Innlegg

BEREIST: Harry Wiig Andersen (forsdebilde) har vært et trresifet antall ganger i Israel og blir del av programmet for jubileumsmarkeringen. Det gjør også en av Plussreisers mest brukte guider, Jonny Segal (bildet over) Foto: Petter Olsen/Brit Rønningen

Israelsfeiring uten ambassadøren

Israel som moderne stat er 70 år, og lørdag blir det bursdagsfest på Lyngdal Bibelcamp.

I mars sendte ImF-styret en hilsen til Israels ambassade i Norge, ved ambassadør Raphael Schutz, for å gratulere med at Israel som gjenopprettet stat er 70 år i 2018. ImF-styret inviterte samtidig ambassaden til en markering på Lyngdal Bibelcamp lørdag 21. juli.

Nå nærmer festen seg, og generalsekretær Erik Furnes kam opplyse om at det dessverre ikke var mulig for den israelske ambassaden å sende noen representanter. Men fest blir det likevel.

Program
‒ Det skal være innlegg ved Harry Wiig Andersen og Kjell Furnes. Johan Halsne skal intervjue en av Plussreisers meste brukte guider i Israel, Jonny Segal. Dessuten blir det israelske sanger og jubileumskake, forteller Furnes til sambåndet.no.

Det er det han kan røpe av programmet.

‒ Men det kommer mer. Noen overraskelser må det være, sier Furnes.

Vennskap
‒ Hva vil ImF med feiringen?

‒ Vi vil markere solidaritet med land og folk, samt understreke det profetiske perspektiv i det at Israel ble gjenfødt som nasjon i vår tid, svarer Furnes og henviser til ImF-styrets hilsen som også ble trykket i Samåndets aprilnummer (lenken over).

Der står det blant annet ImF-styret med hilsenen ønsker å bekrefte vennskapet med Israel og slik bidra til at ensomhetsfølelsen hos alle israelere som opplever at nasjonen har få venner, kan bli litt mindre.

Feiringen er et samarbeid mellom ImF og Plussreiser. Reiseselskapet har turer til Israel som spesialitet.

Les også: Sambåndet-redaktøren kommenterer ambassadens avslag.

Kalenderen som er publisert på den israelske ambassadens Facebook-profil, gir ikke svar på hvorfor den ikke kan være representert når misjonsfolket lørdag markerer Israels 70-årsdag som moderne stat. (Illustrasjon: Skjermbilde med utheving påført av redaksjonen)

Ambassadørens nei

KOMMENTAR: Det er grunn til å være skuffet over at Israels ambassade i Norge takket nei til invitasjonen om å være representert under israelsmarkeringen på Lyngdal bibelcamp lørdag.

Mens Knutsen & Ludvigsen i sin berømte sangtekst «Kanskje kommer kongen» egentlig ikke framstår så lei seg over at kongen ikke kom til middag, er det nærliggende å tenke annerledes om at Israels ambassade i Oslo fant ikke å kunne sende noen representant til misjonsfolkets markering av Israels 70 år som gjenopprettet stat.

Vi skal ikke trekke bildet fra Øystein Dolmen («Knutsen») og nå avdøde Gustav Lorentzen («Ludvigsen») for langt. Men vi kan i alle slå fast at mens det i sangteksten synes uklart hvorfor kongen egentlig skulle komme til «perrongen» – bortsett, da, fra all den gode maten – burde ambassadør Raphael Schutz ha en soleklar motivasjon for å komme til Bibelcampen. 

«Ingen kommende arrangement»

AMBASSADØR: Raphael Schutz. Kilde: Wikimedia Commons. Foto: רפי שוץ

Forklaringen som formidles til leserne av sambåndet.no, er at det «dessverre ikke var mulig for den israelske ambassaden å sende noen representanter». Nei vel, da er vel ambassaden opptatt med et stort og viktig arrangement annetsteds, da? Et blikk på ambassadens Facebook-profil, der en kalender over arrangement er publisert, gir ikke noen støtte for en slik forklaring. Etter 3. mai har ambassaden «ingen kommende arrangementer», framgår det (se skjermbildet som illustrerer denne kommentaren).Ambassaden beskriver seg selv som «aktiv på Facebook» og bør vel da kunne forventes å oppdatere kalenderen. 

Om ambassadøren selv likevel er travelt opptatt med andre ting i disse dager (noe som ikke kan utlegges av hans egen profil på FB), har Raphael Schutz andre han kunne ha sendt. Ambassadens egen liste over «nøkkelpersoner» inkluderer ambassaderåd, konsul, kommunikasjonssjef og kulturansvarlig.

Var det virkelig slik at ingen kunne ta turen over fjellet til Lyngdal – til et arrangement ambassaden ble invitert til i midten av mars? Riktignok er det sommerferietid. Men kan et lands representasjon til et annet holde feriestengt?

Møte med misjonsfolket

Mens kongen i sangteksten gikk glipp av «majones og gåselever med rødbeter og løk», velger Israels ambassade i Norge – uansett årsak – bort et møte med et misjonsfolk som er genuint opptatt av jødenes og Israels sak.  

«Opp fra asken etter Holocausts grusomheter reiste det seg et fornyet krav om at det jødiske folk måtte få etablere en selvstendig stat. Legitimiteten til dette kravet var likevel nesten 1900 år eldre, helt fra det jødiske folk ble bortdrevet fra fedrenes land», heter det blant annet i gratulasjonsbrevet som ImF-styret sendte til Israels ambassade 19. mars.

Frimodig

Jeg vil påstå at av de største misjonsorganisasjonene i Norge er Indremisjonsforbundet den som med størst frimodighet fastholder sammenhengen mellom det profetiske ord i Bibelen og Israels gjenopprettelse som stat i 1948.

