Tag Archive for: homofili

UTFORDRANDE: – Eg synest det har vore vanskeleg å høyra på debatter og forkynning som fører menneske vekk frå Gud og dermed inn i ufridom, seier Karen Graaten. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Krevjande å grava i den vanskelege fortida

/0 Kommentarer/i , /av

Ho skriv om kjønnsforvirring, sjølvmordsforsøk, livet som lesbisk og vegen ut. – Eg opplever det som Guds kall å formidle det eg har sett og erfart, seier Karen Graaten.

Boka På jakt etter identitet: min vei ut av kaoset er akkurat komen ut.

– Det var krevjande å skriva ho. Eg måtte på nytt grava i den vanskelege fortida mi, seier Graaten til Kristelig Pressekontor.

Kall

Det er fem år sidan ho ga seg i kast med å sette ord på prosessen som tok henne inn i ein homoseksuell livsførsel – og så ut av han att.

– Med det var det tid for ei bokutgjeving. Eg har opplevd det som Guds kall å setta ord på denne delen av trus- og livshistoria mi, og dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier ho.

Identitet

Gjennom boka har Graaten fått kasta ljos over vegen ho har gått i spørsmåla rundt identitet og kallet som etterfylgjar av Jesus.

– Eg trur eg har fått med meg det som har vore sentralt i mi eiga vandring og som eg tenkjer kan vera til hjelp med å gjera det klårt for andre som søkjer vegleiing i desse spørsmåla, seier Karen Graaten smilande.

FORFATTAR: – Eg har opplevd det som Guds kall å sette ord på denne delen av trus- og livshistoria mi og å dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier Karen Graaten om bokprosjektet sitt. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Tungt

Ho trur boka óg kan tala til folk som dette temaet ikkje vedkjem direkte, men som heilt enkelt ynskjer å kjenna Jesus og fylgja han.

– Det har vore tungt over tid å fylgja debattane og den intense kampen mellom sanning og løgn som går langt inn i kyrkjelandskapet og har vore så splittande.

Biskopane i Den norske kyrkja vedtok i 1997 at homofilt samliv er kyrkjesplittande.

– Det har dei fått heilt rett i, seier Graaten.

Lys og salt

Ho peikar på at den kristne kyrkja si oppgåve først og fremst er å vera lys og salt og å halda fram det som er sant og rett om Guds vilje for samliv og seksualitet.

Ho meiner ein over tid har fått presentert ei villfaring i desse spørsmåla.

– Eg skal vera den første til å erkjenna at det ikkje er så lett. Vi vil så gjerne vera imøtekomande og kjærlege, og det er vi óg kalte til. Men om det går på kompromiss med sanninga, fylgjer vi ikkje meisteren vår.

– Sanninga frigjer

Å vera tru mot sanninga i kjærleik er utfordringa vår i alle spørsmål, strekar ho under.

– Vi skal kjenne sanninga, og det er sanninga som frigjer oss.

Ho synest det har vore vanskeleg å høyra på debattar og forkynning som ho meiner fører menneske vekk frå Gud og dermed også inn i ufridom.

Bunden

På fleire område har ho sjølv opplevd seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På eit tidspunkt prøvde ho å ta sitt eige liv.

– Første skrittet ut av eit slik tilvere er å erkjenna og bekjenna. Det har eg sjølv erfart. Då kan vegen vidare opne seg, seier Graaten.

Andskrefter

Ho er oppteken av å byta ut løgntankar med sanning.

– Vi speglar ikkje Gud i vår synd. Om kjenslene får styra, sporar vi av. For menneskehjartet er svikefullt, seier ho og legg til:

– Å slåst mot begjæret vert ein kamp i eiga kraft. Der er vi dømde til å mislukkast. Her er det snakk om sterke andskrefter, og det krevst omvending, ikkje berre éin gong, men kvar dag.

Omvending

Omvending, forklarer Graaten, handlar om å endre tankesett.

– Det er i tankane starten på endringa finn stad.

Ho syner til Romarbrevet 12,2, som snakkar om å fornya sinnet etter Guds Ord.

– Eg må sjølv kapitulera. Å gi frå seg herreveldet i eige liv kostar alt. Og det er Gud som må handla med oss og gjera oss heile.

Endra kjensler

Som ung vaksen var Graaten i fleire år i eit lesbisk forhold, og ho venta ikkje så store endringar då ho tok dei første skritta på vegen til å overgi livet sitt til Jesus.

– Det har vore ein prosess over tid, der Gud lækjer og set fri. Endring av kjensler kjem ikkje først, men til slutt, seier 71-åringen.

Homofili

Ho vil ikkje kalla homofil praksis ei «spesial-synd»:

– Vi kan alle ha synder vi strevar med og må snu oss vekk ifrå. Men det er ingen tvil ut frå Bibelen om kva Guds vilje er når det gjeld homofil praksis. Å velsigna eit slikt samliv, vert å forblinda menneske så dei lever i synd med dei veldige konsekvensane det får, seier ho.

Anten eller

– Den som er fødd på nytt, ser på livet på ein annan måte enn dei som ikkje er det. Det er snakk om eit anten eller. Det er umogeleg å pynta på synda ved å velsigna ho. Vi har med ein heilag Gud å gjera, seier Karen og peikar på fleire skriftstader som talar om eit før og eit no.

  Ho kjenner fleire som er i ein liknande situasjon som henne.

– Men det er få som ynskjer å stå fram grunna dei store børene dei må rekna med å møta. Her i landet er det særs vanskeleg å leva motstrøms. I USA er det enklare. Der veit eg at det er mange som har vend seg vekk frå sin homofile livsførsel. I Norge gjeld det å vere «politisk korrekt». Men heldigvis byrjar det å slå sprekkar, føyer ho til.

Fekk reaksjonar

– Får du reaksjonar frå praktiserande homofile som meiner at du sviktar kampen deira?

– I starten då eg vende om, møtte eg sterke reaksjonar frå miljøet og einskildpersonar. Men no er det lenge sidan. Derimot merkar eg godt generell motstand i samfunnet. Pride har lukkast i å få med seg mange på sin veg, også kristne.

  – Kva tenkjer du om forbodet mot såkalla konverteringsterapi og skuldingar om hatprat?

Hatprat

– Ja, skuldingar om hatprat er våpenet som vert nytta. Å vere usams vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teia på, konstaterer Graaten og held fram:

– Det handlar ikkje om hat. Tvert imot vil eg seia at det er kjærleik å ville redda nokon ut av eit brennande hus.

MOTRØYST: – Skuldingar om hatprat er eit våpen som vert nytta. Det å vere usamd vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teie på, meiner Karen Graaten om ordskiftet rundt likekjønna samliv. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fridom

Ho understrekar at folk har full rett og fridom til å velgja å leva liva sine som dei vil.

– Ingen kan endra eit anna menneske, men vi sjølv må ha fridom til å søkja hjelp og vegleiing der vi ynskjer, seier Karen.

Forsamling

Ho lever åleine, men er langtifrå einsam. Ho høyrer til i forsamlingsnettverket Innlandskirken Livets Senter på Lillehammer.

– Her vert Guds ord forkynt klårt og tydeleg. Det gir støtte til personar som ynskjer å fylgja Jesus.

Småbruk

Ho har lenge budd på småbruket Brøttum sør for Lillehammer som ho arva i 1984. Der dreiv ho i ti år retreatsenteret Johannesgården som ho sjølv har bygd opp.

Karen er agronom og hjelpe- og sjukepleiar og har jobba hardt og mykje i livet, mellom anna som sauebonde i 20 år. Tre og eit halvt år på bibelskule har ho óg i bagasjen. No er ho pensjonist og har lagt ned retreat-verksemda, men tek imot pilegrimar om sommaren.

God respons

– Har du fått nokon respons på boka di?

– Ja, eit hundretal har vendt seg til meg på Facebook, mail, telefon eller SMS. Alle har så langt vore positive. Folk er takksame og glade for å høyra ei anna røyst i desse spørsmåla, svarer Karen og legg til:

– Men eg har vore, og er, budd på negativ omtale. Eg er sjølv lite glad for debattar. Samstundes har eg sett meir og meir behovet for å tale klårt.

Andre opplag

Boka er trykt i 1000 eksemplar. Ventura forlag har alt førebudd det andre opplaget.

– Eg kjenner meg trygg på det eg har gjort, og eg vonar og trur at denne boka vil kunne vera til hjelp, til tru og til å halda fast på Jesu lære i desse spørsmåla, seier Karen Graaten. KPK

Artikkelen er skriven av Boe Johannes Hermansen, KPK – kpk@kpk.no

I august har Sambåndet kjønn som tema. Du får møta Anne Kalvig, som kjempar mot den nye kjønnsforståinga i samfunnet. Miriam Jørgensen har undersøkt kva som står om kjønn i dei nye lærebøkene. Nora Tobiassen fortel om fem år der ho levde som mann. Desse artiklane må du vera abonnent for å kunne lesa. Er du ikkje abonnent, kan du tinga det her. Du får resten av 2024 gratis.

Les i morgon, 13. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På Lyngdal bibelcamp tala pastor Gunnar Ferstad om synd og sår.

Fullverdig einsleg liv

/0 Kommentarer/i , , /av

Guds skapartanke er at seksuelt samliv er knytt til ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann. Vedtak i Den norske kyrkja endrar ikkje på dette, skriv Sambåndet på leiarplass.

I januar i år skreiv Sambåndet om kjønnsidentitet. Det vi ikkje skreiv noko om, var korleis det ein definerer seg som med tanke på kjønn, kjem til uttrykk i form av seksualitet. Grunnen var ei erkjenning av at dette ville krevja ei tilsvarande grundig utgreiing.

4. oktober skulle det ha vore eit seminar på Ørsta bedehus på Sunnmøre der førstelektor Bjørn Helge Sandvei ved MF var invitert for å snakka om «samkjønna samliv sett i lys av historia, kulturen og Bibelen». Målgruppa var leiarar og andre interesserte i forsamlingene i Ørsta og Volda, og intensjonen var å skaffa seg meir kunnskap om homofili. Då dette vart kjent via sosiale medium, skapte det sterk motstand. Reaksjonane førte til at seminaret vart avlyst.

Therese Utgård i Open folkekyrkje, Møre var ei av dei som reagerte. Utgård har mellom anna uttalt at «få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat». Det er dette valet Bjørn Helge Sandvei har tatt. Han ser på seg sjølv som homofil, men som kristen og ut frå Bibelen, er han imot likekjønna ekteskap og meiner det er rett for han å leva einsleg.

Sandvei står ikke åleine i synet om at menneske som identifiserer seg som homofile, til liks med heterofile einslege må leva utan seksuelt samliv

Reaksjonane på det planlagde seminaret i Ørsta har aktualisert temaet homofili, og Sambåndet tar i novembernummeret opp tråden frå januar. Me kan forsikra Therese Utgård og Open folkekyrkje om at Sandvei ikkje står åleine i synet om at menneske som identifiserer seg som homofile, til liks med heterofile einslege må leva utan seksuelt samliv. Sandvei har store deler av den kristne lekmannsrørsla med seg i dette. Frå Sambåndet vil vi understreke Guds skapartanke om at seksuelt samliv er knytt til ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann. Vedtak i Den norske kyrkja endrar ikkje på dette.

Dei homofile sin interesseorganisasjon har endra kommunikasjonen sin

På temasidene i bladet spør vi mellom anna kva homofili er, og «født slik» eller «blitt slik» kjem naturleg inn. Inga forsking slår fast «fødd slik», og dei homofile sin interesseorganisasjon har endra kommunikasjonen sin om dette. Slik vi ser det, er det rett og godt å tilby samtaler og hjelp til menneske som sjølv opplever at dei har uønska homofile kjensler. Det må vera lov å «koma ut av skapet» som heterofil.

Det ein må halda fast ved, er at alle menneske er skapte i Guds bilete og har same menneskeverd. Å leva ut homofile kjensler seksuelt er ifølgje Bibelen ei synd på line med andre synder, og synd må ein kristen ta eit oppgjer med.

− Ingen er født homofile

/6 Kommentarer/i /av

I mange år har Stein Solberg jobbet med identitet i Kristus og kjønnsidentitet. Lørdag holder han seminar i Betlehem i Bergen.

− Det er sammensatte årsaker til homofili. Jeg tror ikke at noen er skapt eller født homofile, eller at dette bare er biologisk motivert, men heller at det handler om sosiale og kulturelle årsaker og de personlige valg man tar. Og framfor alt om psykologiske faktorer som relasjoner, bekreftelse, emosjonelle behov og underskudd på erfaringer av maskulinitet eller femininitet , dvs. en usikker kjønnsidentitet, sier Solberg til sambåndet.no.

Han bor i Halden og er utdannet teolog. Tidligere har han reist som evangelist i Indremisjonsselskapet. De senere år har han for det meste reist rundt som forkynner og seminarholder, og lørdag kommer han til Betlehem i Bergen for å holde seminaret «Korsets gjenopprettelse av det sanne jeg». På plakaten står det at han vil berøre tematikken homofili.

Får ikke hjelp
− Homofili er ikke først og fremst et seksuelt problem, men handler om relasjonelle og emosjonelle behov som ikke er møtt, og blir erotisert. I møtet med Kristuskorset kan vi reise oss og få hjelp til å bli trygge i vår kjønnsidentitet. Jeg har møtt mange mennesker i sjelesorg, i bedehus og i kirken. Flere har opplevd at de i kirken og i liberale kretser har fått full frihet og aksept for å leve som de vil. I konservative kretser får de bare høre at homofil praksis er galt, et syn jeg naturligvis deler, forteller Solberg.

− Men hverken i liberale eller konservative miljøer får de hjelp til å komme til rette med følelsene sine, eller hjelp til en prosess mot heteroseksualitet. Jeg ønsker å gi håp til de som søker det, fortsetter han.

Rettferdig og synder
Andre tema som han vil berøre på seminaret, er ny identitet i Kristus, gjenopprettelse av kjønnsidentitet og maskulinitet og femininitet.

− Hva legger du i ny identitet i Kristus?

− I den klassiske sammenhengen vet vi at vi er syndere og samtidig rettferdige. Det betyr at vi er syndige mennesker, med mange gode kvaliteter relativt sett, samtidig som vi innenfor Gud er helt rene og hellige i Kristus. Det er en dobbelthet i identiteten. Men det primære er at vi er rettferdige og hellige i Kristus.

Kjønnsidentitet
Solberg tror helliggjørelse også kan berøre kjønnsidentiteten.

− Da handler det om å bli de menn og kvinner vi er skapt til å være. Det er forskjell på kvinner og menn. Dette går ikke bare på at kvinner føder barn, og heller ikke bare på tjenesten. Gud har skapt oss i sitt bilde, og i det bildet er vi skapt til mann og kvinne. Mannens identitet ligger i det maskuline, mens kvinnens identitet ligger i det feminine.

Maskulinitet og feminitet
− Er det ikke en fare for at man enten gjør kvinner og menn så like at man ikke tar forskjellene på alvor, eller så forskjellige at de blir som to ulike arter?

− Som mennesker er det stor likhet mellom oss, og samtidig er vi to kjønn. Dette går ikke bare på biologi. Det handler om dypere karakteristikker. Maskulinitet handler bla. om initiativ, ta avgjørelser, styring, ledelse, sannhet. Femininitet handler mer om å relatere seg til andre, lytte, sette seg inn i andres situasjon, favne, omfavne, om nåde og kjærlighet. Du kan si at maskulinitet dreier seg mer om å gjøre og rasjonalitet, femininitet mer om å være,  rasjonalitet og intuisjon, sier Stein Solberg.

− Begge kjønn har begge dimensjoner i seg, legger han til.

Vigselsliturgi vitner om synd

/0 Kommentarer/i /av

Bibelen beskriver homofili som synd. De som står bak forslaget til vigselsliturgi for likekjønnede, har neppe tenkt på at begge de obligatoriske lesetekstene minner oss på nettopp det perspektivet.

1.Joh 4,7-12 er foreslått som det ene av to bibelavsnitt som skal leses når likekjønnede skal vies i Den norske kirke (som kjent vedtok årets Kirkemøte at liturgien også skal kunne brukes av heterofile). I vers 10 står det slik:

I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Det greske ordet for kjærlighet som brukes i hele dette tekstavsnittet, er agape. I Det nye testamente er dette ordet ikke brukt for å beskrive romantisk eller seksuell kjærlighet (det greske ordet som innehar denne betydningen, er eros), men for å uttrykke uselvisk, selvoppofrende kjærlighet fra Gud. Det var den han viste da han, som 1. Joh 4,10 nettopp sier, sendte Jesus til soning for våre synder.

Det er Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) som har lagt fram forslag til liturgi og lesetekster. Avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet har sittet i sekretariatet. Han vedgår overfor Dagen 4. juni at bibeltekstene bød på en utfordring: – Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De få vi har, handler om mann og kvinne, sier han.

Wirgenes er kanskje ikke klar over hvor klokkerent han traff spikeren på hodet med denne uttalelsen. For det er selvsagt ingen overraskelse at nemnda har lett forgjeves. Det som konstituerer ekteskapet i bibelsk forstand, er at det er mennesker av to ulike kjønn som står foran vigselsmannen, én mann og én kvinne. Når det står to av samme kjønn der i stedet, bør det skape ettertanke at det blir lest fra Bibelen om synd og behovet for soning. I verset før leseavsnittet begynner, står det om «sannhetens ånd og villfarelsens ånd».

Les også (imf.no): Bibelsk ekteskap er ikke diskriminerende

Den andre leseteksten i liturgiforslaget finner vi i Salme 36,6-10. Nemnda har rykket avsnittet ut av sammenhengen, og det er kanskje ikke bare begrensning i antall lesevers som ligger til grunn for det. For i starten av denne salmen skildrer David menneskenes synd (v. 2-5). Som en motsetning til dette, kommer så versene nemnda har valgt seg ut. De begynner slik: “Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre!” (v. 6-7).

Lesetekstene minner oss altså begge om menneskenes synd og Guds selvoppofrende handlemåte overfor den – “han gav sin Sønn, den enbårne” – som Den lille bibel (Joh 3,16) uttrykker det. Begge disse tekstene er valgfrie lesetekster både i dagens vigselsliturgi i Den norske kirke og i ImFs forbønn for borgelig inngått ekteskap. Det er dermed ikke nytt å tenke at dette er tekster om kjærlighet, og heller ikke nytt at tekster om agape-kjærlighet leses som et forbilde for våre liv (jf. 1. Kor 13). Men forskjellen er at de da har blitt lest om et ekteskap mellom mann og kvinne, og de brukes ikke som tekster som skal konstituere ekteskapet.

At mennesker av samme kjønn lever sammen som mann og kvinne, og får Den norske kirkes velsignelse av det, er ikke etter Guds vilje slik den er framstilt i Bibelen. Det er å bomme på målet, å synde. Slik lærer både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen oss det (bl.a. 3. Mos 18,22 og Rom 1,26-27). For mennesker som tror på at dette er Bibelens budskap, vil det være alt annet enn kjærlig å legge skjul på det Bibelen sier. I 1. Kor 6,9 beskrives blant annet “menn som øver utukt med menn” som å gjøre noe urett, og at konsekvensen er at de “ikke skal arve Guds rike”. Et større alvor er det ikke mulig å oppdrive.

Begge de foreslåtte lesetekstene bør på denne bakgrunn skape grunnlag for alvorlig ettertanke, også hos medlemmene av Kirkerådet som nylig sendte forslaget til ny vigselsliturgi ut på høring.

”Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp”, synger David i Salme 36,7. Guds rettferdighet, Guds dommer. Guds tanker og vilje er slett ikke alltid enkle å forholde seg til. Men Gud har vist oss sin vilje, og Han har vist oss sin kjærlighet til oss – ”sendt sin Sønn til soning for våre synder”, som NT-leseteksten minner oss om. Men da kan vi ikke fortsette å gjøre slik som David beskriver i starten av Salme 36 – å leve på en måte som ikke forholder seg til Guds vilje for våre liv. Vi må lære Ham å kjenne og få del i Hans miskunn (Salme 36,11).

Alle mennesker har samme menneskeverd. Men vi gjør valg som enten er i tråd med eller i strid med Guds vilje.

Jesus har sonet for all synd, inkludert den at likekjønnede har levd ut eros-kjærligheten, eller tenker å gjøre det. I stedet for at Den norske kirke legger til rette for og velsigner at mennesker forblir i synden, burde den ha minnet om Guds kjærlighet – agape-kjærligheten – og muligheten for tilgivelse for den som ber om det. Faktisk er det nettopp det de foreslåtte lesetekstene og sammenhengen de står i, gjør, men det er åpenbart ikke slik forslagsstillerne har tenkt at de skal oppfattes.

En versjon av dette innlegget ble publisert i Dagen 07. juni.

Les også kommentar fra Alf Gjøsund i Vårt Land.

– Alle kristne er en berikelse

/0 Kommentarer/i /av

Amerikansk pastor kommer med klar oppfordring om inkludering av homofile. Kristenledere i Norge vil følge opp initiativet.

– Vi trenger bare å bestemme oss, uavhengig av hva vi synes om dette emnet – at ingen ungdommer skal føle at de må forlate sin lokale menighet fordi de er tiltrukket av samme kjønn, sa Andy Stanley, pastor i North Point Ministries, i en appell under Catalyst West-konferansen i USA, som i midten av april samlet mer enn 3000 evangeliske ledere fra USAs vestkyst.

Megakirker har skiftet syn

Andy Stanley, som er pastor for en av de største menighetene i USA, utenfor Atlanta, har i en årrekke vært en av hovedtalerne ved Catalyst-konferansene. Bakgrunnen for uttalelsen hans er den pågående debatten blant evangeliske amerikanere – etter at flere større menigheter nylig har skiftet syn på homofilt samliv.

I januar gikk lederskapet i Eastlake Christian Church i Seattle ut og sidestilte heterofilt og homofilt ekteskap, og i februar ble det kjent at megakirken Gracepointe i Nashville nå tillater homofilt samlevende i lederskapet.

Senest i mars gikk lederskapet i City Church i San Fransisco ut med en pressemelding der de skriver: «Vi vil ikke lenger diskriminere på grunnlag av seksuell orientering og krever ikke at LGBT (lesbiske, homofile, biseksuelle eller transseksuelle, red.anm.) personer må leve avholdne for å være medlem hos oss.»

– Viktig å tørre å snakke om det

Stanleys menighet står fortsatt for den tradisjonelle kristne forståelsen av ekteskapet mellom mann og kvinne. Likevel mener han at tiden er inne for at kristne ledere bestemmer seg for å møte de unge som strever med disse spørsmålene, og våger å samtale åpent om det.

– Kirkene våre bør være det tryggeste stedet i hele verden for å snakke om hva som helst, inkludert homofil tiltrekning, sier Stanley.

Normisjon

Kvelland_Anne_Birgitta_Langmoen_FotoRyanBurch– Dette er nok aktuelle problemstillinger også i Norge, mener Anne Birgitta Langmoen Kvelland (bildet), generalsekretær i Normisjon.

Generalsekretæren sier hun er enig med Stanley i at menigheten bør være et trygt sted å snakke om følelsene sine, også når det gjelder homofil tiltrekning.

– Vi ønsker ikke at noen skal forlate menigheten sin fordi de har homofile følelser; det skal være rom for alle i Guds hus. Likevel kan det skje at noen velger å forlate menigheten fordi de ikke får aksept for en homofil livsførsel, sier Langmoen Kvelland.

Fagdag om temaet

Hun forteller at Normisjon for kort tid siden hadde en fagdag med ansatte i Normisjon sentralt og Region Øst om temaet, og at de vil følge dette opp videre.

– Jeg tror det for mennesker som opplever homofil tiltrekning er vanskelig å vite hvordan man kan ta det opp i menigheten sin på en god måte, og også usikkerhet på hvordan man skal møte saken om noen tar det opp, sier Langmoen Kvelland.

– Vi trenger å undervise mer om hva Bibelen sier om seksualitet generelt, inkludert homofili, samtidig som vi alminneliggjør det å streve med å forholde seg til egne følelser. Det er mange som strever med seksuelle følelser, også heterofile, legger hun til.

Misjonssalen

Forsamlingsleder i Misjonssalen Oslo, Jan Erik Lehre, støtter også Stanleys utspill.

– Vi er opptatt av at unge skal føle seg trygge og å vise at alle mennesker har like mye verdi. Vi ønsker derfor ta imot alle og vise respekt, sier Lehre.

– Samtidig er vi også opptatt av bibelsk veiledning, og når det gjelder det samlivsetiske har vi samme tilnærming til homofilt samliv som til samboerskap. Og her mener vi Bibelen er tydelig, legger han til.

– Ikke et fellesskap av «vellykkede»

Forsamlingslederen forteller at de har utarbeidet et eget skriv for menigheten i Oslo som tar for seg etiske spørsmål, deriblant samlivsetikk for dem som ønsker en tjeneste i menigheten.

– I dette skrivet legger vi frem vårt klassiske kristne syn på samlivsetikk, men vi understreker samtidig at menighetene våre ikke er et fellesskap av vellykkede, men av tilgitte syndere, og at det er forskjell på å falle i synd og leve i synd, sier Lehre.

Indremisjonsforbundet

p-erik-furnes-fotoEJDErik Furnes (bildet), generalsekretær i Indremisjonsforbundet mener det også er mulig å være imøtekommende til alle type mennesker og samtidig ha en retningsgivende praksis når det gjelder lederskap i menigheten.

