Tag Archive for: Israel

PLUSSREISER: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser håper at Israel kan komme tilbake som viktig reisemål. FOTO: PRIVAT

Dette er Plussreisers nye strategi

/0 Kommentarer/i , /av

Siden 7. oktober i fjor har Plussreiser kansellert 20 reiser til Israel og vært nødt til å legge om strategien ved å trekke inn andre misjonsrelaterte reisemål.

Plussreiser har Israel som et viktig reisemål. Ifølge daglig leder Aud Kindervåg Halsne er de antagelig den største reisearrangøren til Israel i Europa. Derfor har Hamas sitt angrep i Israel 7. oktober i fjor fått ganske store konsekvenser for reiselskapet.  

Siden 7. oktober 2023 har Utenriksdepartementet (UD), gjennom sitt reiseråd, frarådet alle «ikke strengt nødvendige reiser»til Israel. 2. august ble reiserådet skjerpet til at de «fraråder alle reiser» til Israel. 

– Vi følger UD sine reiseråd og har ikke turer så lenge det er reiseråd om Israel og forsikring ikke gjelder, sier Kindervåg Halsne til Sambåndet.

Les også: Slutter som daglig leder i Plussreiser.

Nedbemanning
– Hva er konsekvensen av at dere må ta ned Israel som reisemål? 

– Når vi tar ned et så stort reisemål som Israel er for oss, har vi måtte nedbemanne. Noe har vært naturlig avgang som vi ikke har erstattet. Men noen er blitt sagt opp. 

Kindervåg Halsne bekrefter at de har nedbemannet med tre årsverk, slik avisen Vårt Land skrev 4. august, og at styret har vedtatt et negativt resultat for dette året for å prøve å beholde flest mulig av bemanningen. 

– Hvordan påvirker det som skjer i Israel, strategien til Plussreiser? 

– Etter at krigen kom til Israel, har vi prøvd å satse på nye ting. Vi har satt opp nye typer turer og har begynt med litt arrangementer som «Sang over grenser». Det har vært vellykket. Så har vi begynt å selge Ahava-produkter for å dra litt Israel til Norge når vi ikke kan reise ned til Israel.

Erstatninger
– Hva slags erstatninger for Israel som reisemål har dere? 

– Vi har prøvd å tenke: «Hva vil kundene ha når de ikke kan reise til Israel?» Og da har vi laget noen turer med utgangspunkt i misjonshistorien i Hellas og i Tyrkia, der du reiser i Paulus sine fotspor, og også Johannes’ Åpenbaring med Patmos og Samos. 

I tillegg nevner Kindervåg Halsne at Plussreiser har misjonshistoriske reiser til Kypros, og at de har satt opp litt flere misjonsturer både til Tanzania og Peru. 

– Det er kanskje litt erstatning, men det kan ikke erstatte Israel.

Tilbake?
– Kan Israel komme tilbake igjen som et viktig reisemål for Plussreiser? 

– Det håper vi, men ingen vet når. Jeg våger ikke å spå noe om det, men vi håper at vi kan komme tilbake igjen høsten 2025. I det øyeblikket det er fred, og UD opphever reiseråd, så har vi lyst til å være klare, svarer Kindervåg Halsne og legger til:

– I fjor høst trodde vi jo at turen i slutten av november kom til å gå. Vi har tatt ned hele våren, og nå må vi sikkert ta ned hele høsten også. 

Hun forteller at de har kansellert 20 turer til Israel siden 7. oktober i fjor. Vanligvis har de 30 turer til Israel i året. Israelsturene utgjør over en tredjedel av omsetningen til Plussreiser. 

– De fleste av turene ser dere ikke på nettsiden vår. Vi har mange bestillingsturer til Israel for skoler og grupper, sier Aud Kindervåg Halsne. 

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august.   

TEMAMØTE OM ISRAEL: Daniel Aweida er reservist og reiste fra Norge til Israel for å kjempe på Gazastripen. Han regner med å bli innkalt én gang til. FOTO: PETTER OLSEN

Norsk-israelsk soldat fylte bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Soldat Daniel Aweida tror Israel blir nødt til å gå inn i folketunge Rafah helt sør på Gazastripen for å ta et endelig oppgjør med terrororganisasjonen Hamas.

TIME: Norsk-israelske Daniel Aweida er stabssersjant i brigade 828 i infanteriet i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Torsdag kveld ble Frøyland forsamlingshus i Time fylt til trengsel av folk som ville høre om hans erfaringer og vurderinger. Han ble innkalt som reservist samme helg som krigen brøt ut, og han kjempet i tre uker i Gaza før han kom hjem til Norge igjen like før jul. Mer om det senere.

Daniel Aweida er født i 1995 på Hægeland i Vennesla kommune. Moren er norsk, og faren, Shmuel, er israelsk kristen araber. Faren var pastor i frikirken på Hægeland før familien i 1997 flyttet til Israel. Daniel har to søstre.

FULLSATT: Om lag 200 mennesker fylte Frøyland forsamlingshus for å lytte til Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Trakk seg ut

Sambåndet tar opp to ting med Daniel Aweida som ikke ble berørt i løpet av arrangementet.

– Natt til søndag 7. april trakk store deler av de israelske bakkestyrkene seg ut fra det sørlige Gaza. Hvorfor tror du de gjorde det?

– Det er det vanskelig å svare på. Men IDF har ikke tenkt å være på hvert sted hele tiden. Nå trakk de seg ut av Khan Younis. Men dersom de trenger å gjøre noe, kan de gå inn og gjøre akkurat det, og så trekke seg ut igjen.

Stabssersjanten sammenligner med situasjonen ved Al-Shifa-sykehuset i mars. Han sier at da Israel trakk seg ut av Gaza by, fra Nord-Gaza, kom Hamas-terrorister fram igjen fra skjulesteder, og IDF kunne ta dem blant annet i sykehuset. Ifølge IDF ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under den operasjonen.

– Det kan være tankegangen med uttrekkingen fra Sør-Gaza, sier Aweida.

Rafah

– Tror du at IDF kommer til å gå inn i Rafah?

– Ja, det er fortsatt soldater igjen på Gazastripen, og jeg tror Israel må gå inn i Rafah. Det er stor sannsynlighet for at en god del av gislene er der, og det er det eneste stedet på Gazastripen de israelske soldatene ikke har vært, slik at Hamas fortsatt har full styrke der.

Aweida mener det bare er et spørsmål om tid før dette skjer, og at de aller fleste i Israel mener IDF skulle ha gjort det for lenge siden.

– At IDF ikke har gjort det ennå, kan ha å gjøre med at de ikke har funnet en løsning på hva de skal gjøre med alle flyktningene.

Det befinner seg over en million flyktninger i Rafah, og statsminister Benjamin Netanyahu har bedt IDF legge planer for evakuering.

SOLDAT: Daniel Aweida var inne i Gaza i om lag tre uker som reservist. FOTO: PRIVAT

Araber

Daniel Aweida begynte innlegget sitt med å fortelle om familien sin. I Israel i dag er det om lag to millioner arabere, de fleste muslimer, men også noen kristne. De fleste araberne er ikke «så veldig begeistret for Israel», som Aweida uttrykte det. Hans besteforeldre er født i Nablus-området på det som i dag kalles Vestbredden (Judea og Samaria). Bestefaren hans mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp i et tysk barnehjem i Jerusalem.

– Han vokste opp der folk kaller seg palestinere, men han var glad i Israel. Der var fordi han var kristen, og fordi Israel er Guds folk, sa Aweida.

Da han kom hjem til Vennesla etter å ha vært på Gazastripen, fikk han noen reaksjoner.

Kristne motstandere

– Jeg bryr meg ikke om meldinger som kaller meg «barnemorder» og slike ting, men det var mer det at kristne er så imot Israel i denne krigen. Israel klarer seg fint uten dem, men det er mer for deres egen del. Det er kanskje noe de ikke helt har forstått ennå om Gud. De sier de tror på Gud, men tar den siden i krigen som er imot Gud, altså imot Israels folk, konstaterer Aweida.

Han skynder seg å presisere at man ikke trenger å være enig med alt staten Israel gjør av den grunn at Israel er Guds folk.

– Ikke alt Israel gjør er rett i Guds øyne. Men når det kommer en gruppe som Hamas, som sier de vil utslette hele israelsfolket og at landet skal være jødefritt – og noen kristne tar deres side – da går de imot Guds folk. Er det ikke en bedre idé å være på det andre laget, spør Aweida retorisk.

ELIASKIRKEN: Daniel Aweidas far, Shmuel eller Samuel på norsk, er pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Bildet er fra 2015. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Menighet

Etter at familien reiste til Israel i 1997, ble faren pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Sambåndet skrev om menigheten i nr. 07/15, som inneholdt en rekke reportasjer fra Israel. Etter krigsutbruddet 7. oktober i fjor startet menigheten et arbeid som hjelper soldater eller deres familier. Kollekten som ble samlet inn på Frøyland torsdag kveld, går til dette arbeidet.

– Ikke minst går pengene til å hjelpe de over 120.000 flyktningene som finnes i Israel akkurat nå, som måtte flykte enten fra kibbutzene eller byene rundt Gazastgripen eller fra over 40 landsbyer og kibbutzer i Nord-Israel, forklarte Aweida.

Militæret

Daniel vokste opp i et vanlig hjem og har gått på jødisk skole i Haifa. Som halvt araber har han ikke verneplikt i Israel, men det var naturlig for ham å gå inn i militæret sammen med vennene. Han ønsket å beskytte landet sitt og bostedet sitt.

Daniel kom til Norge i 2019 og giftet seg med Vennesla-jenta Charlotte. De har nå to små barn og er aktive i Filadelfia Vennesla. Han gjorde det tidlig klart for kona at han kom til å reise til Israel dersom han ble kalt inn som reservist.

Innkalt

Dan han våknet lørdag morgen 7. oktober i fjor ble han fort klar over hva som var i ferd med å utvikle seg i Israel. På nyhetene så han hvordan antall drepte stadig økte fra det første antallet på 22. Han forsto at han kunne ble innkalt.

– Men uka før klarte jeg å miste telefonen da jeg var på jakt, så jeg hadde ikke det israelske Sim-kortet, forteller Aweida.

Dagen etter fikk faren i Haifa tak i et nytt Sim-kort med samme telefonnummer, og da det ble satt inn i en telefon, kom innkallingen inn. Til sammen ble nesten 300.000 innkalt.

– Da var det bare å lete etter første flyavgang, fortalte Aweida, som reiste allerede mandag 9. oktober.

Familie

De første dagene etter at han kom til Israel, var det fortsatt terrorister i landet. Daniel og andre ble sendt til kibbutzen Zikim i Negev for å ta seg av disse. Deretter reiste de til basen for å øve på det oppdraget de hadde fått på Gazastripen. Etter noen uker startet bakkeinvasjonen.

– Alle lurer på hvordan jeg kunne reise fra kona og døtrene mine. Men alle som var med meg, hadde familie. Om de ikke hadde barn selv, var de sønn av noen. Alle er i samme situasjon. I Israel er det slik at når det blir krig, er det frisøren, advokaten eller legen din som kriger. Så alle de som sier at Israel har interesse av krig, tar feil. Det er vanlige folk som går ut i krig, og det er ikke noe som noen ønsker, påpeker Aweida.

Krigens regler

Han forteller om en episode som gjorde inntrykk på ham. De hadde fått i oppdrag å følge med på en skole drevet av FN-organisasjonen UNRWA. De visste at Hamas brukte den som en base. Men siden IDF også visste at det var sivile der, kunne de bare skyte på folk som hadde våpen eller uniform. Den norsk-israelske soldaten legger til at dersom de står overfor en Hamas-base der de ikke vet om det er sivile til stede, kan området bombes selv om det skulle bli sivile tap.

Les mer: Begår Israel krigsforbrytelser? 

– Men i IDF er det viktigere å prøve å spare sivile liv og heller øke risikoen for soldaters liv, sa Aweida.

Barn som skjold

En dag var Daniel på post sammen med en skarpskytter. De så en mann i uniform inne i skolebygningen, og skarpskytteren skjøt ham gjennom et vindu. To–tre minutter etterpå så de en annen uniformert person med våpen på ryggen. Han hadde med seg tre barn i sju–niårsalderen og satte dem foran vinduet og fjernet personen som hadde blitt skutt.

– Jeg ble ikke overrasket. Det er noe jeg alltid har visst at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold. Også når de bruker skolen som en base, bruker de menneskelige skjold. Og dersom de skyter raketter fra boligfelt, og Israel angriper det, kan det selvfølgelig bli sivile dødsfall.

Til slutt klarte Aweida og medsoldatene hans å få ut 200 sivile fra skolen som var blitt holdt som gisler av om lag 20 Hamas-folk. Derfor mener Aweida at krig mot Hamas ikke bare er for Israels del, men også for folket som bor på Gazastripen. Hamas overtok styringen på Gazastripen i 2007.

Støtter

– Folket har lidt hver dag i 19 år. Alle burde være med og støtte en krig som vil utslette Hamas, krigen er ikke mot palestinerne, understreket Aweida.

Samtidig, fortsetter Daniel Aweida, var det flere sivile om sluttet seg til da Hamas-terroristene gikk inn i Israel 7. oktober, og som deltok i de barbariske handlingene. Med andre ord er det ikke alle sivile som er uskyldige.

– På Vestbredden var det over 80 prosent som støttet det som skjedde 7. oktober, og Mahmoud Abbas går ikke til valg på Vestbredden fordi han vet han vil tape for Hamas, framholdt Aweida.

Abbas har sittet på overtid som president for de palestinske selvstyremyndighetene siden 2009.

Opplæring

Daniel Aweida tror palestinaaraberes holdning handler om noe som er «inni folk», som han uttrykker det. En av tingene som påvirker mest, er at palestinerne fra barnehagealder av blir opplært til å hate jødene, og at de får høre at sionistene vil drepe dem.

– På skolene lærer de om terrorister som helter. Det er ikke rart at det er så vanskelig å finne ut hvem som ikke er alliert med Hamas. Det gjør krigen enda mer komplisert.

Sivile

Han viser til et eksempel der Israel i februar reddet to israelske gisler i Rafah som ble holdt hos en vanlig familie. Soldatene måtte drepe noen for å få gislene ut.

– Så det er mange spørsmål om hvem som er uskyldig, og det gjør krigen mer komplisert. Men det som er viktig å vite, er at soldater i IDF fra førstegangstjenesten av blir opplært til at det er feil å drepe sivile, og at vi skal gjøre alt for å unngå det.

Israel, fortsetter Aweida, gjør også mye for å spare sivile. Han nevner 79.000 evakueringssamtaler per telefon, 15 millioner innspilte anrop, 7,2 millioner flyers og 13,7 millioner evakueringsmeldinger. Dette gjelder altså før IDF angriper et sted.

Får skyld

– Israel bruker mye penger og tid for å spare sivile. Det er helt motsatt av det vi hører i mediene, og mange har lært seg å være litt skeptisk til det man hører, konstaterer han.

Aweida viser til et eksempel der det ble hevdet at Israel hadde drept over hundre sivile i forbindelse med en nødhjelpstransport på Gazastripen i februar. Men ikke lenger etter kom videoene som beviste at soldatene bare hadde skutt i lufta.

– Det finnes mange eksempler fra tidligere om at jødene alltid fikk skylda. Verden har ikke endret seg så mye. Det er 80 år siden Norge sendte jødene ut. Vi ønsker å tro at vi ikke er der lenger, men dessverre er vi der fortsatt. Hatet er ikke bare det å være uenige med det Israel gjør, men det er antisemittisme. Det hatet som er mot jøder i dag, er åndskamp.

Andre kriger

Aweida mener det som skjer på Gazastripen, blekner sammenlignet med andre kriger, som i Etiopia, Nigeria og Jemen.

– Ingen andre i verden tar så mye hensyn som IDF. Hva gjorde ikke Nato og USA mot IS og andre? Antall uskyldige drepte er lavere i Gaza enn i andre kriger. Men verden bryr seg ikke om det, bare om det som skjer i Gaza. Da må det være fordi Israel er Guds folk, og at verden angriper Gud på den måten.

Soldaten mener at 30 prosent av rakettene som Hamas sender mot Israel, lander på eget folk, men at det er Israel som får skylden for de som blir drept av disse rakettene.

– Dersom Norge og andre land slutter med å rettferdiggjøre det Hamas gjør, vil det også være til fordel for palestinerne. De kommer bare til å måtte lide enda mer hvis israel ikke får lov til å fjerne Hamas.

ARRANGØR: Kåre Vigdel er en av tre privatpersoner som sto bak temamøtet med Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Tostatsløsning

Kåre Vigdel, en av de tre privatpersonene som sto bak arrangementet på Frøyland, spør hva Daniel Aweida tenker om den såkalte tostatsløsningen. Norsk-israeleren viser til at Israel klarer å stoppe hundrevis av terroraksjoner hvert år fra Vestbredden fordi de har en viss kontroll der og kan gå inn og arrestere folk.

– Med en totstatsløsning kommer Israel til å miste den kontrollen. Og fra Vestbredden kan terrorister komme helt til sjøen og til steder der det bor flest folk. Da blir det som skjedde 7. oktober, ingenting, advarer Aweida.

Han viser til at Hamas og andre gjennom sine logoer viser at de ikke har plass til jøder og Israel. Det handler om «fra elven til havet».

– Det er ikke tvil om hva målet deres er. Det er å ta hele landet og utrydde jødene. Hvis Israel tvinges til en totstatsløsning, blir det katastrofalt. Det er det verste som kan skje både for Israel og palestinerne. Flere og flere israelere som trodde man kunne leve sammen, har endret mening.

Les mer: To stater er ingen løsning.

Folkemord

Vigdel tar også opp anklagene mot Israel om at landet begår folkemord på palestinerne. Ifølge Hamas er over 30.000 drept i krigen.

Aweida påpeker at det samtidig sies at Israel har sluppet nesten 30.000 bomber over Gazastripen.

– Man skulle tro at 30.000 bomber ville ha drept flere enn én hver. I så fall er Israel dårlige til å begå folkemord.

Hvis Israel vil, fortsetter stabssersjanten, kan landet utslette Gaza på en uke.

– Men vi er ikke slik, vi gjør ikke det. Det holder kanskje ikke i en rettssal, men det er utenkelig for oss å skyte noen for moro skyld.

Gislene

Den norsk-israelske soldaten får også spørsmål om hvordan han tror det går med de 133 gjenværende gislene fra Israel.

– Hvis Israel vet noe om gislene, er ikke det noe som kommer ut. Myndighetene holder det hemmelig til de har fått dem ut. De to gislene Israel klarte å redde, hadde de visst om i flere uker, men de måtte samle informasjon først. Vanlige folk vet veldig lite om situasjonen til gislene.

I forrige uke, forteller Aweida, klarte Israel å få informasjon om hvor det ene gisselet kunne ha blitt begravd.

– Så da var det en stor operasjon. Soldatene gravde helt til de fant en av gislene som ble drept i fangenskap. Det var gissel nummer 134.

Netanyahu

Så kommer spørsmålet om hva den unge soldaten tror kommer til å skje med statsminister Benjamin Netanyahu,

– Der kom det, innleder han svaret med et smil og fortsetter:

– Jeg tror ikke han hadde blitt gjenvalgt nå. Det var mange demonstrasjoner før krigen som handlet om justisreformen. Da var jeg usikker på mulighetene hans i et valg. Men med tanke på det som skjedde 7. oktober, må noen ta ansvar når det skjedde på deres vakt, uansett om det er hans feil eller ikke.

Daniel Aweida viser i tillegg til demonstrasjonene i Israel nå om at statsministeren må stille mindre omfattende krav for å få gislene tilbake. Soldaten Gilad Shalit ble tatt som gissel av Hamas i 2006 og var i fangenskap på Gazastripen til han i 2011 ble utvekslet mot 1000 palestinaarabiske fanger.

– Flere av disse har drept igjen. Det kan sette flere liv i fare ved å løslate en terrorist. Hvor sterk du viser deg å være, har noe å si. Det er ikke alltid sunn fornuft fungerer, men det er ofte makt fungerer.

UTGANG: Medarrangør Jon Olav Østhus orienterte om arbeidet til organisasjonen Ebenezer Operation Exodus, som hjelper jøder med å vende hjem til Israel. FOTO: PETTER OLSEN

Scenario

Aweida framholder at hvis det tar lengre tid å få løslatt gislene, kan det være at noen gisler dør. Han ser for seg en situasjon der Israel trekker seg ut av Gaza for at gislene skal komme tilbake, og også løslater noen terrorister.

– Dersom Hamas så fortsetter å sende raketter mot Israel, må Israel gå fullt inn og gjøre slutt på Hamas, mener han.

Foruten Kåre Vigdel var Jon Olav Østhus og Bjarte Gudmestad arrangører av temamøtet. David Aweida besøkte også Tryggheim vidaregåande skule og Jærtun lutherske friskule under oppholdet sitt på Jæren.

OSLO: Markeringen fant sted på Eidsvolls plass foran Stortinget. Bildet er tatt to uker tidligere. FOTO: PETTER OLSEN

Markerte mot «global bølge av antisemittisme»

/0 Kommentarer/i , /av

Kirker og kristne organisasjoner gjennomførte 3. februar en solidaritetsmarkering utenfor Stortinget med det jødiske folk og Israel. "Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk," heter det i en fellesuttalelse som blant andre ImF står bak.

Publisert lørdag 03. februar 2024 kl. 10.00.

Markeringen fant sted på Eidsvolls plass, som regnes som en av landets viktigste arenaer for folks ytringsfrihet og engasjement. Ifølge Stortingets nettsted gjennomføres det årlig over 700 politiske, religiøse eller humanitære markeringer her.

Den Norske Israelsmisjon (DNI) og Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) står som arrangører av markeringen.

Bekymring

– De siste månedene har vi hatt mange gripende samtaler med norske jøder, og deres historier har vært tankevekkende. De deler en felles bekymring: «Hvem står egentlig opp for oss?», skriver DNI på sin hjemmeside.

Den direkte bakgrunnen for markeringen er det som skjedde lørdag 7. oktober i fjor, da Israel ble angrepet av terrorister. Hendelsen beskrives som den største massakren av jøder siden Holocaust.

«Global bølge av antisemittisme»

– I kjølvannet av massakren har verden blitt vitne til en global bølge av antisemittisme. Som kirke står vi sammen med det jødiske folk. 3. februar inviterer derfor en rekke kirker og kristne organisasjoner til markering for å vise at det skal være trygt å være jøde. Disse organisasjonene og kirkesamfunnene vil også komme med en fellesuttalelse 3. februar, skriver DNI videre.

Her er uttalelsen i sin helhet:

«Fellesuttalelse til støtte og omsorg for det jødiske folk

 

Vi er rystet over angrepet på Israel 7. oktober, og det er med stor sorg at vi er vitne til den pågående krigen og den globale økningen i antisemittisme og hat mot jøder. Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk, ikke minst fordi kirkens historie er fylt med antijødiske holdninger og hendelser. Vi kan ikke være tause i møte med denne virkeligheten.

  1. Vi tror at ethvert menneske, uavhengig av etnisitet og religion, er skapt i Guds bilde og har et unikt og ukrenkelig menneskeverd. Dette gjelder alle mennesker, også̊ i Israel og på̊ Gaza. Lidelsene som har rammet sivilbefolkningen, er fryktelige og angår oss alle.

 

  1. Vi finner det uakseptabelt at jøder som er bosatt i Norge, opplever økt trakassering og frykt. Vi må̊ aldri glemme den urett som kirken og kristne har påført jøder gjennom nærmere 2000 år. Gjennom vår historie har det jødiske folk blitt forfulgt, fordrevet og blitt forsøkt utslettet. I dag er vi igjen vitner til at antisemittismen gir seg til kjenne.

 

  1. I vårt samfunn trenger vi å ta et fornyet oppgjør med antisemittiske holdninger, fordommer og likegyldighet til hvordan jøder omtales i vår kultur. I 2012 reagerte Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) på de sterke antiisraelske holdningene i det norske samfunnet. Dette kommer også frem i omtalen av konflikten mellom Israel og Hamas i 2023.

 

  1. Antisemittisme er et viktig element i krigen mellom Israel og Hamas. Hamas sine uttalelser om at de ønsker å gjenta 7. oktober igjen og igjen til Israel ikke eksisterer lengre, viser Hamas sitt grunnleggende antisemittiske tankegods, slik det også̊ kommer til uttrykk i deres chartre fra 1988 og 2017. Vi tar sterkt avstand fra slike uttalelser. Det antisemittiske elementet i krigen og konflikten mellom Israel og Hamas, kan ikke overses og må ikke glemmes.

 

  1. Vårt fokus på tiltagende antisemittisme betyr ikke at vi glemmer eller overser lidelsen til befolkningen i Gaza og palestinernes kår. Men Hamas sin massakre og angrep mot Israel går hånd i hånd med deres terrorregime overfor egen befolkning. Palestinerne behøver også støtte og hjelp for en bedre og trygg fremtid.

 

  1. Vårt samfunn har et ansvar for å avdekke og bekjempe antisemittisme. Flere rapporter har pekt på at det i vårt norske samfunn finnes antisemittiske holdninger som kommer til uttrykk i omtalen av Israel- og Palestinakonflikten. Vi savner at denne problematikken kommer tydelig frem i norsk mediedekning, og oppfordrer norske redaksjoner til i større grad å løfte frem jødiske og israelske erfaringer og perspektiver.

 

  • Vi oppfordrer til bønn om fred for alle berørte parter i Israel, i Gaza, på Vestbredden og i Midtøsten for øvrig.
  • Vi oppfordrer til engasjement og støttemarkeringer.
  • Vi oppfordrer alle til å avstå fra å demonisere meningsmotstandere, men heller å snakke sammen om det vanskelige med de ulike perspektivene vi bærer.
  • Vi oppfordrer alle til å vise at det skal være trygt å være jøde i vårt land.»

Disse står bak uttalelsen:

  • Pinsebevegelsen
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
  • Frikirken
  • Misjonssambandet
  • Indremisjonsforbundet
  • Ungdom i Oppdrag
  • Normisjon
  • Misjonskirken
  • Den nordisk-katolske kirke
  • Den Norske Israelsmisjon
  • Kvinner i Nettverk
  • Jesuskvinner
  • Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
  • Ordet og Israel
  • Daniel Sæbjørnsen
  • Mgr. Bernt Eidsvig Can.Reg. (biskop i Oslo katolske bispedømme)
  • Mgr. Erik Varden OCSO (biskop av Trondheim katolske stift og apostolisk administrator av Tromsø katolske stift)
  • Ole Christian Kvarme (biskop emeritus i Den norske kirke)

MØTE OM GAZA: Norges utenriksminister Espen Barth Eide (t.h.) hilser på sin kollega fra de palestinske selvstyremyndighetene, Riad al-Maliki. FOTO: Killian Munch/Utenriksdepartementet

Samme gamle lekse mens palestina-arabere dør

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Meningsløs politisk prestisje framstår viktigere for verdenssamfunnet enn å tenke nytt for å redusere lidelsene for sivilbefolkningen på Gazastripen.

«Hvor blir det av det internasjonale samfunnet? Og araberne?» Wael al-Mamlouk roper ut i fortvilelse i en reportasje på Dagsrevyen 7. januar. Palestina-araberen har dessverre liten grunn til å håpe på hjelp fra noen av dem.

Et møte i Oslo 15. desember i fjor er ett eksempel på dette. Den norske utenriksministeren, Espen Barth Eide (Ap), møtte arabiske kolleger samt utsendinger fra en rekke nord-europeiske land.  Ifølge NTB var «et viktig tema hvordan man skal komme videre på veien til en tostatsløsning».

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså.

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså, selv om det burde være innlysende for enhver at ikke engang det splittede palestina-arabiske lederskapet i realiteten ønsker seg en «tostatsløsning» slik det internasjonale samfunnet ser den for seg. Det eneste akseptable for PLO/Fatah (Judea og Samaria – «Vestbredden») og Hamas (Gazastripen) er én stat, en palestina-arabisk en, «fra elven til havet». Hvordan skal Israel kunne gå med på det?

Mens verdens ledere repeterer gamle synspunkter i det som framstår som et spill for galleriet, utkjemper Israel en forsvarskrig mot Hamas etter terrororganisasjonens bestialske angrep på Sør-Israel 7. oktober i fjor. Skal vi tro Hamas-kontrollerte helsemyndigheter, er over 20.000 drept på Gazastripen (tallene skiller ikke mellom stridende og sivilbefolkning) og ytterligere tusener skadet eller savnet. Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Forslag

13. oktober, bare seks dager etter at forsvarskrigen startet, la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument der man konstaterte at det er «et behov for å evakuere den ikke-stridende delen av befolkningen fra krigsområdene» på Gazastripen, og at «Israel bør agere» med tanke på dette. Jeg har lest dokumentet i en uoffisiell engelsk oversettelse, utført av den venstreorienterte israelske nettpublikasjonen +972 Magazine.

Dokumentet inneholder tre forslag til hvordan Israel kan forholde seg til sivilbefolkningen. Det som har vakt mest oppmerksomhet, er forslag C, som beskriver en evakuering av sivilbefolkningen fra Gazastripen til Sinai-ørkenen i Egypt. I første fase ser departementet for seg at det etableres teltbyer, deretter en humanitær sone og konstruksjon av byer i nordre Sinai.

Motstand

Da forslaget ble kjent, møtte det sterk motstand fra verdenssamfunnet. Nordmannen Tor Wennesland har siden 2020 vært FNs spesialkoordinator «for fredsprosessen i Midtøsten». Han uttalte til Minerva 18. oktober at den israelske regjeringen tok kontakt med ham for å be FN hjelpe til med evakueringen. Ifølge Minerva skulle forflytningen bare vare så lenge krigen holdt på (det kan riktignok settes spørsmålstegn ved om Israel ser for seg at befolkningen vender tilbake etter en evakuering).

– Vi ville aldri legge til rette for en slik plan, er Wennesland sitert på. Årsaken til avvisningen er frykt for en ny «Nakba» – katastrofen – i 1948. 700.000 palestinaarabere flyktet eller reiste da frivillig fra det som ble den gjenopprettede staten Israel.

Press

Israel ble utsatt for sterkt press, fra blant andre USAs president, til å si at forslaget om forflytning ikke var deres offisielle politikk. I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing». I mellomtiden dør stadig flere.

I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing».

På det nevnte møtet i Oslo er utenriksministeren til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Riyad al-Maliki, sitert slik av NRK: «Vi må unngå fordriving av palestinere fra øst til sør og fra sør til Sinai. Vi må også beskytte de uskyldige sivile i Gaza.» Men hvordan vil han «beskytte»?

Norges utenriksminister mente, ifølge NTB, at «Israel gjør det veldig vanskelig nå. Det er en så total ødeleggelse i det nordlige Gaza at det er vanskelig å se for seg hva man skal flytte tilbake til.» Espen Barth Eide la til: «Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område.»

Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det altså å være at Gazastripen forblir ‘et palestinsk område’.

Verken al-Maliki eller Barth Eide kommer sivilbefolkningen på Gazastripen til hjelp med slike uttalelser. Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det å være at Gazastripen forblir «et palestinsk område». Den erfarne norske utenrikspolitikeren liker også dårlig at innbyggerne på Gazastripen kan komme til å flytte fra krigsområdet på egen hånd. Jeg spør meg om det er til den håpløse politiske saken eller til den lidende sivilbefolkningen utenriksministrene al-Maliki og Barth Eide har sin lojalitet.

Én ting er at terroristene i Hamas har forsøkt å hindre sin egen sivilbefolkning i å forflytte seg. Men at også Norges utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone, er en ganske annen. Ser han ikke det tragikomiske i en slik uttalelse?

Utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone.

Ikke uhørt

De to andre forslagene fra det israelske Etterretningsdepartementet innebærer begge at sivilbefolkningen blir værende, slik verdenssamfunnet – arabiske land inkludert – altså ønsker. – Vår vurdering er at evakuering sannsynligvis vil føre til færre skader blant sivilbefolkningen sammenlignet med forventet skadeomfang dersom befolkningen blir værende, skriver departementet.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei. Etterretningsdepartementet viser til at noe tilsvarende har skjedd både i Syria, Afghanistan og nå senest i Ukraina. Departementet mener også at USA tenkte på samme måte i Irak i 2003.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei.

Egypt

Egypt regjerte på Gazastripen fra 1948 til 1967. Sammen med Israel håndhever landet en blokade som skal hindre at våpen og materialer som kan brukes til krigføring og produksjon av våpen, føres inn til Gazastripen.

Det israelske kulturmagasinet Mekomit lenker til en artikkel i Israels fremste finansavis, Globes. Der framgår det at den egyptiske presidenten Abdel Fattah el-Sisi i 2014 foreslo å femdoble størrelsen på Gazastripen ved nettopp å utvide til Sinai-halvøya og etablere en uavhengig palestinsk stat der.

Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Ifølge avisen var forslaget støttet av USA, og statsminister Benjamin Netanyahu i Israel skal ha vært holdt orientert. Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Planen til Egypts president i 2014 gikk videre ut på at de palestinske flyktningene (fra 1948) skulle returnere til denne staten i Sinai, som ville være demilitarisert. I tillegg ville de palestinske selvstyremyndighetene få autonomi i palestinske byer i territoriene. Til gjengjeld skulle palestina-arabernes president, Mahmoud Abbas, gi opp sitt krav om å gå tilbake til ’67-grensene.

At verdenssamfunnet ikke er villig til å sørge for at palestina-araberne får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Det er ikke veldig overraskende at Abbas nektet å gå med på dette. For det viktigste for det palestina-arabiske lederskapet synes å være å opprettholde sine egne privilegier. De bryr seg ikke om at de holder egen befolkning som gisler for sin umulige kamp for det som i realiteten er en énstatsløsning i Midtøsten der Israel ikke skal ha noen plass. At verdenssamfunnet ikke snart er villig til å skjære gjennom dette og sørge for at det palestina-arabiske folket får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Angrepet 7. oktober viste at Israel – som for øvrig heller ikke er uten tap av menneskeliv- ikke kan stanse forsvarskrigen før Hamas’ militære evne og terrororganisasjonens muligheter til å styre Gazastripen, er eliminert. Det kan dessverre ennå ta lang tid. I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

Det innebærer at verken det internasjonale samfunnet eller araberne kommer dere til hjelp, Wael al Mamlouk. Og det er stor synd.

Tidligere kommentarer etter krigsutbruddet 7. oktober:

Nå må israelerne samle seg (07. oktober)

Hamas’ dager er talte (10. oktober)

To stater er ingen løsning (18. november)

Kommende kommentar: Begår Israel krigsforbrytelser på Gazastripen?

TRAVELT: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel. FOTO: Sambåndet arkiv

– Det mest krevende er ansvaret

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Aud Kindervåg i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel, men turoperatøren er godt forberedt på krisesituasjoner.

– Det har vært krevende og veldig intenst, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Hun har hatt ekstra mye å gjøre etter terrorangrepet i Israel 7. oktober, med å få hjem de tre gruppene som Plussreiser hadde i Israel da det skjedde. Det misjonseide reiseselskapet har også hjulpet folk som ikke reiste med dem, med å komme seg hjem til Norge.

– Det mest krevende er ansvaret, det at du vet at du har ansvaret for å få folk i sikkerhet, utdyper Kindervåg Halsne.

Erfaring
– Hvordan har du opplevd at dere har håndtert denne situasjonen?

– Vi har klart å håndtere det bra. Vi har hatt øvelser på kriser, og vi har vært oppe i lignende ting før som gjør at vi har erfaring. Men det er klart at ingen kriser er like, og du må kunne ta ting på strak arm og jobbe iherdig til du har løst problemet. Vi har veldig mange flinke folk som er flinke på systemer og rolige og fattet og klarer å gå inn og gjøre en kjempegod jobb i denne situasjonen.

Håper
– Hva tenker du om fremtiden for Plussreiser sine Israelsturer?

– Det er ikke så godt for meg å si, men erfaring er at det pleier å gå ganske kjapt over i Israel, og at mange kunder, når det har gått litt tid, er klar til å reise igjen og føler seg trygge når de er i Israel, sier Kindervåg Halsne.

Hun tror at hvis det blir sånn som det har vært tidligere, så er folk klar for turer til Israel igjen til neste år. Det håper hun at de får til.

– Det er et land som jeg personlig er veldig glad i, og jeg håper vi får opp igjen volumet på turer til Israel. Som det ser ut i dag, så ser det utrolig trist og skremmende ut. Men vi håper at ting roer seg etter hvert, mest for deres del, men også for vår del.

Honnør
Den daglige lederen fremholder at noe av det viktigste de gjør i krisesituasjoner, er å holde kontakten med de som leder gruppene som er der det er krise.

– Vi har tett kontakt med lederne i gruppene hele veien. Det er veldig viktig for oss, sånn at de gjør en kjempegod jobb inn mot de reisende, understreker Kindervåg Halsne og legger til:

– Jeg vil gi all honnør til de som vi hadde som reiseledere som sto oppe i denne situasjonen for gjestene våre i Israel, og våre gode samarbeidspartnere i Israel som har hjulpet oss. Vi har hatt et godt samarbeid der vi sammen har klart å løse dette.

– Hvor mye betyr disse Israelsturene for Plussreiser?

– De betyr mye. Bortimot halvparten av vår inntekt ligger der og i salg. Vi har gjennomført mange gode turer før, men hovedvolumet som vi hadde nå i høst, det ryker for oss, sier Aud Kindervåg Halsne.

JERUSALEM: Også i Jerusalem kunne flyalarm høres lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser har fått alle sine hjem – fortsetter å hjelpe andre reisende

/0 Kommentarer/i , /av

Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel har Plussreiser jobbet med å få hjem 113 egne gjester, i tillegg til å hjelpe andre. Torsdag morgen landet de siste 50 av de 113 i Norge.

Publisert mandag 09. oktober 2023 kl. 19.03. Oppdatert tirsdag 10. oktober kl. 10.38. Oppdatert onsdag 11. oktober kl. 11.00. Oppdatert torsdag 12. oktober kl.09.46.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplyser til sambåndet.no at de hadde tre grupper på til sammen 113 gjester på tur til Israel da Hamas lørdag morgen 7. oktober gikk til angrep på Israel.

Søndag kveld reiste 21 gjester hjem med Turkish Airlines. Mandag reiste 42 andre hjem. De 50 siste fikk nye billetter, men måtte vente med å reise. Det har vært kaos på Ben Gurion flyplass. På et tidspunkt var det 2000 mennesker der som ville ut, men som ikke hadde flybillett.

De siste 50

Mandag ettermiddag sa Kindervåg Halsne dette om de 50: – De er på hotellet og merker ingen ting. De blir fulgt opp og er trygge og har det fint. Vi jobber med å rute dem om.

Onsdag formiddag var oppdateringen fra Plussreiser at gruppen på 50 var på vei til flyplassen.

Torsdag morgen 12. oktober kan Aud Kindervåg Halsne opplyse til sambåndet.no at de 50 gjestene reiste med et fly onsdag kveld og landet i Norge tidligere torsdag morgen.

Hjulpet andre

I tillegg til sine egne gjester jobber Plussreiser også med å hjelpe andre nordmenn som ikke har billett hjem til Norge.

– Nå er det mange folk som ikke har kommet seg hjem, og vi har hjulpet individuelle som reiser på egen hånd, med nye billetter, men det begynner å bli fullt på flyene, sier Kindervåg Halsne tirsdag.

Onsdag formiddag sier hun dette: – Vi har hatt stor pågang fra gjester som ikke var på våre turer, og som vi har hjulpet med å få plass på fly.

Blant annet har Plussreiser hjulpet folk med å få plass på et fly fra Pegaus Airlines som gikk klokken 05.10 onsdag morgen fra Ben Gurion flyplassen, en flyavgang der det ifølge et innlegg på reiseselskapets hjemmeside i går var åtte ledige plasser. Kindervåg Halsne forteller at alle plassene ble fylt.

De fleste flyselskaper har kansellert sine avganger, og nå venter en på å fylle fly satt opp av Utenriksdepartementet.

Fortsetter å hjelpe

Etter at flyet med de siste 50 gjestene gikk onsdag kveld, har Plussreiser, ifølge Kindervåg Halsne, fått forespørsler fra folk som ikke kom med det flyet.

– Så lenge vi har mulighet, så vil vi hjelpe, sier Aud Kindervåg Halsne.

VAR PÅ FERIE: Lærer på Bildøy bibelskole, Anne-Marthe Lillebø, var på ferie i Israel og har tirsdag formiddag ennå ikke kommet seg hjem. FOTO: Bildøy Bibelskole

Ansvar
– Hvordan er det å være reiseselskap i en situasjon som dette?

– Vi har opplevd lignende før. Det er viktig at våre gjester opplever at vi som turoperatør tar ansvar.

På grunn av reiseråd fra Utenriksdepartementet ser Plussreiser seg nødt til å kansellere fire turer til Israel som er planlagt de neste to ukene.

Bildøy avlyser
Studentene på Bildøy Bibelskole skulle etter planen reise på tur til Israel den 15. oktober. Den turen er nå avlyst.

– Vi er skuffet, men vi forstår jo hvorfor. Det er ikke noe annet å gjøre, slik situasjonen er, sier rektor Andreas Evensen.

Lærer på lovsangslinjen, Anne-Marthe Lillebø, var i Israel på ferie og skulle også være med på turen med studentene. Sambåndet.no får kontakt med henne onsdag formiddag, og da bekrefter hun at hun kom hjem til Norge tirsdag kveld.

Landet like før angrepet
Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken og mannen Vegard og deres tre barn landet i Israel et par timer før terrorangrepet. De skulle på ferie med storfamilien som skulle komme senere.

– Vi kom oss til hotellet og hadde kommet i orden da det begynte. Vi så røyken av missilene og hørte flyalarm, forteller Vegard Landro.

Når sambåndet.no får kontakt onsdag morgen, er familien på flyplassen i Istanbul og venter på fly videre til Norge. De landet trygt natt til torsdag.

– Vi kom til Ben Gurion flyplassen mandag morgen og håpet å få plass på et charterfly. Gode venner i Norge hjalp oss med å få billett til Istanbul. Vi ventet over 30 timer på flyplassen før vi fikk reise med et fly som gikk klokken 14 i går tirsdag, fortsetter Landro og legger til:

– Vi er veldig glade for at norske myndigheter har respondert og setter opp fly for å hente hjem folk.

I ISRAEL: Arnhild Westman (fra venstre), Åshild Gard, Tor Arne Gard og Curt Westman spiser ute på tur i Israel. Turen gikk som normalt helt frem til lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Privat

Kontroll
Mangeårig deltaker på Lyngdal Bibelcamp, Tor Arne Gard, var sammen med kona og Curt og Arnhild Westman på en åttedagers tur til Israel.

– Alt var helt normalt helt til lørdag morgen da jeg og kona var på joggetur ned til Getsemane. Da gikk flyalarmen og det smalt. Da tenkte vi ikke så mye på det, men da vi nærmet oss hotellet smalt det igjen, og vi så raketter bli skutt ned, forteller Gard til sambåndet.no.

Da de kom til hotellet, fikk de ikke gå ut og de måtte gå til bombesikkert rom.

– Vi opplevde at de hadde ro på hotellet og vi følte oss veldig trygge hele veien, sier Gard.

De skulle egentlig reise fra Israel tidlig søndagsmorgen, men fikk booket om til et fly som gikk lørdag kveld.

– Da vi var i sikkerhetskontrollen på flyplassen, gikk flyalarmen, og vi ble vi beordret til bombesikkert rom. Vi hørte at det smalt, men vi følte at det var kontroll på situasjonen, sier Tor Arne Gard.

Les også: Nå må israelerne samle seg (kommentar 07.10.) Hamas’ dager er talte (kommentar 10.10.)

REAGERER: Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober. FOTO: Leonhard Lenz/Wikimedia Commons

Hamas’ dager er talte

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Da bevæpnede terrorister fra Hamas tok seg inn i det sørlige Israel lørdag, underskrev de terrororganisasjonens dødsdom.

Publisert tirsdag 10. oktober 2023 kl. 10.12.

Det som skjedde langs grensen mellom Israel og Gazastripen lørdag morgen, bærer alle tegn på terror og folkerettsbrudd. Bevæpnede Hamas-terrorister slaktet vilkårlig ned forsvarsløse sivile og tok et hundretall israelere med seg tilbake som gisler.

Det som kunne se ut som en «seier» for Hamas, markerte imidlertid samtidig starten på slutten for organisasjonens eget styre på Gazastripen. Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, er klar på at det vil bli en konsekvens av angrepet.

– Dette er langt på vei slutten på Hamas-styret i Gaza. Jeg trodde at Hamas var interessert i å styre i Gaza i lengre tid, så jeg er overrasket, sa Tuastad til TV2-nyhetene søndag kveld.

Holocaust

Gislene i Gaza slår inn i et traume som går tilbake til holocaust, da det jødiske folket opplevede å bli ofre for et utryddelsesforsøk som et stykke på vei lyktes. Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skulle blant annet være en garanti for at dette aldri kunne skje igjen. Det er dette traumet Hamas nå har utfordret, om enn i langt mindre skala. Staten Israel kan simpelthen ikke tillate at noe slikt skjer med israelske innbyggere.

Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Mandag kunne vi da også høre en talsperson fra det israelske Forsvaret love at de vil eliminere Hamas’ mulighet til å utføre terror- og krigshandlinger og også sette organisasjonen ut av stand til å styre. Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Bakkestyrker

Dag Henrik Tuastad  tror det vil bli vanskelig å få frigitt gislene i Gaza uten at israelske bakkestyrker går inn på Gazastripen. En slik operasjon vil ta ukesvis.

Selv om forskeren er overrasket, tror han at Hamas har satt seg i en slik situasjon med åpne øyne. Til NTB sier Tuastad at Hamas trolig forsøker å tvinge fram et svar fra Israel som består av mer enn å bombe bygninger.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset, uttaler Tuastad.

Sivilbefolkningen

Det har han rett i. Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas. Debattleder i Vårt Land, Dana Wanounou, skriver i en kommentarartikkel at israelske analyser de senere årene har konkludert med at større aksjoner fra Gaza og Hamas ikke er sannsynlig, nettopp fordi det vil ha for store omkostninger for befolkningen på Gazastripen. Derfor har det israelske forsvaret over tid trappet ned kontrollen ved Gaza og flyttet oppmerksomhet over til Vestbredden, skriver Wanounou mandag.

Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas.

Dersom dette er riktig, framstår det i mine øyne underlig. For Hamas har gang på gang vist at de ikke bryr seg det minste om sin egen sivilbefolkning, annet enn å bruke den som menneskelige skjold for sitt krigsmaskineri. En slik unnfallenhet vil den israelske regjeringen måtte svare for i ettertid.

Med mindre Hamas løslater gislene betingelsesløst, er en israelsk bakkeinvasjon i Gaza uunngåelig. Det vil føre til tap av israelske soldater og ytterligere lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Hamas og deres sammensvorne både i og utenfor Gaza, bærer det fulle ansvaret for dette.

Guds ord til hans jordiske folk, jødene, her formidlet via profeten Amos (9,15), står fast: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»

Hør intervju med Sambåndet-redaktøren på P7 Kristen riksradio tirsdag 10. oktober.

ANGREP: Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion, ca. 30 kilometer fra Tel Aviv. . Bildet er tatt 7. oktober. FOTO: היידן/WIKIMEDIA COMMONS

Nå må israelerne samle seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Demonstrasjonene mot regjeringen har splittet og svekket Israel. Det har Hamas kunnet dra nytte av.

Publisert lørdag 7. oktober 2023 kl. 20.31.

Lørdag morgen startet terroristgruppen Hamas og andre militante grupper i Gaza et rakettangrep mot Israel. Det har Hamas gjort før, men omfanget – ifølge dem selv flere enn 5000 raketter – var uvanlig stort.

Nytt var det imidlertid at palestinaarabiske militante i betydelig antall trengte seg inn i det sørlige Israel og tok gisler med seg tilbake til Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu sier at Israel i er i krig og gjennomfører motangrep. Et tresifret antall mennesker på begge sider er lørdag kveld drept, og enda flere er skadet.

Svekket seg selv

Observatører har uttrykt overraskelse over at israelsk etterretningstjeneste ikke ble oppmerksom på hva som var i gjære. Militære styrker var heller ikke i tilstrekkelig grad på plass i grenseområdene.

Venstresiden i Israel har helt siden i januar fått titusener av innbyggere med seg på omfattende demonstrasjoner mot den israelske regjeringens forsøk på å innføre et normalt maktfordelingsprinsipp i Israel. En selvsupplerende Høyesterett har kunnet overstyre flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen Knesset ut fra hva dommerne mente var «rimelig» eller ikke.

Disse demonstrasjonene har åpenbart splittet den israelske befolkningen. Spørsmålet er om de også har svekket årvåkenheten og forsvarsviljen. Blant annet har reservister i den israelske hæren uttalt at de ikke ville møte til tjeneste. Den israelske forsvarssjefen har advart om at dette utgjør en fare for Israels sikkerhet.

Forsoning

Lørdagens angrep viser at Israel ikke kan tillate seg å ta blikket bort fra sine fiender. Det er høytidsdager i Israel nå, og fredag var det 50 år siden forrige gang Israel ble overrasket av arabiske styrker, da fra Egypt og Syria. Angrepet er blitt kalt Jom Kippur-krigen fordi det startet på Den store forsoningsdagen, som i 1973 var den 6. oktober.

Reuters melder lørdag kveld at statsministeren har bedt opposisjonen være med i en nasjonal kriseregjering. Nå må innbyggerne legge interne stridigheter til side og igjen samle seg mot den ytre fienden.

SEMINAR: John Roger Nesje har seminar om Israel i dag og i fremtiden. FOTO: Brit Rønningen

‒ Bibelen handler om Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Når John Roger Nesje skal holde seminar om Israel i dag og i fremtiden, bruker han Bibelen som kilde.

LYNGDAL: Det hender styreformann John Roger Nesje i Ordet og Israel får spørsmål om hvorfor han er så opptatt av Israel. Da svarer han:

‒ Har du i det hele tatt åpnet Bibelen?

Og det er til Bibelen han går når han holder seminar om Israel i dag og i fremtiden onsdag 8. juli på Lyngdal Bibelcamp.

Ny pakt
‒ Den nye pakt som kom med Jesus, handler også om Israel, påpeker Nesje.

Han viser til at når Jesus snakker om fikentreet, så snakker han om Israel som nasjon og symboliserer landpakten eller løftet om landet som Gud har gitt Israel. Oljetreet symboliserer det gjenfødte Israel – Messiasriket eller den nye pakt som er åndelig.

Nesje viser frem Rom 11,13-32 på skjermen og leser avsnittet.

‒ Den nye pakt er tilgjengelig, men bare ved tro. Det er kommet en forherdelse over Israel inntil tidens fylde er kommet inn. Bibelen sier ikke noe om når eller hvor mange som vil bli frelst, men det står at hele Israel skal bli frelst, og hedningene har fått miskunn fordi Israel var ulydig. Pakten med Israel har Israel forkastet, og hedningene er podet inn. Menigheten er hedningene og de frelste av Israel, sier Nesje.

Historien
Før han går inn på dagens Israel, tar han en kort historisk gjennomgang.

‒ Jerusalem ble ødelagt av romerne, og jødene ble spredt over hele verden. I Sak 7,14 kan vi lese om hvordan landet Israel så ut. Det var ørken. Språket hebraisk har nesten vært utryddet. På 1800-tallet skjer det noe. Jøder begynner å reise tilbake til landet, og staten Israel ble dannet i 1948.

I dag
Dagens situasjon beskriver han ved å påpeke at i dag er hebraisk førstespråk i Israel, og at landet har gått fra å være ørken til å bli grønt med henvisning til Jes 41,18-19: «jeg åpner elver på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørken til innsjø og tørt land til oppkomme. Jeg planter sedrer i ørkenen, akasie, myrt og oliventrær. Jeg setter sypress i ødemarken sammen med gran og buksbom.»

‒ Bibelen flyter over av ord om det som skal komme, slår Nesje fast.

Noe annet som han mener holder på å skje, er at Israel er i ferd med å bli frelst. Han nevner tall som viser at det i 1948 var 3 messianske jøder i Israel. I 2019 var det 30 000 messianske jøder og 300 messianske menigheter i Israel, og hver uke er det 22 000 internettsøk fra Israel på Yeshua og Messiah på hebraisk.

‒ Det har vært vanskelig for jødefolket å se at Jesus er Messias, for det har ligget et slør over Israel.

HISTORIE: John Roger Nesje har en kort gjennomgang av jødefolkets historie. FOTO: Brit Rønningen

Mirakel
Nesjes kommentar til sin egen historiske oppsummering er følgende:

‒ Det er et mirakel at staten Israel eksisterer og at hebraisk er oppstått igjen, og det er spennende å følge med på Israel i dag. I over 1000 år har jødefolket beholdt sin jødiskhet. Det er noe helt spesielt med dette folket som har beholdt sin identitet og reiser tilbake til Israel. De utgjør mindre enn 0,2% av verdens befolkning, og de fleste bor i Israel og USA. De her fostret folk som Albert Einstein, Levi Strauss og Felix Mendelshon, og de er overrepresentert blant nobelprisvinnere.

Fremtiden
Når det gjelder fremtidens Israel går Nesje til Luk 12,54-56, der Jesus kritiserer folkemengden for å kunne tyde hvordan været blir, men de kan ikke tyde denne tiden.

‒ Et det ille å sjekke værmeldingen? Det er ikke å sjekke værmeldingen som er galt, men å gå glipp av det som skjer i dag. De løftene som angår Israel, begynner å ta form. Vi vet ikke når de vil oppfylles, men det begynner å ta form, forklarer John Roger Nesje.

Furnes sitt åndelige testamente

/0 Kommentarer/i /av

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi. BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive […]

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

ISRAEL: Galilea og Genesaretsjøen var kjerneområde for Jesus. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Inga respons frå kristen-leiarar på tur til Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Ein komité i samarbeid med Plussreiser organiserte undervisningstur til Israel med tilsette i tre kristne organisasjonar som målgruppe. Ingen melde seg på, og turen måtte kansellerast.

– Me er litt undrande til at det blei slik, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho sat i komiteen for turen saman med mannen Kenneth og ekteparet Grethe og Ronny Andvik.

19. november i fjor sende komiteen e-post til «organisasjons- og kretsleiarar» i ImF, NLM og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) der dei informerte om formålet med turen.

Røter

– For at kristne leiarar og forkynnarar skal få høve til å tileigne seg kunnskap om dei jødiske røtene til den kristne trua har vi laga ein undervisningstur til Israel den fyrste veka i mai 2019, skriv dei mellom anna i vedlegget som fulgte e-posten.

Teolog Jan Rantrud skulle vera reiseleiar og forkynnar på turen. Rantrud har budd i Israel i ei årrekkje, snakkar hebraisk og er velkjend med dei jødiske røtene til kristendommen. Turen var lagt opp som ei vandring i seks–sju dagar rundt om i Jerusalem og Galilea.

Komiteen bad leiarane om å ta henvendinga opp i aktuelle styrer, oppmode dei tilsette om å reise, gi dei fri og sponse heile eller delar av turprisen på om lag 15.000 kroner.

Ansvar

– Utgangspunkter for oss i komiteen er at det skal vera eit arbeidsgivaransvar i kristne organisasjonar at dei tilsette kjenner dei jødiske røtene til kristendommen. Slik kunnskap vil i sin tur motverka både erstatningsteologi, liberal teologi og antisemittisme, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho peikar på at det å til dømes vera kristen forkynnar er eit låglønsyrke, og difor vona komiteen at organisasjonane ville sponsa tilsette slik at dei fekk råd til å reisa.

Årsmøte

Men respons på e-posten har det altså vore smått med. Grethe Monslaup kan opplysa at kretsstyret i Nordhordland Indremisjon (NHI) hadde bestemt at tilsette som ville reisa, skulle få fri med løn. Monslaup sit sjølv i kretsstyret.

Det høyrer med til historia at dei same fire som sat i komiteen for turen, la fram eit forslag for årsmøtet i NHI i juni i fjor om å setja av 50.000 kroner kvart år «med det formål å sende tilsette og fritidsforkynnarar til Israel». Pengane ville dei ta frå Nybrots- og evangeliseringsfondet. Ein timelang debatt enda med vedtak, med 40 mot 17 stemmer, om å senda saka over til kretsstyret utan realitetshandsaming.

Støttar formålet

Sambåndet har snakka med fem av dei regionale leiarane i ImF som fekk e-posten: Ragnar Ringvoll (ImF Sør), Torgeir Lauvås (ImF Rogaland), Marit Hårklau Ådnanes (Indremisjonssamskipnaden IMS ), Ole Andreas Wastvedt (ImF Midthordland) og Sondre Orrestad (Sogn og Fjordane Indremisjon).

Felles for dei er at dei har problemer med å hugsa e-posten frå november i fjor. Dei viser til at det generelt kjem mykje e-post og mange tilbod om ting å vera med på. Ingen har tatt saka vidare til styret. Leiarane peikar òg på at kretsøkonomien set krav til prioritering. Alle ser likevel verdien som ligg i formålet med turen.

– Eg var sjølv på privatreise i Israel i haustferien. Akkurat dette initiativet trur eg ville vore meir aktuelt for oss om det kom frå ImF sentralt, seier Ole Andreas Wastvedt.

– Eg ser at e-posten kom i ein særs travel periode. Om eg hadde vore merksam på den, ville eg aller først ha høyrt kva dei andre leiarane i krinsane våre tenkte. Antisemittisme er ikkje eit problem eg møter i det lokale arbeidet vårt, seier Marit Hårklau Ådnanes.

Eigne turar

– Rolla til Israel i frelseshistoria og i politikken er viktig. Vi har snakka litt om ein eigen tur for våre tilsette, slik kretsen òg har gjennomført tidlegare. Då fekk dei tilsette fri med løn og betalte turen sjølv, seier Ragnar Ringvoll.

– For min del var det ikkje aktuelt med ein slik tur i mai. Kretsen har dessutan «ein fot innanfor» ein israelstur i oktober som styreleiaren vår står bak, seier Sondre Orrestad.

– Få av kollegaene mine på kretskontoret har vore i Israel, og me har snakka litt uformelt om å få til ein tur. Eg trur det ville vore lurt om dei i komiteen hadde vore meir i dialog med oss i kretsane om planane for turen, seier Torgeir Lauvås.