Innlegg

CORNERSTONE: Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF har tatt et nytt kundebehandlingssystem i bruk. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Enklere for givere og medlemmer i ImF

ImF har fått et nytt kundebehandlingssystem som skal gjøre det lettere å håndtere giveravtaler og medlemskap.

For oss er det viktig med et solid system til å håndtere giveravtaler og gaver. Vi har ikke vært fornøyd med det systemet vi har hatt. Derfor har vi valgt å gå over til en ny leverandør som er Knif Regnskap, sier administrasjonsleder Helge Kleven til sambåndet.no.

Det nye kundebehandlingssystemet, som heter Cornerstone, håndterer faste givere og gavekampanjer, men ikke kollekter, som kommer utenom.

Oversikt
Kleven forklarer at ImF sentralt forvalter en felles gavekonto for hele organisasjonen. Kontoret på Straume har dermed oppgaven med å utbetale innkomne gaver til lokale bedehus og kretser, samt rapportere til skatteetaten med tanke på skattefradrag for giverne. ImF har 180 ulike gaveprosjekter i sin sammenheng, og det kommer inn rundt 4 millioner kroner i gaver i måneden.

Med det nye systemet skal det bli enklere for den enkelte giver å få oversikt over hva en har gitt til ulike gaveformål i ImF og hva en har av aktive gaveavtaler. Samtidig vil kretsene og forsamlingene våre kunne følge bedre med på hva de får inn av gaver, forklarer Kleven

Giverside
I det nye systemet (lenken viser så langt man er kommet) vil de bedehus og forsamlinger som har gaveprosjekt, få hver sin giverside på nettet der en kan gå inn og gi sin gave. 

Det skal være lettere for bedehus og forsamlinger og foreninger både å rekruttere og følge opp egne givere. Det er en viktig hensikt med systemet.  Personvernhensyn er selvsagt også sentralt i dette, og det behøves et system som gir oss de nødvendige verktøy til å kunne ta datasikkerhet på alvor slik vi ønsker, for eksempel med oppfølging av samtykker og reservasjoner.

Medlemsregistrering
En annen hensikt med systemet som Kleven peker på, er medlemsregistrering.

Vi vil legge til rette for at forsamlinger kan legge inn sine medlemsregistre og bruke systemet til å fakturere medlemskontingenten. Vi jobber med å få på plass løsninger slik at det skal bli mulig. Vi vil gi informasjon til foreninger og forsamlinger når det er på plass.

Cornerstone vil også bli brukt til å håndtere medlemskap i ImF Trossamfunn og abonnentlisten til Sambåndet.

Når det gjelder ImF Trossamfunn, så skal det bli enklere for oss å fordele tilskuddet fra det offentlige. Det årlige tilskuddet fordeles på forsamlingene våre i tråd med medlemmenes egne ønsker, forklarer Kleven

 Fleksibelt
‒ Hva er nytt med Cornerstone?

Det som er litt nytt og som er en styrke, er at det vil åpne opp for at flere lokale forsamlinger kan få tilgang til avgrenset område i systemet. Det betyr at de kan lagre lokale personopplysninger på en sikker måte uten at de får adgang til sentrale registre. Det er et fleksibelt system som vi mener skal være godt tilpasset vår organisasjon.

ImF sentralt har allerede tatt systemet i bruk, og i løpet av sommeren regner Kleven med at flere lokale forsamlinger og foreninger vil legge ut sine giversider. Til høsten er planen at større forsamlinger vil få tilbud om egne områder i systemet.

Avvik
Det har vært en krevende overgang i mai. Systemskifter av størrelser som dette, er alltid krevende, men vi har stor tro på at dette lander godt. Vi har lagt alle giveravtalene over i et nytt system og har hatt noen utfordringer med avvik. Vi vet at noen ikke har blitt trukket beløp som skulle ha blitt trukket, forteller Kleven.

Han ber faste giver som opplever at de ikke trekkes lenger, om å ta kontakt, slik det også sto en notis om i mai-nummeret av Sambåndet.

Forhåpentligvis har vi greid å identifisere og informere alle det gjelder, men vi oppfordrer folk til å dobbeltsjekke, sier Helge Kleven.

ImF med veileder for smittevern

(Korona) Denne helgen kan bedehus og forsamlinger åpne for møter og gudstjenester for maks 50 personer. Fra 15. juni åpnes det for arrangement for opptil 200 personer.

Onsdag 6. mai kom ImF med smittevernveileder i forbindelse med at kirker og bedehus åpnes for møter, gudstjenester og barne- og ungdomsarbeid denne helgen. Veilederen tar utgangspunkt i Norges Kristne Råds smittevernveileder. Det åpnes for samlinger for maks 50 personer i første omgang.

 Ledere
Vi vil gjøre det vi kan for at det skal la seg gjennomføre å samles. Den største utfordringen er om vi har nok antall ledere for barnesamlinger og hvilket ansvar de skal ha med tanke på smittevernreglene, sier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung peker på den samme utfordringen med å starte opp barnearbeid igjen.

Det er lov å ha samlinger, men en må vurdere om man har nok ressurser og voksne som skal til. Vi må også dele lokalene inn i soner, sier Evensen.

Han fremholder at det er forskjell på barnearbeid og ungdomsarbeid.

Det er lettere å få til samlinger for ungdomsarbeidet. Vi er positive til at vi kan møtes, men en må være bevisst på om man har ressurser til det. Hvis ikke, må en vente med å starte. Det er helt legitimt å vente.

Usikker
– Hva gjør man hvis man er usikker på om man har nok ressurser til å gjennomføre en samling?

Man må først ha lest gjennom veiledningen før man begynne opp igjen. Hvis man er i tvil om man har nok folk og ressurser, kan man ta kontakt med ImF sentralt, kretsen eller bedehusstyret. Man kan også kontakte kommunelegen.

Leir
– I veilederen har dere med et punkt om leir for barn og unge. Hvordan ser du for deg muligheten til å arrangere leir?

Jeg tror ikke det er realistisk med leir ennå. Man må holde avstand også når man har aktiviteter, og man må unngå å ta på gjenstander eller flater. På leir er det gjerne unge ledere. Det spørs om det er trygt og ansvarlig at de får ansvar for at retningslinjene følges, sier Evensen.

Han føyer til at går an å arrangere bo-hjemme-leir der det ligger til rette for det.

– Vi har bedt kretsene ta kontakt med kommunelege eller tilsvarende slik at vedkommende kan uttale seg.

Ansvarlig
I veilederen presiseres det at den lokale møtearrangøren selv er ansvarlig for å vurdere om tilfredsstillende grunnleggende krav til smittevern er oppfylt før, under og i etterkant av et møte. De viktigste rådene i veilederen er:

    • syke personer skal ikke delta på møter eller arrangementer
    • god hygiene, god avstand og minst mulig kontakt mellom personer
    • minst mulig felles bruk og berøring av inventar og utstyr.

For barn og unge gjelder det at det er nok voksne til stede.

20 personer

Når det gjelder smågrupper som samles privat hjemme, anbefaler veilederen at man kan samles maks fem personer med minst én meters avstand. På regjeringens presskonferanse torsdag 7. mai er antall personer som kan samles hjemme, oppjustert til 20. I skrivende stund har ImF ikke fått oppdatert veilederen med tanke på smågrupper.

Bibelcampen
Etter 15. juni åpnes det opp for arrangementer for opptil 200 personer. Hvordan det blir med Lyngdal Bibelcamp i sommer, er fortsatt usikkert, men Furnes tror at Bibelcampen kan gjennomføres, i og med de nye lettelsene i koronatiltakene.

Vi må ha mange og store nok rom og kanskje finne alternative aktiviteter. Rent praktisk blir det avgrenset hvem som kan være med. Vi prøver å finne ut av hva som er lov og bra nok med tanke på smittevernreglene, sier Erik Furnes. Sambåndet kommer tilbake med mer om dette.

ImF råd: – Følg rådene fra myndighetene

(Korona) – ImF ber ansatte og frivillige medarbeidere i alle organisasjonsledd bidra til å forhindre spredning av koronaviruset, skriver de i råd til sine kretser og forsamlinger.

Rådet ble sendt ut onsdag ettermiddag og er gitt i samråd med kretslederne i organisasjonen. Det gis ingen instruks om hvordan enhetene skal forholde seg, men en generell oppfordring om solidaritet og fornut.

– Vi vil understreke viktigheten av god planlegging og risikovurdering, også av de faste ukentlige møtene og aktivitetene.  I større forsamlinger vil vi oppfordre hovedstyret om å sørge for god dialog med de ulike lagslederne om hvordan dette skal følges opp, skriver de.

ImF-ledelsen heier på den generelle dugnadsvilje som allerede finnes og oppfordrer til at den også skal få gjelde denne gang. Det oppfordres også til å vise omsorg for hverandre og bønn for landet. 

– La oss takke for at vi også i denne tiden kan legge alt i hendene til vår himmelske Far!  Den Hellige Ånd samler oss også når de fysiske mulighetene for å være sammen begrenser seg, og bønneretten begrenses ikke av smittevernhensyn. Vi oppfordrer alle til å be for land og folk i denne situasjonen!

Du kan lese rådet i sin helhet på ImF sine nettsider

ImF «stenges ned»

(Korona) Stadig flere forsamlinger avlyser sine planlagte møter og arrangement. Fredheim stengte sine åpne arrangement allerede onsdag og forbereder seg, på linje med flere andre, på styrket huskirke-liv.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

En av de første forsamlingene som stengte ned aktivitet, var Fredheim Arena i Sandnes. Tidlig onsdag ettermiddag annonserte de på sine Facebook-sider at alle offentlige arrangement tok pause, i første omgang til 22. mars.

– Vi har snakket om det noen dager og det har vært interne samtaler om styrken på tiltakene. Stemningen på kontoret på tirsdag beveget seg likevel helt klart i retning av å ta en «timeout» og reflektere gjennom hva vi gjør nå i solidaritet med de menneskene som er i en særlig risikogruppe knyttet til dette viruset, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en epost til sambåndet.no torsdag morgen.

Noe av begrunnelsen for nedstengningen, baserer seg på Fredheim Arena sin sammensetning og størrelse.

– Vi vet vi har barn fra 14 skoler og sikkert minst like mange barnehager representert i vårt fellesskap. Vi risikerer dermed å bli en gigantisk hub for smitte, og det opplever vi som usolidarisk som kirke, når samfunnet ber alle ta ansvar. I ettertid er vi glade for at vi tok de valgene vi gjorde, for allerede senere på ettermiddagen opprettet Sandnes kommune meldeplikt på arrangement på størrelse 50+.

Nedstengningen vil berøre alle åpne offentlige arrangement, inkludert en planlagt konfirmant-tur, ca. 45 konfirmanter og mer enn 20 ledere skulle ha reist til London torsdag kveld.

– I går stengte vi ned, i dag jobber vi med hvordan det ser ut å være kirke uten noen form for større samlinger fremover. Hvordan kommuniserer vi, hvordan holder vi kontakten, hvordan underviser vi noe felles, på hvilken plattformer, og ikke minst, hvordan kan vi løfte opp sentraliteten til huskirkene og småfellesskapene i tiden fremover. Dette er noe vi ikke har vært flinke nok til å løfte opp frem til nå. Vi forbereder oss på å være kirke uten offentlige åpne arrangement til og med sommeren, for det er noe vi regner for et svært sannsynlig scenario, sier Andreas Bjørntvedt.

I løpet av onsdagen og utover torsdagen har stadig flere arrangement og samlinger blitt avlyst i takt med resten av landet. For mange skjedde det før den kollektive myndighets-innstrammingen med blant annet stenging av skoler og kulturarrangement, inntraff.

Bedehuskirken på Bryne velger også å bruke muligheten til å være kirke i det nære.

– Vi sier av og til at «gullet» til Bedehuskirken er huskirkene, og med dagens situasjon er disse små fellesskapene nettopp det. Situasjonen krever at vi må avlyse større offentlige samlinger, men vi kan fortsatt være kirke slik vi tror kirke uttrykkes best, skriver Bedehuskirken på sin nettside.

Kirken understreker at de ønsker å være en kirke som vektlegger ansvarlighet og håp. Derfor ønsker de å vise ansvarlighet ved å følge helseminister Høie sitt «budskap om at `hele samfunnet må delta i dugnaden mot coronaviruset´. Dette kan hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får nødvendig helsehjelp».

– Samtidig med å være en ansvarlig kirke, er vi i denne tiden også bærere av håp. Det finnes mennesker både i våre fellesskap, i våre nabolag, omgangskrets og i vår by som er bekymret og kanskje litt redde. Det er selvsagt lov! Det verste vi kan gjøre med slike følelser er å isolere oss. Vi tror derfor det er viktig å samles i huskirkene våre både for å dele bekymringer, be sammen og for å løfte frem håpet. Når vi samles må vi selvsagt være ansvarlige og følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver Bedehuskirken.

Se faktaboks for oversikt over noen av tiltakene som er iverksatt.

LES OGSÅ: – Følg råd fra myndighetene, er ImFs råd

Camilla Kårbø blir den nye personallederen i ImF. Foto: Privat

Ny personalleder i ImF

Camilla Kårbø (27) skal vikariere for personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll når hun går ut i et års permisjon fra 1. august.

‒ Jeg er veldig motivert for å gå inn i disse arbeidsoppgavene. Jeg får jobbe med personalledelse i en kristen organisasjon og det er interessante, utfordrende og givende arbeidsoppgaver, sier Camilla Kårbø om den nye jobben som vikarierende personalleder i ImF.

Flytter
Hun kommer fra Luleå i Nord-Sverige, er gift med Ingvald André Kårbø og har utdanning i sosiologi med fokus på personalledelse og arbeidsliv. For tiden bor familien i Tromsø der han er avtroppende rektor ved Fjellheim Bibelskole og hun jobber i bank. Sambåndet.no meldte 7. mai 2019 at P7 Kristen Riksradio har ansatt Ingvald André Kårbø som radio- og tv-pastor.

‒ Det skal også bli fint å flytte nærmere familien vår og etablere seg med hus og hage. Vi skal bo i Blomvågen i Øygarden, forteller Kårbø.

Engasjert
‒ Hun kunne lett identifisere seg med organisasjonen og oppdraget vårt. Så har hun spennende og verdifull kompetanse inn mot personalområdet. Jeg tror vi har fått en person som kan jobbe nært med mennesker og samtidig jobbe systematisk og med rutinene for personalområdet. Hun er en engasjert og omgjengelig person, og det er viktig, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF til sambåndet.no.

‒ Vi er også glad for å ha fått en kvinne og et ungt blikk i ledergruppen. Hun er heller ikke vokst opp med ImF, og det kan være bra å få et blikk utenfra, legger Kleven til.

Viktig
Den nye personallederen har de siste årene hatt sin forsamlingstilhørighet i NLM, men ser frem imot å bli bedre kjent ImFs arbeid.

‒ Hva vil være viktig for deg som personalleder?

‒ Personalansvar er viktig og jeg ønsker å hjelpe, støtte og inspirere de ansatte og frivillige i organisasjonen. Det blir min oppgave å tilrettelegge for at de har forutsetningene som trengs for å gjøre arbeidet de har ansvar for, sier Camilla Kårbø.

 

Åpner for fusjon med NLM

– Spørsmålet er om vi skal tenke proaktivt om framtiden, altså forberede oss, eller om vi skal gå den i møte med ryggen først og håpe det går bra, sier ImF-forkynner Torgeir Skrunes.

Den tidligere kretslederen i ImF Sør overrasket kanskje mange da han i et Dagen-intervju 22. oktober åpnet for en fusjon mellom Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Dagen tok opp saken med bakgrunn i utspillet fra kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon i Sambåndets oktoberutgave om kretssammenslåing i ImF.

Løfte blikket.
Overfor Sambåndet ønsker Skrunes å løfte perspektivet fra å dreie seg om to organisasjoner som begge jobber i bedehusland, til bedehusbevegelsen som sådan.

– Selv om bildet varierer noe, så er det likevel tydelig at bedehusbevegelsen står overfor store utfordringer med tanke på rekruttering. Det vi trenger mest av alt er åndelig vekkelse og at nye mennesker kommer til tro og blir dratt inn i arbeidet. Det må vi be og arbeide for.

– Perspektivet må være å styrke bedehusbevegelsen og hvordan vi skal greie det. Noe av det som er med på å svekke oss, og skaper problemer, er oppdelingen i mange ulike organisasjoner, sier han.

Økonomi.
Vi spoler litt tilbake. Utgangspunktet for at Sambåndet har satt søkelys på organisasjonsstrukturen, er de store økonomiske problemene i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Kretsleder og -styre har lansert fusjon med nabokretsen som én mulig løsning, men fikk ikke gjennomslag for det på det ekstraordinære årsmøtet 18. oktober (se lenker i faktaboksen).

– Når slike tanker tvinger seg fram på grunn av økonomi, vitner det vel bare om at hvordan det egentlig står til med arbeidet vårt, konstaterer Skrunes.

Selv om kretser har slått seg sammen før i ImF, har ikke Skrunes tro på en løsning som den Trond Johansen tenkte høyt om – å kutte ut hele kretsleddet og gjøre ImF mer sentralstyrt.

– Av to alternativer som ikke er ideelle, mener jeg da at sammenslåing med NLM ville vært bedre, sier Skrunes.

Konkurranse.
Noe av grunnen til at han mener fusjon med NLM er bedre, er at NLM i det siste har satt stort trykk på arbeid i Norge og forsamlingsbygging. Nå går det også i retning av opprettelse av eget trossamfunn.

– Da kommer de altså inn på «vårt» område, og i bygder der NLM starter forsamlinger, blir egentlig indremisjonen overflødig. De forskjellige organisasjonenes vektlegging av forsamlingsbygging skaper nesten en konkurranse om bygdene. Jeg har selv kjent «knivingen» mellom ImF, NLM og andre organisasjoner på kroppen i noen bygder. Skal vi fortsette med det, spør den tidligere kretslederen på Sørlandet.
Skrunes påpeker at en sammenslåing av ImF og NLM ville ha ført til at man unngikk denne «knivingen», og at det går an å gjøre det før en må, som han uttrykker det.

– Å samle store deler av bedehusbevegelsen i én stor organisasjon ville ha gjort at vi kunne ha jobbet enhetlig. Jeg tror det ville ha vært framtidsrettet og en stor fordel for oss alle, sier Skrunes.

Ressurser.
Samtidig som Skrunes altså kan se for seg en mulig fusjon mellom ImF og NLM, er han ikke for en fullskala kretsavvikling og sammenslåing internt i ImF.

– Skal vi først gjøre en stor strukturell omlegging, så er jo mitt poeng at vi like godt kan dra det et skritt lenger og tenke sammenslåing av organisasjoner. Med det i tanke må vi bare erkjenne at NLM er mye større enn ImF, og de har også flere ressurser i sentralenheten enn vi har.

Å skulle tenke at NLM fusjonerer med ImF og lar seg styre fra Bildøy, tror han er urealistisk.

Samme bevegelse.
– Men NLM sliter jo også. Det opererer jo i samme bedehusbevegelse. De har et sterkt sentralledd, men reduserer i regionene. Agder og Telemark er eksempelvis slått sammen, men det virker som de sliter med å få folk til Telemark. Så de merker hva som skjer når avstanden fra kretskontor til lokalt arbeid blir for stor, de også.

– Så utfordringen med stor avstand vil en få uansett. Jeg mener at om avstanden eksempelvis blir fra Kristiansund til Bergen, begynner avstanden å bli så stor at det ikke så stor forskjell om administrasjonen ligger i Oslo enn på Bildøy, sier Skrunes.

Kultur.
Han tror imidlertid egentlig ikke at noen av delene er realistisk. I ImF mener han strukturen med selvstyrt lokalplan står så sterkt at det ikke vil være mulig å få gjennomslag for sentralstyring eller sammenslåing – ettersom alle lokalforeninger og kretser måtte ha vært enige om det.

– Jeg tror faktisk vi er låst i den strukturen vi har. Jeg ser ikke for meg at Bergens Indremisjon, Fredheim forsamling i Sandnes, Nordhordland Indremisjon og andre som driver et sterkt indremisjonsarbeid, uten videre ville lagt ned arbeidet og fusjonert, sier Skrunes og fortsetter:

– Det blir vel heller slik at de kretsene som eventuelt ikke klarer å finansiere driften forsvarlig, styres fra Bildøy med noen områdearbeidere lokalt. Men jeg tror ikke det går an å få alle kretsene med på en slik løsning som et strategisk grep.

Frykten hans er at ImF skal ende opp som andre organisasjoner man kan lese om, som finansierer driften via eiendomssalg.

– Jeg håper ikke vi er så låst i vår egen struktur og kultur at vi holder på i samme spor til siste eiendom er solgt.

Bygge lokalt.
Skrunes ser heller ikke for seg at han kommer til å aktivt jobbe for en fusjon med NLM.

– Sammenslåing er ikke min drøm, og jeg ser ikke på NLM som det store, men vi må uansett tenke fornuftig. Etter Dagen-intervjuet fikk jeg meldinger fra NLM-ere som mente at en fusjon ville ha bidratt til å viske bort uheldige skillelinjer og styrke arbeidet, forteller han.

Det er imidlertid bygging av det lokale arbeidet Torgeir Skrunes brenner for, ikke å bygge opp sentralenheten.

– Det er lokalt vi må fokusere og ha ressurser, og det er der vi må vinne folk for Kristus, ellers stopper det opp. Men kanskje blir det slik at vi må tilbake til det å arbeide ut fra enkelt sentra, slik som det var før, sier Torgeir Skrunes.

– Ikkje på agendaen no

Leiaren for NLM Norge ser at det er utfordringar når både ImF og NLM driv forsamlingsbygging.

Sambåndet har bede Øystein Engås om ein kommentar til det som Torgeir Skrunes tek opp.

– Samanslåing mellom Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er ikkje eit tema som er mykje oppe hos oss, sjølv om fleire har vore inne på dei same tankane. Men me trur det er viktig at bedehusfellesskapa rundt omkring held saman, og NLM og ImF står jo svært nær kvarandre, både teologisk og i arbeidsform, seier Engås.

Forsamlingsbygging.
Når det gjeld arbeid innanlands, viser leiaren for NLM Norge til at dette har vore viktig for NLM heilt frå starten, og at organisasjonen er avhengig av det for å driva arbeidet ute.

– Så er det riktig at me har satsa på forsamlingsbygging i Norge, og det er fordi me trur dette er riktig vei å gå. Eg er oppteken av at vi skal greia å nytta effekten av dette, seier han.

Når dette skjer på bedehus der både ImF og NLM – og ofte endå fleire organisasjonar – er aktive, understrekar han at det er viktig med gode samtalar og avklaringar på det enkelte bedehus.

– Men det finst jo òg fleire plassar der dette ikkje er noko «problem», påpeikar han.

Forsamlingsavtale.
Øystein Engås trekkjer nettopp strukturen fram som ei utfordring på stader der det er snakk om ei felles forsamling av ImF og NLM:

– Styringsstrukturen har ulikt tyngdepunkt. Den kongregasjonalistiske (sjølvstyrte, red.merknad) forsamlingstanken i ImF er det som utfordrar NLMs struktur mest, men ingen struktur er fullkomen, seier han.

Når NLM og ImF går inn i felles forsamlingsarbeid på ein stad, rår NLM til at denne fellesforsamlinga ikkje knyter seg til to ulikt oppbygde styringsstrukturar.

– Men det kan likevel vera ei fellesforsamling, som kan regulerast gjennom ein forsamlingsavtale. Då legg ein ikkje opp til unødvendig konfliktstoff, seier han og held fram:

– Dette gjeld òg med tanke på kva ein forventar av oppfylgjing frå sentralt hald. Tre viktige punkt er tilsyn, økonomiforvalting og tilsetjingsordningar. Dette er noko ulikt i NLM og ImF og går ikkje umiddelbart i hop. Dei forsamlingane som har ein avklart identitet, har det enklare peikar Øystein Engås på.

ImF Trøndelag og Nordland er lagt ned

– Vi fikk ikke noen til å ta lederansvar, sier ildsjel Kjell Kolbrek, som mener organisasjoner i større grad bør gå sammen om arbeidet.

«ImF Region Trøndelag og Nordland» ble i 2007 den 11. kretsen i ImF. Men nå eksisterer den ikke lenger.

− Den er lagt ned, men vi har opprettet kontaktpersoner fordelt i Trøndelag, det vil si i Mosvik, Stjørdal, Frøya, Frosta og Trondheim, forteller Kjell Kolbrek. Han har vært leder i ImFs yngste krets.

Opptatte folk.
Det begynte den 23. april 2007, da det ble holdt stiftelsesmøte i Stjørdal bedehus for ImF Trøndelag. Senere ble navnet endret til ImF Region Trøndelag og Nordland, fordi det var interesse for ImFs arbeid enda lenger nord. Oppgavene som sekretær/regionleder ble basert på frivillig innsats. Den nye kretsen fikk imidlertid kort levetid. 1. januar i år ble den lagt ned. Kolbrek forklarer:

− Folk er opptatte i så mange sammenhenger, og de reiser mye. Vi fikk ikke noen til å ta lederansvar. Det var vanskelig å samle folk. Vi slet. Inntrykket er at folk trekker mot sentrale bedehussamlinger. På små plasser er alle misjonsorganisasjonene representert, og de samme personene er ofte engasjert flere steder.

Behov for indremisjonsarbeid.
− Hva skjer med indremisjonsarbeidet i Trøndelag og Nordland?

− Det gis direkte støtte fra hovedkontoret til et bedehus i Nordland. I Trøndelag konsentrerer vi oss om å ha kontaktpersoner. Hvis man vil ha talerhjelp, må man kontakte hovedkontoret, sier Kolbrek og understreker behovet for indremisjonsarbeid.

− Vi trenger en sterk indremisjon med en forkynnelse som skaper tro og som har forskjellige plattformer for å nå ut med budskapet. En del av de lutherske organisasjonene som har teologisk samme utgangspunkt, må slå seg sammen og samarbeide mer. I Trøndelag trodde vi at et samarbeid mellom Indre Sjømannsmisjon og Indremisjonsforbundet ville være redningen. Men Indre Sjømannsmisjon ville ikke, sier Kolbrek. Som eksempel på et vellykket samarbeid nevner han NLM ung og ImF-Ungs samarbeid om UL.

− Det fungerer veldig bra, sier Kolbrek.

Ryddig kjøps-debatt

Men administrasjonen i Fjell kommune måtte tåle kritikk for dårlig kommunikasjon med både kommunestyre og naboer.

Fjell kommune sine planer for ImF-bygget er å etablere seks boliger for mennesker som sliter med rus- og psykiatri. I tillegg ønsker de to korttidsplasser, dagsenter og kontorfløy. Planene har møtt motstand i nabolaget og Bildøy Bibelskole, som er eid av ImF, er en av flere som har sendt bekymringsmelding til kommunen.

Da saken var oppe til behandling i kommunestyret i vår, ble den utsatt. Begrunnelsen var manglende alternativ og for mange ubesvarte spørsmål. Det var derfor på forhånd knyttet seg stor spenning til debatten og utfallet av denne under torsdagens kommunestyre.

Høyre med nøkkelen.
Det var på forhånd ventet at Arbeiderpartiet, som er det nest største partiet med 10 representanter, ville stemme for å kjøpe bygget. De ville få følge av 3 av 4 i KrF og Sv sin ene representant og noen enkeltstemmer i tillegg. Sotralista (6) og Frp (7) var derimot ventet å stemme mot (med unntak av noen enkeltrepresentanter). Spenningen handlet derfor mest om hva ordførerpartiet Høyre, med sine 13 representanter, hadde landet på. Det var også dette partiet som sto bak forslaget om utsettelse på møtet i juni.

Da gruppeleder Tom Georg Indrevik tok ordet, var det derimot fort klart hvilken vei vinden blåste i saken. Han presenterte et justert forslag som blant annet innebar å fjerne kjøpesummen fra vedtaket og legge fullmakten for å gjennomføre kjøpet til rådmannen, ikke til formannskapet.

Kritikk av prosess
Indrevik rettet også kraftig skyts mot prosessen og informasjonsflyten i saken.

– Vi skal ha respekt for de svake gruppene som trenger hjelp, men vi skal også ha respekt for de øvrige innbyggerne i kommunen. Der må vi ta selvkritikk helt fra starten. Det er ikke ofte vi gruppeledere kalles inn til gruppemøte i hui og hast en mandag slik det skjedde i denne saken, sa han.

– Derfor synes jeg pausen kommunestyret vedtok i vår var helt nødvendig og helt på sin plass. I etterkant vil vi blir målt i hvordan vi kommuniserer med de involverte og hvilken dialog vi har med innbyggerne på Søre Bildøy. For det er ikke til å stikke under en stol at uvitenhet skaper frykt så jeg forventer, og tror også at vi får, god kommunikasjon og jevnlige dialogmøter framover, poengterte Indrevik.

Hvem er nabolaget?
Essensen i vårens og sommerens debatt har handlet om hvorvidt et byggefelt er beste stedet å legge ROP-boligene som nå planlegges. Flere av kveldens debattanter mente det var en avsporing å la hensynet til naboer telle mer enn denne gruppens store behov for hjelp gjennom egen bolig. De pekte på at den såkalte Nimbus-problem, Not in my backyard – ikke i min bakgård, alltid vil være en utfordring i slike prosjekter.

– Derfor må vi spørre, hva er spesielt med Søre-Bildøy? Noen steinkast unna ligger noen kommunale boliger med noe av samme problematikken. Noen hundre meter andre vegen er det en bibelskole med hundre ungdommer som helst skal frelse verden og ikke alltid har like gode grenser for hvordan de gjør dette. Den situasjonen er det viktig at vi tar inn over oss, sa KrF-representant Johnn Hardang.

– Beste alternativ
Likevel støttet han helhjertet opp om innstilingen for et kjøp.

– Takk til administrasjonen for den grundige jobben som er gjort i sommer. Nå vet vi mye mer og vi kan gjøre et trygt valg, sa Hardang, som uttrykte sin støtte på denne måten:

– Endelig. Endelig har vi en sak der vi kan gi et botilbud til denne gruppen som så sårt trenger hjelp.

Partikollega og varaordfører Odd Bjarne Skogestad støttet også forslaget om å kjøpe ImF-bygget, men pekte samtidig på utfordringene som venter i nabolaget

– Vi har som kommune og administrasjon en utfordring med å utvikle en god og grundig kommunikasjon med nærmiljøet på Bildøy. Det blir viktig at det blir gjort på en god og skikkelig måte. Vi står foran et tiltak som skaper usikkerhet og som vi ikke skal male rosenrødt. Alt vil ikke gå på skinner, vi skal være realistiske og ta utfordringene på alvor. Men gjør vi det og tar vi inn over oss opplegget som er skissert, så tror jeg dette vil være det beste tilbudet her i kommunen. Og det er absolutt på tide, sa Skogestad.

Følte seg mindreverdig
En av representantene som talte mot kjøp var Sotralistas Jan Utkilen,

– Vi er helt enige om behovet for slike boliger, men det er ikke det denne debatten handler om. Det vi skal ta stilling til i dag, er kjøpet av en eiendom, sa Utkilen, som gav uttrykk for at han følte seg stemplet som lite omsorgsfull og mindre anstendig når han ikke ønsket å kjøpe ImF-bygget.

Han leverte i stedet et forslag om å etablere boligene ved helsesenteret på Blombakkene, ett av de 4 andre alternativene som var utredet. Forslaget falt senere med 13 mot 29 stemmer.

– Ikke sak for oss
For ImF var det først i siste runde av forhandlingene i vår at det ble kjent hvilke planer kommunen har for ImF-bygget. At naboene har protestert, deriblant Bildøy Bibelskole, har likevel ikke påvirket salgsprosessen.

– Vi har stor respekt for at naboene, inkludert skolen vår, har betenkte tanker om kommunens planer for huset, men det må nesten kommunen svare for. Vårt utgangspunkt er at vi har forsøkt å selge bygget i lang tid for på den måten være med å realisere etableringen av Straume Forum, sier Heggen.

Også Atle Våge i Straume Forum og Brattholmen bedehus, er forsiktig med å mene noe om kommunens planer.

– Vår relasjon er til ImF som selger. Hvem de velger å selge til, er ikke en sak for oss, sier han.

Fjell kommune sier ja til kjøp

Men kommunen ønsker å prute på prisen.

Med 28 mot 14 stemmer vedtok kommunstyret i Fjell kommune at kommunen skal kjøpe ImFs adminstrasjonsbygg. Men det endelige forslaget hadde en noe annen formulering enn det opprinnelige forslaget fra administrasjonen.

Kjøpssummen på 18 millioner ble, etter forslag fra Høyre, fjernet fra selve vedtaket.

– Ja, vi har vedtatt kjøp, men vi har tatt vekk selve prisen på 18 millioner. Det betyr at vi ønsker å gå i dialog med selger om prisen, sier Tom Georg Indrevik, gruppeleder for Høyre.

Begrunnelsen er at et bygg som har lagt ute for salg i over et år, bør ha rom for prisdiskusjon.

– Vil det si at dere ikke kjøper uten en redusert pris?

– Vi forventer at prisen blir lavere enn det som er satt, men det skal vi ta i en dialog med selger.

Ikke fullmakt.
ImFs administrasjon kan derimot ikke love at kommunens ønske blir innfridd.

– De er fri til å ønske en forhandling om pris, men et nytt og lavere bud må opp i forbundsstyret, og da kan Fjell kommune risikere at vi ikke respekterer, sier administrasjonsleder Anja U. Heggen.

Hun får støtte fra generalsekretær Erik Furnes:

– Vår forpliktelse til å selge til kommunen opphører dersom de byr under 18 millioner. Derfor kan vi selge til annen byder ved lavere bud, sier Furnes.

Ordfører Eli Berland, også hun fra Høyre, understreker at vedtaket ikke forutsetter en prisreduksjon.

– Nei, men vi ønsker ikke å binde oss til prisen på 18 millioner. Det viktigste er uansett at vi har vedtatt å kjøpe, sier Berland.

Viktig skritt videre.
Forutsatt at man kommer til enighet om pris, betyr kommunestyrets vedtak at ImF har finaniseringen på plass til å kjøpe andre etasje i nye Straume Forum. Dermed kan det nye bedehuset til Brattholmen indremisjon bli en realitet.

Alte Våge, styreformann i Brattholmen bedehus, er også lettet og glad for vedtaket torsdagens vedtak.

– Nå kan vi gå videre med anbud for betong-arbeid og vi vil dermed være et langt steg nærmere et nytt bedehus. Hvor raskt framdriften blir er derimot vanskelig å si akkurat nå, sier Våge.

Dagens vedtak om kjøp innebærer heller ikke at ImF må flytte ut på dagen.

– Vi har allerede hatt en dialog med kommunen om dette og er trygg på at vi skal få til en smidig overgang for alle parter inntil nye lokaler i Straume Forum står klart, sier Anja U. Heggen.

 

Gir starthjelp til nye tiltak

Noen ber om 2000, andre om hundre ganger så mye. Bare frimodigheten setter grenser for søknader til ImFs evangeliseringsfond.

Fondet ble opprettet på 90-tallet med tanke på nybrottsarbeid. Men ikke alle kan regne med støtte.

VURDERER
Administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF sier til Sambåndet at de gjerne skulle ha støttet alle søkerne hvis de hadde hatt mulighet. Hun og ImF-UNG-leder Kenneth Foss er faste medlemmer i fondet. Sammen med en fra kretsene, for tiden kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, vurderer de hvert år hvem som skal få pengestøtte. Komiteen følger så opp mot slutten av året og kvalitetssikrer arbeidet ved hjelp av en rapport fra dem som har fått støtte fra fondet.

– Vi har lyst til at kretser eller andre skal komme opp med nye ting som har en evangeliserende hensikt, sier Heggen.

De ønsker også å støtte prosjekt som går på by- og bydelsmisjon, hvor man er våken for nabolaget sitt eller andre muligheter som åpner seg i en by.

– Og så er det evangeliske aksjoner over hele området vårt, men særlig i svake regioner hvor det har vært knapt med møteaksjoner, informerer hun.

LENGRE SIKT
En fjerde type prosjekt de ønsker å støtte, er arbeid som har til hensikt å virke evangeliserende på sikt, eksempelvis at man starter opp med ungdomsarbeidere eller forsamlingsbyggere i strøk hvor det er knapt med slikt arbeid.

EN STARTHJELP
ImF ønsker altså å kunne gi starthjelp til nye prosjekt hvis formål er å spre «det gode budskap».

– Hensikten er å være evangeliserende og få opp et arbeid, og rett og slett vinne nye kristne, oppsummerer administrasjonslederen.

Det er stort sett kretsene som søker når de skal ha nye tiltak, men det har også vært innslag av enkeltpersoner eller grupper, begge med tilknytning til bedehus, å finne i søknadspapirene på ImF-kontoret.

– Og veldig mange er ildsjeler som ønsker noe, men som kanskje ikke har økonomi til å starte opp, sier Heggen.

MARKEDET AVGJØR
Kapitalen som i dag utgjør tre millioner kroner, er hentet fra salg av eiendommer. Det er renter og avkastning av dette som avgjør hvor mye komiteen kan dele ut. Avkastningen for 2013 kom på 85.682,65 kroner.

– Det er ingen øvre eller nedre grense for hva man kan søke om. Om man får det, er en annen sak, sier administrasjonslederen og legger til:

– Noen søker om 2000, andre om 250 000. Her er det bare frimodigheten som setter grensen. Men det er klart; de som søker om mye, gjør det for å synliggjøre at dette er et dyrt prosjekt, forklarer Heggen.

OM ENKELTMENNESKER
Mektig imponert over aktiviteten og kreativiteten i kretsene vil hun oppfordre alle til å tenke gjennom hva de selv kan gjøre i sitt nærområde:

– For det er kanskje ikke de store tingene alltid, men det handler om enkeltmennesker som vi kan nå ved å være kreative og tenke nytt, sier Anja Ulveseth Heggen og legger til:

– En stor takk til alle som bidrar der ute. Det er kjempearbeid. Jeg blir like glad hvert år når jeg får høre hva folk gjør.

Søknadsfristen er 1. mars, kriterier for å søke finner en her.