Tag Archive for: Harald Voster

HARDANGER: - Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon, sier rektor Harald Voster ved delvis ImF-eide Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: MAGNUS HISDAL/FRAMNES KVGS

Noe skjer blant elevene på Framnes

Rektor Harald Voster på Framnes kristne vidaregåande skule melder om økt elevdeltakelse på skolens kristne møter, og at flere elever blir kristne.

De siste femseks årene har de på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevd at elevdeltakelsen på skolens kristne møter har tatt seg veldig opp. Rektor Harald Voster regner med at den har gått fra å være 4050 elever til 100150 elever. Skolen, som ligger i Norheimsund i Kvam kommune i Hardanger, har 272 elever.

– Det er vanskelig å bekrefte endringer, men vi opplever at veldig mange vil være med i bibelgrupper. Elevene er veldig opptatt av det kristne livet, og de søker samlinger der det er bibelopplæring og forkynnelse, sier Voster til sambåndet.no.

I tillegg til vanlige møter har de dette skoleåret et nytt opplegg, «Krigerne», som er utviklet på KVS Lyngdal. Det er primært tenkt for guttene, for å styrke deres tro, men også jentene er med på det. Skolen samarbeider også med Tro & Medier og kjører opplegget «En bedre historie», som Alexis Lundh har utviklet, for hele skolen flere ganger i året.

Oppfølging
– Hvorfor tror du elevdeltakelsen på kristne møter har økt?

– Vi har regelmessige møter og god oppfølging av møtene. Regelmessighet og kontinuitet gjennom året er viktig slik at elevene vet at der er noe. Så skjer det noe blant elevene, for eksempel samles mange ukentlig til frivillige bønnemøter.

– Hva vil du si om det som har skjedd de siste fem–seks årene?

– Enkelte har snakket om vekkelsen blant elevene. Jeg tenker at det skjer noe som ikke er så lett å sette fingeren på hvorfor skjer. For det kan jo ha sammenheng med ting som skjer utenfor Framnes. Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon.

Trend
– Hva slags trend?

– Jeg tror det er mange unge som ønsker god forkynnelse og solid og godt forankret bibelundervisning. I en tid hvor mye flyter rundt, kan det å få en regelmessighet i både bønneliv og de kristne møtene, gi et svar i et samfunn som er veldig rotløst og skiftende. Vi er jo veldig glad for det.

Sannhet
– I en urolig verden så har unge behov for rutiner, rytme og trygghet?

– Ja, og Bibelen forkynner noen faste sannheter som svar inn i en tid hvor sannhet er noe subjektivt og personlig. Jeg tror at mange opplever at Bibelen forkynner det som er objektivt sant og objektivt rett og det som er viktigere og større enn oss. Vår tid skaper et behov for hos mange, analyserer Voster og føyer til:

– Det som er spennende, er jo hvor sterkt dette er i møte med verden når de er ferdig på Framnes. Holder dette som de har funnet, videre?

Bønn og nåde
Framnes KVGS er eid av Indremisjonssamskipnaden og ImF. ImF har også to heleide videregående skoler. For to år siden meldte rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no om en spesiell skolestart med flere elever enn tidligere som er med på skolens kristne møter og bønnemøter, og flere som har sagt ja til å følge Jesus.

Skoleåret 2023/24 er det ifølge Andersen 300 elever som kommer på de kristne møtene. Skolen har 400 elever.

– Det er et veldig stort engasjement for alt det kristne arbeidet. Det er enda større oppslutning enn for to år siden om skolens kristne møter og bønnemøter.

– Hvorfor tror du det er så stor oppslutning om det kristne arbeidet blant eleven?

– Det er bønn som har gjort det, og det er Guds nåde at det er sånn, sier Ståle Andersen.

Setesdal

På KVS Bygland har ikke rektor Steffen Røykenes registrert noen større endringer i elevflokken når det gjelder deltakelse på kristne møter

– Cirka en tredjedel av elevene deltar på kristne møter, som er ganske på det jevne. Det må vi si er bra.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

SKOLESTART: Et nytt skoler er begynt. Her har elever ved KVS Bygland førstehjelpskurs. Foto: Jon Gunnar Kjetså

En uvanlig skolestart

Rektor Hallvard Nessa ved KVS Bygland er fornøyd med åpningen av et nytt skoleår, men han skulle gjerne tatt imot flere elever.

Søndag var det skolestart for KVS-Bygland. Til åpningen møtte 55 elever. Forrige skoleår møtte 58 elever opp på åpningsdagen.

‒ Ideelt sett skulle vi vært flere. Vi håper det blir noen flere som begynner etter hvert. Det er vanlig ved skolestart at der er noen som ikke dukker opp, og at noen kommer til, sier rektor Hallvard Nessa til sambåndet.no.

Ledige plasser
Han bekrefter at 60 elever er det skolen minst bør ha for at den skal bære seg økonomisk.

‒ Vi har fått et visst inntrykk av elevene, og det er spennende å se hvordan det går. Nå er vi i gang, sier Nessa legger til:

‒ Vi har ledige plasser – om noen er interessert og ennå er usikker på hva de skal gjøre i høst.

Framnes KVGS
På Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) måtte de på grunn av korona endre opplegget ved åpningen av skoleåret.

‒ Vanligvis tar vi imot alle på lørdag i en felles samling med 600 – 700 personer. I år har det vært en litt annerledes skolestart. VG1 møtte til første skoledag på lørdag, mens VG2 og VG3 møtte ikke før på søndag, forteller rektor Harald Voster.

Det var 90 elever som møtte frem på lørdag, og hver elev kunne ta med en forelder på samlingen. VG2 og VG3 hadde samling i sine klasserom.

‒ Elevene i VG2 og VG3 var nok litt skuffet over det ikke ble en fellessamling for alle elevene, sier Voster.

Totalt var det 258 elever som møtte opp. Det er litt færre elever enn i fjor. Da møtte 264 elever opp.

‒ Hvordan vurderer du årets elevtall?

‒ Vi er veldig fornøyde med elevtallet, og at vi kan følge opp med nesten fulle klasser, svarer Voster.

KVS Lyngdal
Også KVS Lyngdal har vært nødt til å forholde seg til koronatiltak ved årets skolestart.

‒ Vi hadde ikke full samling, men delte det opp i tre samlinger, og vi hadde informasjonssamling for foreldre i tre omganger, sier rektor Ståle Andersen.

Skolen kan notere en liten økning i elevtallet. I fjor var det 343 elever som møtte frem ved skolestart, mens det i år var 346 elever.

‒ Vi er godt fornøyde med elevtallet, føyer Andersen til.

Danielsen VGS
Rektor Birger Danielsen ved Danielsen VGS kan også registrere en økning i elevtallet. I år var det 495 elever ved skolestart, av disse er det 175 skal begynne på VG1. I fjor hadde skolen 445 elever ved skolestart.

‒ Vi har høyere elevtall på VG1 i år. På VG2 er det også høyere fordi det er ingen som er på utveksling i USA på grunn av koronasituasjonen, forklarer Danielsen.

Han kommenterer elevtallet slik:

‒ Først og fremst er det kjekt at det er flere elever i VG1. Det er veldig bra for oss at så mange har valgt å gå hos oss. Men vi skulle gjerne sett at de som skulle på utveksling til USA, fikk dra.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

INFO: Elevene på Framnes vgs får informasjon om de nye koronatiltakene på skolen. FOTO: Privat

Elevene tilbake på internatskolene

(Korona) Framnes og de andre Internatskolene har fått elevene tilbake etter å ha vært koronastengt. Smitteverntiltak fører til en annerledes skolehverdag.

Mandag 11. mai tok Framnes kristne vidaregåande skule imot elevene på Vg3, mens Vg2 kom onsdag 13. mai og Vg1 torsdag 14. mai.

Det var en rolig og disiplinert oppstart. Da elevene kom til Framnes, møtte de i Framnes Arena. Der ble de samlet i grupper der en lærer informerte om tiltakene og situasjonen, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Mye arbeid
Dagen etter fikk elevene mer informasjon om sykdom, tiltak og begrunnelse for tiltakene. Et av tiltakene går på at skolens 260 elever ikke får spise samtidig, men i stedet får de ulike klassetrinn ulike tidspunkt for når de kan spise.

Det er mye ekstraarbeid for kjøkkenpersonalet med tanke på utdeling av mat og matkø.

Skolen har også vært nødt til å bytte på klasserommene slik at elevene har stor nok plass.

Det er mye arbeid, men det ble gjort i god tid før elevene kom. Vi oppfordrer til å ha uteundervisning hvis det er mulig, sier Voster.

De nye tiltakene har også ført til at skolen har vært nødt til å lage ny timeplan og kuttet morgen- og kveldssamlingene.

Vi ønsker at elevene bruker sitt basisklasserom, og at det er minst mulig blanding mellom klassetrinnene. Elevene oppfordres til å ha oversikt over hvor mange og hvem de har kontakt med, og ikke ha kontakt med for mange.

– Hvordan tar elevene disse nye tiltakene?

De tar det veldig greit og virker veldig mottakelige og ansvarlige, og de kan mye fra før om korona og smittevern.

KVS Lyngdal
KVS-Lyngdal har også åpnet opp igjen. Vg2 yrkesfag begynte 27. april, og tirsdag 12. mai kom Vg3 tilbake, mens resten av elevene begynte torsdag 14. mai. Elevene får opplæring i smittevern når de kommer, og skolen følger smitteveilederen fra Folkehelseinstituttet som går på god hygiene, holde avstand og ikke gå på skolen hvis man er syk. Det er ikke lenger buffémat i matsalen, men elevene får utdelt maten, og klassene er delt opp slik at halve klassen har klasseromsundervisning og halve klassen har selvstudium.

AVSTAND: Riktig avstand er markert på gulvet. FOTO: Privat

– Hvordan har det gått de ukene dere har hatt undervisning for Vg2 yrkesfag?

– Det har gått greit. I begynnelsen var det litt uvanlig å få utdelt maten. Det er bra å få prøvd det først med færre elever, sier rektor Ståle Andersen.

KVS Bygland
For vel to uker siden tok KVS-Bygland imot elver fra Vg2. Mandag 11. mai kom Vg3, og onsdag 13 mai kom Vg1 tilbake på skolen.

Vi er glade for å ha elevene tilbake igjen og at de får de siste ukene før ferien, på skolen. Det har vært en spesiell vår og spesielt å være uten elevene, sier rektor Hallvard Nessa.

– Hvordan har det gått så langt?

Det har gått bra. Vi gjør elevene klar for at det fins restriksjoner og at det ikke er fritt frem for alt. De følger tiltakene bra, sier Nessa.

Skolen bytter på klasserommene og bruker møtesalen som klasserom.

Elevene har faste plasser i klasserommet, matsal og på internatet, og de må være flinke til å holde godt renhold på eget rom. Vi har lagt til rette for at de har kontakt med så få som mulig.

STADFESTING: Elevene må stadfeste at de er friske. FOTO: Privat

Bildøy
På Bildøy Bibelskole startet de arbeidet med forberedelse og tilrettelegging av tiltak etter at det kom en oppdatert smitteveileder den 20. april og skolene fikk beskjed om å være forberedt på gjenåpning på kort varsel. Mandag 11. mai åpnet skolen for førsteårsstudenter og torsdag 14. mai for andreårsstudenter.

Det har vært veldig god stemning på huset. Studentene er begeistret og veldig takknemlig for å komme tilbake til skolen til noen intensive uker før avslutning den 29. mai, sier rektor Gunnar Ferstad.

I den nye hverdagen på bibelskolen er all undervisning ommøblert for at man skal kunne holde avstand, og man kjører to undervisningspuljer og har faste grupper undervisningen. Noen rom er stengt av, som kjøkken på internatet og treningsstudio.

Vi har kontroll, det er en spenning i om noen blir syke, sier Ferstad.

Holdning
Harald Voster på Framnes KVGS er klar på hva han ser som blir mest krevende i skolens nye hverdag.

Den største utfordringen er å holde avstand og ikke omgås for mange. Der er det holdning som er viktigst, sier Voster og legger til:

Vi har prøvd å lage en modell for smittevern. Så får vi se hvordan den fungerer, om den er så god og hensiktsmessig som tenkt.

Framnes byggjer ny idrettshall

– Dette trur eg blir veldig bra. Vi får ein god og tenleg hall, seier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS.

Styret for Framnes kristne vidaregåande skule har vedtatt å byggja ny idrettshall. Byggesøknad og finansiering er på plass, og styret gjorde sitt vedtak måndag. Totalentreprenøren, Brødrene Ulveseth AS, skal etter planen starta arbeidet 4. april. Målet er å gjera hallen ferdig til mai 2017. Hallen kostar om lag 40 millionar kroner (eks. mva.), går det fram av ei pressemelding frå skulen. Sambåndet har fulgt saka sidan juni 2013. Då antok ein at hallen ville kome på 25-35 millionar kr.

Finansiering

– Vi hadde ikkje henta inn anbod, men nemnte det vi antok det kom til å koste. Eigentleg blir det billig. Vi er fornøyd med tilbodet vi har fått. Eit anbod var på 60 millionar kr. Vi har forhandla ned prisen, seier Voster.

– Korleis skal de klare å finansiere hallen?

– Vi har funne dekning gjennom Framnes Eiendom, ei avdeling av Indremisjonssamskipnaden (IMS). Utan dei, hadde vi ikkje klart det.

Styrkjer skulen

«Framnes arena» får standard handballbane med parkett og fotballbane på 27×36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og truleg ny klatrevegg.

Vidare skal det vera fire garderobar, i tillegg til lærargarderobe og handikapgarderobe. I andre etasje vert det styrketreningsrom på 170 kvadratmeter. Det vert òg eit disponibelt rom på 60 kvadratmeter som kan brukast til klasserom, spinning eller liknande. Det vert om lag 220 sitteplassar på tribunen. I handballhallen vert det automatisk uttrekstribune med plass til 306 stolar

I det kommunale området ved hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane.

Det nye anlegget vil verta eit betydeleg løft for både idrettsutdanninga ved skulen – og for resten av elevmassen. Skuleleiinga er overtydd om at satsinga vil bety mykje for skulen si framtid.

Enklare løysingar

– Blir hallen som de hadde tenkt?

– Utsjåandemesseg blir det som tenkt. Men det blir enklare løysingar. Vi har kutta ut alt av fliser og vil ha golvbelegg i hallen og baderomspanel i dusjane, og i fotballhallen vil vi ha lag med grus over betongen og gras over der igjen. Det er fleire tekniske ting vi har gjort for å spare pengar. Eg trur vi har funne ei god løysing, svarar Voster.

Grunn til å feira

Det har vore ei rekkje utfordringar på vegen mot målet, men no er det grunn til å feira at bygginga endeleg kan starta. Etter styrevedtaket måndag var det feiring med kaker og kaffi og ein liten teiknedugnad med tanke på bruken av lokala som vert ledige når hallen kjem.

Skuleleiinga er allereie i gang med å planleggja ombygginga av den gamle gymnastikksalen. Her planlegg skulen til dømes ekstra klasserom, bibliotek, lesesal osv. fordelt på to plan.

Skulen er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF) og Indremisjonssamskipnaden (IMS).

– Vi gler oss når dei begynner å jobbe, men gler oss endå meir til dei blir ferdig, seier Harald Voster.

Framnes vil bli endå betre

Tilhøvet mellom lærar og elev står sentralt i det pågåande utviklingsprosjektet på Framnes kristne vidaregåande skule.

− Eigentleg er det vel ikkje prosjekt i ordets rette betyding, men heller utviklingsprosessar. Målet er ikkje «å bli ferdig», men «å bli i prosessane». Eg trur ikkje dette er så veldig ulikt kva ein gjer i mange andre skular, seier rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) om skulens pågåande utviklingsprosjekt.

Skulen gjorde ei trivselsundersøking i mai 2014.

− Generelt skåra me veldig godt på undersøkinga, men gjennom samtalar med tilsette i etterkant, teikna det seg eit bilete der det likevel var ulike ting me kunne rette på, fortel Voster.

Det er noko av bakgrunnen for skulen har starta eit arbeid med å etablere ei samhandlingsplattform.

Læringsmiljø
− Hva går utviklingsprosjektet ut på?

− Me kjører ulike utviklingsprosjekt eller prosessar. Ein av prosessane konsentrerer seg rundt elevane sitt pedagogiske arbeidsmiljø. Her har me ulike fokusområde som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø der elevane kan lære. Me konsentrerer oss om områda klasseleiing, undervisning, tilbakemelding og relasjonar. Ein annan prosess omfattar heile personalet, og delvis elevane. Målet er å få til endå betre samhandling.

I dette arbeidet har skulen nytta seg av NLA til å få eit kurs om korleis ein kan gjere det.

− Me har også valt å fokusere meir på relasjonane enn dei andre fokusområda. Dette fordi mange av oss forstår det slik at relasjonane mellom lærar og elev er ein av dei viktigaste forutsetningane for at læring kan finne stad.

God skule
Ifølgje Voster er ein viktig grunn til å ha eit utviklingsprosjekt at skulen stadig må vere i utvikling for ikkje å stagnere.

− Det er det siste me vil! Den som ikkje utviklar seg, vil heller ikkje henge med i samfunnsutviklinga. Det overordna målet for skulen er å hjelpe elevane til å bli samfunnsnyttige borgarar. For det andre er me er forplikta på å drive like god skule som det offentlege. Me ønskjer også å vere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege skulen er god og fokuserer mykje på både pedagogisk- og strukturell utvikling. Det betyr at me må vere frampå og møte denne utfordringa.

Utfordringar
− Kva slags utfordringar har de møtt i arbeidet med utviklingsprosjektet?

− Det kan vere lett å endre strukturar i ein organisasjon, men det er ingen garanti for eit godt utviklingsarbeid. Skal ein få til god utvikling, må ein også sjå på den kulturelle faktoren og spørje kvifor me gjer det akkurat på den måten, eller om det er andre og betre måtar. Det er mykje identitet og personleg engasjement knytt til kultur, og derfor kan det også vere krevjande å gjennomføre endringar.

For Voster er eit viktig mål å gjere det pedagogiske arbeidsmiljøet så godt som muleg.

− Gjennom det ønskjer me at elevane skal lære meir, både fagleg og mellommenneskeleg. Til sjuande og sist handlar det for oss om at elevane skal verte så kompetente som råd er til å møte samfunnet og dei fordringane som samfunnet stiller til den enkelte, og kva den enkelte kan forvente av samfunnet. Om elevane vil få betre karakterar er ikkje sikkert, men at eleven opplever læringsporsessar som er relevante og gjev meining er også viktig. Det kan i sin tur verke på styrken og kvaliteten i læringa, seier Voster.