Innlegg

POPULÆR: Videokonferansetenesta Zoom har vorte populær for religiøse fellesskap som ønsker å møtast digitalt. Men appen er òg sårbar for hacking av nett-roll som spreier hat. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Nynazistar og nett-troll angrip religiøse nettmøte

(Korona) Såkalla «Zoom-bombing» har vorte eit problem for mange bibelgrupper, kyrkjer og synagogar i USA.

Mens koronaviruset herjar og folk held seg heime, har mange kyrkjer og synagogar i USA, som her i Noreg, funne nye måtar å nå ut til medlemmene sine på.

Ei digital plattform som har vorte veldig populær, er videokonferanseappen Zoom. Her kan du dela ein møte-ID som gir folk tilgang til det religiøse fellesskapet. Men nokon opplever å bli angripe av individ og grupper som vil spreia porno, hat, rasisme og trakassering gjennom såkalla Zoom-bombing, skriv Religion News Service (RNS).

Dei fortel om søndagsskulelærar Alex Merritt frå Texas som opplevde at bibelgruppechatten han hadde med unge vaksne frå St. David’s Episcopal Church, plutseleg strømma over av obskøne bilete og ein person som viste fram sitt kjønnsorgan.

– Det var generelt kaotisk og umogleg å stoppa. Det var ein stor vekkjar for meg fordi eg er grunnskulelærar, og eg vil ikkje at barna i klassen min skal bli utsett for nokon av dei pornografiske bileta trolla sende oss, seier Merritt til RNS.

Kan ikkje dela offentleg

Merritts kyrkjegruppe, som måtte legga ned møtet og oppretta eit nytt, la opphavleg ei offentleg Zoom-kopling på nettsidene sine. No vil gruppa berre senda lenka til medlemmer av dei private Facebook-gruppene sine, som alle er godkjente.

Søndagsskulelæraren synest det er uheldig at dei ikkje kan vera opne for alle.

– Tilbedingsstader ønsker ideelt sett å vera stader der alle kan delta. For augneblinken må dei balansera ønsket om å vera open for alle søkande med verkelegheita i at det er folk der ute som vil sabotera desse digitale romma, seier Merritt til RNS.

Mange trusbaserte organisasjonar har no byrja å dela tips med medlemmene sine for å unngå Zoom-bombing.

Minoritetar særleg utsett

Religion News Service skriv i ein annan artikkel at kyrkjer med overvekt av afroamerikanske medlemmer og jødiske synagogar særleg er utsett for rasistiske og nynazistiske Zoom-bombingar. Desse angrepa ber preg av å vera utførte av koordinerte nettverk av troll.

Online-klassar ved Yeshiva University vart Zoom-bomba sist veke (veka før påske, red.anm.) av antisemittar som la ut Holocaust-fornektingar og kommentarar der dei sa «Heil Hitler» og trua med å gassa deltakarar. Gudstenester livestrømma av ein London-synagoge, vart forstyrra av nærare 40 kontoar som byrja å legga ut ei rekke valdelege kommentarar.

Også LHBT-vennlige kyrkjer opplever å bli angripe med anti-LHBT ytringar.

I eit blogginnlegg veka før påske bad Zooms administrerande direktør, Eric Yuan, brukarane om orsaking for å “komma til kort” når det gjeld tryggleiks-, personverns- og tryggingsspørsmål. Zoom har òg publisert ein omfattande guide på sin blogg til dei funksjonane vertar kan bruka for å verna møta sine. KPK

FORNØYD: Erik Furnes og Cathrine Rane er fornøyd med den nye imf.no. Foto: Brit Rønningen

ImF har fått ny nettside

De som klikker seg inn på Indremisjonsforbundets (ImF) hjemmeside imf.no, vil oppdage at den har skiftet utseende.

‒ Jeg synes det er veldig bra. Det er tiltalende, lyder kommentaren fra generalsekretær Erik Furnes i ImF til organisasjonens nye nettsted (se faktaboks for ordforklaringer). 

På ImFs lederkonferanse i november i fjor ble ImFs nye logo introdusert. Samme dag ble den gamle logoen skiftet ut på nettstedet imf.no. Og tirsdag 27. februar er altså den nye imf.no lansert.

‒ Jeg håper folk liker det. Det er mer rent, oversiktlig og brukervennlig. Det viktigste som er nytt, er at siden er responsiv. Vi har tatt et steg inn i den moderne nettverdenen, sier grafisk formgiver Cathrine Rane i ImF Media om den nye siden hun har vært ansvarlig for å designe.

At siden er «responsiv» innebærer at innholdet tilpasser seg skjermstørrelsen. På gamle imf.no måtte man zoome inn – trekke innholdet til seg – dersom man eksempelvis skulle lese på en liten skjerm på en mobiltelefon (se også faktaboks). 

‒ Hva ellers er nytt i forhold til den gamle imf.no?

‒ Det er stort sett de samme elementene på siden, men det er et nytt grafisk oppsett. Og det er nytt at vi har tatt i bruk slide-effekter, sier Cathrine Rane.

For generalsekretæren i ImF var det særlig to ting som var viktig når imf.no skulle fornyes.

‒ Det var både det at siden skulle fungere på ulike plattformer, og at den skulle ha mer moderne grensesnitt, sier Erik Furnes.

Hva lar du deg engasjere av?

Og hva kan dine klikk og kommentarer på Facebook bety for andre? Les NETTKOMMENTAR av Kjetil Fyllingen

NETTKOMMENTAR: Som nettkonsulent er jeg opptatt av å observere hva det er som skaper engasjement når noe blir publisert på ulike facebooksider, og jeg er inne som administrator på ganske mange ulike sider, så jeg kan lese statistikk i timevis dersom jeg skulle ha lyst (og tid til det).

Du får ikke med deg alt

Du tror kanskje at dersom du har likt en facebookside (som for eksempel ImF-UNG eller omGud.net) så får du automatisk med deg det disse sidene publiserer?

Slik er det ikke.

Det vi kaller ”organisk rekkevidde” på en oppdatering fra en facebookside, har gått dramatisk ned de siste årene. Nå kan den være nede i bare noen få prosent.

Så når ImF-UNG legger ut en oppdatering på sin side, som har snart 2000 likere, er det kanskje bare 100 personer som får dette med seg i sin feed (nyhetsstrøm).

I alle fall dersom det ikke er noen som blir engasjert av innlegget, slik at de liker, kommenterer eller deler saken.

Facebook vil at vi skal betale

Det er ganske forståelig at Facebook ønsker at vi skal betale for å få en større rekkevidde på det vi legger ut. Derfor betaler vi av og til litt for at visse oppdateringer skal nå ut til flere. For ImF-UNG gjør vi ofte dette når vi publiserer en ny andakt på preik.tv. (Da når vi ca 5-6 tusen personer).

Noen saker engasjerer mer enn andre

Men dersom en sak som blir publisert, skaper stort engasjement blant de som liker siden, blir situasjonen en helt annen.

Er det mange som liker, kommenterer eller deler en sak, forteller dette Facebook at her er det en veldig viktig og bra sak, og så blir den saken sendt ut til mange flere.

Å like en sak er bra. Kommenterer du, er det enda bedre, og tar du den helt ut og deler den videre på din egen profil, er det veldig bra. Jo flere som gjør dette, desto flere får med seg den opprinnelige saken.

Så hva er det som skaper engasjement?

solbrillerEt kommersielt eksempel kan være en ”solbrille-sak” som en butikk delte litt før påske. Den skapte et enormt engasjement (fordi mange ville vinne noen tøffe solbriller). Den oppdateringen ble sett av over 600 000 personer.

 

Et eksempel fra Ung Misjon

lysrørFor litt siden publiserte Ung Misjon et bilde av kretslederne som jobbet med å bytte lysrør (eller noe i den dur) på kontoret. Et flott og humoristisk innlegg som skapte bra med likes og kommentarer. Dette ble sett av nesten 2000 personer, noe som er veldig bra for en side som har 491 likere i utgangspunktet. Her kan vi lære at det er lurt å legge ut humoristiske glimt fra hverdagen i misjonen. Tipper mange i misjonen kan bli flinkere til å gjøre det!

Hva med Natt til 1. mai?

1maiJeg synes jo det er litt trist at andre oppdateringer fra Ung Misjon, som den om et veldig flott arrangement som Natt til 1. mai, eller en veldig bra andakt fra preik.tv, ikke får i nærheten av samme engasjement. Og kjenner jeg ”misjonsfolket” på Facebook rett, er det ikke det at de ikke liker et sånt flott arrangement for ungdommen. Eller at de ikke fornøyd med andakten til Sverre Bøe. Men av en eller annen mystisk grunn blir det ikke like stort engasjement av slike oppdateringer.

Dette handler ikke bare om Ung Misjon sine oppdateringer, men jeg ser samme tendensen på de aller fleste sider jeg jobber med.

Hva er årsaken?

Er vi for dårlige til å skrive kreative tekster og ta artige bilder?

Det kan sikkert være, vi kan alltid bli bedre.

Kan det være at en ikke er klar over hvor viktig det er med engasjement for at andre også skal få se oppdateringen – at en ikke er bevisst på å kommentere eller dele slike saker?

Eller er det flaut å like slike saker på Facebook?

Jeg håper inderlig at det ikke er det siste!

Vi må ikke la oss lure til å privatisere troen vår av de som mener at tro er en privatsak.

Jesus sa «gå ut», og jeg håper vi både går ut i hverdagen og ut på nett med den gode nyheten om Jesus. For blir ikke nyheten delt, er den ikke god…

Hvem er du på Facebook?

Jeg vil oppfordre deg til å se andakten til Ingrid Kvam Steinshamn på preik.tv der hun utfordrer deg til å tenke gjennom hvem du er på Facebook.

”Hva om du sier du er kristen, tror på Jesus, men det er ingenting på Facebook-siden din som forteller leseren at Jesus er en del av livet ditt… Er det troverdig?”

Hva tenker du om dette?

Vil ha din historie på nett

Erik Furnes, Anja Ulveseth Heggen og Kjetil Fyllingen har gjort det: Lagt ut sin historie med Gud på MyStory.me. Kjetil Fyllingen oppfordrer flere til å gjøre det samme.

− Vi har begynt med MyStory.me. 31. oktober-2. november var lanseringshelg, og vi hadde da en presentasjonsrunde sammen med Simon Loeffel fra Campus für Christus i Sveits, som står bak MyStory.me, forteller nettkonsulent i ImF-UNG, Kjetil Fyllingen.

– I dag er ikke folk interessert i hva som er sannheten med stor s, men om «din sannhet» fungerer i ditt liv, innledet Loeffel presentasjonen for ImF-ledere i Rogaland med.

Evangeliseringsverktøy
Nettstedet MyStory.me er et personlig evangeliseringsverktøy. For å kunne registrer seg, må man enten ha en invitasjon, eller spørre om å få en invitasjon på http://mystory.me/registration. De som allerede har registrert seg og har lagt ut sin troshistorie, kan invitere andre til å gjøre det samme. Du deler historien din, og de som leser, kan ta kontakt med deg. På nettsiden kan en også bestille kort til å dele ut som inneholder nettadressen til ens egen historie.

−Hva er forskjellen på MyStory.me og omGud.net?

− I MyStory.me er det folk sine egne historier som blir presentert. Og under hver historie ligger det en presentasjon av evangeliet og en link videre til omGud.net som forklarer mer om hva kristen tro handler om. På omGud.net kan en komme i kontakt med e-coacher, mens en på MyStory kan komme i direkte kontakt med de som har delt sin historie. Der er også et eget treningsprogram for mystory.me og vi kan reise rundt og gi opplæring i å dele egen troshistorie, sier Kjetil Fyllingen.

Appellerer til folk
På MyStory.me ligger det nå ute 18 historier fra Norge, og det er ifølge Fyllingen flere som vil dele sin historie. Selv har han gått foran og lagt ut sin historie. Det samme har også ImFs generalsekretær Erik Furnes og administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen og administrasjonsleder i Bergens Indremisjon, Kenneth Hjortland. De norske som også har delt historien på Facebook-profilen sin, har hatt opptil 2000 treff siden mai, opplyste Kjetil Fyllingen på presentasjonen i Sandnes 31. oktober.

p-kenneth-hjortland

− Jeg delte min historie på MyStory.me fordi det er et godt evangeliseringsverktøy og jeg ser at min historie kan være til oppmuntring og ettertanke. Det er også lettere og nå frem til mennesker digital enn ved å løpe etter dem på gater og streder, sier Hjortland (bildet).

− Så det er enklere å snakke om Gud og tro på nettet enn ansikt til ansikt med et medmenneske?

− Jeg tror det er litt enklere å søke informasjon på nettet når man er sårbar. Da er det viktig at vi kristne er der og at vi er tydelige, svarer Hjortland. Han har fått en del tilbakemeldinger på sin historie som har gått på at folk har blitt oppmuntret og berørt.

− Jeg ser at jeg har nådd en del mennesker. De som har sendt meg mail, er stort sett kristne, men jeg tror nok at en del ikke-kristne også er inne og leser på My.Story. Men det er nok lettere å gi tilbakemelding til en man er enig med, enn til en man har spørsmål til.

− Jeg tror at den type historier appellerer til folk. Og det kan hjelpe folk til å dele sin egen historie. En bedehusundersøkelse viste at bedehusfolk ikke er så flinke til å dele sin troshistorie og evangeliet. MyStory.me er et verktøy til å dele sin historie, sier Fyllingen.

Kraftig oppfordring
For de som synes at de ikke har så mye spennende å fortelle, har nettkonsulenten følgende å si:

− Hvis en tenker seg om, så har en noe å fortelle. Det behøver ikke være de voldsomme greiene, som at før var jeg på kjøret og nå er jeg frelst. MyStory.me er for alle kristne i Norge. De har alle en historie de kan dele.

Andre hindringer kan være at man ikke vet hvordan man skal ordlegge seg når man skriver historien, eller hvordan man skal svare dersom man får respons.

– I slutten av dette året vil vi komme med et opplæringstibud på nettstedet som svarer på dette. Bak hver respons er det en søkende sjel, selv om meldingen er negativ. Treningen vil også inneholde noe om internettets egenart. Man kan også velge om historien skal være offentlig eller privat. I siste tilfelle er det bare kortet du deler ut, som oppgir nettadressen til historien din, sa Simon Loeffel  på Fredheim i Sandnes.

– Dette er ikke en side for å oppmuntre kristne, men for å tiltrekke oss søkende. Ikke forklar evangeliet i historien. Fortell om din historie, for det treffer den søkende mer. Det neste trekket er evangeliet, sa Loeffel videre.

Konseptet er også mulig å bruke for grupper, f.eks. samle en husgruppe eller forsamling/menighet. I Sveits er det ifølge Loeffel et kirkesamfunn som nå har over 100 historier og er i en prosess med å laste disse opp på mystory.

− Hva ønsker dere å oppnå?

− Vi ønsker å oppnå at flere kristne deler sin historie og blir mer evangeliserende – og få flere inn i en kristen forsamling. Jeg vil komme med en kraftig oppfordring til folk om å hive seg ut på og dele sin historie, sier Kjetil Fyllingen

– Alle er et vitne

Kenneth Hjortland samstemmer:

− Jeg oppfordrer alle kristne til å ta ansvar og dele sin historie på MyStory.me. Og man trenger ikke å ha en dramatisk historie.

Simon Loeffel oppsummerte slik på Freheim:

– Ikke alle er evangelister, men vi er alle et vitne. Det starter med at den søkende først må vite at det er en kristen han eller hun kan forholde seg til, så må vedkommende oppleve at denne kristne personen er til å stole på. Neste trinn er at de tenker at dette kanskje er relevant for dem selv, så leter de etter Gud, og så er målet at de tar en beslutning at det er noe for dem og tar imot Jesus.

Kretsleder Torgeir Lauvås (bildet) i ImF Rogaland responderte slik på det han fikk høre:

Lauvås Torgeir

– Dette er spennende og kan være et redskap for noen. Vi er inne i en tid der de unge har mye av sitt soaiale liv på nettet. Vi som er litt eldre, synes kanskje det kan være en «kald» vei å møte Jesus på, men det er mange måter vi kan gå fram på, for å lede folk til ham.

 

sambåndet.no doblet antall brukere i fjor

Nesten 9000 ulike personer besøkte nettutgaven av Sambåndet i 2013. Det er om lag 1300 flere enn totalt antall enkeltabonnenter på bladet.

Totalt antall besøk på sambåndet.no var 19.708 i fjor, en økning på 124,5 prosent fra året før. Circa halvparten av disse, 8976, var unike, det vil si brukere som bare er telt en gang. Det er en økning på 99,6 prosent. Selv om de reelle tallene her er lave, må vi kunne si oss rimelig fornøyd med den prosentvise økningen i løpet av 12 måneder.

Ennå flest lesere på papir

Om lag 7700 enkeltnavn står oppført på Sambåndets abonnementslister. Dette er da ca. 1300 færre enn antall unike brukere av sambåndet.no. Men ettersom man regner med at det i gjennomsnitt står mer enn en leser bak hvert abonnement, er det nok fortsatt slik at Sambåndet har flere lesere på papir enn på nett.

Totalt var det 37.194 sidevisninger – altså artikkelsider som ble klikket fram – på sambåndet.no i fjor, og det er en økning på vel 123 prosent sammenlignet med 2012. Også det må vi si oss fornøyd med.

Analyseverktøyet Google Analytics er en rik kilde til tall for trafikken på et nettsted. Det er blant annet også mulig å lese av at sambåndet.no leses i ti ulike land (se faktaboks). Innenlands kommer langt de fleste besøkene fra Hordaland (35 prosent), Rogaland (19 prosent) og Oslo (18 prosent).

Den gjennomsnittlige besøkstiden var på 1 minutt og 40 sekund, som er en økning på 23 prosent. Det er et klart mål å øke besøkstiden. Den såkalte fluktfrekvensen, altså der folk gikk inn på sambåndet.no, men forlot nettstedet igjen uten å klikke seg inn på noe, gikk ned fra 68 til 66 prosent. Dette tallet må det være et klart mål å få enda mye lavere.

Flest lesere på bærbare enheter

Vel 48 prosent av totalt antall besøk i fjor kom fra en pc. Antall besøk som kom fra mobiltelefon (nesten 28 prosent), økte imidlertid kraftig i fjor (359 prosent). 24 prosent av totalt antall besøk kom fra nettbrett, og det er en økning på nesten 198 prosent. Flertallet av antall besøk (nær 52 prosent) i fjor kom dermed fra en mobil enhet. Leserne av sambåndet.no følger dermed hovedtrenden for digital lesing i Norge – fra pc til bærbar enhet.

Langt de fleste av de som leser sambåndet.no på mobile enheter, benytter Apple Ipad (43 prosent) og Apple Iphone (27 prosent). En bestemt Samsung-telefon er likevel den som har størst prosentvis økning blant brukerne, med 3400 prosent.

Hvor kommer leserne fra?

Hvordan kommer så brukerne inn på sambåndet.no? Den største inngangsporten i fjor var nettsider (38 prosent), der de som ledet flest var organisasjonsnettstedet imf.no, søkesiden google og enkeltartikler på sambåndet.no. Både imf.no og google har imidlertid nedgang som enkeltporter i fjor, mens artikkelsider på sambåndet.no er i vekst. Det er gledelig for sambåndet.no, fordi det indikerer at vi har hatt artikler som folk har ønsket å lese.

Nest etter nettsider er det lenker til sakene våre på sosiale medier som får folk til å gå inn på sambåndet.no – 26,15 prosent av totalt antall besøk i fjor. Facebook er nærmest enerådende med 94 prosent, Twitter har 5 prosent og blogger 1 prosent.

Den tredje største inngangsporten til sambåndet.no er henvisning (referral) fra andre nettsteder (17 prosent). Her dominerer imf.no totalt med 78 prosent av henvisningene.

Beste dag

18. september var den dagen i 2013 med flest besøk – 475. Den dagen la vi ut saken om at Gunnar Ferstad var ansatt som rektor ved Bildøy bibelskole fra 1. august 2014.

54 prosent av de nesten 20.000 besøkene totalt sett i fjor er det menn som står bak, og tallet for kvinner blir da 46 prosent. Den aldersgruppen som er størst når en ser på alle besøk, er ifølge Google Analytics de mellom 25 og 34 år (33,5 prosent). Neststørst er 18-24 år (27,50 prosent). 61 prosent av alle besøk er det altså ungdommer som står får. 5,50 prosent av totalt antall besøk er det personer fra 65 år og oppver som står bak.

Mer å lese

Samfunnsregnskap for 2013 – en forsøksvis selvkritisk gjennomgang av de 12 bladutgavene

Disse sakene ble mest delt i 2013

 

– Hvor mange vil DU nå?

Paulus benyttet seg av sin tids teknikk, og Jesus tok hensyn til akustikkens lover, påpekte Kjetil Fyllingen på Ung Landsmøte (UL).

Fyllingen, som er nettkonsulent i ImF-UNG, hadde ansvar for seminaret «Kristen på Internett» under Ung Landsmøte (UL, se faktaboks).

På Jesu tid

Nettkonsulenten skisserte budskapsformidling opp gjennom århundrene. Det første håndskrevne brevet skal være fra om lag 500 år f.Kr. Paulus skrev sine brev rundt midten av det første århundre, og disse tekstene er de eldste i Det nye testamente.

– Hva om Paulus hadde latt være å ta i bruk brevteknikken, framholdt Fyllingen.

Han viste også til Jesu lignelse om såmannen i Matteus 13. Her leser vi at Jesus først «satte seg ved sjøen» Men da det samlet seg mange rundt ham, forteller Matteus at Jesus «steg ut i en båt og satte seg der», mens folket sto igjen på stranden.

– Jeg tenker at Jesus benyttet seg av akustikk for å nå bedre ut, sa Fyllingen.

Trykk og tale

Reformasjonen på 1500-tallet ble også også en medierevolusjon, påpekte Fyllingen, i og med oppfinnelsen av trykkpressen i 1450. Enkelte av Martin Luthers bøker kom ut i et opplag på over 300.000 eksemplarer. Kinoen kom i 1895, og den første filmen om Jesus er fra 1898 (http://biblefilms.blogspot.no/2006/03/life-of-christ-1898.html). Og da Norsk Luthersk Misjonssamband ble stiftet som Kinamisjonen i 1891, kom organisasjonsbladet, Kineseren (Utsyn i dag), samme år. ImF ble stiftet i 1898, og bladet, Sambåndet, kom i januar året etter.

– Mediearbeidet startet med en gang, påpekte Fyllingen.

Nettkonsulenten trakk fram to store vekkelespredikanter; George Whitefield (1714-1770) og Billy Graham (1918-). Mens det er anslått at førstnevnte fikk tale til 10 millioner mennesker i sin levetid, har Graham nådd 210 millioner med sitt vitnesbyrd.

– Forskjellen har blant annet med teknologi å gjøre, så som høyttaleren. Hvor mange vil du tale til i ditt liv? Jeg håper du ser mulighetene, sa Fyllingen de unge tilhørerne.

Så på nettet

Og disse mulighetene er i dag blant annet på Internett. World Wide Web ble oppfunnet så seint som i 1991, og Microsoft lanserte en nettleser i 1995. Allerede i 1998 var Internett den største mediekanalen for barn og unge, påpekte Fyllingen.

Han vendte tilbake til lignelsen om såmannen og det faktum at ikke alt ble sådd i god jord.

– Men vår oppgave er ikke å vurdere hva som er bra eller dårlig jord, men å så, poengterte Fyllingen.

Som eksempler på slik såmannsvirksomhet på Internett, trakk han fram ImF-UNG Podcast (http://imfung.podomatic.com/). Så langt i år har det vært 13.000 nedlastninger av taler fra denne nettsiden. Statistikken for nettevangeliseringssiden omGud.net, der ImF er med, viser for eksempel at en person brukte 3,5 timer inne på siden etter å ha søkt på «hvorfor oppfyller ikke Gud min bønn». Preik.tv, også fra ImF-UNG er et annet ekspempel.

Hvordan skal så den enkelte av oss være kristen på nett?

– Vi skal ikke drive personlig merkevarebygging, men heller være merkevarebygger for Jesus, sa Fyllingen og viste til 2.Kor.5,20 om at vi er «sendebud i Kristi sted».

Og ut fra Lukas 6,45 og 1. Peter 3,15 poengterte han at «det hjertet er fullt av, tvitrer du eller skriver du på nett».

– Og det er flere som lytter til din stemme på nettet enn du tror. Det du trykker «liker» på eller deler, har betydning. Og vi må ikke fokusere på å vinne diskusjoner, men å vinne mennesker, sa Kjetil Fyllingen.

Samsvar

I tillegg til mikrobloggtjenesten Twitter og nettsamfunnet Facebook trakk nettkonsulenten også fram blogging, som vil si å skrive en slags dagbok på nettet.

– Det å ha noe å dele om ham som du følger, er viktigere enn å være opptatt av å få mange følgere. Du kan også skrive om noe du er opptatt av, blomster for eksempel, og på den måten komme i dialog med folk, sa Fyllingen.

Nettkonsulenten påpekte at det bør være samsvar mellom den måten man framtrer på nettet, og slik man er i det virkelige liv. Han siterte bloggeren Liv Nesse på følgende: «Evangelisering er hverdag.Livet. Der vi er. Ikke opphøyde klisjeer».