Innlegg

INFO: Elevene på Framnes vgs får informasjon om de nye koronatiltakene på skolen. FOTO: Privat

Elevene tilbake på internatskolene

(Korona) Framnes og de andre Internatskolene har fått elevene tilbake etter å ha vært koronastengt. Smitteverntiltak fører til en annerledes skolehverdag.

Mandag 11. mai tok Framnes kristne vidaregåande skule imot elevene på Vg3, mens Vg2 kom onsdag 13. mai og Vg1 torsdag 14. mai.

Det var en rolig og disiplinert oppstart. Da elevene kom til Framnes, møtte de i Framnes Arena. Der ble de samlet i grupper der en lærer informerte om tiltakene og situasjonen, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Mye arbeid
Dagen etter fikk elevene mer informasjon om sykdom, tiltak og begrunnelse for tiltakene. Et av tiltakene går på at skolens 260 elever ikke får spise samtidig, men i stedet får de ulike klassetrinn ulike tidspunkt for når de kan spise.

Det er mye ekstraarbeid for kjøkkenpersonalet med tanke på utdeling av mat og matkø.

Skolen har også vært nødt til å bytte på klasserommene slik at elevene har stor nok plass.

Det er mye arbeid, men det ble gjort i god tid før elevene kom. Vi oppfordrer til å ha uteundervisning hvis det er mulig, sier Voster.

De nye tiltakene har også ført til at skolen har vært nødt til å lage ny timeplan og kuttet morgen- og kveldssamlingene.

Vi ønsker at elevene bruker sitt basisklasserom, og at det er minst mulig blanding mellom klassetrinnene. Elevene oppfordres til å ha oversikt over hvor mange og hvem de har kontakt med, og ikke ha kontakt med for mange.

– Hvordan tar elevene disse nye tiltakene?

De tar det veldig greit og virker veldig mottakelige og ansvarlige, og de kan mye fra før om korona og smittevern.

KVS Lyngdal
KVS-Lyngdal har også åpnet opp igjen. Vg2 yrkesfag begynte 27. april, og tirsdag 12. mai kom Vg3 tilbake, mens resten av elevene begynte torsdag 14. mai. Elevene får opplæring i smittevern når de kommer, og skolen følger smitteveilederen fra Folkehelseinstituttet som går på god hygiene, holde avstand og ikke gå på skolen hvis man er syk. Det er ikke lenger buffémat i matsalen, men elevene får utdelt maten, og klassene er delt opp slik at halve klassen har klasseromsundervisning og halve klassen har selvstudium.

AVSTAND: Riktig avstand er markert på gulvet. FOTO: Privat

– Hvordan har det gått de ukene dere har hatt undervisning for Vg2 yrkesfag?

– Det har gått greit. I begynnelsen var det litt uvanlig å få utdelt maten. Det er bra å få prøvd det først med færre elever, sier rektor Ståle Andersen.

KVS Bygland
For vel to uker siden tok KVS-Bygland imot elver fra Vg2. Mandag 11. mai kom Vg3, og onsdag 13 mai kom Vg1 tilbake på skolen.

Vi er glade for å ha elevene tilbake igjen og at de får de siste ukene før ferien, på skolen. Det har vært en spesiell vår og spesielt å være uten elevene, sier rektor Hallvard Nessa.

– Hvordan har det gått så langt?

Det har gått bra. Vi gjør elevene klar for at det fins restriksjoner og at det ikke er fritt frem for alt. De følger tiltakene bra, sier Nessa.

Skolen bytter på klasserommene og bruker møtesalen som klasserom.

Elevene har faste plasser i klasserommet, matsal og på internatet, og de må være flinke til å holde godt renhold på eget rom. Vi har lagt til rette for at de har kontakt med så få som mulig.

