Innlegg

GOD STEMNING: 62 elever møtte fram til skolestart ved KVS Bygland i august. FOTO: KVS BYGLAND

Fullt belegg på ImF-skoler

Ved skolestart har Framnes kristne vidaregåande skule og KVS Lyngdal flere elever enn de har budsjettert med. Også KVS Bygland har flere elever enn skolen har hatt de siste årene.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), KVS Lyngdal og KVS Bygland har hatt en god start på et nytt skoleår.

‒ Vi har fullt belegg, sier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

Framnes

Ved skolestart helgen 14. og 15. august kunne skolen registrere 277 frammøtte elever. Til sammenligning hadde skolen 258 elever i fjor.

‒ Det er veldig kjekt og gledelig at de vil gå her hos oss, sier Voster.

Han oppgir at de har budsjettert med i overkant av 260 elever.

‒ Det er positivt for oss at vi får flere elever enn vi har budsjettert med. På den andre siden så må vi inn med ekstra ressurser som ekstra assistenter i klassene og flere miljøarbeidere og flere til å gå tilsyn på internatet.

Lyngdal

Også rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal kan informere om fullt belegg dette skoleåret med 385 elever. 290 av disse bor på internat. I fjor hadde skolen cirka 345 elever, og 240 av dem bodde på internatet.

‒ Vi budsjetterte med 380 elever, så vi ligger godt an økonomisk, selv vi har ansatt fem nye lærere og har hatt en ekstra kostnad med nytt modulbygg som brukes som internat. Så vi har fått en veldig god start. Det var flere som har søkt hos oss, som ikke fikk plass, og det er litt kjedelig, sier Andersen.

KAPASITET: KVS Lyngdal har satt opp midlertidige modulbygg for å få flere internatplasser. Bildet er tatt i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Bygland

Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland skulle gjerne hatt enda flere elever. Ved skolestart i år har de 62 elever, mens tallet for i fjor var 59. Noen valgte imidlertid å slutte, slik at skolen våren 2021 var nede i 52 elever.

‒ Det gjør at vi totalt sett ikke kommer helt i mål med tanke på budsjettet. Hadde vi hatt 62 elever hele 2021, hadde vi greid å komme i balanse. Men vi er fornøyd med tallet ved skolestart i høst, sier Røykenes og legger til:

‒ Det er en flott gjeng som har begynt. Det er flotte elver og vi gleder oss til dette skoleåret.

Røykenes legger til at det ved skoleårets start er fullt på naturbruk, og at ikke alle som søkte, fikk plass der, og at de har noen ledige plasser på bygg. 

Internat

Harald Voster ved Framnes KVGS merker at mange ønsker å bo på internat i år. Som avisen Dagen skrev 7. august, planlegger også Framnes KVGS å sette opp midlertidige brakker til 20 ekstra enkeltrom. Det vi gi en internatkapasitet på 240. Søknad til kommunen er sendt.

‒ Vi tror den økte interessen for å bo på internat kan ha sin bakgrunn i koronapandemien der man opplever at samfunnet stenger ned. Nå tror vi at flere elever vil bo på internat for å bo sammen med venner og slippe å bare være hjemme med familien, sier han til sambåndet.no.

NORHEIMSUND: Framnes kristne vidaregåande skule har framleis internatelevane buande, men dei får digital undervisning frå romma sine. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Forsterka smittevernstiltak på Framnes

(Korona) Berre dei elevane som bur på internatet, får no vera på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) etter skuletid.

Onsdag 3. februar vart den britiske mutanten av koronavirset stadfesta i Kvam herad, der den misjonseigde vidargåande skulen ligg, nærare bestemt i Norheimsund. Ifølge heradet si heimeside er det til saman sju som er registrert smitta med viruset, og eit av desse tilfella gjeld den britiske mutanten. Heradet har difor innført ei lokal forskrift med omfattande tiltak. Mellom 70 og 100 personar sit i karantene.

