Innlegg

NYTT: Kommunikasjonsleiar Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek i Frikyrkja er ansvarleg redaktør for kyrkjesamfunnet sitt nye magasin, som har fått namnet Veien. Foto: Ole Andreas Husøy.

Frikyrkja har lansert nytt uavhengig magasin

Frikyrkja sitt nye trykte magasin, Veien, vart lansert då kyrkjesamfunnet sitt synodemøte starta i Oslo fredag. Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek er redaktør for bladet.

I første omgang fekk delegatane på synodemøtet i hende ei 12 sider stor prøveutgåve på papir. Til hausten kjem det første ordinære nummeret av magasinet, som vert på 36 sider.

Det nye magasinet vil bli gratis tilgjengeleg på nettet. Dei som ynskjer papirutgåva tilsendt, må abonnere på ho.

Veien vil innehalde fleire faste spalter, slik at det blir nokre «veimerke» lesarane vil kjenne att i kvart nummer.

Nedlagt papirutgåve

Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja la ned papirutgåva av organet sitt, Budbæreren, i 2019. For eit år sidan vedtok synodemøtet, trussamfunnet si generalforsamling, at det skulle koma eit nytt magasin, med uavhengig redaktør.

– Vi er stolte og glade for å lansera eit heilt nytt konsept. Vi står på skuldrane til dei mange som har laga Budbæreren, og no ser vi framover og voner mange vil lese Veien, seier kommunikasjonsleiar i Frikyrkja, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.

Skal fylgje VVP

I det nye magasinet står det at redaksjonen skal fylghe Vær Varsom-plakaten (VVP) og Redaktørplakaten, og at Veien, slik Budbæraren har vore fram til no, er medlem i bransjeorganisasjonen Fagpressen.

Wiecek er ansvarlig redaktør for Veien og får Geir Arne Johansen, Sondre Topland og Martin Hasseleid med seg i redaksjonen.

Felt i PFU

Kommunikasjonsleiar Wiecek i Frikyrkja skal vera redaktør i ei 40 prosents stilling.

24.mai vart Budbæreren og Wiecek felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brot på god presseskikk. PFU syner til VVP-paragraf 2.2 der det står at «Redaktøren [skal] verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet» og «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

«Etter PFUs mening er det å være kommunikasjonsleder for egen utgiver ikke forenlig med samtidig å være redaktør», står det i uttalen frå utvalet.

Kristelig Pressekontor har bede Wiecek kommentere fellinga i PFU sidan ho no ser ut til å halde fram i ei dobbeltrolle, men ho har avvist å uttale seg om saka.

Les òg: Diskusjon i Frikyrkja: Blir redaktøren uavhengig nok?

Nøgd

Ole Angell, utsending frå Oslo Austre Frikyrkje, var den som på synodemøtet i fjor fremma framlegget om å starte eit nytt magasin. Han er godt nøgd med prøveeksemplaret og tykkjer det lovar godt for vegen vidare.

– Eg hadde fått tilbakemeldingar frå mange som sakna Budbæreren, og eg er einig i at det er viktig med eit papirbasert magasin i tillegg til digitale løysingar. Derfor fremma eg framlegget i fjor, seier Angell. KPK

Artikkelen er skriven av Ole Andreas Husøy og Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

VANT: Synodemøtet i Frikirken vedtok lørdag i hovedsak det forslaget til samlivsutredning som bygde på synodestyrets forslag. Bildet er fra avstemningen om de ulike forslagene i saken. Foto: Ole Andreas Husøy.

Frikirken fastholder ett syn på ekteskapet

Frikirken nedsetter et utvalg for å utarbeide «en helhetlig samlivsteologi», men fastholder at ekteskapet er for én mann og én kvinne. Kraftverkets forslag til synodemøtet ble avvist.

Utvalget som ble vedtatt opprettet under synodemøtet i Oslo lørdag, får i oppgave å drøfte hva som ligger i begreper som «bekjennelsesspørsmål» og «kirkesplittende» og om ulikt syn på samliv hører inn under disse begrepene.

Etter tre og en halv times debatt vedtok synodemøtet, som er kirkesamfunnets øverste organ, det forslaget som var lagt fram av flertallet i komiteen som hadde vurdert de ulike forslagene. Dette bygde i hovedsak på synodestyrets forslag.