Under overskriften «Gratulerer med dagen, Israel», innleder ImF-styret på denne måten – i et brev som helthetlig sett ikke på noen måte framstår servilt: «I forbindelse med 70-årsdagen for gjenopprettelsen av staten Israel sender styret for Indremisjonsforbundet herved sine gratulasjoner til den israelske ambassaden i Norge, og vi tror at de fleste blant vårt misjonsfolk stiller seg helhjertet bak dette.»

Det er dette folket du har sagt nei til å møte på lørdag, ambassadør Raphael Schutz. Du møter kanskje ikke for mange med en slik innstilling

Omvendelse?

Det er dette folket du har sagt nei til å møte på lørdag, ambassadør Raphael Schutz. Du møter kanskje ikke for mange med en slik innstilling. I svaret ditt på gratulasjonshilsenen skrev du blant annet følgende (publisert på sambåndet.no): «Takk for invitasjonen til Lyngdal lørdag 21. juli. Vi vil komme tilbake (…) med informasjon om vår deltakelse.» 

Ennå er det bare onsdag. Du har god tid til å ombesttemme deg.

For lett å omskrive Knutsen & Ludvigsen: Ka-anskje kommer ambassadøren likevel? 

OM ISRAEL: Etter indre uenigheter om heising av Israels flagg under NLMs GF strømmet deltakere til seminaret om Israel i Guds plan torsdag kveld. FOTO: Anders Artmark Aanesen/NLM

Savnet klarhet om land-løftet til Israel

Det ble så fullt at folk måtte snu i døra da NLMs Generalforsamling og sommerfest inviterte til seminar om Israel i Guds plan.

Det er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sitt eget magasin, Utsyn, som melder om den store interessen for seminaret som kun hadde plass til rundt 250 personer torsdag kveld. På grunn av det store oppmøtet skulle seminaret gjentas fredag kveld.

Én grunn til det store oppmøtet kan nok være at mange reagerte da NLM bestemte at de ikke ville heise det israelske flagget under GF for å markere at Israel er 70 år i år.

Seminarholder, og generalsekretær i Den norske israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann var, ifølge Utsyn, bevisst bakgrunnen for den store interessen.

– Jeg er ingen erstatningsteolog, dermed kommer jeg ikke her som erstatning for det israelske flagget, spøkte han.

Jødefolket, ikke staten

Heitmann understreket at overskriften for seminaret, «Israel i Guds plan», ikke handler om staten Israel, men om jødefolket.

– Det handler altså ikke om flagg når vi snakker om Israel. Det handler om teologi, sa han.

Heitmann er opptatt av at jødene også må få høre om Jesus som frelser.

– Hvis du elsker Israel, men ikke er villig til å dele evangeliet med jødene, er det en falsk kjærlighet, sa han.

I seminaret tok Heitmann for seg utvelgelseshistorien av Israel og Paulus´ tolkning av jødene som Guds utvalgte folk. Han viste også til hvordan løftene til Israel var knyttet til krav til folket.

Ikke konkret om landløfter

Generalsekretæren i Israelsmisjonen gikk ifølge Utsyn ikke særlig konkret inn på hvorvidt landløftene gjelder staten Israel i dag. Det var ikke alle tilhørerne like fornøyd med.

– Jeg er jo helt enig i at jødene trenger evangeliet, og jeg har heller aldri møtt den motsatte holdningen i NLM. Samtidig tror jeg landløftet er gitt til staten Israel også i dag, og at Heitmann ikke tør gå inn på det spørsmålet, sa Kristian Jørgensen fra Samnanger.

I sin prinsipperklæring fra 2004 skriver Den norske Israelsmisjon blant annet dette (fra side 19):

«Hovedlinjen i Det nye testamente er å oppfatte landløftet som et universelt løfte som skal virkeliggjøres for hele Guds menighet på den nye jord. For det andre: Det finnes ingen nytestamentlig tekst som direkte opphever landløftet til Israel. Det nye testamente utelukker altså ikke at det fortsatt kan være en frelseshistorisk forbindelse mellom Israels folk og Israels land. Profetiene taler om noe større enn opprettelsen av staten Israel Det universelle perspektivet på landløftet gjør det problematisk å se opprettelsen av en jødisk stat i 1948 som en direkte og endelig oppfyllelse av de bibelske løftene om landet.» 

Viktigst

Tidligere redaktør i Utsyn, Kåre Ekroll, syntes seminaret var en fin markering av Israels jubileum.

– Jeg syntes seminaret var veldig godt og tok for seg det spørsmålet som burde vært det viktigste for oss kristne i forhold til Israel. Jeg synes også det var fint at Heitmann påpekte at vi kristne har et spesielt ansvar ovenfor det jødiske folk, sa Ekroll. KPK

Les også: Kristen Israelsmarkering. ImF-styret gratulerer Israel.

FULLT: Om lag 350 personer fylte Vigrestad misjonshus til trengsel. På bildet synges Israels nasjonalsang om håp. Alle foto: Petter Olsen

Kristen israelsmarkering

Forholdet til jøden Jesus sto sentralt da Israels første 70 år som gjenopprettet stat ble markert på Jæren i går kveld.

VIGRESTAD: Selv om det hadde snurret seg rundt stangen og dermed var forhindret fra å vaie, var det Israels umiskjennelige blå og hvite nasjonalsymbol med davidsstjerne som dannet portal til Vigrestad misjonshus tirsdag kveld, side om side med det norske flagget. Et tresifret antall ekstrastoler var satt ut, og om lag 350 personer fylte misjonshuset nesten til trengsel – et oppmøte som tydelig rørte lokal møteleder Nils Terje Aarsland. 