Også på Framnes KVGS er det, med verknad fra 3. februar kl. 15, innført forsterka tiltak. På heimesida til skulen står det at «elevar og tilsette har fått detaljerte retningsliner for korleis ein skal oppføra seg den neste tida. Ny beskjed kjem i løpet av måndag 8. februar.«

Hovudtrekk

  • Heimebuarar reiser heim etter skuletid onsdag 3. februar. Dei følgjer undervisinga digitalt og kan ikkje vera på Framnes på fritida.
  • Internatelevane følgjer digital undervising torsdag  4. februar, fredag 5. februar og måndag 8. februar. Elevane skal sitje på internatromma.

Dette er i tråd med tilrådinga frå heradet.

Rektor Harald Voster opplyser til Dagen at heradet ikkje reknar skulen som ein smitterisiko for tettstaden Norheimsund, som har 4475 innbyggjarar. Derimot er det ein viss fare for at viruset kan koma frå tettstaden og til skulen.

– Vi vil vera svært sårbare om vi skulle få viruset her, seier Voster.

Stengt

Offentlege Kvam vidaregåande skule og fleire andre blir stengt frå og med torsdag til og med måndag 8. februar. Heradet skriv at «smitteutbrotet har sterk tilknyting til Kvam vidaregåande skule, lokalmiljøet i Ålvik og Tørvikbygd og forgreining inn i Øystese barneskule. Smittetilfelle er knytt til tilsette ved Kvam vidaregåande skule, Øystese barneskule og Ålvik skule. I tillegg er smitte knytt til born ved Tørvikbygd skule og Tørvikbygd barnehage. Dette gjev ei rekkje nærkontaktar som må i karantene. Ei rekkje elevar er i karantene knytt til smitteutbrotet elles. Som følgje av dette vert skulen i Ålvik, Barneskulen i Øystese, Kvam vidaregåande skule, Tørvikbygd skule og Tørvikbygd barnehage stengt.»

Rektor Harald Voster seier til Dagen at han reknar med at det kjem meir informasjon frå kommunen på måndag.

– Skulle det visa seg at vi må ha tiltak i ein lengre periode, må vi gå i dialog med elevar og foreldre om kva som er best å gjera, seier Voster.

MISJONSLØP: Framnes-elelver i gang med å løpe til inntekt for Mission Aviation Fellowship. FOTO: Lars Arvid Oma

Rekord på tross av korona

Selv med koronarestriksjoner har elevene ved Framnes KVGS slått rekorden i innsamlet beløp til sitt misjonsprosjekt for Mission Aviation Fellowship i Papua Ny-Guinea.

Lørdag 31. oktober gjennomførte Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) sitt årlige misjonsløp. Alle elevene deltok. På forhånd hadde de brukt en måned på å finne sponsorer. Misjonsprosjektleder Miriam Braseth registrerer at årets misjonsløp ble litt annerledes.

‒ Vanligvis skal alle være med og løpe samtidig. På grunn av korona ble det delt opp trinnvis, slik at det ble tre løp. Vi var veldig opptatt av å ta smittevern på alvor, sier Braseth til sambåndet.no.

Resultat
Resultatet av misjonsløpet viser at det kom inn 1 030 000 kroner.

Hva synes du resultatet?

‒ Jeg er utrolig fornøyd med beløpet på misjonsløpet og imponert over alles innsats. Vi har slått rekorden fra i fjor. Da ble det samlet inn 800 600 kr, sier Miriam Braseth.

Mindre folk
Det var også mye mindre folk til stede enn det pleier å være på misjonsløpet.

LEDERE: Misjonsprosjektlederne på Framnes, Amalie Bø (f.v.) og Miriam Braseth, midt i misjonløpet. FOTO: Lars Arvid Oma

‒ Det var litt tyngre i år fordi det ikke var så mange som sto på sidelinjen og heiet og laget stemning. Samtidig var det god stemning, og elevene var veldig motiverte. Vi har gledet oss lenge til misjonsløpet og er glad for at det er gjennomført.

