at dei fann den verkelege verdien ved livet – å kjenne Gud og leva for han.

Lappeteppe

Åpne Dører ønsker òg å løfta opp dei forfølgde hos norske styresmakter, men har valt ein litt annan veg enn ein tradisjonell underskriftskampanje.

– Vi oppfordrar folk til å sy eller måla på tøystykke som vi skal sy saman til eit stort lappeteppe. Dette skal overrekkast norske styresmakter på kvinnedagen i 2020, fortel Askeland.

På lappane blir oppfordra folk til å visa omsorg for kristne søstrer ved å skriva ting som «I see you» (Eg ser deg). KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

SKANSE: På klosteret Mar Matti i Nord-Irak heldt nokre biskopar stand medan IS-krigarane truga med ta klosteret i 2014. No utgjer klosteret livsteikn for kristne på Ninive-sletta. Foto: Pål Brenne/Stefanusalliansen

Veksande press mot truande

/0 Kommentarer/i , , /av

Kristendommen er den religionen som møter restriksjonar i flest land. Men «konkurransen» er hårfin.

«Kristendommen er den mest forfølgde religionen i verda», uttalte den tyske kanslaren Angela Merkel i november 2012. Det var eit vekkerop for mange at ho så tydeleg sette ord på forfølginga.

På eitt vis kan Merkel finna støtte hos det kjende forskingsinstituttet Pew Research Center som kvart år gjer opp status for omfanget av restriksjonar for tru – både restriksjonar som styresmakter og andre aktørar i samfunnet står bak. Kring 80 prosent av folket i verda lever i land der dei risikerer diskriminering eller forfølging for trua si.

Den siste samla Pew-rapporten har data frå 2016. Den viser at kristne møter restriksjonar i 144 land. Året før var talet 128 land. Men muslimar vert trakasserte og diskriminerte i nesten like mange land som kristne – 142, mot 125 året før.

Det finst svært mange urovekkjande trekk for kristne. For å ta nokre:

  • Kina strammar til religionspolitikken. Fleire kyrkjer er jamna med jorda. Jamvel den godkjende, registrerte Tre sjølv-kyrkja må mange stader riva ned krossar og erstatta krossteikna med kinesiske flagg. Ei rad uregistrerte kyrkjer er stengde, seinast den store Zion-kyrkja i hovudstaden Beijing. Ho er blitt tolerert i eit par tiår. Då kyrkja nekta å installera overvakingskamera som kunne avsløra kven som gjekk til gudsteneste, sette styresmaktene i september kroken på døra. Forbodet mot at barn og unge under 18 år går til kyrkje (og moskear) vert handheva mange stader.
  • I India som etter grunnlova er eit sekulært demokrati, har den religiøse nasjonalismen fått sterkt fotfeste. I 2014 kom eit hindu-nasjonalistisk parti til makta. Hindu-nasjonalismen seier – enkelt forklart – at for å vera ein god indar, må du vera hindu. Sju delstatar har kriminalisert det å skifta tru, frå hinduismen, vel å merka. Ekstremistar angrip i fleire delstatar både kristne og muslimar. Talet på slike valdsangrep mot kristne har vakse sterkt, og Den evangeliske alliansen i India kalla 2017 «eit traumatisk år» for kristne. Kristne leiarar seier at mangelen på fordømming av valden og mangelen på vern riv ned tiltrua til styresmaktene nasjonalt og i delstatane.
  • Kristne i Irak blei truga på livet og jaga på flukt av islamistiske IS-krigarar sommaren 2014. Og vi vart skaka opp då IS særleg i fjor flytta bombeangrepa til Egypt. I Egypt har det sterkt autoritære regimet, som sjølv er under IS-angrep, prøvd å verna kristne frå IS. I Egypt er kristne generelt sterkt diskriminert.
  • I Pakistan er kristne avgjort ein forfølgd minoritet. Jenter vert tvangskonverterte og tvangsgifta med muslimske menn. Mange kristne er offer for falske skuldingar om blasfemi mot profeten Muhammed. To kristne sit med dødsdommar. Den meste kjende av dei er Asia Bibi som har vore dødsdømt sidan 2010, og som vi akkurat i desse dagar håpar og ber om vert frikjent i Pakistans høgsterett etter rettsmøte 8. oktober. (Oppdatering: Asia Bibi vart frikjend 31. oktober, etter at denne artikkelen stod på trykk.)
  • I Nord-Korea blir kristne sette i fangeleirar, og mange er drepne. Dei vert sett på som ein trussel mot regimet.
  • I Iran lever muslimar som er blitt kristne – i ei raskt veksande undergrunnskyrkje – farleg. Dei lever i frykt for arrestasjon, dei mest aktive risikerer strenge fengselsstraffer, eller dei blir pressa ut av landet. I Midtausten er det gjerne familiar og nærmiljø som står konvertittar etter livet.

Eg vil åtvara mot «konkurransen» om å vera mest forfølgd

Vi kunne halde fram. Men eg vil åtvara mot «konkurransen» om å vera mest forfølgd. For det første er det ikkje enkelt å seia kven som faktisk er forfølgd. Det krev tett kunnskap. For det andre er somme av konfliktane svært samansette. For det tredje er det mange andre som lid.

  • Presset mot kyrkjene i Kina er det sterkaste sidan Kulturrevolusjonen. Men det rammar også tibetanske buddhistar. Det er forbode for barn og unge under 18 år ikkje berre å gå i kyrkjer, men i moskear også. Og i Xinjiang sit så mange som 1 million av dei muslimske uigurane i omskoleringsleiarar.
  • I India vert muslimar trakasserte og tidvis drepne fordi dei slaktar kyr – heilage dyr i India. I Myanmar der kristne minoritetar er utsette for tvang til å skifta tru, er dei muslimske rohingyaene i Rakhine-staten aller verst ute. I august i fjor sette hæren i gang med å fordriva dei og drap så mange at det er blitt kalla folkemord. Grunngjevinga er at dei ikkje vert rekna som statsborgarar – sjølv om dei har levd i Myanmar i generasjonar.
  • Dei som vart verst ramma av IS i Irak, var jesidiane – som vart forsøkt slakta ned.
  • I Europa rammar den tøffaste nasjonalistiske retorikken muslimske innvandrarar. «Muslimar var det mest vanlege målet for trakassering av nasjonalistiske politiske parti eller offentlege tenestemenn i 2016», skriv Pew.

Menneskeverdet er likeleg fordelt. Difor skal vi som kristne forsvara trusfridommen også for menneske som vi ikkje forsvarar trua til. Som kristne kan vi dessutan skaffa oss allierte på tvers av trusgrenser i kampen for fridom og mot forfølging. 

Sambåndet nr. 10/18 har forfølging av truande som tema. Om du ikke er abonnent, kan du kjøpa dette nummeret.

Stefanusalliansen er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særleg vekt på trusfridom. Starta i 1967 som Misjon bak Jernteppet.

SOLIDARITET: Fakkeltoga for forfølgde engasjerar mange menneske. Her er frå markeringa i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

– Millionar av barn lid under trosforfølging

/0 Kommentarer/i , /av

Det får store konsekvensar for barn når kristne vert forfølgt. Dette kjem i søkelyset når det blir arrangert fakkeltog for den lidande kyrkja i haust.

Ifølgje organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører lever 83 prosent av folkesetnaden i verda i land der tru- og livssynsfridomen er sterkt eller særs sterkt avgrensa.

– Ein stor del av desse – mange millionar – er barn og unge. Dei forstår ikkje alltid kvifor dei vert utestengt, mobba og forfølgt, seier informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho har sjølv vore i Egypt og har sett korleis kristne minoritetsbarn vert handsama der og korleis dei får eit avgrensa tilgjenge til ressursar.

– I eit klasserom med 60 elevar vart kristne barn plassert heilt bakarst og vert mobba både av lærarar og medelever. Mange går ut av femte klasse utan å kunna lesa eller skriva, fortel Askeland.

Barn frå livssynsminoriteter rundt om i verda risikerer òg at foreldre vert fengsla eller drepe for trua si, og mange av dei vert tvinga på flukt.

Auka oppslutning om fakkeltog

Kvart år i november arrangerer Åpne Dører og Stefanusalliansen fakkeltog i fleire norske byar for forfølgde. Askeland fortel at oppslutninga rundt fakkeltoga aukar jamt for kvart år.

– I Bergen var det over 600 med i toget i 2017, mengda har auka for kvart år. Òg i mindre byar som Ålesund møter folk opp. Det har vore meir enn 450 i fakkeltog der, seier ho.

I år er to nye byar med på å arrangera fakkeltog for forfølgde: Lakselv i nord og Arendal i sør. Til saman vert det arrangert fakkeltog 11 stadar over heile landet frå 29. oktober til 9. desember.

Fakkeltoga set særleg søkelys på kristne, som er den største gruppa av livssynsminoriteter som vert forfølgt, men løftar òg fram menneskerettar og trusfridom generelt.

– Bibelen utfordrar oss tydeleg på å reisa oss mot all urett: for dei som vert undertrykt og halde nede. Det er absolutt bibelsk belegg for å gå i fakkeltog for alle barn og unge som vert forfølgt for trua si, seier Askeland.

Politisk påverknad

POLITISK: Stefanusalliansen og Åpne Dører ynskjer óg å påvirka politikarar gjennom fakkeltoga. Her er utanriksministar Ine Marie Eriksen Søreide saman med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide under fjorårets fakkeltog i Oslo. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Kvart år i samband med fakkeltoget i Oslo vert det levert eit opprop til sentrale politikarar i Utanriksdepartementet. Åpne Dører trur engasjementet påverkar.

– Vi trur jo at det har ein påverknad. I fjor vart det til dømes løyvd fleire millionar meir til arbeid for trusfridom, seier Askeland.

Ho viser til då regjeringa i 2017 dobla bistanden til religiøse minoritetar frå 20 til 40 millionar kroner.

– Få grupper er meir sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoritetar. Dei vert utsett for grove overgrep i fleire land. Lista er lang: Isils overgrep mot yazidiane i Irak, presset mot kristne minoritetar i Midtausten, angreip mot kristne og shiaer i Pakistan, uttalte dåverande utanriksminister Børge Brende i ei pressemelding den gongen.

I offentlege rom

Askeland trur det gjer noko med folk å fysisk gå i fakkeltog framfor å berre sitja på eit møte.

– Det handlar om å vera til stades i det offentlege rom og gå i solidaritet med dei forfølgde barna. Å setja beina sine midt i byen og løfta ein fakkel i mørket, gjer noko med oss, seier ho.

Det er lokale komitear som arrangerer fakkeltoga i dei ulike byane.

Stefanusalliansen og Åpne Dører oppfordrar òg kyrkjelydar til å markera sundag for forfølgde på ein av gudstenestene i november.

– Vi tilbyr ressursar til markeringane inkludert opplegg for barn i sundagsskulen. Nytt av året er ein liten teiknefilm som forklarer kva forfølging er for dei minste, seier Linda Askeland. KPK

ingunn@kpk.no

Dette er versting-landet i forfølging av kristne

/0 Kommentarer/i /av

- Det finst ingen andre land kor vi registrerer så mange drap relaterte til ei kristen vedkjenning, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Tal frå Open Doors «World Watch List» viser at talet på drap på kristne i det nordlege Nigeria har auka med 62 prosent på berre eitt år.

Forfølging frå fleire hald

I desse dagar set organisasjonen i gong ein kampanje for å rette søkjelyset på situasjonen i landa. «World Watch List» er ei oversikt som Open Doors International utarbeider årleg for å gi eit bilete av situasjonen for kristne i ulike land verda over.

– Ein auke på heile 62 prosent er ganske unikt, også i ein større, historisk samanheng. Det finst ingen andre land kor vi registrerer så mange drap relaterte til ei kristen vedkjenning, seier Heitmann til KPK.

I områda sør for Sahara har islamsk ekstremisme slått rot. På WWL si oversikt over land der flest kristne blei drepne i løpet av rapportperioden, ligg dei seks øvste alle sør for Sahara: Nigeria, Den sørafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, Kenya og Kamerun.

Les òg: Nyaste oversikt frå Åpne Dører 

I det nordlege Nigeria opplever truande å bli forfølgd frå fleire hald. Både islamistgruppen Boko Haram, gjetarane frå Fulani-stamma og delstatsstyresmakter med sharia-lovgivning slår ned på kristne.

– Desse forfølgingsgruppene seier noko om kompleksiteten i landet sin situasjon, seier Heitmann.

Kyrkjelydar står saman

Derfor har Open Doors International valt å fokusere på situasjonen i landet.

Christian Association of Nigeria (CAN) lanserte nyleg rapporten «Crushed but not defeated» (Knust, men ikkje nedkjempa), som klargjer tydinga av vedvarande valdshandlingar mot kyrkja i det nordlege Nigeria.

Les òg: Drivkraften i religionen 

For fyrste gong har kyrkjelydar i Nigeria gått saman for å rette søkjelyset mot forfølginga.

– Verdssamfunnet har ikkje gløymt Nigeria, veldig mange engasjerte seg for eksempel då desse 200 jentene blei bortførte av Boko Haram, men det som er litt gammalt blir fort gløymt, og vi håper det internasjonalen auget igjen kan sjå situasjonen i Nigeria og hjelpe landet ut av krisa islamsk forfølging skaper, seier Heitmann.

– Oppfordringa frå trussyskena våre er tydeleg: be for oss om at vi skal bli ståande sterke gjennom forfølginga. Det er også oppfordringa vår til den kristne kyrkja, be for landet, avsluttar han. KPK

– Norske kristne har ikke sviktet Midtøsten

/0 Kommentarer/i /av

Men Stig Magne Heitmann i Åpne Dører mener norske menigheter ikke gjør nok for å sette Midtøsten på dagsorden.

Lørdag uttalte professoren Frank Aarebrot til avisen Vårt Land at norske kristne svikter arabiske kristne fundamentalt.

– De stakkars menneskene i Midtøsten som tror på Det nye testamente, har norske kristne glemt. De bryr seg mer om menneskene i Midtøsten som tror på Det gamle testamente, sier Aarebrot til avisen.

– Ikke helt sant

Informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører, den norske organisasjonen i Open Doors International, som arbeider i over 60 land der kristne forfølges for sin tro, mener dette ikke helt stemmer med virkeligheten.

– Jeg gir Aarebrot delvis rett i at vi norske kristne kunne ha vist større engasjement for Midtøsten. Min opplevelse er at mange norske menigheter ikke gir rom for det som skjer med våre trossøken i dette området. Det skaper et stort hull, sier Heitmann til KPK.

Samtidig understeker han at norske kristne langt ifra har glemt kristne i Midtøsten.

– De som følger arbeidet til både Steffanusalliansen og Åpne Dører, og leser mye av det som blir skrevet i enkelte kristne medier og fra kristne forlag, ser at det finnes et stort engasjement her til lands, sier han.

Les mer: – Forfulgte kristne blir usynsliggjort (sambåndet.no)

– Mange engasjerte

– Hvordan engasjerer norske kristne seg for de kristne i Midtøsten?

– Vi har 16 000 abonnenter på vårt magasin og flere tusen faste givere. Vi besøker flere hundre menigheter og grupper hvert år med informasjon om forfulgte kristne, i vår tid ikke minst i Midtøsten. Vi har hatt store kampanjer for kristne både i Syria og Irak, og for flyktningene fra disse landene, sier Heitmann og legger til:

– I Norge har vi presentert dette for både utenriksdepartement og utenrikskomite. Internasjonalt arbeider vi inn mot blant annet OSSE, EU´s menneskerettighetskommisjon, og FN. I Norge har innsamlingsaksjoner brakt millioner av kroner. Åpne Dører publiserer jevnlig artikler, bøker og filmer som berører livene til våre kristne trossøsken, også i Midtøsten, sier han.

Les mer: Minister lover klar tale om forfulgte kristne (sambåndet.no)

Sjokkert

Professor Frank Aarebrot reagerer også på at kristne fra Midtøsten kalles flyktninger.

– De vil aldri kunne vende tilbake igjen. De er i samme situasjon som jøder som forlot Øst-Europa og reiste til Israel etter holocaust. Kristne i Midtøsten kommer neppe til å flytte tilbake til et nabolag der naboene anga dem til IS. Det vi ser nå er en exodus, sier Aarebrot, og viser til det latinske ordet som brukes om jødenes utreise fra Egypt i Det gamle testamente.

– At norske kristne ikke føler­ på en spesiell forpliktelse for dem, sjokkerer meg, sier han.

Les mer: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse (sambåndet.no)

– Blander grupper

Til Aarebrots uttalelser om ubalansen i norske kristnes engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten, har Heitmann i Åpne Dører følgende å si:

– Jeg opplever ikke at det finnes en motsetning mellom det norske engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten. Samtidig syntes jeg uttalelsen er litt upresis om hvem Aarebrot mener disse kristne i Midtøsten er, sier Heitmann.

Generalsekretær Hans Aage Gravaas i misjons- og menneskerettighetsorganisasjon Stefanusalliansen, sier til Vårt Land at Aarebrot blander forskjellige grupper.

– De kristne i Syria og Irak er ikke arabiske kristne – de er assyrere­. Det er en vesentlig forskjell. Og i Egypt er de kristne for eksempel koptere. I tillegg har man en gruppe som har konvertert fra islam til kristendom. Mange av disse kan sies å være arabiske kristne, og de lever under sterk forfølgelse og sterkt press, sier Gravaas til avisen.

– Forbedringspotensialer

– Hva kan norske menigheter gjøre for å rette større fokus på Midtøsten?

– Menigheter kan blant annet invitere representanter fra Steffanusalliansen og Åpne Dører til å komme og holde seminarer eller taler, sier Heitmann

Samtidig mener han utdeling av informasjon i gudstjenester og møter som man også kan ta med i forbønn er en viktig kilde.

– Jeg skulle også ønske at forfølgelse av kristne var tema på noen av sommerens store og små stevner. Saken er så aktuell og viktig, sier Heitmann. KPK

Roser jordansk initiativ mot forfølgelse

/0 Kommentarer/i /av

Prost Trond Bakkevig mener Norge bør støtte jordansk invitasjon til samarbeid mot forfølgelse av arabiske kristne.

Den internasjonal engasjerte prosten (se faktaboks) i  Vestre Aker i Oslo deltok 3.-4. september på en konferanse i Amman i Jordan med emne, oversatt til norsk, «Utfordringene som arabiske kristne møter». Det var kong Abdullah av Jordan som hadde invitert til konferansen. Trond Bakkevigs rapport til Kirkerådet var opprinnelig unntatt offentlighet med henvisning til paragraf 24, tredje ledd i Offentlighetsloven. Her heter det at innsyn kan nektes dersom innsyn «ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar » eller «utsetje enkeltpersonar for fare».

Bakgrunnen for konferansen er, slik Bakkevig beskriver det, en ekte omsorg for innbyggernes ve og vel, også de kristnes.

– For det andre ligger det en bekymring bak for at kristen emigrasjon fra Midtøsten vil forandre samfunnets karakter fra at statsborgerskapet defineres ved at du er jordaner, til å bli definert ved at du er muslim, skriver Bakkevig.

MODERATE MUSLIMER

Prosten viser også til at Jordan har påtatt seg rollen med å fremme og være talerør for moderate muslimers sak, og at prins Ghazi spiller en hovedrolle i dette. Ghazi er kong Abdullahs øverste rådgiver i saker som angår religion og kultur:

– Prins Ghazi er i ferd med å bli en av de viktigste åndelige lederne i det muslimske Midtøsten og en tydelig og sterk forsvarer av kristnes plass og rolle i disse samfunnene, skriver Bakkevig.

FORDØMMER FORFØLGELSE

Bakkevig siterer fra Ghazis tale og trekker fram at rådgiveren kom med en «kategorisk fordømmelse» av at kristne blir forfulgt fordi de er kristne: «For det første motsetter vi oss det fordi det ikke er i tråd med vår hellig lov, som muslimer innfor Gud. For det andre motsetter vi oss det moralsk, som arabere og medborgere. For det tredje motsetter vi oss det emosjonelt, fordi vi er naboer og venner. Og for det fjerde: Vi motsetter oss forfølgelsen av kristne av personlige grunner, fordi vi er mennesker», sa prins Ghazi.

– Godt å høre tydelig tale i en region der dette nå behøves, kommenterer Bakkevig.

PARADOKS

Ifølge rapporten fortalte kristne ledere fra ulike land om situasjonen deres. «Det var lett å merke at mange er under press», bemerker Bakkevig og kommenterer prins Ghazis rolle slik:

– Paradoksalt nok er det en muslims leder som kan tilrettelegge for større kristen enhet og felles handling når det gjelder forfølgelse av arabiske kristne. Jeg håper at det kan bli en oppfølger der kristne og muslimske ledere setter seg sammen og planlegger felles handling, skriver Bakkevig i rapporten.

– NORGE BØR STØTTE

Prosten konkluderer slik:

– Jeg anser denne konferansen for å være svært viktig. Prins Ghazi har invitert til samarbeid, men også til at kirkene selv tar ansvar. Fra norsk side bør vi støtte dette fordi sikring av kirkenes nærvær er en sikring av pluralisme og åpenhet i Midtøstens samfunn.

TILDELT KONGELIG ORDEN

Trond Bakkevig forteller også at han, sammen med noen andre, ble tildelt kong Husseins orden av annen klasse. En stor overraskelse – og en heder jeg ikke hadde ventet, skriver Bakkevig.

Prosten forteller også at Jordan har gitt jordstykker til mange kirker på østsiden av Jordanelven. Også den lutherske kirken har fått et område og har bygget en kirke den en norsk kunstner maler altertavlen.

– Denne skal etter planen vigsles i begynnelsen av januar. Det er en begivenhet både Den norske kirke og norske myndigheter bør ta del i, mener Bakkevig.

 

– Mye å lære av forfulgte kristne

/0 Kommentarer/i /av

Norske kristne bør i større grad orientere seg mot kristne i sør og øst for å hente inspirasjon, mener generalsekretær Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Åpne Dører er en internasjonal organisasjon som arbeider for å styrke og utruste kristne som lever under press og forfølgelse på grunn av sin kristne tro, og å oppmuntre dem til å være med å utbre evangeliet.

Heitmann sier at mange norske kristne tradisjonelt har sett mot vest, for eksempel til USA, når det gjelder å få nye impulser til kirke- og kristenliv. Men han mener at vi kanskje har vel så mye å lære av kristne i sør og i øst.

Ny bok – bedre viten
Nylig var han til stede på Lunde forlags pressekonferanse om årets bøker, der Heitmann ble intervjuet om boken «Hold fast» med undertittelen «Når troen koster mest». Boken, som er skrevet av britiske Ronald Boyd-MacMillan, er utgitt i samarbeid med Åpne Dører. Heitmann har skrevet forordet i den norske utgaven. Boken gir kunnskap om hvor og hvordan kristne forfølges i dag.

Heitmann sier at kunnskapsnivået i Vesten om den vanskelige situasjonen for mange kristne i sør og øst, kunne vært bedre. Han håper boken kan være et bidrag til å bøte på det.

Mye å lære
– Hva kan norske kristne hente av lærdom og inspirasjon hos forfulgte kristne?
– De har blant annet et bønneliv og en nærhet og avhengighet av Guds ord og Jesus som vi kan lære mye av.

– Hvordan kan folk i Norge støtte kristne som har det vanskelig?
– De oppfordrer oss til å be for og med dem. Vi har ikke lov til å overse deres situasjon, men bør engasjere oss i deres sak, tale deres sak og støtte dem i vanskelige tider, sier Heitmann.

Forfølgelse og framgang
Selv sier han at han i mange år var lite opptatt av forfulgte kristnes situasjon, men at han etter hvert fikk øynene opp for dette.

– I Vestens megakirker er man ofte opptatt av suksess og framgang. Bildet av den lidende kirke passer liksom ikke inn. Men hvis man leser Bibelen, oppdager man at den sier mye om at kristne kan oppleve forfølgelse og motgang. Så vidt jeg husker er det 24 av 28 kapitler i Matteusevangeliet som har med noe om forfølgelse for Jesu navns skyld. I Apostlenes gjerninger og i brevene fra Paulus finner vi også mye av dette. Likedan i Johannes´ åpenbaring.

– Er det en belastning å engasjere seg i forfulgte kristnes sak, blir du deprimert av å høre om de lidelser mange går gjennom?
– Jeg opplever både sorg og glede i dette arbeidet, sier Heitmann. Det gjør vondt å høre om store lidelser og personlige tap mange opplever både i sør og øst. Samtidig er det en positiv opplevelse å møte mange av disse personene som har en fantastisk utstråling og styrke til å holde ut i en vanskelig situasjon.

Vekst
Heitmann peker også på at i de områder hvor kristne møter mye motstand og forfølgelse, har resultatet ofte vært en sterk vekst i antall kristne, for eksempel i Kina. Mao prøvde gjennom kulturrevolusjonen å utrydde kristendommen i landet. Nå mener ekspertene at Kina om få år vil være det landet i verden som har det største antallet kristne. KPK