Det er Kifo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, som nylig la frem en ny undersøkelse om kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet.

Undersøkelsen slår også fast at teologisk usikkerhet og manglende kompetanse fremdeles gjør temaene vanskelig å snakke om i kristne sammenhenger.

Overrasket

– Først og fremst ble vi overrasket over hvor utbredt formidlingen av temaene rus og seksualitet var. 60 prosent har dette integrert. Vi trodde disse tallene ville være lavere, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Kifo.

Forskeren tror mye skyldes trosopplæringsreformen, som gjør at flere tilnærmingsmåter og virkemidler blir tatt i bruk.

– For eksempel svarer 1 av 3 trosopplærere at de tar opp begge temaene, både seksualitet og rus. Det synes vi er relativt mange med tanke på at mange av disse jobber med barn under 14 år, legger han til.

Bør prioriteres tydeligere

Likevel er det stor enighet blant respondentene om at kirker og kristne organisasjoner bør bruke mer ressurser på formidling og undervisning knyttet til rusmidler og seksualitet. Et klart flertall mener også at skolens tilbud ikke dekker ungdommers behov for kunnskap og veiledning, spesielt på seksualitetsfeltet.

Ungdommene tar gjerne imot mer undervisning. Informantene svarer at ungdommene utviser stor interesse for disse temaene.

– Disse tallene viser kanskje at det skorter på prioriteringene av hva vi snakker om. Som trosopplærer må jeg bli flinkere til å spørre ungdommene hva de selv ønsker å snakke om. Spør man så får man også svar, sier Elin Oveland, trosopplærer i Østenstad menighet i Asker, til KPK.

Finnes få arenaer

Pål Ketil Botvar i Kifo peker på at dette gir muligheter, både for kirken og andre organisasjoner som griper anledningen.

– Det finnes ikke så mange andre arenaer som gjør det. En lærer har for eksempel mange andre oppgaver enn det å møte deg som enkeltmenneske, sier han.

Han understreker at temaet egentlig har vært lenge på dagsorden i kristne sammenhenger, men at feltet tidligere var preget av streng forkynnelse og pekefingermentalitet.

– Språkbruken har endret seg. Nå snakkes det mer om grensesetting og gode verdier. Hensikten er å oppmuntre til selvrefleksjon. Ungdom tar uansett valgene sine selv. Derfor er tilnærmingen mindre regelorientert, uten å bli mindre etisk bevisst, tror Botvar.

Fortsatt vanskelig

Fortsatt er temaet vanskelig å snakke om, skal vi tro respondentene i undersøkelsen. Flere av funnene får Botvar til å stusse.

– Den største hindringen er fortsatt at det er vanskelig å snakke om. Det overrasker meg. Tilsynelatende er det snakk om både teologiske og personlige problemstillinger. Det sier seg selv at det ikke blir god undervisning hvis den som underviser ikke selv vet hva han eller hun skal tro. Det blir rart hvis liv og lære ikke samsvarer, utdyper han.

I tillegg nevner halvparten av de spurte mangel på kompetanse som en av de viktigste grunnene til at det ikke undervises mer i temaene.

– Samtidig er det svært få av de som underviser i det som sier at de er ukomfortable i rollen. Kanskje tenker man at alle andre mangler kompetanse, og at det er et problem for kirker og organisasjoner generelt, spør Botvar.

I undersøkelsen kommer det frem at mange av de som sier de underviser om seksualitet og rusmidler, regner de obligatoriske to timene i konfirmantundervisningen inn under dette.

– Mitt inntrykk er at det ofte ikke blir prioritert. Det er kleint å vanskelig å snakke om, sier trosopplærer Elin Oveland.

Les om veiledningstjenesten guttogjente.no

Naive foreldre

Innledningsvis i Kifos rapport vises det til Ung Data-undersøkelsen fra 2013, som gir et bilde av hvordan ungdom mellom 13-18 år forholder seg til rus og seksualitet.

64 prosent av de spurte svarer her at foreldre ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. To av tre ungdommer synes også at foreldrene og andre voksne bør følge bedre med på barns rusmiddelbruk.

I Kifos egenundersøkelse svarer hele 51 prosent av de spurte at foreldre svikter i formidlingen på rusfeltet, og 42 prosent sier det samme om seksualitetsfeltet.

– Det er interessant at så mange er kritiske til både skolens og foreldrenes bidrag på de aktuelle feltene, sier Botvar.

Presentert på konferanse

Den ferske undersøkelsen ble lagt fram på en konferanse om ungdom, rus, sex og tro, i regi av Blå Kors og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Deltakere fra både Norge, Sverige, Færøyene og Storbritannia var representert.

Preses Helga Haugland Byfuglien åpnet konferansen, og kalte det en viktig dag og takket de oppmøtte.

– Det har en verdi at disse tingene settes på dagsorden. Temaet er viktig for alle som omgås ungdom, altså oss alle. Det er et tema som fortjener årvåkenhet. Det skal ikke pakkes inn, men heller ikke behandles ukritisk eller idylliserende, sa hun.

Morten Eikli i Blå Kors håper deltakerne på konferansen reiser hjem igjen mer opplyst på tilstanden i Kristen-Norge. Han håper konferansen gir ringvirkninger, både i form av at deltakerne knytter nettverk og kontakter, og at de stiller bedre rustet til å snakke om rus og seksualitet.

– Jeg håper vi har fått belyst tematikken på en god måte, og at folk reiser hjem igjen med nye tanker og verktøy som kan benyttes i hverdagen, sier han. KPK

I klagebrevet datert 27. oktober i fjor peker styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund (HEF) blant annet på at det sitter en lege (Sven Weum, red.anm.) og en helsesøster (Maren Weum, red.anm.) i fagrådet for nettstedet. «Helsepersonell i Norge nyter med rette stor tillit (…). Den tilliten står i fare i det man kan mistenke at folk stiller sin tyngde bak misjonerende råd (…), skriver Hedalen.

Han ba Fylkesmannen i Troms vurdere om «rådene som gis, og som fagrådet angivelig stiller seg bak, er av en slik karakter at de kan stride med vilkårene som gjelder for å praktisere de gjeldende yrkene».

På bakgrunn av brevet åpnet Fylkemannen i Troms, ved fylkeslege Svein Steinert, tilsynssak mot helsesøster Maren Weum og overlege Sven Weum en måned etterpå. De sitter altså i nettstedets fagråd, som består av personer med ulik kompetanse som kvalitetssikrer svarene som frivillige gir. Fagpanelet kvalitetssikrer svar som faller innefor deres kompetanseområde.

– Ikke helsehjelp i lovens forstand

Fylkeslegen har vurdert om bidraget fra ekteparet er å anse som helsehjelp og dermed faller inn under helsepersonelloven. Konklusjonen lyder slik:

«Spørsmålene som stilles på nettstedet www.guttogjente.no, er imidlertid anonyme. Dette innebærer at det ikke innhentes historiske helseopplysninger eller tilleggsopplysninger om den som sender inn spørsmål. Svarene bygger ikke på individuell kjennskap til den som stiller spørsmålet og fremstår heller ikke som individuelt tilpasset. At tjenesten er anonym innebærer at nettstedet ikke kan sende bekymringsmeldinger, men er henvist til å oppfordre innsender til å ta kontakt med helsepersonell. Det kreves ikke betalt for rådene, nettstedet har heller ikke et navn som fremmer inntrykk av særlig kvalifisert hjelp, utover at helsepersonellet benytter sine yrkestitler ved presentasjonen av fagrådet.

Når nettstedet i tillegg er tydelige på at rådene som gis, bygger på Bibelens verdier, og at dette er en annerledes veiledningstjeneste, vurderes det slik at rådene som gis, anses som allmenn rådgivning og faller utenfor begrepet helsehjelp.»

Som følge av dette har ekteparet Weum ikke brutt helselovgivningen, og tilsynssaken mot dem er avsluttet uten at klageren, Human-Etisk Forbund, har fått medhold.

– Som ventet

– Fylkesmannens konklusjon er som forventet, og vi er glad for dette og synes konklusjonen er riktig, sier Maren Weum til sambåndet.no.

Kritiske merknader

Fylkesmannens saksbehandlere har en del kritiske bemerkninger til nettstedets virksomhet, bemerkninger som altså da ikke har juridisk kraft. Blant annet mener de at, sitat, «de rådene som gis om seksualitet og seksuell helse på nettstedet www.guttogjente.no, står i sterk kontrast til det kunnskaps- og verdigrunnlaget som skal legges til grunn når det gis forebyggende eller kurativ helsehjelp på dette området i Norge», sitat slutt.

Fylkesmannen mener med andre ord at dersom guttogjente.no ga helsehjelp i lovens forstand, noe nettstedet altså ikke gjør, kunne guttogjente.no – slik Fylkesmannen i Troms ser det – ikke ha formidlet det budskapet de formidler. Fylkemannens saksbehandlere gir ingen eksempler på hva de mener «står i sterk kontrast».

Fylkemannen kritiserer også nettstedet for ikke å spesifisere hvilke medlemmer av fagrådet som har kvalitetssikret det enkelte svar. Og bruk av faglige titler bidrar til å gi svarene «tyngde som helsefaglige råd», mener Fylkesmannen.

Ingenting av dette rammes av det lovverket som er vurdert i forbindelse med klagen. Svarene som gis, signeres med «guttogjente.no», ikke av fagrådets medlemmer.

«Riper i lakken»

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund tar til etterretning at Fylkesmannen i Troms ikke har funnet noen lovbrudd. Han mener likevel et guttogjente.no sitter igjen med tre «riper i lakken»:

– For det første at bruken av faglige titler bidrar til å «gi svarene tyngde som helsefaglige råd», som Fylkesmannen skriver. Dernest at det ikke gjøres klart hvem av medlemmene i fagrådet som kvalitetsikrer det enkelte svar, og for det tredje det Fylkesmannen skriver om innholdet i rådene (se ovenfor, red.anm.), anfører Hedalen overfor sambåndet.no.

Les også: Nettleder: Problemer med utgangen