Har dere hatt færre innsamlingsmuligheter i år på grunn av korona sammenlignet med et vanlig år?

‒ Vi har hatt litt færre innsamlingsmuligheter blant annet fordi vi ikke har fått lov til å samle foreldrene her på Framnes. Foreldrehelgene pleier å være en inntekt til prosjektet. I tillegg er det andre arrangement som talentiade og russerevy som det fortsatt er usikkert om vi kan arrangere.

Luftambulanse
Årets misjonsprosjekt er Mission Aviation Fellowship (Maf) sitt prosjekt Luftambulanse på Papua Ny-Guinea. Prosjektet går i hovedsak ut på å fly og evakuere mennesker til nærmeste sykehus. For mennesker som bor langt inne i fjelljungelen, er det blitt en viktig livslinje siden det offentlige helsevesenet ikke har råd til å tilby luftambulanse. Maf har omtrent 500 ambulanseoppdrag i året i dette landet.

SKOLESTART: Et nytt skoler er begynt. Her har elever ved KVS Bygland førstehjelpskurs. Foto: Jon Gunnar Kjetså

En uvanlig skolestart

Rektor Hallvard Nessa ved KVS Bygland er fornøyd med åpningen av et nytt skoleår, men han skulle gjerne tatt imot flere elever.

Søndag var det skolestart for KVS-Bygland. Til åpningen møtte 55 elever. Forrige skoleår møtte 58 elever opp på åpningsdagen.

‒ Ideelt sett skulle vi vært flere. Vi håper det blir noen flere som begynner etter hvert. Det er vanlig ved skolestart at der er noen som ikke dukker opp, og at noen kommer til, sier rektor Hallvard Nessa til sambåndet.no.

Ledige plasser
Han bekrefter at 60 elever er det skolen minst bør ha for at den skal bære seg økonomisk.

‒ Vi har fått et visst inntrykk av elevene, og det er spennende å se hvordan det går. Nå er vi i gang, sier Nessa legger til:

‒ Vi har ledige plasser – om noen er interessert og ennå er usikker på hva de skal gjøre i høst.

Framnes KVGS
På Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) måtte de på grunn av korona endre opplegget ved åpningen av skoleåret.

‒ Vanligvis tar vi imot alle på lørdag i en felles samling med 600 – 700 personer. I år har det vært en litt annerledes skolestart. VG1 møtte til første skoledag på lørdag, mens VG2 og VG3 møtte ikke før på søndag, forteller rektor Harald Voster.

Det var 90 elever som møtte frem på lørdag, og hver elev kunne ta med en forelder på samlingen. VG2 og VG3 hadde samling i sine klasserom.

‒ Elevene i VG2 og VG3 var nok litt skuffet over det ikke ble en fellessamling for alle elevene, sier Voster.

Totalt var det 258 elever som møtte opp. Det er litt færre elever enn i fjor. Da møtte 264 elever opp.

‒ Hvordan vurderer du årets elevtall?

‒ Vi er veldig fornøyde med elevtallet, og at vi kan følge opp med nesten fulle klasser, svarer Voster.

KVS Lyngdal
Også KVS Lyngdal har vært nødt til å forholde seg til koronatiltak ved årets skolestart.

‒ Vi hadde ikke full samling, men delte det opp i tre samlinger, og vi hadde informasjonssamling for foreldre i tre omganger, sier rektor Ståle Andersen.

Skolen kan notere en liten økning i elevtallet. I fjor var det 343 elever som møtte frem ved skolestart, mens det i år var 346 elever.

‒ Vi er godt fornøyde med elevtallet, føyer Andersen til.

Danielsen VGS
Rektor Birger Danielsen ved Danielsen VGS kan også registrere en økning i elevtallet. I år var det 495 elever ved skolestart, av disse er det 175 skal begynne på VG1. I fjor hadde skolen 445 elever ved skolestart.

‒ Vi har høyere elevtall på VG1 i år. På VG2 er det også høyere fordi det er ingen som er på utveksling i USA på grunn av koronasituasjonen, forklarer Danielsen.