STADFESTING: Elevene må stadfeste at de er friske. FOTO: Privat

Bildøy
På Bildøy Bibelskole startet de arbeidet med forberedelse og tilrettelegging av tiltak etter at det kom en oppdatert smitteveileder den 20. april og skolene fikk beskjed om å være forberedt på gjenåpning på kort varsel. Mandag 11. mai åpnet skolen for førsteårsstudenter og torsdag 14. mai for andreårsstudenter.

Det har vært veldig god stemning på huset. Studentene er begeistret og veldig takknemlig for å komme tilbake til skolen til noen intensive uker før avslutning den 29. mai, sier rektor Gunnar Ferstad.

I den nye hverdagen på bibelskolen er all undervisning ommøblert for at man skal kunne holde avstand, og man kjører to undervisningspuljer og har faste grupper undervisningen. Noen rom er stengt av, som kjøkken på internatet og treningsstudio.

Vi har kontroll, det er en spenning i om noen blir syke, sier Ferstad.

Holdning
Harald Voster på Framnes KVGS er klar på hva han ser som blir mest krevende i skolens nye hverdag.

Den største utfordringen er å holde avstand og ikke omgås for mange. Der er det holdning som er viktigst, sier Voster og legger til:

Vi har prøvd å lage en modell for smittevern. Så får vi se hvordan den fungerer, om den er så god og hensiktsmessig som tenkt.

VANNVEI: Da fylkesvei 49 ble stengt på grunn av uværet, var det vannveien som gjaldt. FOTO: PRIVAT

Uværet stengte skoleveien

Torsdag morgen måtte elever og ansatte på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) komme seg til skolen på en alternativ måte på grunn av kraftig regnvær og flomskred.

Hovedveien Fv49 ble i morgentimene torsdag stengt mellom Vikøy, hvor Framnes KVGS ligger, og Øystese.

‒ Et tre har rast ut i veien, forteller undervisningsinspektør Jostein Moldsvor til sambåndet.no.

Det betyr at ansatte og hjemmeboende elver ikke kunne komme seg til skolen med bil eller buss. Kommunen måtte finne alternativ transport. 

Båt
‒ De elevene og ansatte som bor i Norheimsund og Øystese, måtte ta båt, sier Moldsvor.

Det var da heller ikke en hvilken som helst båt, men av typen RIB, et friskt befordringsmiddel som vanligvis tilbys turister. 

Moldsvor anslår at det gjaldt cirka 40 elever og 20-30 ansatte.

‒ Ble det mye forsinkelser?

‒ De fleste kom tidsnok. Noen kom senere på grunn av at båten måtte ta en tur til for å få med alle. Kl. 08.30 var alle på plass, og vi starter kl. 08.00.

Vanlig dag
Og hvordan var resten av dagen?

‒ Det har vært en vanlig dag. Det har ikke vært noe dramatikk.

Via Facebook torsdag ettermiddag melder Kvam herad at veien er åpnet for nødetater, og at skoleskyss nå går som vanlig, og busser i rute kan også passere. 

Har dere opplevd noe lignende før?

Nei, det er første gang vi har opplevd at veien har vært stengt så lenge. Men vi har flere ganger opplevd så mye nedbør at veien har vært stengt i kortere tid, sier undervisningsinspektør Jostein Moldsvor ved Framnes kristne vidaregåande skule.

Framnes-elever løp for barn i Kenya

På én dag samlet elevene på Framnes inn 781 000 kroner til en barnelandsby i Kenya.

− Det var veldig inspirerende å ha med de to elevene og en lærer fra Framnes til Kenya en uke i oktober. De fikk se og oppleve arbeidet North South Partnership Aid (NSP Aid) er med på i landet for å hjelpe barn og unge til et bedre liv sier daglig leder Gunnar Hamnøy i NSP Aid.

NSP Aid samarbeider med forskjellige prosjekt som er tilknyttet den lutherske kirken i Kenya, i slummen i Nairobi og på Kenya kysten. Elevene ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har i 2016/17 som misjonsprosjekt å samle inn penger til å bygge et «Framnes tun» i den nye barnelandsbyen NSP Aid er med og finansierer for den kenyanske organisasjonen Malaika Care Children Village utenfor landsbyen Voi (se kart).

Barnelandsbyen har fått 600 mål av lokale landeiere. Planen er at det skal bygges ni hus i det som skal bli «Framnes tun», og at hvert hus skal være bolig for åtte barn og en voksen, til sammen 72 barn og ni voksne.

Konkret og håndfast
− Jeg er veldig glad for at elevene valgte dette prosjektet, for jeg tror at det er et spesielt bra prosjekt. Vi møter et enormt behov og investerer i barn og ungdom samt utdanning. Så samarbeider vi med en relativ liten organisasjon, og det fører til at det vi samler inn, gjør en stor forskjell. Prosjektet er nokså konkret og håndfast, noe som er svært motiverende, sier Markus Andersland, leder for russen på Framnes KVGS.

 Vellykket misjonsløp

5. november var det misjonsløp på Framnes til inntekt for prosjektet.

− Det var meget vellykket. Arrangementet var samtidig med foreldrehelga, og derfor var det var nokså folksomt på skolen denne dagen. Misjonsløpet telles som en kroppsøvingstime, så trafikken av elever rundt skolen var stor. Utover formiddagen kom flere og flere, så skaren av publikummere bare fortsatte å vokse, forteller Andersland.

Elevene kunne deles inn i to grupper; de som løp på, og de som hadde kledd seg ut. Etter misjonsløpet var det flere andre aktiviteter til inntekt for prosjektet, blant annet kafé og basar, samt kiosk og kollekt under fellessamlingen.

Imponerende beløp
− Det ble samlet inn kr 781 000. Hva synes du om det beløpet?

− Jeg er meget fornøyd med dette resultatet. Misjonsløpet er den aktiviteten vi får inn mest penger på i løpet av året, sier Andersland.

− Det er et imponerende beløp. Med det har vi kommet langt på vei med å finansiere prosjektet. Vi regner at det er omtrent kr 200 000 for hvert hus, kommenterer Gunnar Hamnøy.

Elevene på Framnes KVGS vil fortsette å samle inn penger til prosjektet utover skoleåret.

− Vi skal blant annet ha lotteri, bøssebæring og stå på stand i Bergen. Utenom dette vil det også være en rekke ulike aktiviteter her på skolen for elevene, blant annet måneskinnstur og russerevy. Dette gir noe inntekt til prosjektet, og det er svært moro, sier russeleder Markus Andersland.

Arbeidet med ny idrettshall i gang

Tysdag starta arbeidet med å byggja ny idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule.

Styret for Framnes kristne vidaregåande skule i Hardanger vedtok i slutten av februar å byggja ny idrettshall. Totalentreprenøren, Brødrene Ulveseth AS, starta arbeidet tysdag 4. april. Selskapet er i full gang med å planera området, og Kvam kraftlag AS har sett opp ny trafostasjon. Deretter skal det setjast opp sikringsgjerde og arbeidsbrakker. Om kort tid startar arbeidet med å setja ned pælar i grunnen.

Målet er å gjera hallen ferdig til mai 2017. Hallen kostar om lag 40 millionar kroner eks mva. Alle formalitetar rundt byggesøknaden er på plass.

Styrkjer skulen

«Framnes arena» får standard handballbane med parkett og fotballbane på 27×36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og truleg ny klatrevegg.

Vidare skal det vera fire garderobar, i tillegg til lærargarderobe og handikapgarderobe. I andre etasje vert det styrketreningsrom på 170 kvadratmeter. Det vert òg eit disponibelt rom på 60 kvadratmeter som kan brukast til klasserom, spinning eller liknande. Det vert om lag 220 sitteplassar på tribunen. I handballhallen vert det automatisk uttrekstribune med plass til 306 stolar

I det kommunale området ved hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane.

– Det nye anlegget vil verta eit betydeleg løft for både idrettsutdanninga vår og for skulen elles, seier rektor Harald Voster.

Ombygging

Skulen er allereie i gang med å planleggja ombygginga av den gamle gymnastikksalen. Her er det plass til eksempelvis ekstra klasserom, bibliotek og lesesal fordelt på to plan.

Skulen er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF) og Indreminsjonssamskipnaden (IMS).

Framnes vil bli endå betre

Tilhøvet mellom lærar og elev står sentralt i det pågåande utviklingsprosjektet på Framnes kristne vidaregåande skule.

− Eigentleg er det vel ikkje prosjekt i ordets rette betyding, men heller utviklingsprosessar. Målet er ikkje «å bli ferdig», men «å bli i prosessane». Eg trur ikkje dette er så veldig ulikt kva ein gjer i mange andre skular, seier rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) om skulens pågåande utviklingsprosjekt.

Skulen gjorde ei trivselsundersøking i mai 2014.

− Generelt skåra me veldig godt på undersøkinga, men gjennom samtalar med tilsette i etterkant, teikna det seg eit bilete der det likevel var ulike ting me kunne rette på, fortel Voster.

Det er noko av bakgrunnen for skulen har starta eit arbeid med å etablere ei samhandlingsplattform.

Læringsmiljø
− Hva går utviklingsprosjektet ut på?

− Me kjører ulike utviklingsprosjekt eller prosessar. Ein av prosessane konsentrerer seg rundt elevane sitt pedagogiske arbeidsmiljø. Her har me ulike fokusområde som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø der elevane kan lære. Me konsentrerer oss om områda klasseleiing, undervisning, tilbakemelding og relasjonar. Ein annan prosess omfattar heile personalet, og delvis elevane. Målet er å få til endå betre samhandling.

I dette arbeidet har skulen nytta seg av NLA til å få eit kurs om korleis ein kan gjere det.

− Me har også valt å fokusere meir på relasjonane enn dei andre fokusområda. Dette fordi mange av oss forstår det slik at relasjonane mellom lærar og elev er ein av dei viktigaste forutsetningane for at læring kan finne stad.

God skule
Ifølgje Voster er ein viktig grunn til å ha eit utviklingsprosjekt at skulen stadig må vere i utvikling for ikkje å stagnere.

− Det er det siste me vil! Den som ikkje utviklar seg, vil heller ikkje henge med i samfunnsutviklinga. Det overordna målet for skulen er å hjelpe elevane til å bli samfunnsnyttige borgarar. For det andre er me er forplikta på å drive like god skule som det offentlege. Me ønskjer også å vere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege skulen er god og fokuserer mykje på både pedagogisk- og strukturell utvikling. Det betyr at me må vere frampå og møte denne utfordringa.

Utfordringar
− Kva slags utfordringar har de møtt i arbeidet med utviklingsprosjektet?

− Det kan vere lett å endre strukturar i ein organisasjon, men det er ingen garanti for eit godt utviklingsarbeid. Skal ein få til god utvikling, må ein også sjå på den kulturelle faktoren og spørje kvifor me gjer det akkurat på den måten, eller om det er andre og betre måtar. Det er mykje identitet og personleg engasjement knytt til kultur, og derfor kan det også vere krevjande å gjennomføre endringar.

For Voster er eit viktig mål å gjere det pedagogiske arbeidsmiljøet så godt som muleg.

− Gjennom det ønskjer me at elevane skal lære meir, både fagleg og mellommenneskeleg. Til sjuande og sist handlar det for oss om at elevane skal verte så kompetente som råd er til å møte samfunnet og dei fordringane som samfunnet stiller til den enkelte, og kva den enkelte kan forvente av samfunnet. Om elevane vil få betre karakterar er ikkje sikkert, men at eleven opplever læringsporsessar som er relevante og gjev meining er også viktig. Det kan i sin tur verke på styrken og kvaliteten i læringa, seier Voster.