Grunnløst tilsyn
Etter vårt skjønn finnes det ikke grunnlag for tilsynssaken Fylkeslegen i Troms har reist mot det ImF-støttede rådgivningsnettstedet guttogjente.no.
Noe annet enn en avvisning av klagen fra styrelederen i Human-Etisk Forbund vil være egnet til å sette spørsmålstegn ved dømmekraften til fylkeslegen.
Fylkeslege Svein Steinert har ment at det var nødvendig å granske hvorvidt helsesøster Maren Weum og lege og ektemann Sven Weum, som begge sitter i fagrådet for rådgivningstjenesten, har brutt helsepersonelloven. Dette spørsmålet hadde imidlertid Helsedirektoratet besvart fem måneder tidligere. Overfor Dagbladet 28. juni uttalte divisjonsdirektør Kristin Cordt-Hansen at «helsepersonelloven gjelder når helsepersonell gir helsehjelp. Det omfatter blant annet individuelt tilpassede råd. Ut fra det vi har sett av denne nettsiden, gis det generelle råd, og vår vurdering er at dette ikke omfattes av loven». Ifølge en masteroppgave om internettbaserte rådgivningstjenester har Helsetilsynet også slått fast at «helsehjelp» forutsetter nærhet mellom lege og pasient, og at «allmenn rådgivning om helserelaterte spørsmål klart faller utenfor begrepet».
Nå er det til overmål slik at det ikke er ekteparet Weum som gir rådene på nettstedet, men de kvalitetssikrer svarene som de frivillige gir. Denne opplysningen, sammen med Helsedirektoratets holdning, var kjent for fylkeslege Steinert før tilsynssaken ble opprettet 26. november. Det skal likevel sies at denne sentrale opplysningen lenge ikke gikk klart fram av teksten på selve nettsiden.
Fylkeslegen i Oslo og Akershus hadde, før saken kom på Steinerts bord, allerede avvist en klage fra Human-Etisk Forbund. Og Knut Ivar Berglund, som var fungerende fylkeslege i Troms så sent som i slutten av oktober, hadde allerede i fjor sommer avvist at dette var en sak for fylkeslegekontoret.
I avisen Dagen 24. oktober uttalte imidlertid fylkeslege Svein Steinert selv at «opplysninger som kommer frem på denne siden (guttogjente.no, red.anm.), kan være egnet til å gi store belastninger og negative helsekonsekvenser for ungdom», og «at opplysningene ikke er i tråd med de opplysningene som norske helsemyndigheter ønsker å formidle om seksualitet og forholdet til egen kropp». Det første punktet her er subjektivt og synes ikke å forholde seg til at nettstedet per definisjon ikke yter helsehjelp, og det andre punktet er svært så interessant opp mot den senere tids diskusjon om ytringsfriheten. Hva norske helsemyndigheter ønsker å formidle, er åpenbart ikke til hinder for at de 15 organisasjonene som står bak nettstedet, eventuelt kan formidle noe annet.
Ekteparet Weum har blitt utsatt for mye negativ medieomtale og latterliggjøring i denne saken, som det altså etter vårt skjønn ikke finnes fnugg av grunnlag for. Noe annet enn full oppreisning fra fylkeslegen vil bidra til denne sjikanen.