Jøden Jesus

FRA FLEKKERØY: Sveinung Kristiansen sto for kraftfull solosang. Foto: Petter Olsen

Jeg har ikke hatt anledning til å være med på de tidligere 70-årsmarkeringene i Bergen og Oslo, men kanskje skilte den på Jæren seg ut ved vektleggingen av Jesus og hans frelsesverk også ved feiring av en jordisk stat. Sanger Sveinung Kristiansen fra Flekkerøy satte tonen tidlig. Han fortalte at han egentlig ikke hadde så mange sanger med Israel som tema. – Men jeg synger om en jøde – om Jesus, sa han. Til hviskende bifall fra min sidemann la Kristiansen lett advarende til: – Det er mange israelsvenner som ikke er Jesus-venner. Det kan være tilfelle her også.

Det var naturlig nok det profetiske ord om Israel som dominerte under innslagene på jubileumsfesten, men også hovedtaler Gordon Tobiassen fra organisasjonen Ordet og Israel understreket sammenhengen mellom jøder og hedninger (ikke-jøder). Han siterte Rom 11,11: «Har de (jødefolket, min anm.) snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet.»

Bibelen

Tobiassen påpekte også at når Paulus i Rom 3,1-2 stiller spørsmålet «hva fortrinn har da jøden?», lyder apostelens eget svar slik: «Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem.» Jeg tror det er viktig å være klar over dette. Paulus sier altså at selv om «barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene» (Rom 9,4) tilhører israelittene, er det gudsordet i Bibelen som er det aller viktigste fortrinnet jødefolket har. Og dette Ordet har også vi som ikke-jøder fått gjennom jødene, og det er dette Ordet som kan gjøre oss vis til frelse, enten vi er jøder eller hedninger.  

– 39 av Bibelens 40 forfattere var jøder. Uten dette folket ingen profeter, ingen apostler, ingen frelser, ingen etikk og moral, ingen løfter, ikke noe håp og ikke noen framtid, sa Gordon Tobiassen.

Landet

At vår tilknytning som kristne til jødefolket går gjennom Jesus og Bibelen, leder oss ikke til noen form for erstatningsteologi, men gir oss en bakgrunn for på en spesiell måte å dra omsorg for dette folket. Som forsamlingen ble minnet om tirsdag kveld, er Bibelen fra 1. Mos 12 av full av konkrete løfter til jødefolket, løfter som vi tror gjelder for dem den dag i dag. Derfor skal vi forsvare Israels rett til å eksistere som stat. Hvordan skal vi som bibeltroende kristne kunne gjøre noe annet?

HJELPER JØDER: Øyvind Bernatek hilste fra Hjelp jødene hjem (HJH). Foto: Petter Olsen

Vi skal ikke nødvendigvis forsvare alt hva staten Israel gjør ved sine myndigheter – det har da som kjent heller ikke Gud gjort – men vi tror at staten i seg selv ble gjenopprettet i 1948 som en oppfyllelse av bibelske profetier og skal fortsette å eksistere under jødisk styre.

Styreleder i organisasjonen Hjelp Jødene Hjem, Øyvind Bernatek, understreket da også i sin hilsen at for jøder som han selv, er Israel en forsikring, og at det derfor er sentralt med fortsatt jødisk majoritet i landet. Også Bernatek så på det at jøder emigrerer til Israel som en oppfyllelse av bibelske profetier.

Som jeg har vært inne på ved en annen anledning, må en statsløsning for Ismaels slekt – palestinaaraberne – etter mitt synes finnes utenfor det bibelske Israel.

Gordon Tobiassens tale hadde stikkordene Israel i historien (Rom 9), Israel i dag (Rom 10) og Israel i morgen (Rom 11). Selv om det ikke alltid var like lett å få sammenhengen i alle de mange Power point-bildene som flimret forbi, var det – som også en av de ivrige tilhørerne bemerket etterpå – tydelig at Tobiassen vakte forsamlingens engasjement. 

Fiender

TALE: Gordon Tobiassen talte om Israel før, nå og i framtiden. Foto: Petter Olsen

Taleren unnlot da heller ikke å komme inn på dagsaktuelle begivenheter. Datoen – 15. mai – som palestinaaraberne markerer som en katastrofe, åpnet USA sin ambassade i Jerusalem. Uroen på grensen mellom Gaza og Israel som har kostet mange liv de siste ukene, ga Tobiassen Hamas og Iran skylden for. Han aktualiserte Asafs ord i Sal 83,4-5: «Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn!».

23. juni i fjor rapporterte The Times of Israel at det under en antiisraelsk demonstrasjon i Teheran ble avdekket en klokke som viste at det var 8411 dager igjen til Israels utslettelse. Tidligere spådommer fra samme hold har gått ut på at Israel ville slutte å eksistere innen 2040. Som Tobiassen, fester vi heller lit til profetordet i Jes 54,17: «Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang».

Jerusalem

Gordon Tobiassen kom ellers med uforbeholden ros til president Donald Trump for anerkjennelsen av at Jerusalem er Israels hovedstad – og for flyttingen av ambassaden i tråd med dette. Han opplyste at 40 ambassadører var til stede under åpningen, men tok trolig feil i påstanden om at «ingen fra Europa kom». Romania, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike rapporteres i alle fall å ha vært representert under ambassadeåpningen, for øvrig i strid med holdningen fra EU.

Jeg har i en tidligere nettleder på sambåndet.no støttet Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Jeg vil faktisk gå enda lenger og hevde som Israel selv gjør, at byen er Israels udelelige hovedstad. Jeg tror ikke det er Guds vilje at denne byen skal deles eller styres av andre enn jødene – og fredsplaner som inkluderer noe slikt, tror jeg derfor vil mislykkes. Tobiassen hevdet at profetien i Sak 1,15 om at «de trygge hedningefolkene (…) hjalp til med ulykken» treffer Norge og øvrige land som er uenige i Trumps anerkjennelse.