Han kommenterer elevtallet slik:

‒ Først og fremst er det kjekt at det er flere elever i VG1. Det er veldig bra for oss at så mange har valgt å gå hos oss. Men vi skulle gjerne sett at de som skulle på utveksling til USA, fikk dra.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

LØPEGLEDE: Framnes-elevene har i flere år samlet inn over en million kroner årlig de til sitt misjonsprosjekt. Her fra misjonsløpet i

Gir misjonsråd til skolene

ImF har fått hjelp av Digni for å kvalitetssikre skolenes misjonsprosjekt.

«24 skoler … er hel- eller deleid av organisasjonen», melder ImF på sine nettsider om sitt skoleengasjement. Hele spekteret er representert: høyskole, bibelskole, videregående, folkehøgskoler og grunnskoler. Det store flertallet av skolene har egne misjonsprosjekt, og en undersøkelse Sambåndet gjorde i 2014, viste et innsamlet totalbeløp på 3,6 millioner kroner. Det er ingen grunn til å tro at beløpet er lavere nå.

Relasjoner
Innsamlingene skjer i hovedsak i regi av elevene. Ved flere av skolene er de også sentrale i valg av prosjekt.

– Misjon er de varme hjerters sak. Det er på mange måter bra, for det skaper engasjement og nærhet til prosjektene en samler inn penger til. Men det er også viktig at brannen og iveren følges av for eksempel orden, langsiktighet og andre element som skaper sunne prosjekt over tid, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF. Men engasjementet og nærheten kan også være utfordrende.

– Erfaringen er at det kan oppstå spenninger når kjennskap, vennskap og relasjonelle forutsetninger blir det styrende i valg av prosjekt. Da er det viktig med gode rammer og forutsigbarhet som bærer lenger enn relasjonene, sier Furnes.

Digni-råd
Med dette som noe av bakgrunnen startet Danielsen-skolene, som er eid av ImF og NLM, et arbeid for å utforme retningslinjer for sine skoler ved valg av prosjekt. Jobben handlet også om å finne en god balanse mellom de to eierne ved å ivareta NLM-prosjekt og ImFs ønske om frihet til å velge også andre. For å kvalitetssikre prosessen, ønsket ImF å forankre rådene utenfor arbeidsgruppa og søkte hjelp hos Digni, en paraplyorganisasjon for 20 kristne organisasjoner med stor kompetanse på innsamlingsarbeid.

– Sammen med Elizabeth Laura Walmann, som er assisterende generalsekretær i Digni, arbeidet vi fram en liste med åtte kriterier som er viktige i valg av misjonsprosjekt. Disse handler blant annet om seriøsitet, bærekraft og langsiktighet. Dette er viktige kriterier som måler andre ting enn engasjementet og nøden hos samarbeidspartneren, sier Erik Furnes.

I tillegg forventes det at mottakerorganisasjon som velges, følger opp skolene med informasjon og tilbakemeldinger. Dette ansvaret ligger hos mottakeren og de må i valgprosessen gjøre rede for hvordan skolene skal bli oppdatert.

– Velment råd
Dokumentet ble vedtatt i ImF-styret i fjor høst og lagt fram for rådet ved Danielsen-skolene like før jul. En rykende fersk versjon sendes i disse dager ut til rektorene ved alle ImF-skolene som et «konstruktivt og velmeint råd».

– Dette dokumentet vil være en styrke for oss i valgprosessen. Det vil hjelpe oss å kvalitetssikre prosjektene våre og gir oss gode kriterier når vi skal velge, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund.

Skolen er deleid av ImF og har flere ganger passert millionen i sine misjonsprosjekt. Skolen har allerede et tilsvarende dokument, men mener det nye gir en enda større hjelp.

– Noe av det vanskelige er å avvise små aktører som vi og elevene kan ha gode relasjoner til og som gjør en god jobb, men som ikke tilfredsstiller kravene våre til for eksempel dokumentasjon. Nå har vi fått et dokument, kvalitetssikret av Digni, som gir oss god hjelp til å forankre valgene våre, sier Voster.

BERGEN: Danielsen videregående skole er i rute. FOTO: PETTER OLSEN

Stabile elevtall for ImF-skoler

Ledelsen ved de misjonseide videregående skolene er fornøyd med antall søkere som har sagt ja til elevplass til høsten.

Ved KVS-Bygland har 65 søkere har takket ja til elevplass og betalt innmeldingspenger. I år har skolen hatt 44 elever.

− Det er en fin økning, og det er veldig gledelig og positivt. Hvis vi klarer å holde det tallet til høsten, ser det bra ut, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Han forklarer økningen med at de starter med vg3 Naturbruk.

− Vi har fått ni elever til den nye linjen. Det er egne elever som har gått to år hos oss, sier han.

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal melder om 320 søkere som har sagt ja til skoleplass. Skolen har hatt cirka 310 elever i år.

− Vi er godt fornøyd med det tallet. Det er helt som vi har budsjettert med, sier Andersen.

KVS-Lyngdal har søkt om utvidelse på studiespesialisering, men har fått avslag.

− Vi har klaget på avslaget og venter nå på svar på klagen, forteller Andersen.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) ser ut til å få omtrent samme antall elever til neste år som i år.

− Cirka 250 søkere har sagt ja til elevplass. I år har vi hatt 252 elever. Det er veldig stabilt, og vi er godt fornøyd med det. Vi har noen få ledige plasser på 1. klasse. Det er mindre kull, noe vi merker på ungdomsskolen, sier fungerende rektor Jostein Moldsvor ved Framnes kvgs.

På Danielsen vgs er det totalt 315 søkere som har sagt ja til elevplass. På 1. klasse er det en økning på 30 elever sammenlignet med i fjor.

‒ Det ser bra ut for oss, sier studieinspektør Dag Mathiassen.

Framnes får økt konkurranse

Den videregående skolen i Kvam er under omstrukturering, og det betyr en utfordring for Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

− Vi må være bevisst hvordan vi satser, sier rektor Harald Voster ved misjonseide Framnes KVGS med tanke på endringene som skjer i den videregående skolen i Hordaland generelt og Kvam herad i Hardanger spesielt.

Øystese Gymnas og Norheimsund vgs er i dag slått sammen administrativt og skal etter planen samlokaliseres innen 2026. De videregående skolene i Kvam ble foreslått lagt ned i rulleringsplanen 2012-2025, men etter flere runder med fylket fikk man beholde den videregående skolen.

Konkurrent
Ifølge Voster blir Framnes KVGS av fylkeskommunen forstått som en betydelig konkurrent.

− Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at mange opplever en lojalitet til den vidaregående skolen i Kvam framfor Framnes når situasjonen er slik den er, sier Voster.

Vurdering
En av utfordringene fremover blir om skolen skal satse på å rekruttere flere elever fra lokalmiljøet, eller om den skal bygge ut internatet for å kunne ta imot flere elever fra andre deler av landet. For regionen Kvam (Kvam og Jondal) veksler elevprognosene mellom 290 og 230 elevplasser for perioden 2016–2030.

− Vi vurderer hva vi skal gjøre, men har ikke bestemt noe ennå. I dag har vi 247 elever. Av disse bor 230 på internat, som er helt fullt. Vi kan ta maks 270 elever. Så for å ha full skole trenger vi minst 40 hjemmeboere, forklarer Voster.

Fornøyd
− Hvordan ser du på framtiden for Framnes KVGS?

− Vi er fornøyd med situasjonen som den er, men vi har ikke nok hjemmeboere, og vi må vurdere mer internatplass. Det er snakk om en liten nedgang i elevtilgangen. Men vi har et godt nedslag i lokalmiljøet og rekrutterer elever fra hele landet.

Rektor Harald Voster er ikke i tvil om hva som må til for å møte utfordringen:

− God pedagogisk virksomhet er den beste måten å møte konkurransen på, sier han.