For og mot

Det var et framlegg fra Kraftverket menighet i Oslo som var bakgrunnen for at saken ble behandlet. Kraftverket ønsket en teologisk redegjørelse for standpunktene for og imot likekjønnet samliv.

– I vårt kirkesamfunn har det vokst frem en holdning om at Frikirken har «ett» syn på likekjønnet samliv, samt at dette er et bekjennelsesspørsmål, uten at dette noen gang har vært utredet for eller behandlet i kirkesamfunnets øverste organ, synoden. Skal kirkesamfunnet ha ett offisielt standpunkt, bør det teologiske grunnlaget for de ulike standpunktene utredes og settes opp mot hverandre slik at det kan bli en åpen og konstruktiv samtale i menighetene der resultatet av samtalen ikke er gitt på forhånd, het det i begrunnelsen fra Kraftverket.

– Vi har et oppriktig ønske om å finne ut hva som er Guds vilje. Vi er fullt klar over hvor sterke følelser dette skaper. Det er et uttalt ønske fra Kraftverket at vi kan leve med ulike syn i Frikirken, sa Kraftverkets pastor, Kjetil Gilberg, under debatten på Quality Hotel 33.

Fastholder kirkens syn

I vedtaket, som ble fattet med stort flertall, heter det imidlertid at synoden fastholder at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet mellom én mann og én kvinne.

Synoden anser saken om Frikirkens syn på ekteskapet som godt utredet i dokumentene fra teologisk fagråd i 2014-2017, men ser like fullt behov for videre arbeid med samlivsteologi og samlivsetikk.

Videre heter det i vedtaket:

«Synoden mener den pågående samlivsdebatten i vår kirke er lite fruktbar, og ønsker i stedet en dialog hvor det er mulig å forstå hva som forener oss og hva som skiller oss. Vi ber synodestyret lage gode rammer for denne dialogen som sikrer at alle får si sin mening, og at det skjer på en slik måte at det ikke skapes tvil om Frikirkens vedtatte lære.»

I vedtaket bes synodestyret om «å hjelpe dialogen rundt spørsmålet om likekjønnet samliv» og sørge for «å få utarbeidet et dialogskrift, et hefte som presenterer de ulike syn. Presentasjonene må ha lik form, være skrevet med et tilgjengelig språk og være tilstrekkelig dyptgående slik at de ulike synene lett kan sammenlignes. Representanter for de ulike syn må ta del i arbeidet med å presentere sitt syn.»

Utvalget som skal jobbe med dette, skal bestå av minst to teologer, ha tilstrekkelig alders- og kjønnsbalanse og inneholde «minst én person som kan bringe inn perspektiver fra et annet ståsted», som det heter.

Videre sier synodemøtet at dialog skal vektlegges som metode i arbeidet, og at resultat av utvalgets arbeid skal framlegges for synoderådet høsten 2023.

DEBATT: Frikirken debatterte utredning av samlivsspørsmål på synodemøtet i Oslo lørdag der Kraftverkets forslag ikke fikk flertall. Foto: Ole Andreas Husøy.

Skal lage veileder

Synoden ber i vedtaket også om at synodestyret sørger for utarbeidelse av en veileder for hvordan Frikirken kan bygge fellesskap som på en bedre måte ivaretar mennesker som, frivillig eller ufrivillig, ikke lever i ekteskap, medregnet LHBT+–personer.

Synoden ber videre synodestyret i samarbeid med Fribu, Frikirkens organisasjon for barn og unge, arbeide videre med hvordan man kan hjelpe foreldre og ledere til å møte og veilede barn og unge i samlivsetikk og spørsmål som handler om den enkeltes seksualitet.

Ved den første avstemningen stemte 78 delegater for komiteens forslag, mens 38 stemte for Kraftverkets forslag. Det var også to andre forslag som til sammen fikk 22 stemmer. Ved den endelige avstemningen sluttet 128 av 141 delegater opp om vedtaket. KPK

Artikkelen er skrevet av Ole Andreas Husøy, Kristelig Pressekontor

FRITT BLAD: Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja gjev ut eit nytt magasin til sommaren. Biletet syner Austre Frikyrkje i Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Diskusjon i Frikyrkja: Blir redaktøren uavhengig nok?