– Alle kristne mennesker, uansett legning, er en berikelse for den kristne forsamling. Vanskeligheten oppstår når det forventes at lederskap eller hele fellesskapet skal akseptere en livsstil som strider mot det Gud sier i sitt ord – da vil riket komme i strid med seg selv, sier Furnes.

Filadelfiakirken

Ungdomspastor i Filadelfiakirken, Kristian Bugge Halvorsen, kjenner seg igjen i Stanleys uttalelse og påpeker at alle mennesker går gjennom forskjellige prosesser og veivalg i livet, særlig i ungdomstiden.

– Mens man går gjennom disse prosessene skal ikke kirken være et sted der man bør holde borte disse tankene, det bør heller være en ekstra god grunn å komme i kirken, og et sted der man kan snakke om det, sier Halvorsen.

– Kirken er for alle, ingen skal føle de må forlate den på grunn av noe. Hvis noen opplever det slik, tror jeg vi som kirke bommet har på hva vi står for, legger han til.

– Jesus lot mennesker gå i prosesser

Ungdomspastoren mener Jesus viser oss et tydelig eksempel på hvordan å møte mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike spørsmål.

– Jesus avviste ikke menneskers spørsmål og tillot dem å være i prosesser. Det var noe ved hans måte å møte mennesker på som gjorde at de våget å åpne seg opp for han, og stille spørsmål som kanskje ikke var særlig velkomne hos de religiøse lederne, avslutter Halvorsen. KPK

Om å rette baker for smed

/0 Kommentarer/i /av

Hvem gjorde kirkelig vielse av likekjønnede par til en kampsak som tar altfor stor plass?

Nettleder_PetterSara Elisabeth Moss skriver på Verdidebatt at «det er Vårt Land som ene og alene har skylda for at neste kirkevalg blir et homo-valg». Moss er menighetsprest, lesbisk og fikk kirkelig velsignelse til likekjønnet ekteskap i Göteborg i 2011. Den direkte bakgrunnen for utfallet på Verdidebatt var Vårt Lands nyhetssak 7. april om at det blant kandidatene til bispedømmerådene er flertall for vigsel av homofile i kirken.

Sara Elisabeth Moss starter innlegget sitt godt. Jeg er hjertens enig med henne i at det er forkynnelsen av Kristi død og oppstandelse for vår skyld som er det altoverskyggende viktige for oss som er kristne å forkynne, enten vi samles i kirker, bedehus eller andre forsamlingshus. Det er hvordan vi best skal nå andre med dette budskapet som skulle vært det dominerende diskusjonstemaet i kirke- og organisasjonsliv, noe som da også ville ha blitt reflektert i pressens (eventuelle) dekning.

Men jeg mener det blir helt feil når Moss hevder at det er Vårt Land og den kristne presse for øvrig som har skapt en situasjon der det er andre ting som dominerer det kristne nyhetsbildet og debatt, ikke minst spørsmålet om homofile skal få gifte seg i kirken. Dette er en debatt som har pågått i flere tiår, og det er ikke Kirken som har presset den fram, man de homofiles interesseorganisasjoner og talspersoner. Det er disse som har presset på for at kirke- og kristenliv for øvrig skal endre et grunnfestet syn i denne saken, og som også har klart å få opinionen på sin side. Det er derfor dette diskuteres i kirken og kristenlivsdebatten, og da spørs det om ikke Sara Elisabeth Moss har et medansvar. Spørsmålet berører synet på Bibelen og er derfor for viktig til at kirke og kristenliv bare kan snu kappen etter vinden. Moss har for øvrig vært styremedlem i Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile.

For litt over et år siden skrev jeg en lederartikkel i Sambåndet på bakgrunn av en artikkel av pastor Jostein Krogedal om debatten i den kristne dagspressen. Et utdrag fra den er relevant også i forbindelse med innlegget fra Moss:

«Det er ingen tvil om at vi som kristne de siste årene har latt oss styre av folk som ikke nødvendigvis bekjenner troen på Jesus, når det gjelder hvilke emner vi debatterer. Samlivsspørsmål har vært et slikt dominerende emne. Men hvorfor er det blitt slik? Fordi eksempelvis de homofiles interesseorganisasjoner har presset på for å få Den norske kirke til å akseptere, ja, endog velsigne, deres levesett, uavhengig av hva Bibelen sier om dette. De har fått folkemeningens støtte til dette, noe som har økt presset ytterligere.

For ikke lenge siden var det uforpliktende «vennesex» det ble etterlyst velsignelse av, og som en redaktørkollega i Vårt Land påpekte, vil nok ikke køen stoppe der. Det virker nærmest som om det skulle være en menneskerett å få kirkens velsignelse til det levesett en måtte velge.

Dette presset fører igjen til at debatten blir preget av stridsspørsmål. Det sekulære medier legger opp til debatt om hva angår kristendom, dreier seg om ting som viser uenighet og skaper polarisering. Og de som presser på, er taleføre og fyller spaltene med sine utspill. Dette gjør det ikke lett å «fokusere på oppdraget», det vil si å målbære frelsens evangelium, i mediene, slik jeg tror de fleste av oss som deltar i debatt, er enig med Krogedal i at vi aller helst ville.

Nylig leste jeg i Kolosserbrevet 4,5-6: «Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver». Her får Paulus fram begge sidene av det å skulle mene noe om spørsmål som gjelder kristent liv og lære. For alle kristne gjør ikke rett i å tie stille, selv om vi ikke kan styre debatten. Som også Peter (i 1. Pet 3,15) skriver: «Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere».

Vennlig, men krydret med salt. Slik lyder også oppdraget.»

Det er beklagelig at saken om vigsel av homofile og lesbiske i Den norske kirke tar så mye plass. Men det er ikke Kirkens – eller Vårt Lands – «skyld» at debatten om dette eksisterer. Oppdraget for oss som ønsker å forsvare et bibelsk syn, blir å ta del i debatten på en god måte. Når pressen, særlig den kristne, omtaler saken på nyhetsplass, er det – som alltid – også viktig å tenke over begrepsbruken. Som Sara Elisabeth Moss påpeker og redaktørkollega Trygve W. Jordheim i Vårt Land er åpen for, er det ikke sikkert at bindestreksordet «homo» da alltid er det rette å bruke.

– Livsførsel kan splitte kirken

/0 Kommentarer/i /av

Dersom et lærespørsmål skal anses som kirkesplittende, må også forhold som handler om liv, regnes med. Det mener Tove Rustan Skaar ved NLA Høgskolen.

OSLO: Førstelektoren i praktisk teologi ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate var en av innlederne på seminar i regi av Forum for tro & samliv og Evangelisk luthersk nettverk (ELN) 6. februar. Temaet var «Kirken og kirkene – enhet og mangfold i Kristus». Seminaret samlet et nær fullsatt auditorium på Fjellhaug internasjonale høgskole.

Les også: – Kirken er allerede splittet

Jesu bønn
Skaar understreket at kirken, forstått som alle kristne, per definisjon er en i Gud. – Det er bekreftet i skrift og bekjennelse. I denne salen sitter det mange som gjør rommet for uenighet i lære veldig smalt. Dette fører til mye splittelse. Er det bra, spurte Skaar.

Hovedanliggendet til førstelektoren var følgende spørsmål: «Hvor viktig er Jesu bønn om enhet i forhold til det vi kan mene er gode grunner for splittelse?» I pausen spurte Sambåndet om hvordan hun selv vekter mellom disse to.

– Jeg er underveis i det spørsmålet. Vi må jobbe grundig med å avsløre det som er menneskelig frykt og kulturforskjeller. Så må vi i neste omgang spørre om det en måtte mene er vranglære hos den andre, fører folk bort fra Jesus. Dersom svaret er ja på det, mener jeg at en bør overveie å forlate det aktuelle kirkesamfunnet eller forsamlingen, sier Skaar.

Etikk og lære
I innledningen sin stilte førstelektoren også spørsmålet om hvorvidt etisk-moralske spørsmål, som eksempelvis ekteskap og moderne slaveri, er bekjennelsesspørsmål.

– Jeg er uenig med dem som mener at etikk ikke er et spørsmål om lære. De ti bud er en del av bekjennelsesskriftene i Den norske kirke (Dnk), og budene er lære om livet. Liv og lære skilles i det hele tatt ikke ad i Bibelen. Tro er liv, og livsførsel er ikke unntatt fra det kristne livet, sier Skaar.

Sambåndet spør hvordan førstelektoren stiller seg til holdningen fra både flertalls- og mindretallsbiskopene om at et ja til vigsel av samkjønnede par ikke «rokker ved deres felles forståelse av evangeliet» – altså at dette spørsmålet ikke anses som kirkesplittende. Tove Rustan Skaar svarer slik:

– Jeg tror tilnærmingen er feil. Hovedspørsmålet her er om det rett å gi evangeliet som tilgivelse for synder som en ikke vil erkjenne eller ta oppgjør med. Hvis noe skal være kirkesplittende – dersom et lærespørsmål skal være det – må også spørsmål om liv tas med. Tro praktiseres i liv.

Førstelektoren viser til at det også er luthersk tradisjon for dette. I Sør-Afrika ble det argumentert for at Apartheid-politikken var kirkesplittende.

Modernisering
Et tredje spørsmål Skaar stilte i innlegget sitt, var om bekjennelsesskriftet Confessio Augustana (CA) fra 1530 er et godt nok hjelpemiddel i spørsmålet om kirkens enhet. I artikkel 7 heter det at «til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene.»

– Er det god nok hjelp? Jeg er i tvil om det, bekjente hun.

Overfor Sambåndet utdyper førstelektoren at hun mener CA 7 trenger en modernisering:

– CA ble til i en kontekst og er i dag gjenstand for mye fortolkning. Jeg spør meg om det å overføre det til vår tid blir for vanskelig; en litt lang omvei, sier hun.
På bispemøtet i oktober 2013 stilte alle biskopene seg bak at uenigheten i homofilispørsmålet «ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes.»

– Biskopenes tolkning av Confessio Augustana er problematisk, og denne artikkelen i bekjennelsesskriftet kan derfor ikke stå alene, mener førstelektor Tove Rustan Skaar.

Pareli overtar for «boikott-artister»

/0 Kommentarer/i /av

– Jeg gleder meg til å støtte en god sak og en fantastisk organisasjon, sier Arne Pareli Pedersen, som onsdag deltar på Grytekonsert for Frelsesarmeen i Trondheim.

Det startet med Rosenborg Ballklubb forrige uke. Som en reaksjon på at Are Veraas ikke fikk lov til å være korpssekretær i Frelsesarmeen på grunn av sitt homofile samliv, valgte de å trekke sin årlige pengestøtte til arrangementet.

– Vi oppfatter at Frelsesarmeen diskriminerer, og det er brudd på Rosenborgs verdigrunnlag. Vi i RBK skal respektere alle religioner, hudfarger og legninger, sa organisasjonsleder i RBK, Trond Alstad til adressa.no.

Falt fra
I tur og orden fulgte flere artister etter. Soup, Martine Rygvold, Klaus Sonstad, Askil Holm og Kine Kvalstad ombestemte seg og takket nei til å delta – bare få dager før konsertene skulle arrangeres.

Men noen har også gått andre vegen. Sanger og ImF-evangelist Arne Pareli Pedersen er en av dem.

– Jeg respekterer artistene som nå har trukket sin støtte til Frelsesarmeen. Der må hver enkelt gjøre en vurdering for hva man kan stå inne for. Dette er altså ingen kampanje fra min side, sier Arne Pareli Pedersen.

Men da han hørte om artistene som nå falt ut, tok han selv kontakt for å tilby sine musikalske tjenester.

– Jeg har vært såpass lenge i gamet at jeg vet det ikke er enkelt når artister melder forfall kort tid før en konsert. Det er utrolig leit og krevende. Dessuten får jeg nå mulighet til å støtte et fantastisk godt arbeid, sier Pareli Pedersen.

– Og det litt artige er at det visstnok var ganske mange som hadde ringt og tilbudt seg å delta.

D.D.E stiller
Blant artistene som ikke har endret mening om Armeen og som fortsatt deltar, er D.D.E

– Vi har for lengst tatt stilling til Frelsesarmeen. Vi er på ingen måte er enige i Frelsesarmeens bestemmelse for homofile, vi synes det er feil, og det har vi sagt tidligere. Samtidig synes vi at de gjør så mye bra at vi på tross av det har vært med og støttet dem i mer enn 15 år, sier D.D.E-manager og keyboardist Bård Jørgen Iversen til adressa.no.

Det er en holdning Pareli Pedersen har sans for.

– Det er flott når noen evner å tenke lenger enn sine egne meninger. For det mange her ikke tenker over, er at en slik boikott ikke først og fremst går ut over Frelsesarméen, men det går utover de som får hjelp gjennom Armeens arbeid.

– Lov å si nei
Nå gleder Pareli Pedersen seg til å bidra på Trondheim torg onsdag klokka 16 og håper at norske artister nå har fått med seg hva Frelsesarmeen står for.

– Frelsesarmeens retningslinjer er kjente og burde ikke overraske. Det er helt legitimt for en artist å si nei til å delta fordi man er uenig i disse, men da bør man gjør det på forhånd, ikke bare dager før, sier han til sambåndet.no

Grytekonserten er en gratiskonsert som arrangeres hver dag klokka 16 og 18 mellom 13. og 22. desember. Arne Pareli Pedersen holder sin konsert onsdag 18. desember klokka 1600-1630.

Homofile misjonærer vekker reaksjoner

/0 Kommentarer/i /av

Styret for Ebenezerhjemmet i Haifa, der Den Norske Israelsmisjon er representert, reagerer på at en finsk partnerorganisasjon har sendt ut det som trolig er verdens første homofile misjonærpar.

Ebenezerhjemmet er det eneste alders- og sykehjemmet i Israel for messianske jøder og kristne arabere. Det ble startet av Den Norske Israelsmisjon i 1976, sammen med blant andre den aktuelle finske organisasjonen, Finnish Evangelical Lutheran Mission (FELM). Ebenezerhjemmet drives ved hjelp av gaver og mottar ingen offentlig støtte, verken fra Israel eller Norge.

HAR SENDT BREV
Alders- og sykehjemmet ble fram til 2011 ledet av et internasjonalt sammensatt styre, men nå er myndigheten for driften av hjemmet lagt til et styre der flertallet består av lokale medarbeidere. Israelsmisjonen er representert i styret ved Rolf Gunnar Heitmann og Leiv Roald Thu. Sistnevnte er fra Bryne og har tidligere vært leder for det internasjonale styret.

Det var på styremøtet for et par uker siden at saken med de homofile misjonærene ble tatt opp. FELM har som nevnt vært partnerorganisasjon i arbeidet med Ebenezerhjemmet siden oppstart og er representert på generalforsamlingen til alders- og sykehjemmet. Styret valgte å sende et brev til FELM der de uttrykker bekymring for hvilken effekt utsendelsen av de to mannlige misjonærene til Kambodsja kan ha for samarbeidet om alders- og sykehjemmet og den rent teologiske siden av saken. Det bekrefter styremedlem Leiv Roald Thu overfor sambåndet.no.

FELM er også samarbeidspartner i andre prosjekt i Israel, blant annet i ledertrenings- og forskningssenteret Caspari senter (CC) i Jerusalem som ble etablert av Den Norske Israelsmisjon. Det internasjonale styret for CC har også reagert med bekymring og har sendt brev til FELM.

VELSIGNET AV BISKOP
Bibellærer og redaktør for den finske kristne avisen Uusi Tie, Leif Nummela, nevnte også disse misjonærene på konferansen til Evangelisk luthersk nettverk (ELN) i Oslo 29.-30. oktober, da som et eksempel på en sak som er egnet til å virke kirkesplittende. Nyheten om at FELM ville sende ut de homofile misjonærene som lever i registrert partnerskap, ble kjent i den finske avisen Kotimaa 29. mai, og det var denne avisen som skrev at dette etter alt å dømme er de første samkjønnede misjonærene i historien. De var blant seks misjonærer som ble velsignet til tjenesten av biskopen i Helsinki, Irja Askola, 9. juni, på gudstjenesten som avsluttet den årlige sommerfesten til FELM. Den kristne debatt- og kulturavisen Kyrkpressen skriver at to personer som på ulike måter protesterte mot velsignelsen av det homofile misjonærparet, ble ført ut av den fullsatte messehallen i Helsingfors sentrum av vakter. Ifølge den finske avisen Yle var det også noen som markerte sin protest utenfor med en plakat hvor det sto «Hvor er du på vei, evangelisk lutherske kirke».

KNAPT FLERTALL
Under årsmøtet til FELM dagen før, da misjonærene ble valgt, ble det ifølge Kyrkpressen (lenken ovenfor) stemt over om FELM skulle ha en linje der samkjønnede misjonærpar kunne sendes ut. Den finske misjonsorganisasjonens jurist forklarte delegatene at å nekte dette kunne føre til at organisasjonens styre ble anklaget for brudd på finsk lovgivning. Likevel ble flertallet knapt – 222-205, og 32 delegater stemte blankt. Det engelskspråklige nettstedet til Scandinavia House skriver at den finske biskopen har fått en rekke eposter etter velsignelsen av de to mennene, «om lag en tredel støttende, en tredel sinte og en tredel som uttrykte forvirring». Biskopen sa at velsignelsen ikke betyr at Den finske kirken går inn for å vie samkjønnede, men at samkjønnede skal ha rett til å arbeide innenfor kirken.

De to homofile misjonærene skal arbeide i Kambodsja. Kyrkpressen skriver 9. juni at til tross for at en av de to er ordinert prest, får de ikke noen oppdrag i kirken i landet. Ifølge direktør Rolf Steffanson i FELMs utenriksavdeling skal de jobbe som bistandskoordinatorer direkte underlagt den finske misjonsorganisasjonen. Samarbeidspartnerne i Kambodsja er informert om at de to lever i registrert partnerskap, og de skal ikke ha motsatt seg å ta imot dem. Misjonærene ble ifølge den finske avisen Hufvudsstadsbladet sendt til Kambodsja i september.

MANGE REAKSJONER
Steffanson opplyser at misjonsorganisasjonen har fått mange telefoner etter utsendelsen av de to mennene:

– Mange har lurt på hvordan det kan ha seg og hva som ligger bak. Det har vært forundring og sinne, men også oppmuntringer. Jeg har hatt lettere uker på jobb. Det er sterke følelser i omløp, og det krever energi å møte dem, sier avdelingsdirektøren til Kyrkpressen. FELMs øverste sjef, Seppo Rissanen, har sendt ut et brev til kirkene der han forklarer den lovmessige bakgrunnen og ber om forbønn for «diskusjonen om homoseksualitet i kirken og fortsatt økumenisk stabilitet for FELM». Utsjoki forsamling besluttet imidlertid i sommer å bryte forbindelsen til Finnish Evangelical Lutheran Mission (FELM).

FELM har foreløpig ikke besvart brevet fra styret for Ebenezerhjemmet.

IKKE AKTUELT I NORGE
Forholdet mellom Finnish Evangelical Lutheran Mission og den finske statskirken kan sammenlignes med det forholdet som Det Norske Misjonsselskap (NMS) har til Den norske kirke. Ifølge landsstyreleder Kari Skår Sårheim er det ikke aktuelt for NMS å gjøre som FELM har gjort:

– På vår generalforsamling i 2008 vedtok vi, med bakgrunn i vår tolkning av Bibelen, et dokument som konkluderte med at ekteskap eller samliv mellom personer av samme kjønn ikke er forenlig med å være medarbeider i vår organisasjon. Dette synet forventer vi også at våre ansatte på alle nivåer forholder seg lojalt til, sa Skår Sårheim til Aftenposten 9. juni.

 

 

Åtte vil vie homofile

/1 Comment/i /av

SAKEN ER OPPDATERT: Generalsekretær Erik Furnes mener flertallet blant biskopene nå har tatt ett skritt videre i retning av full vigselsliturgi for samkjønnede par.

Åtte av tolv biskoper i Den norske kirke mener i utgangspunktet at kirken kan vie homofile, men i uttalelsen sin «nøyde de seg» med en forbønnshandling for samkjønnede par som er viet borgerlig. Dette i et forsøk på å komme fram til en ordning som kunne samle alle tolv. Det kom fram på Bispemøtets pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Kompromissforsøket ble imidlertid avvist av de fire biskopene som utgjør mindretallet. Biskopene Kvarme, Nordhaug, Midttømme og Reinertsen mener at likekjønnet samliv ikke kan være et ekteskap etter kristen teologi, og dermed godtar de heller ikke en forbønnshandling.

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) beskriver overfor sambåndet.no kompromissforslaget som ett skritt videre i retning av en full vigselsliturgi:

– Flertallet vil velsigne noe som Gud i sitt ord ikke kan velsigne. Resten er bare juss. Slik jeg ser det, er flertallsforslaget like galt som å ha full vigselsliturgi. Det er bare å håpe at Kirkerådet vil stemme dette ned, sier Furnes.

Flertallet av biskopene erkjenner at samholdet i kirken er satt på en alvorlig prøve i denne saken, men verken flertallet eller mindretallet mener at «det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet» i kirken må brytes.

LES OGSÅ: Advarer biskopene

Kirkerådet får biskopenes læremessige uttalelse på bordet i desember, og Kirkemøtet avgjør saken i april.

Tidligere leder for Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, sier til avisen Dagen at det er vanskelig å leve i en kirke hvor bispekollegiet spriker i så viktige etiske spørsmål. Han tror at både Kirkerådet og Kirkemøtet får en vanskelig jobb.

Sambåndet har tidligere skrevet om et brev som 12 kristenledere i Norge , inkludert generalsekretær Erik Furnes i ImF, sendte til Bispemøtet i september. Her advarte de i klare ordelag biskopene mot å gå inn for vigselsrituale for samkjønnede par, og de viste til at dette ville få konsekvenser for det økumeniske samholdet.

LES PRESSEMELDING ETTER BISPEMØTET HER: Vil vie homofile

Her kan du lese uttalelsen fra bispemøtet, gjengitt i avisen Vårt Land. Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet til denne saken.

Advarer biskopene

/1 Comment/i /av

Ledere for 12 landsomfattende kristne kirker og organisasjoner ber bispemøtet avvise forslaget om kirkelig vigsel av mennesker av samme kjønn.

– Enhver annen konklusjon vil få alvorlige økumeniske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt, skriver lederne i et brev til det ekstraordinære bispemøtet (se faktaboks) som var 6. september.

I tillegg til Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon står disse bak brevet: Norsk Katolsk Bisperåd, de skandinaviske menighetene av Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen i Norge, Frelsesarmeen i Norge, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Det Norske Baptistsamfunn, De Frie Evangeliske Forsamlinger og Misjonsforbundet.

– Avsenderne har en historisk bredde. At så mange stiller seg bak, viser hvor viktig vi vurderer at dette er, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Flertall for medvirkning.
Seks av ni medlemmer i Bispemøtets samlivsetiske utvalg mener at kirken kan medvirke ved inngåelse av likekjønnet ekteskap. En av problemstillingene er hvordan kirken skal forholde seg til homofile som ønsker å gifte seg i kirken eller få en kirkelig velsignelse.

Brevskriverne understreker at alle mennesker har samme verdi uavhengig av seksuell legning og alle andre ulikheter.

– Det er likevel svært problematisk når en i sin antidiskrimineringsiver går så langt at en opphever den etiske og juridiske forskjell på biologisk fruktbare og ufruktbare seksuelle relasjoner. Det har omfattende konsekvenser både sosialt, kulturelt og religiøst, skriver de 12 lederne.

Ekteskapsloven.
De viser til at det i andre tilfeller ikke oppfattes som diskriminerende når relevante forskjeller legges til grunn for ulik juridisk status. Derfor mener de at endringen i ekteskapsloven var «en unødvendig og uheldig» konsekvens av bestrebelsene for å motvirke diskriminering av homofile.

– Ekteskapslignende relasjoner mellom mennesker av samme kjønn er uforenlig med bibelsk virkelighetsforståelse. Dette har alltid vært den felleskristne forståelse av ekteskapet, skriver de 12 lederne og fortsetter:

«Betydelig tilbakeslag».
– En liturgi for samkjønnet vigsel i Den norske kirke (Dnk) vil derfor markere et brudd med det økumeniske fellesskapet og medføre et betydelig tilbakeslag både for det kirkelige enhetsarbeidet i Norge og for Dnks forhold til internasjonale kirkelige fellesskap.

Brevskriverne viser her til reaksjoner fra store afrikanske lutherske kirker og fra den ortodokse kirkefamilien. En åpning for kirkelig vigsel av samkjønnede par vil innebære et «ja til markedet for farløse barn», som på sikt kan komme til å utvides til morløse barn, heter det i brevet.

– Det vil bryte med en felles økumenisk forståelse av Guds skaperordning. Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne – ikke mann og mann eller kvinne og kvinne, framholder de 12 kristenlederne.

Kommenterer ikke.
Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, bekrefter at hun er kjent med brevet. I tillegg til det ekstraordinære bispemøtet 6. september var det møte i arbeidsutvalget 17. september, der Midttømme er medlem.

– Ingen av biskopene kommenterer saken før vi har bispemøte 14.–18. oktober. Mitt standpunkt tør likevel være kjent; jeg støtter ikke kirkelig vigsel av homofile, sier biskop Ingeborg Midttømme til Sambåndet.

 

LES MER: Brevet til bispemøtet finner du her (pdf)