Fred

Jeg ventet med en viss spenning på om taleren fra Ordet og Israel ville komme inn på palestinaarabernes sak. I den grad Gordon Tobiassen gjorde det, var han langt mindre konkret enn tidligere i talen, men knyttet på den andre side tråden tilbake til Jesus ved å vise til Ef 2,14-16 om at Jesus «brøt ned gjerdet som skilte» jøder og ikke-jøder:

– Veien til fred i Midtøsten går gjennom Jesus.

Det tror jeg han til sjuende og sist har rett i. 

Les også: ImF-styret gratulerer Israel. 70 år siden Israel ble gjenopprettet.

HISTORISK: Ved bordet (frontbilde) i bygningen som nå kalles Independence Hall, ble uavhengighetserklæringen underskrevet av blant andre David Ben-Gurion. På bildet over studerer reisende fra Plussreiser erklæringen. Foto: Petter Olsen

70 år siden staten Israel ble gjenopprettet

Etter den gregorianske kalenderen er det i dag, 14. mai 2018, 70 år siden staten Israel ble erklært gjenopprettet.

Israel bruker selv den jødiske kalenderen, der verdens alder angis i antall år siden verdens skapelse. Det vi regner som 2018, er etter jødisk tidsregning år 5778. Mens solåret har 365 dager, har det jødiske året 354. Sju ganger i hver 19-årsperiode føyes det til en skuddårsmåned om våren. I Israel ble 70 år med uavhengighet feiret 19. april, mens vi altså markerer 70-årsdagen i dag.

År 5708

Den israelske uavhengighetserklæringen ble undertegnet den femte Iyar 5708 (14. mai 1948 etter vår kalender) før sabbaten inntrådte. Fra og med den sjette Iyar (15. mai) overtok jødiske organer (Folkerådet og Folkeadministrasjonen) styringen. Les erklæringen her – på engelsk.

Slik så FN for seg at landet skulle deles. Foto: Petter Olsen

I salen i Independence Hall i Tel Aviv kan man finne to historiske kart. Det ene viser de ulike lands stemmegivning da FNs generalforsamling 29. november 1947 vedtok en delingsplan (resolusjon 181) for området som var kjent som Palestina.

Planen delte landområdet inn i tre jødiske seksjoner og fire arabiske, henholdsvis 55 og 44 prosent av jorda. Inndelingen bygget blant annet på rapporten fra Peel-kommisjonen ti år tidligere. Tanken var å følge bosettingsmønsteret, og den jødiske staten ble tenkt opprettet på deler av kystlinjen, Øst-Galilea og Jisrell-sletten. Resten var tenkt som en arabisk stat. Kommisjonen anbefalte at britene skulle beholde kontrollen med Jerusalem og Betlehem, foruten Nasaret, Haifa, Eilat og Genesaretsjøen.

Avstemning

Planen fra 1947 ble vedtatt med 33 mot 13 stemmer. Ti land, inkludert Storbritannia, avsto fra å stemme. De seks arabiske nasjonenes representanter marsjerte ut i protest. 

Disse stemte for planen (grønn farge på kartet nedenfor): Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk, Canada, Costa Rica, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Frankrike, Guatemala, Haiti, Island, Liberia, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Sverige, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen, Sør-Afrika, USA, Uruguay og Venezuela.

Disse stemte imot (rød farge på kartet) Afghanistan, Cuba, Egypt, Hellas, India, Iran, Irak, Libanon, Pakistan, Saudi Arabia, Syria, Tyrkia og Jemen. 

Disse avsto fra å stemme (gul farge på kartet): Argentina, Chile, Kina, Colombia, El Salvador, Etiopia, Honduras, Mexico, Storbritannia og Jugoslavia.

Les også: ImF-styret gratulerer Israel.

Les også: Her ble Israel født.

Kartet viser landenes stemmegirvning i FN 29. november 1947. Foto: Petter Olsen  

MARKERING: 14. mai er det 70 år siden opprettelsen av staten Israel. Her fra Independence Hall i Tel Aviv. Foto: Petter Olsen

Respekterer NLMs nei til å heise israelsk flagg

Norsk luthersk misjonssamband vil markere 70-årsjubileet for den israelske staten med seminar og bønn i stedet for flaggheising.

Deltakere på et bibelkurs på Tonstadli leirsted oppfordret hovedstyret i NLM til å heise det israelske flagget under organisasjonens generalforsamling for å markere Israels 70-årsjubileum som egen stat, men får ikke støtte fra ledelsen i NLM.

– Å heise det israelske flagget kan lett forstås som en politisk markering, skriver generalsekretær Øyvind Åsland og leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, i et leserinnlegg i avisen Dagen.

Seminar
Lederne presiserer at NLM tror at jødene er Guds utvalgte folk, men forklarer at organisasjonen historisk har brukt flagg fra NLMs misjonsland i ulike sammenhenger.

– Det har vært gjort for å markere vårt kall til å nå mennesker i disse landene med evangeliet. Å heise et israelsk flagg blir noe annet da NLM ikke driver arbeid i dette landet, skriver de.

Selv om NLM-ledelsen ikke ønsker å heise flagget eller sende en hilsen til den israelske ambassaden under sin generalforsamling, vil Israel likevel få en plass under arrangementet.

– Vi vil legge til rette for et teologisk seminar om Israel og vårt ansvar for det jødiske folk. Vi vil også gjennomføre bønn for Israel og Midtøsten under GF, skriver Åsland og Lid i sitt leserinnlegg.

Omsorg
– Generalsekretær Øyvind Åsland har gitt et tydelig og godt uttrykk for omsorgen og støtten til det jødiske folk, og NLMs ledelse og styre vurderer selv hvordan dette skal aktualiseres innen egen organisasjon. Det har jeg all respekt for, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet ImF til sambåndet.no.

Ola Tulluan som er tidligere generalsekretær i NLM og var en av de som signerte og ønsket heising av det israelske flagget, har ikke endret mening, men sier til Dagen at han er fornøyd med hovedstyrets behandling av saken.
– Jeg tar uttalelsen fra hovedstyret til etterretning, sier han.

Lav profil
Forkynner Vegard Svensen skrev også under på oppfordringen. Han synes NLM har holdt en for lav profil når det gjelder støtte til Israel, men har forståelse for hovedstyrets beslutning.

– Vi kan ikke legge skjul på at dette er en politisk betent sak, og vi ønsker ikke å politisere denne samlingen verken innad eller utad. I NLM er det ulike syn på hvor sterkt man skal gå ut. Vi skal ikke bidra til splittelse. Derfor støtter jeg avgjørelsen til hovedstyret, sier Svensen til Dagen.

Samtale
På spørsmål fra sambåndet.no om ImF hvordan vil markere 70-årsjubileet for opprettelsen av staten Israel, svarer Erik Furnes:

– For ti år siden hadde ImF en 60-årsmarkering av Israels gjenopprettelse som stat ved vårt sommerstevne, og verken før eller etter registrerte jeg i egne rekker at det var noe kontroversielt – tvert imot. Jeg delte for en tid siden noen tanker i vår ledergruppe om hvordan vi kan gi 70-års milepelen oppmerksomhet, og jeg vil samtale med styret om dette når vi samles i mars. Eventuelle nysgjerrige får smøre seg med tålmodighet.

SVARER: Petter Olsen, til venstre, og Endre Fyllingsnes. FOTOMONTASJE: ImF Media Arkiv/Privat

Nettmøte om Midtøsten-konflikten

1. februar blir det nytt nettmøte på sambåndet.no, denne gang om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.

De to som skal forsøke å svare, er Endre Fyllingsnes og Petter Olsen, og du kan allerede nå sende inn spørsmål ved å fylle ut skjemaet nederst. 

Endre Fyllingsnes er født i Lindås kommune og oppvokst med virksomheten til Nordhordland Indremisjon. Han var blant annet svært aktiv på leirstedet Raknestunet. Fyllingsnes er i dag ansatt som kirkefagsjef i Borg bispedømme. Han har blant annet studert teologi ved MF og bodde ett år i Jerusalem i forbindelse med studiene. Fra 2000 til 2006 var han informasjonsleder i Israelsmisjonen og redaktør for daværende Misjonsblad for Israel. Fra 2006 til 2012 var han kapellan i Borge menighet i Fredrikstad, hvor han i dag bor sammen med kone og tre barn.

Petter Olsen har de siste fem årene vært medieleder i Indremisjonsforbundet og redaktør for Sambåndet. Han er oppvokst på Karmøy og i «bedehusland» og har i hovedsak studert journalistikk og engelsk. Før han begynte i ImF, jobbet han 18,5 år i sekulær dagspresse og var før det igjen lærervikar i to år. Han er gift og har tre tenåringsbarn, er bosatt på Bryne og veksler mellom hjemmekontor og pendling til hovedkontoret på Straume.

Kommentar

I januarnummeret av Sambåndet hadde Olsen en kommentar på trykk hvor han la fram det synet at da Jordan ble opprettet på størstedelen av det britiske mandatområdet i Midtøsten, fikk i realiteten også palestinerne på den såkalte Vestbredden (Judea og Samaria) et land. Hans forslag til en løsning på konflikten i det bibelske Israel er dermed at det forhandles med Jordan om en løsning der palestinaaraberne flytter over grensen med støtte fra det internasjonale samfunnet.

På bakgrunn av denne kommentaren laget avisen Vårt Land en artikkel der Olsen ble intervjuet om dette forslaget og tilhørende problemstillinger.  Endre Fyllingsnes ble intervjuet som en motpol til Olsen. Han la vekt på at også palestinaaraberne har en sterk tilknytning til området. I motsetning til Olsen ga Fyllingsnes uttrykk for at han ikke vil bruke Bibelen for å finne politiske løsninger.

Mange spørsmål

Midtøsten-konflikten åpner selvsagt for en mengde spørsmål. Noen eksempler er de som er nevnt ovenfor: I hvilken grad kan Bibelen brukes i en slik strid om landområder? Er jødene Guds utvalgte folk, og hva betyr i så fall det? Griper Gud inn i historien? Påvirker Gud menneskelige bestrebelser på å oppnå fred? Har Gud en slags timeplan for hva som skjer med jødene og Israel? I hvilken grad plikter kristne å støtte det jødiske folket og/eller styringen av staten Israel? Hvor realistisk er det med en tostatsløsning i det bibelske Israel? Motarbeider Gud forsøk på fred som ikke er i tråd med hans vilje? – for bare å nevne noen få.

Send inn nå og følg med på torsdag

Du sender inn spørsmål ved å fylle ut skjemaet nedenfor, og vi oppfordrer deg til å gjøre det i god tid før nettmøtet starter kl. 21.30 torsdag 1. februar. Så bør du følge med den timen spørsmål og svar blir publisert (mellom kl. 21.30 og 22.30 1. februar), og er du ikke fornøyd med svaret, kan du komme med oppfølgingsspørsmål. Skriv gjerne hvem du ønsker svar fra, eller om du vil at begge skal svare. Velkommen til å delta på et spennende nettmøte! 

Her kan du lese spørsmål og svar fra tidligere nettmøter på sambåndet.no.

 

[nettmote id=»37343″ template=»questions»]

JERUSALEM: Et jødisk bolighus i Gamlebyen i Jerusalem bærer preg av palestinaarabernes konflikt med Israel. Bildet er fra januar 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Den historiske kong David og palestinaarabernes land

Er det slik at vi ikke kan betrakte Bibelen også som historieskriving, og har ikke palestinaaraberne faktisk fått et land?

En stund før jul hadde jeg gleden av å snakke med en lærd og erfaren yrkesbror. Utgangspunktet var president Donald Trumps nylige anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. I en nettleder på sambåndet.no samme dag (06.12.17) viste jeg til opplysningene i 1. Krøn 21,18-30 om at David kjøpte jebusitten Ornans treskeplass etter at David og hans menn inntok Jerusalem i år 1004 f.Kr.

– Det nytter ikke å vise til David. Han står det jo bare om i Bibelen, lød motargumentet fra den tidligere redaktøren.

For det første ble det i 1993 gjort arkeologiske funn som underbygger Bibelens opplysninger om David og hans kongeslekt.

Men – og for det andre – er det noe galt med Bibelen som kilde? I sin utmerkede bok «Skeptikerens guide til Jesus 1» (Luther Forlag, 2014) siterer Stefan Gustavsson fra en artikkel av Charles J. Chaput i magasinet First Things: «Å være kristen er å tro på historien». Chaput påpeker at Bibelens utgangspunkt er annerledes enn alle andre skrifter som gjør krav på hellighet: De første ordene i Bibelen er «I begynnelsen». Bibelen forteller med andre ord en historie, og den handler om historiske personer.

I 1993 ble det gjort arkeologiske funn som underbygger Bibelens opplysninger om David og hans kongeslekt

Gustavsson viser til hvordan vi har forholdt oss til andre personer i historien. Den verdensberømte generalen Hannibal levde fra ca. 247 til 183 f.Kr. og angrep Roma fra nord i 218 f.Kr. Opplysningene om Hannibal tas på alvor, påpeker Gustavsson, selv om det ikke finnes samtidige skriftlige kilder. De to nærest i tid som finnes, er fra henholdsvis 70 år (Polybios) og 200 år (Livius) etter hendelsen.

Alexander den store levde fra 356 til 323 f.Kr . Alle samtidige kilder har ifølge Gustavsson gått tapt, og de fem viktigste kildene historikerne har tilgang til, er skrevet mellom tre hundre og fire hundre år etter hærførerens død. Likevel mener vi å ha god kunnskap om Alexander den store.

Julius Caesar (100–44 f.Kr.) er en av Romerrikets fremste skikkelser, men omtales likevel bare i fem kilder i løpet av de første 150 årene etter sin død. Historikerne aksepterer rett og slett at kildematerialet er begrenset.

– Vi må legge de samme kriterier til grunn når det gjelder Bibelen, og det går ikke an å avvise en opplysning kun fordi «den står i Bibelen», framholder Gustavsson i boken, og jeg slutter meg til. Legger vi en slik tanke til grunn, kan ikke kong David avvises som historisk person.

Men samtalen min denne førjulskvelden hadde et tankekors til:

Donald Trump sa ingenting i talen sin om palestinernes stilling og hvor de skal gjøre av seg. Det sier heller ikke norske konservative kristne noe om, framholdt min yrkesbror.
Jordan fikk jo over 70 prosent av det som var det britiske mandatområdet, begynte jeg, men ble avbrutt av min samtalepartner:
Man kan jo ikke bare si at palestinerne i dag skal bli en del av et annet land!

De som omtales som palestinere, er arabere (derfor bruker jeg uttrykket palestinaarabere). Palestinaaraberne har aldri regjert over et eget land. Jeg mener faktisk derfor det kan sies at da Jordan ble opprettet på store deler av det britiske mandatområdet fra 1923, fikk også palestinaaraberne et land (i 1947 takket de nei til FNs tilbud om en tostatsløsning med Israel). Jordan annekterte Judea og Samaria i 1950, og navnet «Vestbredden» oppsto.

Da Jordan ble opprettet på store deler av det britiske mandatområdet fra 1923, fikk også palestinaaraberne et land

Palestinaarabere som flyktet eller frivillig dro fra Israel, Judea og Samaria inkludert, mellom 1947 og -49, fikk jordansk statsborgerskap. Sammen med sine etterkommere utgjør de om lag halvparten av den jordanske befolkningen. Ifølge Landinfo finnes det i dag to grupper palestinaarabere som ikke er jordanske statsborgere, men som likevel har jordansk pass. Det er ca. 150.000 fra Gaza som er bosatt i Jordan, og de palestinaaraberne som i dag er bosatt på «Vestbredden» og i Øst-Jerusalem. Denne situasjonen oppsto så sent som i 1988 etter at Jordan da frasa seg administrative og juridiske rettigheter på «Vestbredden».

I 1. Mos leser vi at Gud gir Abrahams ætt, gjennom Isak, «hele Kanáans land» til en «evig eiendom» (kap. 17, v. 8,19,21). Også Ismael velsignes (kap. 17, v. 20), men hans slekt er ikke en del av landpakten og skal bo «østenfor sine brødre» (1. Mos 16,12 (1930-overs.)). 1. Mos 25,18 angir at Ismaels etterkommere bodde i Sinai og på den nordvestlige delen av den arabiske halvøy (deriblant Jordan).

En løsning for palestinaaraberne i Judea og Samaria må søkes med Jordan eller andre araberstater

Etter mitt syn taler dette for at en løsning for palestinaaraberne i Judea og Samaria må søkes med Jordan eller andre araberstater. Palestinaarabiske ledere har flere ganger vedgått at de er ett med araberverdenen for øvrig, og at de opprettholder kravet om en egen palestinsk stat på «Vestbredden» som en motstand til den israelske staten. Spørsmålet er hvor lenge det internasjonale samfunn skal bidra til å holde liv i tanken om to stater i det bibelske Israel – og dermed også konflikten. Er det faktisk slik at det ikke blir fred i området fordi to stater her ikke er en del av Guds plan?

Lager TV-serie om Israels betydning

Kristne organisasjoner i USA har gått sammen om å lage en dokumentarserie kalt «Why Israel matters» for å fremheve den bibelske betydningen av Det hellige land.

Det er organisasjonene Christians in Defense of Israel (Cidi), Liberty Counsel og Trinity Broadcasting Network (TBN) som har gått sammen for å produsere TV-serien på 13 episoder om Israel og det jødiske folks betydning, skriver One News Now.

Dokumentarserien skal vise hvorfor Israel er viktig for kristne, for USA og for resten av verden. Serien kan følges på nett-TV via nettstedet til TBN, og første episode er allerede tilgjengelig.

– Fra det øyeblikket TBN gikk på lufta i 1973, har vi tatt på alvor Skriftens løfte om at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. Nå er vi stolte av å slå oss sammen med Cidi og Liberty Counsel for et spennende nytt ukentlig show som vil gi seerne et nærmere syn på denne nasjonen og folket som er så nær Guds hjerte, sier TBN-formann Matt Crouch til CBN News.

Virtuell tur i Israel

Serien skal, ifølge One News Now, være en motvekt til det organisasjonene opplever som en «voldsom motstand ført mot den jødiske staten av den pro-palestinske politisk korrekte agenda i skoler, underholdningsbransjen og mainstream media.»

Hver uke vil programleder Mati Shoshani ta seerne med på en tur gjennom den hellige land og fortelle Israels bemerkelsesverdige historie.

Shoshani er israelsk messiansk jøde og ekspert på historien om den jødiske staten, og han vil føre seerne gjennom ulike bibelske steder i Israel. Her vil han også avdekke historien om hvordan og hvorfor Gud valgte Israels folk til å innta og kreve det Hellige Land for hans herlighet.

– Aldri vært viktigere

– Det har aldri vært viktigere for kristne og andre av god vilje over hele Amerika og rundt om i verden til å stå i solidaritet med landet og folket i Israel, sier Mat Staver, styreleder i Cidi og Liberty Counsel, til CBN News.

Staver har spilt en viktig rolle i å gjøre den nye serien om Israel mulig. Han har vært en støttespiller for Israel i flere tiår og utfordret ofte tidligere president Barack Obama på hans utenrikspolitikk.

– Hver seer vil bli inspirert og myndiggjort til å bli gjennomtenkte, overbevisende aktører i den globale samtalen om Israel, sier Staver.

Han gikk blant annet hardt ut mot Obama da den daværende amerikanske presidenten nektet å nedlegge veto mot FNs Sikkerhetsrådets resolusjon som fordømte Israel for å bygge nye bosetninger på Vestbredden og Øst-Jerusalem – også kjent som Judea og Samaria i bibelsk tid.

Staver mener showet bidrar til å gjøre det klart hvorfor amerikanere fra alle samfunnslag bør støtte Israel mens islamske terrorister fortsetter å føre jihad mot den lille, men likevel kraftige nasjonen i Midtøsten. KPK

Savner religionens rolle i Midtøsten-debatten

Forfatter og redaktør Erling Rimehaug mener det religiøse aspektet ved Midtøsten-konflikten har forsvunnet fra radaren. Han tror mer søkelys på det religiøse bakteppet kan bidra til å løse konflikten.

– Jeg mener at den religiøse biten er underkommunisert. Jeg registrerer at den er borte fra mye av debatten og mediedekningen. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet boken min, sa Erling Rimehaug under arrangementet Et Israel å skrive hjem om på Litteraturhuset i Oslo torsdag.

Der møtte Vårt Land-redaktøren journalistene Sidsel Wold fra NRK og Fredrik Græsvik fra TV2 til samtale om Israel og situasjonen i Midtøsten, sammen med religionshistoriker og forsker Hanne Eggen Røislien, som ledet samtalen.

– Her hjemme har vi hatt Trond Bakkevig som har jobbet for å skape dialog, men han har vært veldig alene. Kanskje hadde det vært lettere for innbyggerne å høre på forslag fra sine religiøse ledere, i stedet for politikerne, fortsatte Rimehaug.

Ikke bare politikk

Han får støtte av Sidsel Wold. Begge trakk fram at mye av konflikten bunner i «kampen» om Tempelplassen.

– Her i Norge tenker vi at alt dette er realpolitikk, men det er jo ikke bare det, sa hun.

Selv har den erfarne NRK-journalisten fattet stadig større interesse for det religiøse bakteppet.

– Jeg fascineres av historiene i evangeliene og Johannes Åpenbaring og har lest mye om endetiden. Kanskje er jeg rammet av det såkalte Jerusalem-syndromet, sa hun lattermildt og fortsatte:

– I dag finnes det flere grupper som aktivt jobber for å bygge opp tempelet i Jerusalem, for da kan Jesus komme igjen. Tidligere var dette marginale grupper, men nå vokser de.

Behov for å si mer

Denne høsten har både Fredrik Græsvik, Sidsel Wold og Erling Rimehaug, i tillegg til Odd Karsten Tveit, gitt ut bøker om konflikten i Midtøsten.

De tre journalistene har alle kjent et behov for å si mer om konflikten enn det er rom for i mediehverdagen. Løsningen ble å skrive hver sin bok.

– Vanligvis skal jeg pakke historien min inn på ett minutt og førti sekunder og samtidig ha med bakgrunnen. Å løfte fram alle sider er umulig i det formatet jeg jobber med. Det har trigget meg til å skrive, for å kunne male med litt bredere pensel, sa Fredrik Græsvik.