Frikyrkja kjem om kort tid med eit nytt papirmagasin. – Det er viktig at redaktøren er uavhengig av leiinga i Frikyrkja, seier eks-redaktør.

Per Eriksen var tidligare redaktør i Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja sitt hovudorgan, Budbæreren. Han er blant dei som har sakna papirutgåva av bladet etter at ho vart lagt ned for to år sidan. Når Frikyrkja snart skal gje ut eit nytt magasin på papir, legg han stor vekt på at bladet vert redigert uavhengig av leiinga sine føringar.

Info-leiar vert redaktør

No er det likevel klart at det er Frikyrkja sin kommunikasjonsleiar, som er ein del av leiinga for kyrkjesamfunnet, som blir redaktør for det nye magasinet.

Eks-redaktør Eriksen har før kritisert Frikyrkje-leiinga for å gjera kyrkjesamfunnet toppstyrt. Han knyter kritikken til nedlegginga av Budbæreren på papir og legg vekt på at redaktøren for det nye magasinet som kjem før sommaren, vert styrt etter presseetiske reglar. Han viser til Redaktørplakaten som legg stor vekt på at redaktøren er uavhengig.

– Kor viktig er det at kyrkjesamfunnet sitt organ vert redigert etter Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten?

– Det er kjempeviktig. Det har vore viktig også tradisjonelt at redaktøren for Budbæreren har redigert bladet etter desse plakatane. Det er viktig at redaktøren er uavhengig av Frikyrkja si leiing, seier Eriksen til Kristelig Pressekontor.

– Overstyrt

I november 2019 – då vedtaket om å leggja ned Budbæreren på papir vart kjent – sa Eriksen til Vårt Land at Frikyrkja meir og meir var blitt ein overstyrt organisasjon på bekostning av kyrkjelydar og medlemmer.

– Då eg var redaktør, var vi opptekne av at Budbæreren var abonnentane sitt blad, ikkje leiinga sitt. Vi skilde veldig tydeleg mellom kyrkjesamfunnet si leiing og redaktøren. I dei siste åra har informasjonsleiaren i Frikyrkja vore ansvarleg redaktør. Det er ei rolleblanding, sa Eriksen til avisa.

Reaksjon

5.juni i fjor la synodemøtet – Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja si «generalforsamling» – inn ei klar bestilling til den sentrale leiinga i kyrkjesamfunnet om å: «… iverksette arbeidet med et nytt Frikirkens magasin i papirformat med en uavhengig redaktør, med ambisjon om at første utgave kommer innen sommeren 2022».

Dette skjedde etter at synodestyret i oktober 2019 vedtok at det då 136 år gamle hovudorganet Budbæreren, ikkje lenger skulle gjevast ut på papir. Det vart gjennomført året etter.

Vidare vedtok synodestyret at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse». Synodemøtet sitt vedtak om nytt magasin vert av mange sett på som ein reaksjon på synodestyret si avgjerd om å leggja ned Budbæreren på papir. Ulike kjelder uttrykkjer misnøye både med nedlegginga, måten det fann stad på, og synodestyret si formulering om kva budbareren.no skal vera.

Arbeidet med magasinet er no kome langt, og den første utgåva er venta å koma til sommaren. Truleg vil det vera klart til synodemøtet som skal haldast i Oslo 10.–12. juni.

UENDRA: – Anne-Kristine B. Wiecek vil som redaktør for det nye bladet få same rolla som ho hadde tidlegare, seier synodeformann Jarle Skullerud. Bildet er frå ein Awana DNA-konferanse. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Dobbeltrolle

Anne-Kristine B. Wiecek er i dag «leder for administrasjon, kommunikasjon og service (AKS)». Ho er også redaktør for budbareren.no. Denne nettstaden vil endra namn når det nye magasinet kjem. I januar gjekk det ut ei intern «pressemelding» til Frikyrkja sine kyekjelydar der det går fram at Wiecek vert redaktør også for det nye magasinet. KPK får stadfesta dette hjå synodeformann Jarle Skullerud.

– Korleis harmonerer det med synodemøtet sitt vedtak – om at redaktøren skal vera uavhengig – at kommunikasjonsleiaren får den nye redaktørstillinga? Kan redaktøren vera uavhengig med si nære tilknyting til synodestyret?

– Dette er same kombinasjonen som ho har hatt som kommunikasjonsleiar og redaktør av Budbæreren. Eg har ikkje oppfatta at det er dette som har vore kritisert gjennom vedtaket om å utgi eit nytt magasin. Wiecek vil som redaktør for det nye bladet få same rolla som ho hadde. Derfor har vi oppfylt vedtaket, meiner Skullerud.

Sjå intervju med Anne-Kristine B. Wiecek lenger nede i artikkelen.

– Ikkje informasjonsblad

Gudmund Noddeland Myhren var ein av dei som sto bak framlegget om eit nytt magasin under synodemøtet i fjor. Han seier:

– Budbæreren har etter mi oppfatning tidlegare fulgt vanleg presseskikk og vore medlem av dei relevante presseorganisasjonane. Det viktigaste for oss som kjem med forslaget, er at det nye magasinet skal vera eit journalistisk produkt og ikkje berre eit informasjonsorgan for Frikyrkja si leiing. For min del handlar det mest om at redaktøren ikkje skal driva med informasjonsarbeid, men journalistikk.

– Men blir det ikkje rolleblanding når redaktøren alt er kommunikasjonsleiar og dermed ein del av Frikyrkja si sentrale leiing?

– Ideelt sett skjønar eg at redaktørstillinga burde vore fristilt, men det blir den same rolla som dei tidlegare redaktørane Geir Øystein Andersen og Per Eriksen har hatt. Dei har greidd å balansere det høveleg greit, meiner Noddeland Myhren.

Geir Øystein Andersen var redaktør for Budbæreren i eit par år. Han meiner det kan vera på sin plass å diskutera om redaktøren i det nye magasinet bør ha fleire hattar samstundes.

– Det er ein grei diskusjon å ta utan at det er grunn til å lage religion av det, seier han.

Andersen ser vedtaket om eit nytt magasin som ei form for reaksjon frå kyrkjelydane på nedlegginga. Han trur saknet av ei papiravis har vore der, men at få har tenkt prinsipielt kring det presseetiske og journalistiske knytta til punktet om uavhengig redaktør.

Eks-redaktør Per Eriksen seier fylgjande om kor vidt vedtaket om uavhengig redaktør no vert fylgt opp:

– Det er eit definisjonsspørsmål og ei mogeleg problemstilling. Eg vil ikkje seia så mykje meir enn dette.

Synodeformann Jarle Skullerud kommenterer Eriksen sine ulike utsegner slik i ein e-post: «Jeg registrerer at Per Eriksen gjentar det som var temaet før og under synodemøtet i juni i fjor. Synodens vedtak fremskyndet arbeidet med et nytt magasin. Nå håper jeg at vi får anledning til å lansere det nye magasinet, og gi ut noen eksemplarer, før man feller en dom. Magasinet skal ha en uavhengig redaktør, og pr nå vil den stillingen kombineres med annen stilling på hovedkontoret. Jeg er trygg på at redaktøren vil utøve sin selvstendighet på en god måte, slik hun i dag gjør på debattsidene.»

GLAD: – Kyrkjelydane ga eit viktig signal gjennom sitt vedtak i juni om kor viktig det er med ein uavhengig redaktør, seier Budbæreren sin redaktør Anne-Kristine B. Wiecek. Foto: Privat.

Kommunikasjonsleiar Anne-Kristine B. Wiecek i Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja vert altså redaktør for det nye magasinet trussamfunnet skal gje ut. Ho svarer her på spørsmål som er stilt gjennom Kristelig Pressekontor si dekning av saka, særleg frå eks-redaktør Per Eriksen.

– Synoden gjorde i juni [i fjor] eit viktig og riktig vedtak ved å presisera betydningen av redaktørplakaten. Dei presseetiske prinsippa og rolla «uavhengig redaktør» har mangeårig historie og sterk legitimitet i Frikyrkja. Kyrkjelydane ga eit viktig signal gjennom sitt vedtak i juni. Eg er svært glad for at vi har fått dette på plass igjen, seier ho.

– Viktige presiseringar

Vidare sluttar ho seg til innspela frå Gudmund Noddeland Myhren, som er ein av dei som sto bak forslaget om eit nytt papirmagasin, samt frå dei to tidlegare redaktørane Geir Øystein Andersen og Per Eriksen:

– Andersen, Myhren og Eriksen kjem med viktige presiseringar. Eg har bekledd rolla som uavhengig redaktør av bladet Budbæreren, som vart «nedlagt i nåværende form» i 2019. Kvar har ein uavhengig redaktør lojaliteten sin, kven vil «bruka» redaktøren, kor tett er ein i realiteten på leiinga? Dette er ikkje nye spørsmål for oss. Dette er dilemma heile Fagpressen har. Som organ for ei kyrkje eller «Jakt og Fiske», har ein ein tydeleg eigar som har sin agenda som utgjevar. Både i Budbæreren og no i det nye magasinet, vil eg få fram heile mangfaldet i kyrkja vår, uavhengig av maktposisjon, kjønn og alder, seier Wiecek.

– På min måte

Ho har lenge motteke innspel:

– I 2006 vart eg som fyrste kvinna tilsett som ansvarleg redaktør for Budbæreren. Eg registrerer at fleire ynskjer å gje meg råd om korleis eg skal praktisera at eg er uavhengig. Dette er ikkje noko nytt. Fleire har gjeve velmeinande råd som tyder på at dei meiner å ha fasiten på korleis rolla som uavhengig redaktør skal utøvast i Frikyrkja. Nokre gonger vert det opplevd meir som kritikk enn støttemarkeringar til den som har jobben med å utøva redaktørplakaten. Uansett har eg som første kvinnelege redaktør i Frikyrkja gjort det på min måte og vil ikkje vere ein kopi av mine mannlege forgjengarar. Eg gler meg til å gründa eit nytt magasin for Frikyrkja, og vi er godt i gong.

Saknar papirutgåve

Om det å gje ut eit trykt blad, seier redaktøren:

– Vi opplever at folk saknar at Frikyrkja kjem «heim» til dei, slik eit papirmagasin kan. Det kan dei få tilbake no. Eg er dedikert til å spegla heile mangfaldet i Frikyrkja. Det ser vi no på debattsida vår. Mi rolle som redaktør er å forsvara den einskilde sin rett til å ytra seg, uavhengig av standpunkt. «Eg er djupt ueinig i det du seier, men vil til min død forsvara din rett til å seia det». Denne setninga, som er tillagt Voltaire, formulerer sjølve kjernen i forsvaret av ytringar.

Samtidig ser vi at rommet for ytringar er blitt hardare. Janne Haaland Matlary sa nyleg til lokalavisa Lindesnes: «Demokratiet har som hederstegn å tåle uenighet og at partene likevel respekterer hverandre. Nå er det slik at de som er uenige med deg blir fiender. Det fører til emosjonelle og usaklige debatter, og den sunne diskusjonen hvor man leter etter kompromisser forsvinner.» I dag let vi debatten leva på Budbæreren si gamle nettside, som naturleg nok er under omarbeiding. Vi ynskjer å la røystene få koma til, men ynskjer samstundes å vera brobyggarar, seier Anne-Kristine B. Wiecek. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

Redaktørplakaten

 

  • Redaktørplakaten er ei fråsegn om redaktøren sitt sjølvstende, plikter og ansvar. Plakaten kom i stand i 1953 i ein avtale mellom Norsk Redaktørforening og dåverande Norske Avisers Landsforbund (no Mediebedriftenes Landsforening).
  • Kjerneprinsippet i avtalen dreier seg om at redaktøren er uavhengig av eigar eller utgjevar. Dette vart lovfesta 1. januar 2009 gjennom Lov om redaksjonell fridom i media som i 2020 vart ein del av den nye Medieansvarsloven.
  • Plakaten seier at: «Redaktøren må forplikte seg på eiers utgivergrunnlag og arbeide i tråd med mediets grunnsyn og formålsbestemmelser. Innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger.»
  • Vidare: «Verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med utgivergrunnlaget, plikter han/hun å trekke seg fra sin stilling.»
  • Redaktørplakaten vart gitt ein teknologinøytral tekst i 2004.
  • Etter vedtak i ImF-styret er òg Sambåndet forplikta på denne plakaten. Det same gjeld til dømes P7 og Radio Sunnmøre, gjennom medlemskapet i Norsk lokalradioforbund.

AWANA: Jarle Skullerud var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes. FOTO: VILHELM VIKSØY

Ser ImF inn i ny frikirke

Synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken mener dagens mange lutherske kirkesamfunn ikke er det rette på lengre sikt.

SANDNES: Jarle Skullerud leder Den evangelisk lutherske frikirke – eller bare Frikirken – i Norge. Han var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena 3. februar. Slik Sambåndet skrev i januarnummeret, har Frikirken engasjert seg i trosopplæringsopplegget fra Awana som ImF har tatt til Norge.

Tenke radikalt.

– Jeg er glad for at ImF og Fribu (Frikirkens barne- og ungdomsorganisasjon red.anm.) leder oss tilbake til en ny tid for kirken, tilbake til hjemmene, sa Skullerud.

Synodelederen viste til Luthers ønske om at Bibelen skulle være en åpen bok i hver husstand.

– I dag vokser barna opp i en slags førkristen tid. La oss tenke radikalt om hjemme våre, la oss be sammen der og feire nattverd. La oss gi troen videre. Samfunn former barna, og vi må skape gode fellesskap for den oppvoksende generasjon, understreket Skullerud.

Frikirkens engasjement ga seg også utslag i at daglig leder for Fribu, Håvard Haugland, var konferansevert sammen med sin kollega i ImF-Ung, Andreas Evensen.

Viktig og nyttig.

Sambåndet spurte Jarle Skullerud hvor tungt han oppfatter at Frikirken har gått inn i Awana.

– Vi er tydelig inne fordi barne- og ungdomsorganisasjonen vår har valgt å satse på det. Vi opplever at Awana er et viktig og nyttig redskap for oss til å både nå barna og hjemmene i tiden framover, svarer Skullerud.

Som Sambåndet skrev i desembernummeret, har tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde oppfordret til dannelse av en ny og større luthersk frikirke i Norge. Da denne artikkelen ble publisert digitalt, utløste det en omfattende og grundig debatt i kommentarfeltet.

Tettere.

– Ser du det at Frikirken har gått inn i et opplegg som ImF har tatt til Norge, inn i en slik sammenheng?

– Jeg har sagt at jeg tror at Norge ikke trenger mange små lutherske kirker, og at vi på luthersk side i Norge i dag må tenke tettere samarbeid. Jeg tror først og fremst at i de nærmeste årene vil det handle om denne type samarbeid, der vi finner sammen om ulike prosjekter, ulike ting vi ønsker å satse på, og der vi kan lære av hverandre. Så vil framtiden vise, men jeg tror at Norge trenger noe annet enn 15-20 små lutherske kirker i tiden framover, sier Skullerud og utdyper:

– Jeg tenker på at det allerede i dagens situasjon er det registrert ca. 15 lutherske kirkesamfunn i Norge, inkludert ImFs trossamfunn. Jeg tror Norge ikke trenger alle de mange små, men at det kanskje hadde vært bra med et par litt større lutherske kirker i stedet, eller et nettverk av kirker. Man tenker jo litt annerledes i vår tid enn de mer faste kirkesamfunnsgrensene.

– Og du har tenkt høyt om at den frikirken du leder i dag, muligens kan bli en del av noe større?

– Ja, jeg tenker at vi, som alle andre lutherske kirker, bør tenke om vi skal gå inn i noe større og eventuelt legge ned noe av vårt eget, bekrefter synodeleder Jarle Skullerud.

NETTVERK: Misjonsleiarar fotografert i samband med danninga av Evangelisk luthersk nettverk våren 2012: Frå venstre: dåværande generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon, dåværande synodeformann Arnfinn Løyning, Frikirken, generalsekretær Erik Furnes, Indremisjonsforbundet, tilsynsmann Rolf Ekenes, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og generalsekretær Øyvind Åsland, Norsk Luthersk Misjonssamband. Foto: ImF Media arkiv

Ny diskusjon om frikyrkje

Det er meir som talar for ei ny luthersk frikyrkje no enn for hundre år sidan, og ordskiftet har så vidt starta.

Til Sambåndet nr. 11/16 sa Rolf Kjøde, då i eigenskap av leiar for styringsgruppa for Evangelisk luthersk nettverk (ELN), følgande: «Vi har en vedvarende visjon om å samle i et nasjonalt nettverk – med internasjonalt utblikk – alle oss som står sammen om klassisk reformatorisk teologi i ulike kirker og organisasjoner.»

«Søke sammen»
30. oktober 2017, gjorde Kjøde det kjent – gjennom innlegg og intervju i avisa Dagen – at han på reformasjonsdatoen 31. oktober ville melda seg ut av Den norske kyrkja (Dnk). Grunnen var vedtaket i Dnk om å signa homofilt samliv. I første runde ville han melda seg inn i det nyoppretta trussamfunnet innan Normisjon, men den tidlegare normisjonsgeneralen hadde større ambisjonar enn det han i Vårt Land 24. november omtala som «trussamfunnsregister»:

«Jeg mener at alle de lutherske frikirkene og menighetsbyggende organisasjonene og Frimodig kirke bør søke sammen og i alle fall danne et kirkelig nettverk. Over tid håper jeg det skal vokse frem en sterk, luthersk frikirke i Norge», vart Kjøde sitert på i Dagen 30. oktober. I Vårt Land 24. november konkretiserer han det til Normisjon, ImF, NLM, Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken) og Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk).

-For å signalisere til folk at vi er mange, grunngjev han.

Dette knyter ein tråd tilbake til intervjuet i Sambåndet i fjor (der dei første tankane om det som vart nettverket Frimodig kyrkje innanfor Dnk, òg kjem fram).

Positive
4. november vart synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken utfordra av Dagen: «Personlig tenker jeg at jeg ikke vil tviholde på Frikirken som trossamfunn hvis det viser seg at flere små lutherske grupperinger vil danne noe nytt sammen», svara Skullerud.

I same avisutgåve har Dagen òg fått kommentar frå generalsekretærane Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Åsland i Norsk luthersk misjonssamband (NLM):

«Det er ingen hemmelighet at vi ønsker å stå sammen med andre trossamfunn på luthersk side. Allerede da vi etablerte ImF trossamfunn i 2009, var vi klare på at vi ønsket å stå sammen med andre i bedehusland», seier Furnes, som legg til at «det kan være et nettverk av trossamfunn eller noe mer.»

Øyvind Åsland i NLM er òg positiv: «Vi står i fare for en veldig fragmentering på luthersk side blant organisasjoner som absolutt burde stå sammen.»

På spørsmål om han kan sjå for seg ei felles luthersk frikyrkje i framtida, svarar Øyvind Åsland: «Ikke i nær fremtid. Men på lang sikt kan disse samtalene om enhet føre til en overbygning mange kan slutte seg til.»

I Vårt Land 24. november seier tilsynsmann Rolf Ekenes i Delk seg open for å vera med i eit nettverk.

Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge

Realisme
Som Sambåndet minna om i ein kommentarartikkel i nummer 3/16 (sjå òg 10/15), er ikkje frikyrkjediskusjon noko nytt i ImF. Faktisk er det slik at Forbundsstyret (no ImF-styret) i 1906 gjekk inn for ei bibelsk ordna frikyrkje organisert ut frå indremisjonsforeiningane. Enkelt sagt var for lite gjennomslag i misjonsfolket og Ludvig Hope sine tankar i 1922 om at statskyrkja og dei frie lekmannsorganisasjonane var dei beste «stillasa» å stå på medan ein bygde den sanne, åndelege kyrkja (kristne menneske), årsakar til at vedtaket aldri vart gjennomført.

To viktige ting har endra seg sidan frikyrkjediskusjonen tidleg i førre århundre: Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge.

Misjonshistorie på NRK

En tredelt dokumentar på NRK gir et unikt innblikk i Frikirkens misjonsarbeid i Kina.

Dokumentaren «Med Jesus i Kina» sendes på NRK i august. Programmene gir et unikt innblikk i Frikirkens misjonsarbeid i Kina.

Det er tidligere misjonssekretær i Frikirkens misjonsarbeid, Johan Tidemann Johansen, som har formidlet opptakene.

Tre deler

Dokumentaren består av tre halvtimes programmer, det første ble sendt på NRK allerede 11. august (lenke til nett-tv på nrk.no), men kommer i reprise senere i måneden.

Første del handler om misjonens historie og den kinesiske kirkes sterke stilling i dag. Det andre handler om Johan Tidemann Johansens barndom i Ankang.

Første fargefilm

Det tredje programmet viser en unik fargefilm som daværende styreformann i Frikirkens Ytremisjon, Carl Mortensen, tok opp under et besøk i Ankang i 1947.

– Filmen er den første fargefilmen som ble tatt opp i denne delen av Kina, sier Tidemann Johansen til Budbæreren. Han kommenterer selv opptakene underveis.

Se også: Film fra hedningeland

Det var tidligere NRK-profil Kalle Fürst, som også har jobbet 20 år i Kina, som fattet interesse for misjonsmaterialet. Opprinnelig var planen å få sendt de kinesiske programmene på NRK.

– Kalle Fürst ble med meg til Kina fordi riks-TV i Kina også hadde fattet interesse for filmene og ville lage tre programmer – om min oppvekst i Ankang og min tilbakevending til Kina fra 1983, og det siste programmet viser Mortensens film, som jeg fikk kommentere på kinesisk, sier Tidemann Johansen.

Egne dokumentarer

Fürst forteller til Budbæreren at de først tenkte å få sendt de kinesiske programmene på NRK, men at disse ble «veldig kinesiske», med lokalfokus. Dermed endte det heller med at han laget to dokumentarer for NRK og fikk restaurert filmen fra 1947.

Del to sendes på NRK1 tirsdag 18. august klokken 22.30, og den siste delen vises på NRK2 18. august klokken 23.15. Programmene sendes også i reprise senere i august. KPK

 

Jarle Skullerud ny synodeleder i Frikirken

Jarle Skullerud (44) ble lørdag valgt til ny synodeleder i Frikirken på Frikirkens synodemøte i Stavern.

Skullerud ble valgt med 113 stemmer, mens det ble avgitt 40 stemmer for motkandidaten Gunnar Johnsen. Skullerud, som opprinnelig kommer fra Gjøvik, er pastor i Bamble frikirke, mens Johnsen er pastor i Oslo storbymenighet. Skullerud overtar vervet etter Arnfinn Løyning, som har vært synodeformann i 16 år.

Lokalt initiativ
Skullerud sier han er opptatt av å legge til rette for lokale initiativ i menighetene.

– Lokalmenigheten er verdens håp, sier den nye synodelederen.

Han har tidligere vært ansatt i Norsk Luthersk Misjonssamband, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) og Willow Creek. Han sier han tar med seg mange nyttige erfaringer fra de organisasjonene han har arbeidet i tidligere. Han er for øvrig styreleder i Laget nå.

10 år i Frikirken
Skullerud og familien meldte seg inn i Frikirken i 2004.

– Det var ikke som protest mot utviklingen i Den norske kirke, sier han.

Skullerud var for å inngå en samarbeidsavtale med Den norske kirke på synodemøtet i 2008, men mener nå, i likhet med et klart flertall på synodemøtet, at tiden ikke er inne for å samtale videre om et tett samarbeid.

Fra 2004-2010 var Skullerud leder for FriBU, Frikirkens barne- og ungdomsarbeid. Siden 2011 har han vært pastor i Bamble frikirke.

Midt i frikirkestrømmen
Selv mener han at han befinner seg midt i frikirkestrømmen, midt mellom det lavkirkelige og det kirkelige.

– Mitt engasjement ligger først og fremst i å nå lenger ut med evangeliet. Jeg ønsker å videreutvikle Frikirkens organisering og arbeidsmetoder framover. Jeg ønsker også å arbeide aktivt for å rekruttere unge inn i ledende posisjoner i Frikirken, og har som mål at generasjonene skal jobbe sammen, sier Skullerud som sier han liker å jobbe gjennom andre og ser på seg selv som en teambygger.

Arvid Hunemo, Vennesla ble gjenvalgt som nestleder i synodestyret. Han fikk 89 stemmer, mens Gunnar Johnsen fikk 64. KPK