Innlegg

VIKTIG: Pengane som kjem inn i julegryta, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt. FOTO: Frelsesarmeen

13000 bad om hjelp til jul

Fem prosent av alle innbyggjarar i Norge over 16 år bur i eit hushald som har vanskeleg eller svært vanskeleg for å få endane til å møtast.

Desember i år er 118. gong Frelsesarmeen set ut julegryta. For mange byr gryta på julestemning, men for andre tyder den naudsynt mat, varme klede − og vørdnad.

– Det norske folk si gåvmilde gjer meg like overvelda kvar jul, seier leiar for Frelsesarmeen i Norge, William Cochrane i ei pressemelding.

– Den posisjonen julegryta har her i Norge, og den enorme tillita og givergleda som her vert vist, er ei støtte og tillit Frelsesarmeen ikkje tek lett på, forsikrar han.

Framleis behov i Norge

Frelsesarmeen fortel at 13 000 personar bad om hjelp til jul i fjor, mange av dei med forsytaransvar for barn. Over 2000 åt i fjor julemiddag hos Frelsesarmeen.

Ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå lever 10,3 prosent av alle barn i eit hushald med vedvarande låginntekt. Ifølgje Frelsesarmeen bur 5 prosent av Noregs folkesetnad over 16 år i eit hushald som har vanskeleg eller svært vanskeleg for å få endene til å møtast.

Pengane som vert gjeve i julegryta, går til det sosiale arbeidet til Frelsesarmeen lokalt. Gåvene kan verta til alt frå hjelp til mat og klede, omsut og pleie, eit meiningsfullt arbeid, eit rusfritt fritidstilbod til eit gudstenestefellesskap.

Pengane som kjem inn i julegryta, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt gjennom heile året, og i 2017 samla det norske folk inn rett over 32 millionar kroner i grytene.

Òg utan kontantar

Tradisjonen tru står julegryta på gatehjørne, kjøpesenter og andre stadar Frelsesarmeen håpar å møta givarane andlet til andlet. I 2017 vart 16 000 dugnadstimar gjennomført for å betena alle dei over 200 grytene, men Frelsesarmeen førebur seg òg på det kontantlause samfunnet.

– Vi er glad for å sjå at givargleda synest i julegryta både på Vipps, Facebook-innsamling og andre betalingshøve, seier kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

I fleire år har det vore mogleg å gje med SMS – og det var ein sterk auke av delen innsamla pengar digitalt via Vipps i fjor.

 – Vi er oppteke av at det skal vera ei glede å gje – og enkelt. Uansett korleis ein gjev, er det kort veg frå givar til mottakar, seier Smith-Solevåg. KPK

FORTSATT MED: Kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg, sier Frelsesarmeen fortsatt er med i P7, via Tro & Medier. Bildet er fra 2017. FOTO: INGUNN MARIE RUUD, KPK

Frelsesarmeen trekker medlemskapet i P7

P7 Kristen Riksradio går fra å ha sju til seks medlemsorganisasjoner.

‒ Det er ikke noen stor sak for oss, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7 til Sambåndet som en kommentar til at Frelsesarmeen i Norge trekker seg som medlemsorganisasjon i P7.

Frem til nå har Frelsesarmeen vært medlemsorganisasjon sammen med Tro & Medier, Indremisjonsforbundet, Indre Sjømannsmisjon, Kabb – Kristent arbeid blant blinde og svaksynte, Ibra Media Norge og Kristen Muslimmisjon.

‒ Hvilke konsekvenser, økonomisk og andre, får det for P7 at Frelsesarmeen trekker seg som medlemsorganisasjon?

‒ Ingen direkte konsekvenser for oss. Medlemmene våre har ikke noe ansvar for vår økonomi. Vi ville gjerne hatt dem med videre for å vise noe av den teologiske og organisatoriske bredden vi ønsker å ha. Men det er jo Frelsesarmeen som bestemmer hvor de ønsker medlemskap, svarer Hjortland.

Udramatisk

‒ Vi oppfatter det som udramatisk, sier kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

‒ Hvorfor vil dere ikke lenger være medlemsorganisasjon i P7?

‒ For det første er P7 en organisasjon som driver radioarbeid. Vi driver ikke nærradioarbeid, og det er over tjue år siden vi gjorde det. Samtidig vil jeg si at P7 driver et fint arbeid. For det andre er vi fortsatt med i P7 gjennom at vi er medlem i Tro & Medier. Du kan si vi har hatt dobbelt medlemskap i P7. Nå har vi ett medlemskap, sier Smith-Solevåg.

Julegryta satte rekorder

Frelsesarmeens julegryter har samlet inn store summer. – Det er helt fantastisk. Vi er helt overveldet, sier korpsleder.

Mens opptellingen har pågått, viser det seg at flere av julegrytene har blitt fylt til randen og har samlet inn nye rekordsummer.

Blant annet har Tønsberg og Horten doblet totalsummen fra året før og har til sammen samlet inn intet mindre enn 850.391 kroner.

– Helt fantastisk

– En sånn økning hadde vi ikke regnet med. Det er helt fantastisk. Vi er helt overveldet, sier korpsleder i Frelsesarmeen, Helge Østergreen til Tønsberg Blad.

Den store summen har de blant andre en juletreprodusent å takke for, som hadde avsluttet virksomheten for året. De valgte nemlig å «selge» trærne mot en frivillig gave til julegryta.

Lokale rekorder

I Skien i Telemark kom det inn nesten 420. 000 kroner i julegryta, en økning på 112.000 kroner i forhold til året før. Harstad slår til med en økning på 120.000 kroner og samlet inn totalt 491.000 kroner.

Statistikken for hele landet er ikke klar ennå, men også Oslo Sentrum, Drammen, Lillehammer, Bergen og Tromsø er områder som kan flagge med en solid økning i innsamlingen.

Stor giverglede

Kommunikasjonsrådgiver i Frelsesarmeen, Ellen Marie Skjefstad,  synes det norske folk er veldig gavmilde og uttrykker at de setter stor pris på gavene som har kommet inn.

For selv om grytene ikke er større, så er det ingen tvil om at givergleden var større hos det norske folk i julen, mener hun.

– Selv om hele statistikken ikke er klar ennå, så lover jo dette svært godt, sier hun til KPK og roser samtidig innsatsen til de 180 grytepasserne.

– De er alltid flinke og gir mye av sin tid ved grytene, og det setter vi stor pris på, sier hun.

Mange får hjelp 

De mange bidragene i julegryta vil blant annet sørge for mat på bordet, ved i peisen, vinterstøvler til barna, hjelp til strømregningen, fritidsaktiviteter til barn og gode ferieminner fra sommeren.

– Barnefamilier, rusavhengige, eldre og vanskeligstilte i samfunnet, som enten henvender seg, eller som vi oppsøker. Alenemødre, folk som sover ute, barn og unge som ikke har råd til fritidsaktiviteter, eller noen som trenger en matpose ekstra, sier Skjefstad og legger til:

– Vi organiserer også ulike turer og ferieopphold for de som ikke har råd til det. KPK

Pareli overtar for «boikott-artister»

– Jeg gleder meg til å støtte en god sak og en fantastisk organisasjon, sier Arne Pareli Pedersen, som onsdag deltar på Grytekonsert for Frelsesarmeen i Trondheim.

Det startet med Rosenborg Ballklubb forrige uke. Som en reaksjon på at Are Veraas ikke fikk lov til å være korpssekretær i Frelsesarmeen på grunn av sitt homofile samliv, valgte de å trekke sin årlige pengestøtte til arrangementet.

– Vi oppfatter at Frelsesarmeen diskriminerer, og det er brudd på Rosenborgs verdigrunnlag. Vi i RBK skal respektere alle religioner, hudfarger og legninger, sa organisasjonsleder i RBK, Trond Alstad til adressa.no.

Falt fra
I tur og orden fulgte flere artister etter. Soup, Martine Rygvold, Klaus Sonstad, Askil Holm og Kine Kvalstad ombestemte seg og takket nei til å delta – bare få dager før konsertene skulle arrangeres.

Men noen har også gått andre vegen. Sanger og ImF-evangelist Arne Pareli Pedersen er en av dem.

– Jeg respekterer artistene som nå har trukket sin støtte til Frelsesarmeen. Der må hver enkelt gjøre en vurdering for hva man kan stå inne for. Dette er altså ingen kampanje fra min side, sier Arne Pareli Pedersen.

Men da han hørte om artistene som nå falt ut, tok han selv kontakt for å tilby sine musikalske tjenester.

– Jeg har vært såpass lenge i gamet at jeg vet det ikke er enkelt når artister melder forfall kort tid før en konsert. Det er utrolig leit og krevende. Dessuten får jeg nå mulighet til å støtte et fantastisk godt arbeid, sier Pareli Pedersen.

– Og det litt artige er at det visstnok var ganske mange som hadde ringt og tilbudt seg å delta.

D.D.E stiller
Blant artistene som ikke har endret mening om Armeen og som fortsatt deltar, er D.D.E

– Vi har for lengst tatt stilling til Frelsesarmeen. Vi er på ingen måte er enige i Frelsesarmeens bestemmelse for homofile, vi synes det er feil, og det har vi sagt tidligere. Samtidig synes vi at de gjør så mye bra at vi på tross av det har vært med og støttet dem i mer enn 15 år, sier D.D.E-manager og keyboardist Bård Jørgen Iversen til adressa.no.

Det er en holdning Pareli Pedersen har sans for.

– Det er flott når noen evner å tenke lenger enn sine egne meninger. For det mange her ikke tenker over, er at en slik boikott ikke først og fremst går ut over Frelsesarméen, men det går utover de som får hjelp gjennom Armeens arbeid.

– Lov å si nei
Nå gleder Pareli Pedersen seg til å bidra på Trondheim torg onsdag klokka 16 og håper at norske artister nå har fått med seg hva Frelsesarmeen står for.

– Frelsesarmeens retningslinjer er kjente og burde ikke overraske. Det er helt legitimt for en artist å si nei til å delta fordi man er uenig i disse, men da bør man gjør det på forhånd, ikke bare dager før, sier han til sambåndet.no

Grytekonserten er en gratiskonsert som arrangeres hver dag klokka 16 og 18 mellom 13. og 22. desember. Arne Pareli Pedersen holder sin konsert onsdag 18. desember klokka 1600-1630.