Innlegg

Eld og vatn på Karmel

(SERIE: 3/5) Kva var det største underet som skjedde på Karmel?

Sambåndets sommermagasin kommer i postkassen eller innboksen  14.-17. juli, i år fullstappet med reportasjer fra Israel. I dagene før publiserer vi fem saker vi ikke fikk plass til i bladet. Dette er 3 av 5.

KARMEL, VED HAIFA: 15 kilometers køyring sør for Haifa kjem vil til Karmel, som ikkje er eit fjell men ei rekkje med åsar som er om lag 500 meter høge. Her ligg Muchraka med klosteret St. Elia. Klosteret er reist til minne om profeten Elias’ kamp mot Ba’alsprofetane (1. Kong 18).

Frå taket av klosteret ser me utover Jisre’eldalen mot Megiddo og Tabor-fjellet. Det er òg mogleg å sjå Kisjonbekken, der Elias drap Ba’alsprofetane.

Jisre’elsletta er identisk med Harmageddon, staden for det avgjerande slaget som er omtala i Openb 16,16 (ordet kjem av Megiddos fjell).

– Dette er det største jordbruksområdet i Israel og var ein «bensinstasjon» mellom Egypt og Mesopotamia, seier guide Ronny Netzer.

Ba’al vart dyrka som herren over avlinga og det fruktbare. Situasjonen i 1. Kong 18 er at det ikkje har regna på tre og et halvt år.

– Elden på Karmel var imponerande, men suset av regn (1. Kong 18,41) er meir imponerande enn elden. Regnet var det store teiknet på Karmel, meiner Netzer.

Frå løvhyttefesten om hausten til påske om våren bad ein om regn. Mellom påske og løvhyttefesten bad ein om dogg på marka (sjå 5. Mos 32,2).

Vil du bli digital abonnent på Sambåndet? Les mer og registrer deg her

 

Byen Pilatus regjerte frå

(SERIE: 2/5) Cæsarea ved havet er nemnt fleire stader i Det nye testamente.

Sambåndets sommermagasin kommer i postkassen eller innboksen  14.-17. juli, i år fullstappet med reportasjer fra Israel. I dagene før publiserer vi fem saker vi ikke fikk plass til i bladet. Dette er 2 av 5.

CÆSAREA: På vegen mellom Tel Aviv og Haifa kjem vi til ruinane av hamnebyen Cæsarea (omtalt i Apgj 10). Det var Herodes den store (73/74 f.Kr.-4 f.Kr.) som sette i gong byggearbeida i år 22. f.Kr. Han var konge av Judea, under romersk overherredøme, frå om lag 37-4 f.Kr., og namnet Cæsarea (keisar) var til ære for keisar Augustus.

Tusenar av arbeidarar og dykkarar arbeidde  på byen. To store moloar strekte seg langt ut i havet, og på den eine sto det eit fyrtårn.
I boka «På reise i Israel» fortel Kurt Hjemdal at det var her Peter døypte den første ikkje-jøde, offiseren Kornelius, og at det var her den kristne verdsmisjonen byrja.

Paulus besøkte byen då han var på veg til Jerusalem ved avslutninga av si tredje misjonsreise (Apgj 21,8). Då dei blei klårt at jødane i Jerusalem la planar for å få Paulus drepen, vart han ført frå Jerusalem til Cæsarea for å unngå dette (Apgj 23,23). Han vart sitjande fengsla i denne byen i to år og stilt fram for prokonsulane Feliks og Festus. Det var òg her han fell leggja saka si fram for kong Agrippa (Apgj 24-26). Til slutt vart han send frå Cæsarea til Rom (Apgj 27,1-2).

– Eg vonar at Paulus i desse to åra i fengsel fekk sitja slik til at han kunne sjå idrettsleikane, seier guide Ronny Netzer med eit smil.

Gjennom inngangen i sør kjem me først til det romerske amfiteatret. Lenger nord langs stranda kjem ein til restane av eit slott. Her står det ein stein på 82 x 65 centimeter med ein delvis intakt inskripsjon på:

«Pontius Pilatus, landshovding i Judea, reiste ein bygning, via til keisar Tiberius». Dette er det einaste vidt anerkjende arkeologiske funnet av ein autentisk romersk inskripsjon frå det første århundret som nemner namnet Pontius Pilatus. Det er sannsynleg at han hadde sitt administrative og militære hovudkvarter her frå år 26 til rundt 36 e.Kr., og at han reiste til Jerusalem når det var naudsynt.

Vidare ser me restane av hippodromen, den eine av to hestelaupsbanar i byen.

Kurt Hjemdal fortel i boka si at havstraumar og vind gjorde at byen sokk i grus og forsvann. På 1300-talet var det lite igjen av storverket til Herodes den store, men ruinane er altså i dag synlige.

Vil du bli digital abonnent på Sambåndet? Les mer og registrer deg her

Trend: skreddersydd reiseliv

(SERIE: 1/5) Si-Reiser følger utviklingen i reiselivsbransjen. Derfor har det kristne reiseselskapet bestillingsgrupper som en del av sitt tilbud.

Sambåndets sommermagasin kommer i postkassen eller innboksen  14.-17. juli, i år fullstappet med reportasjer fra Israel. I dagene før publiserer vi fem saker vi ikke fikk plass til i bladet. Dette er 1 av 5.

TEL AVIV: I slutten av januar arrangerte Si-Reiser en tur til Israel som ikke var noen vanlig Israelstur.

− Turen er et samarbeid med Amiel Tours og Immanuel Tours for å skape begeistring for Israel og få flere til å reise dit. Vi ønsker at lærere og ungdom kommer hit for å bli kjent med bibelen, historien og kulturen. Vi har derfor invitert lærere og potensielle reiseledere, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser til Sambåndet – som var med på turen.

Ny trend
− Har dere for få reiseledere?
− Vi har mange reiseledere, men vi ønsker oss flere, både med tanke på ad hoc-turer og katalogturer.

Ad-Hoc eller bestillingsturer er ifølge Halsne blitt en trend innen reiseliv som Si-Reiser har fulgt opp med å ha en egen avdeling for bestillingsturer.

− Du må kunne tilby et produkt som ikke folk klarer så godt å sy sammen selv på nettet. Noe ekstra. Og flere enn før bestiller turer på vår Ad Hoc-avdeling. Venner går sammen om dette, kor, forsamlinger, menigheter og skoler, forteller Halsne.

Stor pågang

Si-Reisers Ad-Hoc-avdeling opplever stadig større pågang. Halsne sier at Si-Reiser ønsker å møte den nye trenden med service, kvalitet, effektivitet og god pris. Hun har flere forklaringer på hvorfor vi har en ny trend innen reiseliv.

− Folk reiser mer enn før. Men de søker gjerne som tidligere påpekt noe ekstra, sier Halsne og ramser opp hva dette ekstra kan være: Innhold i reisene, kjennskap til sted og kultur. Et kristent fellesskap. Gode avtaler og priser, mer eksotisk og så videre.

− Hva slags erfaringer har dere med bestillingsturer?

− Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder. Så er det spennende med vår nye avdeling Ravinala, som har misjons- og bistandsreiser som sitt ekspertfelt. De har mange bestillingsturer til Madagaskar og andre spennende misjonsland.

Israel er spesielt
Ifølge Halsne merker Si-Reiser den nye trenden for alle reisemål, men Israel er spesielt. Der er det flere som reiser på Ad-Hoc-turer enn på katalogturer.

− Det handler om at folk kjenner landet, de vet hva de vil, og de vet at det er trygt. Si-Reiser har over hundre flere reisende til Israel på bestillingsturer i år enn i 2014. Det viser at de som reiser jevnlig, opplever det å reise til Israel som trygt. Det er også kjekt at mange skoler velger Israel som destinasjon for sine skoleturer. Det er viktig at den oppvoksende generasjon får kjennskap og kunnskap om Bibelen, og Bibelens land. Ordet blir nært og levende når det blir lest der det skjedde, sier Aud Kindervåg Halsne.

Vil du bli digital abonnent på Sambåndet? Les mer og registrer deg her

Hundrevis markerte sin støtte til Israel

Støttemarkeringen for Israel og solidaritetsmarkeringen for palestinerne gikk stort sett fredelig for seg i Oslo søndag.

I 2009 brøt det ut aggressiv stemning og gatekamper mellom politiet og demonstranter under en tilsvarende markering for Israel. I dag stilte et stort politioppbud opp for å passe på at marsjene ikke krysset hverandre.

Hundrevis møtte opp
Mange hundre mennesker fylte Eidsvolls plass foran Stortinget til randen. De samlet seg med israelske flagg for å markere sin støtte til Israel og jødene.

– Det er fantastisk å se at så mange har møtt opp for å markere sin støtte, sa Sten Sørensen, leder for Israel-markeringen.

Truet politiet
Fra Stortinget marsjerte støttemarkeringen ned til Rådhusplassen mens det ble vaiet med flagg, ropt israelvennlige slagord og sunget «hevenu shalom alechem». Da toget beveget seg videre ned mot Rådhusplassen, måtte politiet legge en mann i håndjern etter at han hadde oppført seg truende i umiddelbar nærhet til markeringen. Rett før marsjen ankom Rådhusplassen, der det skulle holdes appeller og sang – ble det også ropt «barnemordene», «er dette alle fra hele Norge?» og «boikott Israel» fra en parkert bil der toget passerte.

Les også: Blogg om krigen i Gaza

Anti-sionistisk markering
På Jernbanetorget var det samlet rundt 100 mennesker med palestinaskjerf, «Boikott Israel»-skilt og en frontrekke fylt av ortodokse jøder. Blant dem Rabbi Weiss, en kjent talsmann for den anti-sionistiske bevegelsen Neturei Karta. «Israel er terrorister» og «Fri Palestina» ble ropt fra en ropert.

Initiativtakerne hadde håpet å se flere fremmøtte, men Trond Ali Linstad påpeker at det er budskapet som er viktig for dem og ikke antall oppmøtte.

Paraden gikk oppover Karl Johans gate i Oslo, forbi Stortinget, Nasjonalteateret og ut til Nobels Fredssenter. Ved trikkeskinnene rigget ansamlingen seg til for å høre på appeller.

– Den eneste realistiske vei fremover i Midtøsten er selvfølgelig å bygge solidaritet mellom jøder og palestinere og alle som denne saken angår. Vi støtter et undertrykt folk, palestinerne, og vi protesterer mot urett representert ved staten Israel, sier Trond Ali Linstad.

– Dette er en historisk markering. Det er første gang i Norge at jøder, muslimer, kristne og ateister er samlet for fred i Midtøsten, ropes det fra høyttalerne når Saqib Ibrahim starter sin appell. Han er initiativtaker til markeringen.

Hedret Steinmann
Bare noen steinkast lengre borte var en noe større ansamling mennesker samlet i sin støtte til Israel, med israelske og norske flagg.

Siv Jensen var første appell-holder i Israelleiren og benyttet anledningen til å hedre nylig avdøde Samuel Steinmanns minne.

– Jeg blir både glad og berørt av å se så mange møter og står opp i kampen mot antisemittisme, sa partilederen og fortsatte:

– For 73 år siden stod 532 norske jøder på Rådhuskaia. De ble tvunget om bord i skipet «Donau» og deportert til nazistiske konsentrasjonsleirer. Det er et vondt minne i norsk historie.

– Kampen mot jødehat er ikke over. Å drive både rasistiske og diskriminerende holdninger ut av mørket og kjempe mot dem er et ansvar som påhviler hver og en av oss, sa Frp-leder Siv Jensen i sin appell.

Også KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, holdt appeller.

Kontrastfylt ettermiddag

Tilbake på andre siden av Rådhusplassen står de som mener at sionisme gir grunnlaget for antisemittisme. De er i det minste enige om at antisemittisme ikke er greit. Ut over dette var det en kontrastfylt søndags ettermiddag i hovedstaden.

Sørensen har tidligere uttalt at de ikke mener markeringen til å være politisk. Det er Trond Ali Linstad som er initiativtaker til støttemarkeringen for palestinere og jøder uenig i. Han mener at det helt klart er politisk og en del av den sionistiske ideologien. KPK

– Høyre om for Netanyahu

Korrespondent John Solsvik tror Benjamin Netanyahu vil legge seg mer til høyre dersom han får fortsette som statsminister etter dagens valg til den israelske nasjonaforsamlingen Knesset.

JERUSALEM: Sambåndet møter avisen Dagens journalist i Israel ved trappen ned til handlegata Mamilla i sentrum av Jerusalem 24. januar. Vi snakker om muligheten for en fredelig sameksistens mellom jødere og arabere. John Solsvik påpeker at det bor 1,6 millioner arabere i Israel, og at de moderate blant araberne – som utgjør flertallet, ønsker nettopp fredelig sameksistens.

– Men de ekstreme blant araberne – og også her i Israel er det ekstreme – ønsker ikke dette. De ønsker Israel og jødene dit pepperen gror. Det fantastiske med Israel er imidlertid at dette er et demokratisk samfunn, og til valget i mars stiller også araberne – de ekstreme inkludert – politiske lister til valg til Knesset, sier Solsvik.

Han viser til at det er flere slike ekstreme arabiske partier i Knesset allerede i dag.

– De er valgt inn på lovlig vis og har som mål å fjerne hele Israel. De mest ytterliggående ekstreme høyreorienterte jøder i Knesset ønsker jo å få satt dem i fengsel. Men at de er representert i nasjonalforsamlingen er jo en demonstrasjon av at Israel er et demokrati med ytringsfrihet, politisk frihet. Det er et garanti for alle menneskeretter i dette landet, og det går an når en har litt respekt for menneskeretter.

Vil Benjamin Netanyahu overleve som statsminister?

Ja, personlig tror jeg faktisk det. Han kommer til å fortsette – uten støtten fra sentrumspartiet som sprengte Netanyahus koalisjon, sier Solsvik.

Dagen-korrespondenten sikter til det som var årsaken til at statsministeren skrev ut nyvalg. Det sekulære sentrumspartiet Yesh Atid var en del av regjeringen, men ble kastet ut på grunn av intern uenighet. Også sentrumspartiet Hatnua forlot regjeringen.

Les mer: Slik gikk det ved valget i 2013

– Dermed vender Netanyahu seg mot flere sterkere høyrepartier og ortodokse partier. Og det gjør nok at han kommer til å klare å få et flertall i Knesset, tror jeg, da. For venstresiden og sentrum er ikke sterke nok og enige nok til å forme en annen regjering. Men det betyr en mer høyreorientert politikk når Netanyahu går til høyre for å hente sin støtte, og det betyr mer satsing på sikkerhet, militæret og ja til bosettinger. Han kommer til å hisse på seg hele verden. Vi kan regne med sterkere reaksjoner fra EU og USA fordi de går enda mer til høyre når det gjelder bosettinger og det å bygge på Vestbredden, sier John Solsvik.

Dette er et utdrag fra intervjuet med John Solsvik 24. januar i år.

 Her kan du lese John Solsviks valganalyse i Dagen etter at stemmene er talt opp

 

 

 

 

 

Tror ikke på Hizbollah-angrep

En av tankkommandatene i 7. brigade på Golanhøyden tror ikke den israelske hæren vil være i krig med Hizbollah i nærmeste framtid.

GOLANHØYDENE: – De slåss mot IS (Islamsk stat), og jeg tror de har nok med det, sier han på spørsmål fra sambåndet.no.

Sambåndet er i Israel sammen med en gruppe fra Si-Reiser, og tirsdag besøkte vi Israel-kontrollerte Golanhøyden på grensen mot Syria. Det var da bare to dager etter at blant andre en iransk general og en Hizbollah-kommandant ble drept i et luftangrep. Det er antatt at Israel sto bak angrepet.

Høynet beredskapsnivå

Onsdag besøkte Sambåndet leiren til 7. brigade på Golanhøyden. Den 21-årige tankkommandanten bekrefter at beredskapsnivået for brigaden ble høynet etter at blant andre den Israel-fiendtlige sjiamuslimske gruppen forsikret at de ville hevne angrepet som fant sted søndag.

– Det høynede beredskapsnivået består blant annet i at stridsvognene skal være klar til å rykke ut om morgenen, sier han.

Pansring hemmelig

7. brigade ble etablert 16. mai 1948, bare to dager etter at staten Israel ble proklamert. Vognkommandaten som viser oss rundt i leiren, forteller om slag brigaden har deltatt i, og svarer på spørsmål om stridsvognene.

– Pansringen av stridsvognene våre er helt spesiell, og hva den består av, er en de største hemmelighetene i den israelske hæren, sier han.

Hovedkanonen er på 105 mm og kan effektivt fyres av på 5 kilometers hold. I tillegg er stridsvognen utstyrt med maskinpistoler. Det er fire soldater på hver vogn. Maksimal hastighet er 80 kilometer i timen, men vognene beveger seg sjelden raskere enn 50 km/t. De veier 63 tonn og har 1100 hestekrefter. Utvekslingen gjør at dette kan økes til 12000 HK.

 

Her ble Israel født

En fire år gammel gutt skulle komme til å avgjøre stedet hvor staten Israel ble til 39 år senere.

TEL AVIV, ISRAEL: – Dette vil det være ulike meninger om, men nå skal vi uansett lytte til denne historien slik som den blir fortalt.

Lederen for en gruppe ungdommer fra Maryland, USA fraskriver seg litt av ansvaret for det som nå skal komme. Sambåndet har blandet seg med gruppen i Independence Hall, i nr. 16 Rothschild Blvd., Tel Aviv, og får nyte godt av guidens kunnskaper.

66 familier

Det er 11. april, 1909. 66 familier er samlet på stedet der Independence Hall nå ligger. På det som da bare er sand, skal de trekke lodd om hvilket område hver familie skal ha av den tomtegrunnen de har kjøpt nord for havnebyen Jaffa. De ønsker å bygge en ny jødisk by, og navnet skal være Ahuzat Bayit. Ved hjelp av 66 grå og like mange hvite skjell skal fordelingen foretas. En fire år gammel gutt står for loddtrekningen.

Meir og Zina Dizengoff trekker tomt nummer 48 og bygger hjemmet sitt der. