Innlegg

Framnes byggjer ny idrettshall

– Dette trur eg blir veldig bra. Vi får ein god og tenleg hall, seier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS.

Styret for Framnes kristne vidaregåande skule har vedtatt å byggja ny idrettshall. Byggesøknad og finansiering er på plass, og styret gjorde sitt vedtak måndag. Totalentreprenøren, Brødrene Ulveseth AS, skal etter planen starta arbeidet 4. april. Målet er å gjera hallen ferdig til mai 2017. Hallen kostar om lag 40 millionar kroner (eks. mva.), går det fram av ei pressemelding frå skulen. Sambåndet har fulgt saka sidan juni 2013. Då antok ein at hallen ville kome på 25-35 millionar kr.

Finansiering

– Vi hadde ikkje henta inn anbod, men nemnte det vi antok det kom til å koste. Eigentleg blir det billig. Vi er fornøyd med tilbodet vi har fått. Eit anbod var på 60 millionar kr. Vi har forhandla ned prisen, seier Voster.

– Korleis skal de klare å finansiere hallen?

– Vi har funne dekning gjennom Framnes Eiendom, ei avdeling av Indremisjonssamskipnaden (IMS). Utan dei, hadde vi ikkje klart det.

Styrkjer skulen

«Framnes arena» får standard handballbane med parkett og fotballbane på 27×36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og truleg ny klatrevegg.

Vidare skal det vera fire garderobar, i tillegg til lærargarderobe og handikapgarderobe. I andre etasje vert det styrketreningsrom på 170 kvadratmeter. Det vert òg eit disponibelt rom på 60 kvadratmeter som kan brukast til klasserom, spinning eller liknande. Det vert om lag 220 sitteplassar på tribunen. I handballhallen vert det automatisk uttrekstribune med plass til 306 stolar

I det kommunale området ved hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane.

Det nye anlegget vil verta eit betydeleg løft for både idrettsutdanninga ved skulen – og for resten av elevmassen. Skuleleiinga er overtydd om at satsinga vil bety mykje for skulen si framtid.

Enklare løysingar

– Blir hallen som de hadde tenkt?

– Utsjåandemesseg blir det som tenkt. Men det blir enklare løysingar. Vi har kutta ut alt av fliser og vil ha golvbelegg i hallen og baderomspanel i dusjane, og i fotballhallen vil vi ha lag med grus over betongen og gras over der igjen. Det er fleire tekniske ting vi har gjort for å spare pengar. Eg trur vi har funne ei god løysing, svarar Voster.

Grunn til å feira

Det har vore ei rekkje utfordringar på vegen mot målet, men no er det grunn til å feira at bygginga endeleg kan starta. Etter styrevedtaket måndag var det feiring med kaker og kaffi og ein liten teiknedugnad med tanke på bruken av lokala som vert ledige når hallen kjem.

Skuleleiinga er allereie i gang med å planleggja ombygginga av den gamle gymnastikksalen. Her planlegg skulen til dømes ekstra klasserom, bibliotek, lesesal osv. fordelt på to plan.

Skulen er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF) og Indremisjonssamskipnaden (IMS).

– Vi gler oss når dei begynner å jobbe, men gler oss endå meir til dei blir ferdig, seier Harald Voster.

Løp inn 700 000 til hospitalskip

Høstens misjonsløp på Framnes kristne videregående skole ga 723 509 kr til Mercy Ships.

− Det gikk over all forventning, både når det gjelder engasjementet blant elevene, foreldrene og lærerne, og beløpet som ble samlet inn. Vi fikk definitivt inn mer enn forventet, sier Ingrid Birkeli, nestleder for misjonsprosjektet på misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund.

Mercy Ships
Årets prosjekt går til Mercy Ships som driver hospitalskipet «Africa Mercy», et skip med moderne medisinsk utstyr og topp kvalifisert helsepersonell fra hele verden som tilbyr gratis helsehjelp til mennesker ute av stand til å finansiere det selv.

Foruten misjonsløpet har det også vært kollekt, kafé og basar til inntekt for prosjektet. Til sammen har de i år samlet inn et beløp på 956.000 kroner.

Styrker fellesskapet
− Hva slags inntrykk har du av årets misjonsløp?

− Det var veldig flott! I tillegg til at elevene engasjerer seg i prosjektet, gjør løpet noe med fellesskapet. Prosjektet er noe vi står sammen om som skole, og jeg tror det er med på å viske bort grensene mellom klassene. Vi blir mer sammensveiset på tvers av klassene og trinnene. Løpet foregikk for det meste i regn, men engasjementet var ikke dempet av den grunn. Hele løpet var rett og slett veldig vellykket.

− Hva har dere gjort for å få et så godt resultat?

− Vi har prøvd å motivere elevene så godt vi kan. Vi har snakket og informert mye om både prosjektet og løpet i forkant. I tillegg har vi lovt ut ulike premier for å motivere ytterligere, sier Ingrid Birkeli.

Framnes vil bli endå betre

Tilhøvet mellom lærar og elev står sentralt i det pågåande utviklingsprosjektet på Framnes kristne vidaregåande skule.

− Eigentleg er det vel ikkje prosjekt i ordets rette betyding, men heller utviklingsprosessar. Målet er ikkje «å bli ferdig», men «å bli i prosessane». Eg trur ikkje dette er så veldig ulikt kva ein gjer i mange andre skular, seier rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) om skulens pågåande utviklingsprosjekt.

Skulen gjorde ei trivselsundersøking i mai 2014.

− Generelt skåra me veldig godt på undersøkinga, men gjennom samtalar med tilsette i etterkant, teikna det seg eit bilete der det likevel var ulike ting me kunne rette på, fortel Voster.

Det er noko av bakgrunnen for skulen har starta eit arbeid med å etablere ei samhandlingsplattform.

Læringsmiljø
− Hva går utviklingsprosjektet ut på?

− Me kjører ulike utviklingsprosjekt eller prosessar. Ein av prosessane konsentrerer seg rundt elevane sitt pedagogiske arbeidsmiljø. Her har me ulike fokusområde som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø der elevane kan lære. Me konsentrerer oss om områda klasseleiing, undervisning, tilbakemelding og relasjonar. Ein annan prosess omfattar heile personalet, og delvis elevane. Målet er å få til endå betre samhandling.

I dette arbeidet har skulen nytta seg av NLA til å få eit kurs om korleis ein kan gjere det.

− Me har også valt å fokusere meir på relasjonane enn dei andre fokusområda. Dette fordi mange av oss forstår det slik at relasjonane mellom lærar og elev er ein av dei viktigaste forutsetningane for at læring kan finne stad.

God skule
Ifølgje Voster er ein viktig grunn til å ha eit utviklingsprosjekt at skulen stadig må vere i utvikling for ikkje å stagnere.

− Det er det siste me vil! Den som ikkje utviklar seg, vil heller ikkje henge med i samfunnsutviklinga. Det overordna målet for skulen er å hjelpe elevane til å bli samfunnsnyttige borgarar. For det andre er me er forplikta på å drive like god skule som det offentlege. Me ønskjer også å vere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege skulen er god og fokuserer mykje på både pedagogisk- og strukturell utvikling. Det betyr at me må vere frampå og møte denne utfordringa.

Utfordringar
− Kva slags utfordringar har de møtt i arbeidet med utviklingsprosjektet?

− Det kan vere lett å endre strukturar i ein organisasjon, men det er ingen garanti for eit godt utviklingsarbeid. Skal ein få til god utvikling, må ein også sjå på den kulturelle faktoren og spørje kvifor me gjer det akkurat på den måten, eller om det er andre og betre måtar. Det er mykje identitet og personleg engasjement knytt til kultur, og derfor kan det også vere krevjande å gjennomføre endringar.

For Voster er eit viktig mål å gjere det pedagogiske arbeidsmiljøet så godt som muleg.

− Gjennom det ønskjer me at elevane skal lære meir, både fagleg og mellommenneskeleg. Til sjuande og sist handlar det for oss om at elevane skal verte så kompetente som råd er til å møte samfunnet og dei fordringane som samfunnet stiller til den enkelte, og kva den enkelte kan forvente av samfunnet. Om elevane vil få betre karakterar er ikkje sikkert, men at eleven opplever læringsporsessar som er relevante og gjev meining er også viktig. Det kan i sin tur verke på styrken og kvaliteten i læringa, seier Voster.

Klarsignal for ny idrettshall

På Indremisjonssamskipnadens (IMS) årsmøte i juni fikk Framnes kristne videregående skole (KVGS) fullmakt til å bygge ny idrettshall.

− Forslaget ble vedtatt som det forelå. Det var full enighet, ingen kritiske røster. Alle fullmakter til å bygge er nå gitt til skolen. Tilbakekjøp til IMS er ikke noe tema nå. Vi måtte lage et nytt vedtak for å få presisert en del detaljer som måtte på plass. De er nå kommet på plass, forteller styreleder Ingebrigt S. Sørfonn i IMS.

Nytt forslag
Før årsmøtet måtte styret i IMS komme med et nytt forslag til vedtak om den planlagte utbyggingen på Framnes KVGS. Grunnlaget for årsmøtevedtaket i 2013 var borte. Som eier av selskapet Framnes Eiendom som eier eiendommen og bygningsmassen på Framnes, skulle IMS stå for en vesentlig del av finansieringen. Forutsetningen for det, var en opsjonsavtale som gjorde det mulig at hallen med tomt etter ti år kunne tilbakeskjøtes til IMS, til en pris som tilsvarer verdien av restlånet på det tidspunktet. I ettertid har det vist seg at tilbakeføring av hall med tomt til IMS trolig må skje til markedspris.

Trenger fasiliteter
Ifølge Sørfonn var det ikke mye diskusjon om det nye fremlegget til vedtak.

− Hoveddiskusjonen om byggingen av ny idrettshall ble tatt i 2013. Da ble grovarbeidet gjort, sier han.

− Hva tenker du om vedtaket?

− Det er helt flott. Jeg har inntrykk av at skolen er fornøyd. Den trenger fasiliteter som gjør det mulig å utvikle undervisningstilbudet. Vi er veldig glade for at vi er kommet så langt i å realisere videreføringen av undervisningstilbudet.

Kostnadene har blitt estimert til 35 millioner kroner, men det tallet er usikkert.

− Vi har ikke hentet inn anbud. Det er skolen som er eier og byggherre. Foreløpig vet vi ikke noe om prisene, forteller Sørfonn.