Tag Archive for: Framnes KVGS

FRAMNES: Den gamle gymsalen skal bygges om. FOTO: Privat

Gymsal blir klasserom i to etasjer

/0 Kommentarer/i , /av

Den gamle gymsalen på Framnes KVGS skal bygges om til klasserom og grupperom.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), som er eid av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden, har for få klasserom.

– I dag er det en kabal med hvilke klasserom som er ledige og hvor vi skal være, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Nå skal skolen få nye klasserom og grupperom. Skolens styre har vedtatt å bygge om den gamle gymsalen.

Tidsmessig
– Vi bygger om fordi vi har tre klasserom som er i et eldre bygg og som er litt små. Vi har lyst til å kunne tilby bedre, mer tidsmessige klasserom og flere grupperom for elevene, der vi kan drive mer fleksibel undervisning. Så er det en fordel at vi får et større grunnareal hvor elevene kan oppholde seg i friminutt og pauser når det er dårlig vær, fortsetter Voster.

Bygget er 14 x 22 m og 7,2 m høyt. Det skal bli to etasjer, og det blir tre klasserom. Videre er det planer om to mindre grupperom, et større grupperom som kan brukes som medietek og et rom som kan brukes som musikkrom. I tillegg blir det toaletter. Det blir ny inngang, ny rømningsvei og litt fasadeendring.

– Det er ikke noe råflott bygg, men vi håper å få det fint.

MODELL: Her 3D-modell over endringer som vil bli gjort med fasaden til den gamle gymsalen. SKISSE: Tysseland Arkitektur AS

Fremdriftsplan
Rektor  opplyser at de har begynt å lage riggområde ute. Planlagt oppstart for ombyggingen er 3. juni.

– Endelig sluttdato har vi ikke fått, fordi hovedentreprenøren trenger litt mer tid med underleverandørene når det gjelder hvor lang tid de trenger på de ulike fasene i prosjektet. Vi tenker cirka et halvt års byggetid og håper vi er ferdige i løpet av høsten 2024, sier Voster.

Han tror det er realistisk.

– Det er ikke et kjempestort prosjekt, men det er litt omfattende og tar en del tid, fordi vi blant annet trenger ny ventilasjon og strømtilførsel som skal på plass.

Prosjektet er budsjettert til 14 millioner kroner som stort sett vil bli finansiert med oppsparte penger.

– Jeg tror styret er komfortable med finansieringsplanen som er lagt frem, sier Voster.

Enklere skolehverdag
– Hva vil denne ombyggingen bety for Framnes?

– Det betyr forhåpentligvis at vi får avviklet skoledriften enklere. Vi kan ha mindre grupper av undervisning. Det er ikke alltid like lett å få til. Vi håper at vi får skolehverdagen til å gli lettere rundt når vi får flere rom, og at vi får noen klasserom som er funksjonelle og som vi kan leve med i fremtiden.

Rektoren fremholder at ønsket er at de med ombyggingen kan møte fremtiden på en god måte.

– Vi blir mer moderne og kan møte elevene og lærerne sine behov på en bedre måte enn i dag. I forhold til fylkeskommunalt eide skoler så har ikke vi i nærheten av den økonomien som går inn i klasserom og skolebygg, men vi håper at det blir et bygg som er nøkternt, men veldig tjenlig til formålet, sier Harald Voster.

HARDANGER: - Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon, sier rektor Harald Voster ved delvis ImF-eide Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: MAGNUS HISDAL/FRAMNES KVGS

Noe skjer blant elevene på Framnes

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Harald Voster på Framnes kristne vidaregåande skule melder om økt elevdeltakelse på skolens kristne møter, og at flere elever blir kristne.

De siste fem–seks årene har de på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevd at elevdeltakelsen på skolens kristne møter har tatt seg veldig opp. Rektor Harald Voster regner med at den har gått fra å være 40–50 elever til 100–150 elever. Skolen, som ligger i Norheimsund i Kvam kommune i Hardanger, har 272 elever.

– Det er vanskelig å bekrefte endringer, men vi opplever at veldig mange vil være med i bibelgrupper. Elevene er veldig opptatt av det kristne livet, og de søker samlinger der det er bibelopplæring og forkynnelse, sier Voster til sambåndet.no.

I tillegg til vanlige møter har de dette skoleåret et nytt opplegg, «Krigerne», som er utviklet på KVS Lyngdal. Det er primært tenkt for guttene, for å styrke deres tro, men også jentene er med på det. Skolen samarbeider også med Tro & Medier og kjører opplegget «En bedre historie», som Alexis Lundh har utviklet, for hele skolen flere ganger i året.

Oppfølging
– Hvorfor tror du elevdeltakelsen på kristne møter har økt?

– Vi har regelmessige møter og god oppfølging av møtene. Regelmessighet og kontinuitet gjennom året er viktig slik at elevene vet at der er noe. Så skjer det noe blant elevene, for eksempel samles mange ukentlig til frivillige bønnemøter.

– Hva vil du si om det som har skjedd de siste fem–seks årene?

– Enkelte har snakket om vekkelsen blant elevene. Jeg tenker at det skjer noe som ikke er så lett å sette fingeren på hvorfor skjer. For det kan jo ha sammenheng med ting som skjer utenfor Framnes. Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon.

Trend
– Hva slags trend?

– Jeg tror det er mange unge som ønsker god forkynnelse og solid og godt forankret bibelundervisning. I en tid hvor mye flyter rundt, kan det å få en regelmessighet i både bønneliv og de kristne møtene, gi et svar i et samfunn som er veldig rotløst og skiftende. Vi er jo veldig glad for det.

Sannhet
– I en urolig verden så har unge behov for rutiner, rytme og trygghet?

– Ja, og Bibelen forkynner noen faste sannheter som svar inn i en tid hvor sannhet er noe subjektivt og personlig. Jeg tror at mange opplever at Bibelen forkynner det som er objektivt sant og objektivt rett og det som er viktigere og større enn oss. Vår tid skaper et behov for hos mange, analyserer Voster og føyer til:

– Det som er spennende, er jo hvor sterkt dette er i møte med verden når de er ferdig på Framnes. Holder dette som de har funnet, videre?

Bønn og nåde
Framnes KVGS er eid av Indremisjonssamskipnaden og ImF. ImF har også to heleide videregående skoler. For to år siden meldte rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no om en spesiell skolestart med flere elever enn tidligere som er med på skolens kristne møter og bønnemøter, og flere som har sagt ja til å følge Jesus.

Skoleåret 2023/24 er det ifølge Andersen 300 elever som kommer på de kristne møtene. Skolen har 400 elever.

– Det er et veldig stort engasjement for alt det kristne arbeidet. Det er enda større oppslutning enn for to år siden om skolens kristne møter og bønnemøter.

– Hvorfor tror du det er så stor oppslutning om det kristne arbeidet blant eleven?

– Det er bønn som har gjort det, og det er Guds nåde at det er sånn, sier Ståle Andersen.

Setesdal

På KVS Bygland har ikke rektor Steffen Røykenes registrert noen større endringer i elevflokken når det gjelder deltakelse på kristne møter

– Cirka en tredjedel av elevene deltar på kristne møter, som er ganske på det jevne. Det må vi si er bra.

INTERNAT: 61 elever rykket i helgen inn i internatbygget ved Sjøholt folkehøgskole. Assisterende rektor Ruben Lie Monsen (t.v.) og driftsleder Tormod Løvås er to av de ansatte ved skolen. Bildet er fra april 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt doblet elev-tallet

/0 Kommentarer/i , /av

Med 61 elever har ImF-eide Sjøholt folkehøgskole mer enn doblet antall elever sammenlignet med første året.

I løpet av helgen ble det klart hvor mange som starter skoleåret ved ImF-heleide Sjøholt folkehøgskole og Bildøy bibelskole og deleide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

Sjøholt

Størst var spenningen knyttet til folkehøgskolen for 16-åringer og eldre på Sjøholt på Sunnmøre.

– Vi drømte om 60 elever. 61 sto på lista før skolestart, og alle møtte. Vi bygger en ny skole og er strålende fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Bildøy

Bildøy bibelskole hadde i starten av juni hele 103 søkere som hadde takket ja til plass for skoleåret 2022/23, noe som ville ha vært det høyeste antallet på ti år. Men en del av disse møtte ikke fram til oppstarten lørdag.

– Vi har 95 studenter. Ved skolestart i fjor hadde vi 94, men én sluttet da i løpet av september, opplyser skolesekretær Marit M Bakka Torsvik.

Framnes

På Framnes KVGS kan rektor Harald Voster fortelle om 258 frammøtte elever i helgen. Det er i tråd med tallet for skoleåret 2020/21, men 19 lavere enn i fjor høst.

– Det begynner 94 elever på VG1. Totalt sett kunne vi gjerne vært litt flere, men samtidig er vi veldig godt fornøyd, rapporterer Voster.

Les her om skolestarten ved KVS Bygland og KVS Lyngdal.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

/0 Kommentarer/i , /av

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

/0 Kommentarer/i , /av

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

Framnes får økt konkurranse

/0 Kommentarer/i /av

Den videregående skolen i Kvam er under omstrukturering, og det betyr en utfordring for Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

− Vi må være bevisst hvordan vi satser, sier rektor Harald Voster ved misjonseide Framnes KVGS med tanke på endringene som skjer i den videregående skolen i Hordaland generelt og Kvam herad i Hardanger spesielt.

Øystese Gymnas og Norheimsund vgs er i dag slått sammen administrativt og skal etter planen samlokaliseres innen 2026. De videregående skolene i Kvam ble foreslått lagt ned i rulleringsplanen 2012-2025, men etter flere runder med fylket fikk man beholde den videregående skolen.

Konkurrent
Ifølge Voster blir Framnes KVGS av fylkeskommunen forstått som en betydelig konkurrent.

− Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at mange opplever en lojalitet til den vidaregående skolen i Kvam framfor Framnes når situasjonen er slik den er, sier Voster.

Vurdering
En av utfordringene fremover blir om skolen skal satse på å rekruttere flere elever fra lokalmiljøet, eller om den skal bygge ut internatet for å kunne ta imot flere elever fra andre deler av landet. For regionen Kvam (Kvam og Jondal) veksler elevprognosene mellom 290 og 230 elevplasser for perioden 2016–2030.

− Vi vurderer hva vi skal gjøre, men har ikke bestemt noe ennå. I dag har vi 247 elever. Av disse bor 230 på internat, som er helt fullt. Vi kan ta maks 270 elever. Så for å ha full skole trenger vi minst 40 hjemmeboere, forklarer Voster.

Fornøyd
− Hvordan ser du på framtiden for Framnes KVGS?

− Vi er fornøyd med situasjonen som den er, men vi har ikke nok hjemmeboere, og vi må vurdere mer internatplass. Det er snakk om en liten nedgang i elevtilgangen. Men vi har et godt nedslag i lokalmiljøet og rekrutterer elever fra hele landet.

Rektor Harald Voster er ikke i tvil om hva som må til for å møte utfordringen:

− God pedagogisk virksomhet er den beste måten å møte konkurransen på, sier han.

Framnes-elever løp for barn i Kenya

/0 Kommentarer/i /av

På én dag samlet elevene på Framnes inn 781 000 kroner til en barnelandsby i Kenya.

− Det var veldig inspirerende å ha med de to elevene og en lærer fra Framnes til Kenya en uke i oktober. De fikk se og oppleve arbeidet North South Partnership Aid (NSP Aid) er med på i landet for å hjelpe barn og unge til et bedre liv sier daglig leder Gunnar Hamnøy i NSP Aid.

NSP Aid samarbeider med forskjellige prosjekt som er tilknyttet den lutherske kirken i Kenya, i slummen i Nairobi og på Kenya kysten. Elevene ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har i 2016/17 som misjonsprosjekt å samle inn penger til å bygge et «Framnes tun» i den nye barnelandsbyen NSP Aid er med og finansierer for den kenyanske organisasjonen Malaika Care Children Village utenfor landsbyen Voi (se kart).

Barnelandsbyen har fått 600 mål av lokale landeiere. Planen er at det skal bygges ni hus i det som skal bli «Framnes tun», og at hvert hus skal være bolig for åtte barn og en voksen, til sammen 72 barn og ni voksne.

Konkret og håndfast
− Jeg er veldig glad for at elevene valgte dette prosjektet, for jeg tror at det er et spesielt bra prosjekt. Vi møter et enormt behov og investerer i barn og ungdom samt utdanning. Så samarbeider vi med en relativ liten organisasjon, og det fører til at det vi samler inn, gjør en stor forskjell. Prosjektet er nokså konkret og håndfast, noe som er svært motiverende, sier Markus Andersland, leder for russen på Framnes KVGS.

 Vellykket misjonsløp

5. november var det misjonsløp på Framnes til inntekt for prosjektet.

− Det var meget vellykket. Arrangementet var samtidig med foreldrehelga, og derfor var det var nokså folksomt på skolen denne dagen. Misjonsløpet telles som en kroppsøvingstime, så trafikken av elever rundt skolen var stor. Utover formiddagen kom flere og flere, så skaren av publikummere bare fortsatte å vokse, forteller Andersland.

Elevene kunne deles inn i to grupper; de som løp på, og de som hadde kledd seg ut. Etter misjonsløpet var det flere andre aktiviteter til inntekt for prosjektet, blant annet kafé og basar, samt kiosk og kollekt under fellessamlingen.

Imponerende beløp
− Det ble samlet inn kr 781 000. Hva synes du om det beløpet?

− Jeg er meget fornøyd med dette resultatet. Misjonsløpet er den aktiviteten vi får inn mest penger på i løpet av året, sier Andersland.

− Det er et imponerende beløp. Med det har vi kommet langt på vei med å finansiere prosjektet. Vi regner at det er omtrent kr 200 000 for hvert hus, kommenterer Gunnar Hamnøy.

Elevene på Framnes KVGS vil fortsette å samle inn penger til prosjektet utover skoleåret.

− Vi skal blant annet ha lotteri, bøssebæring og stå på stand i Bergen. Utenom dette vil det også være en rekke ulike aktiviteter her på skolen for elevene, blant annet måneskinnstur og russerevy. Dette gir noe inntekt til prosjektet, og det er svært moro, sier russeleder Markus Andersland.

Arbeidet med ny idrettshall i gang

/0 Kommentarer/i /av

Tysdag starta arbeidet med å byggja ny idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule.

Styret for Framnes kristne vidaregåande skule i Hardanger vedtok i slutten av februar å byggja ny idrettshall. Totalentreprenøren, Brødrene Ulveseth AS, starta arbeidet tysdag 4. april. Selskapet er i full gang med å planera området, og Kvam kraftlag AS har sett opp ny trafostasjon. Deretter skal det setjast opp sikringsgjerde og arbeidsbrakker. Om kort tid startar arbeidet med å setja ned pælar i grunnen.

Målet er å gjera hallen ferdig til mai 2017. Hallen kostar om lag 40 millionar kroner eks mva. Alle formalitetar rundt byggesøknaden er på plass.

Styrkjer skulen

«Framnes arena» får standard handballbane med parkett og fotballbane på 27×36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og truleg ny klatrevegg.

Vidare skal det vera fire garderobar, i tillegg til lærargarderobe og handikapgarderobe. I andre etasje vert det styrketreningsrom på 170 kvadratmeter. Det vert òg eit disponibelt rom på 60 kvadratmeter som kan brukast til klasserom, spinning eller liknande. Det vert om lag 220 sitteplassar på tribunen. I handballhallen vert det automatisk uttrekstribune med plass til 306 stolar

I det kommunale området ved hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane.

– Det nye anlegget vil verta eit betydeleg løft for både idrettsutdanninga vår og for skulen elles, seier rektor Harald Voster.

Ombygging

Skulen er allereie i gang med å planleggja ombygginga av den gamle gymnastikksalen. Her er det plass til eksempelvis ekstra klasserom, bibliotek og lesesal fordelt på to plan.

Skulen er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF) og Indreminsjonssamskipnaden (IMS).

Løp inn 700 000 til hospitalskip

/0 Kommentarer/i /av

Høstens misjonsløp på Framnes kristne videregående skole ga 723 509 kr til Mercy Ships.

− Det gikk over all forventning, både når det gjelder engasjementet blant elevene, foreldrene og lærerne, og beløpet som ble samlet inn. Vi fikk definitivt inn mer enn forventet, sier Ingrid Birkeli, nestleder for misjonsprosjektet på misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund.

Mercy Ships
Årets prosjekt går til Mercy Ships som driver hospitalskipet «Africa Mercy», et skip med moderne medisinsk utstyr og topp kvalifisert helsepersonell fra hele verden som tilbyr gratis helsehjelp til mennesker ute av stand til å finansiere det selv.

Foruten misjonsløpet har det også vært kollekt, kafé og basar til inntekt for prosjektet. Til sammen har de i år samlet inn et beløp på 956.000 kroner.

Styrker fellesskapet
− Hva slags inntrykk har du av årets misjonsløp?

− Det var veldig flott! I tillegg til at elevene engasjerer seg i prosjektet, gjør løpet noe med fellesskapet. Prosjektet er noe vi står sammen om som skole, og jeg tror det er med på å viske bort grensene mellom klassene. Vi blir mer sammensveiset på tvers av klassene og trinnene. Løpet foregikk for det meste i regn, men engasjementet var ikke dempet av den grunn. Hele løpet var rett og slett veldig vellykket.

− Hva har dere gjort for å få et så godt resultat?

− Vi har prøvd å motivere elevene så godt vi kan. Vi har snakket og informert mye om både prosjektet og løpet i forkant. I tillegg har vi lovt ut ulike premier for å motivere ytterligere, sier Ingrid Birkeli.

Framnes vil bli endå betre

/0 Kommentarer/i /av

Tilhøvet mellom lærar og elev står sentralt i det pågåande utviklingsprosjektet på Framnes kristne vidaregåande skule.

− Eigentleg er det vel ikkje prosjekt i ordets rette betyding, men heller utviklingsprosessar. Målet er ikkje «å bli ferdig», men «å bli i prosessane». Eg trur ikkje dette er så veldig ulikt kva ein gjer i mange andre skular, seier rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) om skulens pågåande utviklingsprosjekt.

Skulen gjorde ei trivselsundersøking i mai 2014.

− Generelt skåra me veldig godt på undersøkinga, men gjennom samtalar med tilsette i etterkant, teikna det seg eit bilete der det likevel var ulike ting me kunne rette på, fortel Voster.

Det er noko av bakgrunnen for skulen har starta eit arbeid med å etablere ei samhandlingsplattform.

Læringsmiljø
− Hva går utviklingsprosjektet ut på?

− Me kjører ulike utviklingsprosjekt eller prosessar. Ein av prosessane konsentrerer seg rundt elevane sitt pedagogiske arbeidsmiljø. Her har me ulike fokusområde som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø der elevane kan lære. Me konsentrerer oss om områda klasseleiing, undervisning, tilbakemelding og relasjonar. Ein annan prosess omfattar heile personalet, og delvis elevane. Målet er å få til endå betre samhandling.

I dette arbeidet har skulen nytta seg av NLA til å få eit kurs om korleis ein kan gjere det.

− Me har også valt å fokusere meir på relasjonane enn dei andre fokusområda. Dette fordi mange av oss forstår det slik at relasjonane mellom lærar og elev er ein av dei viktigaste forutsetningane for at læring kan finne stad.

God skule
Ifølgje Voster er ein viktig grunn til å ha eit utviklingsprosjekt at skulen stadig må vere i utvikling for ikkje å stagnere.

− Det er det siste me vil! Den som ikkje utviklar seg, vil heller ikkje henge med i samfunnsutviklinga. Det overordna målet for skulen er å hjelpe elevane til å bli samfunnsnyttige borgarar. For det andre er me er forplikta på å drive like god skule som det offentlege. Me ønskjer også å vere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege skulen er god og fokuserer mykje på både pedagogisk- og strukturell utvikling. Det betyr at me må vere frampå og møte denne utfordringa.

Utfordringar
− Kva slags utfordringar har de møtt i arbeidet med utviklingsprosjektet?

− Det kan vere lett å endre strukturar i ein organisasjon, men det er ingen garanti for eit godt utviklingsarbeid. Skal ein få til god utvikling, må ein også sjå på den kulturelle faktoren og spørje kvifor me gjer det akkurat på den måten, eller om det er andre og betre måtar. Det er mykje identitet og personleg engasjement knytt til kultur, og derfor kan det også vere krevjande å gjennomføre endringar.

For Voster er eit viktig mål å gjere det pedagogiske arbeidsmiljøet så godt som muleg.

− Gjennom det ønskjer me at elevane skal lære meir, både fagleg og mellommenneskeleg. Til sjuande og sist handlar det for oss om at elevane skal verte så kompetente som råd er til å møte samfunnet og dei fordringane som samfunnet stiller til den enkelte, og kva den enkelte kan forvente av samfunnet. Om elevane vil få betre karakterar er ikkje sikkert, men at eleven opplever læringsporsessar som er relevante og gjev meining er også viktig. Det kan i sin tur verke på styrken og kvaliteten i læringa, seier Voster.

Må ha nytt vedtak om hall

/0 Kommentarer/i /av

Bygging av idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) må opp på nytt under helgas årsmøte i Ims, Indremisjonssamskipnaden. Vedtaket frå 2013 var kanskje ikkje juridisk haldbart.

– Det ligg inga kritikk av det tidlegare styret i dette, understrekar noverande styreleiar Ingebrigt S. Sørfonn i Indremisjonssamskipnaden (IMS) ovanfor Sambåndet. For to år sidan vedtok årsmøtet i IMS å byggja idrettshall i ei utfylling i Vikøyevja.

Opsjonsavtale.
Av omsyn til momsrefusjon skulle skulen byggja sjølv. Det er selskapet Framnes Eigedom som eig eigedomen og bygningsmassen på Framnes. Eigar av dette selskapet er IMS, og IMS skulle stå for ein vesentleg del av finansieringa. Føresetnaden var ein opsjonsavtale som gjorde det mogleg at hallen med tomt kunne tilbakeskøytast til IMS etter ti år, til ein kjøpesum som tilsvara verdien av restlånet på det tidspunktet.

– I ettertid har juridiske vurderingar stilt store spørsmål ved om dette er lovleg. Skal hallen med tomt tilbakeførast til IMS, må det truleg skje til marknadspris. Dette gjer at ein del av grunnlaget for årsmøtevedtaket i 2013 er borte. Saka må difor leggjast fram for årsmøtet til IMS på ny, skriv IMSstyret i si innstilling til årsmøtet som vert avvikla denne helga (ekstern lenke).

Edmund Thormodsæter var leiar for IMS-styret i 2013 og sit framleis i styret.

– Me henta inn faglege råd då som tilsa at det kunne gjerast slik. Me kom ikkje med eit framlegg til vedtak til årsmøtet som me ikkje trudde var lovleg, seier han til Sambåndet.

Nytt vedtak.
Ingebrigt S. Sørfonn stadfestar dette. Bakgrunnen for at saka kjem opp på nytt, er at revisor – for litt mindre enn eit år sidan, stilte spørsmål ved om ei mogleg tilbakeføring til IMS kunne gjerast slik styret hadde fått råd om før årsmøtet i 2013.

– Då rådførte me oss på nytt med juridisk ekspertise og fekk eit litt anna svar. Difor bestemte me oss for å leggja saka fram på ny. Og i staden for å visa til 2013-vedtaket og endra på det, legg me alle premissane inn i det nye framlegget til vedtak. Då er det lettare å forhalda seg til det, seier Sørfonn.

Styreleiaren seier han ikkje har nokon grunn til å tru at årsmøtet no skulle seia nei til å byggja hallen.

35 millionar.
Omregulering av det aktuelle området på Vikøyevja til skuleformål, vart godkjent på forsommaren i 2013. Det vart oppretta ein plankomité, og det meste av planarbeidet – inkludert berekningar, konstruksjonar og teikningar – er gjort på dugnad. Styret for Framnes KVGS meiner fleire millionar kroner er spart på planlegging. Skulen ynskjer seg ein hall med utvendige mål på om lag 70 x 37 meter. Skulestyret estimerer kostnadane til 35 millionar kroner ekskludert moms. Skulen kan stilla med 7 millionar i eigenkapital, og banklånet blir dermed 28 millionar kroner.

– Styret for Framnes vurderer det slik at skulen har økonomi til å byggja hallen, med eigen fotballhall, heiter det i eit notat frå styret som ligg ved årsmøtesaka. Klatrevegg er òg med i planane.

Fleire klasserom.
Då Framnes KVGS utvida fagtilbodet med eiga idrettslinje i 1997, auka elevtalet frå om lag 130 til 270 elevar. Internatkapasiteten måtte byggjast ut, og tanken om ein idrettshall kom opp. I strategiplanen for skulen for 2012 til 22 er det eit mål å få reist en slik hall. Skulen har i dag for små og for få undervisningsrom, og med ein idrettshall på plass kan ein byggja dagens gymsal om til fleire store klasserom. IMS-styret gjer framlegg om at det skal finansierast med pengar som er sett av på Framnes Eigedom.