OL-stoler fra Kina til Framnes

Framnes KVGS spør etter «kjøpere» til tribunestolene i skolens nye idrettshall.

Den nye idrettshallen som Framnes KVGS skal bygge, koster 40 millioner kroner og betyr et stort økonomisk løft. Den opprinnelige prislappen var på 48 millioner kroner. Skolen har klart å redusere utgiftene ved blant annet å ta ut teleskoptribunen fra det opphavelige anbudet. Der var prisen 7.000 kroner per sete. Med 480 seter blir det en kostnad på 3,3 millioner kroner.

Studieinspektør Odd Inge Austevoll ved Framnes KVGS har vært med og jobbet fram en rimeligere løsning for tribunesetene.

 Nedsatt pris
− Bakgrunnen var at vi har fått en avtale gjennom firmaet Menighet Service AS, sier Austevoll til sambåndet.no.

Firmaet har han vært med og starte sammen med to andre, og han er selger for Vest- og Nord-Norge.

− Vi opprettet firmaet i fjor høst etter at vi hadde vært en tur i Kina. Vi ønsker å hjelpe menigheter og andre frivillige organisasjoner med gode innkjøp slik at innsamlede penger og gaver rekker lengst mulig, forteller Austevoll.

Dette har Menighet Service nå hjulpet Framnes KVGS med. Som det står på skolens Facebookside: » No har me fått til ein avtale gjennom firmaet Menighet Service, som har direkte kontakt med ein solid leverandørar i Kina. På denne måten har me klart å få prisen per sete ned til 1.500 (som totalt blir kr. 720.000).»

Solide saker
Austevoll var med på en tur til Kina for å se nærmere på kvaliteten. På Framnes KVGS sin Facebookside forsikres det om at det er solide saker.

− Hvor solid er leverandøren? Er det bare produktet som er solid, eller er det også solide produksjons- og arbeidsforhold og solid med tanke på miljøhensyn?
− Vi besøkte fabrikken i tre dager for å forsikre oss om at produksjons- og arbeidsforholdene var gode, at der ikke var barnearbeid og at det ble tatt miljøhensyn, svarer Austevoll.

Den kinesiske leverandøren produserer ifølge Austevoll 900 000 stoler i året og hadde en kontrakt på 160.000 seter til OL i Brasil.

Synlig navn
I januar 2017 reiser Menighet Service til Kina for å hente stolene og levere dem til Framnes KVGS. Denne nye løsningen må skolen finansiere med gaver, og den går derfor ut og utfordrer bedrifter, forsamlinger og privatpersoner til å støtte arbeidet med idrettshallen ved å kjøpe en stol. Se mer her. De som «kjøper» en stol, som altså koster 1.500 kroner, får navnet sitt synlig på stolen på et lite skilt.

− Det betyr ikke noen ekstra utgift. Stolene får bare et navn, i stedet for et nummer, sier Austevoll.
Så langt har Framnes KVGS fått sponset 150 stoler.

Framnes-elever løp for barn i Kenya

På én dag samlet elevene på Framnes inn 781 000 kroner til en barnelandsby i Kenya.

− Det var veldig inspirerende å ha med de to elevene og en lærer fra Framnes til Kenya en uke i oktober. De fikk se og oppleve arbeidet North South Partnership Aid (NSP Aid) er med på i landet for å hjelpe barn og unge til et bedre liv sier daglig leder Gunnar Hamnøy i NSP Aid.

NSP Aid samarbeider med forskjellige prosjekt som er tilknyttet den lutherske kirken i Kenya, i slummen i Nairobi og på Kenya kysten. Elevene ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har i 2016/17 som misjonsprosjekt å samle inn penger til å bygge et «Framnes tun» i den nye barnelandsbyen NSP Aid er med og finansierer for den kenyanske organisasjonen Malaika Care Children Village utenfor landsbyen Voi (se kart).

Barnelandsbyen har fått 600 mål av lokale landeiere. Planen er at det skal bygges ni hus i det som skal bli «Framnes tun», og at hvert hus skal være bolig for åtte barn og en voksen, til sammen 72 barn og ni voksne.

Konkret og håndfast
− Jeg er veldig glad for at elevene valgte dette prosjektet, for jeg tror at det er et spesielt bra prosjekt. Vi møter et enormt behov og investerer i barn og ungdom samt utdanning. Så samarbeider vi med en relativ liten organisasjon, og det fører til at det vi samler inn, gjør en stor forskjell. Prosjektet er nokså konkret og håndfast, noe som er svært motiverende, sier Markus Andersland, leder for russen på Framnes KVGS.

 Vellykket misjonsløp

5. november var det misjonsløp på Framnes til inntekt for prosjektet.

− Det var meget vellykket. Arrangementet var samtidig med foreldrehelga, og derfor var det var nokså folksomt på skolen denne dagen. Misjonsløpet telles som en kroppsøvingstime, så trafikken av elever rundt skolen var stor. Utover formiddagen kom flere og flere, så skaren av publikummere bare fortsatte å vokse, forteller Andersland.

Elevene kunne deles inn i to grupper; de som løp på, og de som hadde kledd seg ut. Etter misjonsløpet var det flere andre aktiviteter til inntekt for prosjektet, blant annet kafé og basar, samt kiosk og kollekt under fellessamlingen.

Imponerende beløp
− Det ble samlet inn kr 781 000. Hva synes du om det beløpet?

− Jeg er meget fornøyd med dette resultatet. Misjonsløpet er den aktiviteten vi får inn mest penger på i løpet av året, sier Andersland.

− Det er et imponerende beløp. Med det har vi kommet langt på vei med å finansiere prosjektet. Vi regner at det er omtrent kr 200 000 for hvert hus, kommenterer Gunnar Hamnøy.

Elevene på Framnes KVGS vil fortsette å samle inn penger til prosjektet utover skoleåret.

− Vi skal blant annet ha lotteri, bøssebæring og stå på stand i Bergen. Utenom dette vil det også være en rekke ulike aktiviteter her på skolen for elevene, blant annet måneskinnstur og russerevy. Dette gir noe inntekt til prosjektet, og det er svært moro, sier russeleder Markus Andersland.

Arbeidet med ny idrettshall i gang

Tysdag starta arbeidet med å byggja ny idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule.

Styret for Framnes kristne vidaregåande skule i Hardanger vedtok i slutten av februar å byggja ny idrettshall. Totalentreprenøren, Brødrene Ulveseth AS, starta arbeidet tysdag 4. april. Selskapet er i full gang med å planera området, og Kvam kraftlag AS har sett opp ny trafostasjon. Deretter skal det setjast opp sikringsgjerde og arbeidsbrakker. Om kort tid startar arbeidet med å setja ned pælar i grunnen.

Målet er å gjera hallen ferdig til mai 2017. Hallen kostar om lag 40 millionar kroner eks mva. Alle formalitetar rundt byggesøknaden er på plass.

Styrkjer skulen

«Framnes arena» får standard handballbane med parkett og fotballbane på 27×36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og truleg ny klatrevegg.

Vidare skal det vera fire garderobar, i tillegg til lærargarderobe og handikapgarderobe. I andre etasje vert det styrketreningsrom på 170 kvadratmeter. Det vert òg eit disponibelt rom på 60 kvadratmeter som kan brukast til klasserom, spinning eller liknande. Det vert om lag 220 sitteplassar på tribunen. I handballhallen vert det automatisk uttrekstribune med plass til 306 stolar

I det kommunale området ved hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane.

– Det nye anlegget vil verta eit betydeleg løft for både idrettsutdanninga vår og for skulen elles, seier rektor Harald Voster.

Ombygging

Skulen er allereie i gang med å planleggja ombygginga av den gamle gymnastikksalen. Her er det plass til eksempelvis ekstra klasserom, bibliotek og lesesal fordelt på to plan.

Skulen er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF) og Indreminsjonssamskipnaden (IMS).