– Mer meninger enn kunnskap

Erling Rimehaug vedgår at det knyttes visse forventninger når en Vårt Land-redaktør skal skrive en bok om konflikten i Midtøsten. Gjennom boken «Ett land, to folk» håper han å kunne utfordre leserne sine litt.

– Jeg vet at mange av leserne mine er plassert et sted i landskapet. Jeg prøver å utnytte det til å dra dem litt ut og vise at konflikten er sammensatt og har to sider, sa han.

– Tar du på deg en slags oppdragende rolle? spurte samtaleleder Hanne Eggen Røislien.

– Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg opplever at mange har mye meninger og mindre kunnskap, sa Rimehaug.

– Jeg opplever det som et problem at folk hele tiden prøver å få bekreftet sitt synspunkt, sa Fredrik Græsvik.

Les også: Hva vil det si å være Israelsvenn? (Roald Evensen i Sambåndet)

Lite tro på fred

Journalistene tegner et dystert bilde av dagens situasjon i området. Ingen har tro på noen snarlig fredelig løsning.

– I realiteten er det nå et slags apartheidregime. Det snakkes om at to-statsløsningen vil være det beste for begge parter, men jeg tror det er noe politikerne snakker om fordi de ikke orker å forholde seg til realiteten, sa Sidsel Wold.

– Da jeg kom ned dit første gang i 1994, var det så flott. Det var like etter Oslo-avtalen, og portforbudet for palestinerne var opphevet. I dag vil voldsspiralen ingen ende ta, sa Græsvik og la til:

– De holder seg med elendige politikere som ikke evner å se eller ta mulighetene for å skape fred. Unge palestinere forteller meg at de ikke bryr seg særlig om fredsforhandlingene, men heller prøver å bygge opp et godt samfunn nedenifra. KPK

Studenter på rundreise i uropreget Israel

I den siste tiden har det vært en spent situasjon i Israel, men Bildøy bibelskole velger likevel å reise til landet.

Innholdselementene i denne artikkelen er hentet inn av en studentgruppe ved Bildøy bibelskole som del av en praktisk øvelse i medier valgfag i uke 44. Sambåndet-redaksjonen står for den endelige utformingen av artikkelen, blant annet av tidshensyn.  

Fredag ettermiddag satte en studentgruppe fra Bildøy bibelskole seg på flyet for å reise til Israel. Der skal de oppholde seg i nesten to uker.

Første gang

Lillian Havn er i Israel for første gang. Foto: Markus Osmundsen

Lillian Havn er i Israel for første gang. Foto: Markus Osmundsen

Lillian Havn er en av studentene som er med på skoleturen.

– Jeg tror det blir en kjekk tur med mye nytt og mange nye opplevelser. Jeg har ikke vært i Israel før, sier hun.

– Hvorfor valgte du å være med?

– Jeg ser på det som en viktig tur, med mye bibelsk innhold – og samhold.

– Er du urolig over spenningen i Israel akkurat nå?

– Jeg er spent på situasjonen, men føler jeg er i trygge hender. Jeg stoler på skolen, sier Lillian Havn.

Erfaren lærer

Bibellærer Per Gunnstein Nes skal være reiseleder på den nesten to uker lange turen. Han har vært i Israel 10-12 ganger før, tre ganger med Bibelskolen.

– Jeg merker ikke noen forskjell på denne turen sammenlignet med andre ganger. Det er alltid en viss usikkerthet, uansett nyhetsmeldinger. Man kan aldri ha full oversikt, sier Nes.

Den erfarne israelsfareren vil likevel berolige eventuelle bekymrede studenter, foreldre og slektninger for øvrig.

– Situasjonen er ikke for farlig til å reise. Reiseselskapet Si-Reiser har kontakt med Utenriksdepartementet (UD) som kommer med oppdateringer om situasjonen. Guiden er alltid oppdatert hver dag og kan endre dagsprogrammet og rute for å fjerne risiko, framholder Nes.

– Hvorfor stole på Si-Reiser?

– Selskapet har erfaring med reiser til Israel helt fra 1987. Det gir troverdighet.

– Hvordan ville gruppen fra Bildøy håndert det om det oppsto farlig situasjon?

– Det er to guider er med, og vi ville snakket med dem. Vi har også vakttelefoner.

– Har dere flere kontaktpersoner i Israel?

– Vi har avtale med en som arbeider for å støtte fattige studenter i Israel, Arild Frøitland, sier Per Gunnstein Nes.

– Kontakt med ambassaden

Aud Kindervåg Halsne er daglig leder i Si-Reiser. På spørsmål om hvem reiseselskapet forholder seg til med tanke på sikkerheten for blant annet skoleturen, svarer Halsne slik:

– Vi sjekker hele tiden hva landsidene til UD skriver om Israel/Palestina og hvilke landråd de til enhver tid gir. Vi snakker også direkte med ambassaden i Israel om det er noe vi lurer på.

– Dersom en farlig situasjon skulle oppstå når skolen er i Israel, hvordan ville dere håndtert dette?

– Før reisen sender vi navneliste/kontaktinformasjon og program til den norske ambassaden i Tel Aviv. Vi vet at de umiddelbart hadde tatt kontakt om situasjonen hadde blitt kritisk, og de hadde tatt hånd om skolen. I tillegg er agentene og guidene vi har der nede, hele tilden opptatt av og oppdatert på situasjonen.

– Er det steder i Israel dere advarer mot å besøke eller å reise til?

– Vi reiser ikke til Gaza eller til steder det er opptøyer og uroligheter. En dag var det urolig i Jeriko, og da avsto vi fra å reise inn med våre busser. Dagen etter var det rolig, og vi kunne dra inn. Vi følger situasjonen hele tiden, forsikrer daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser.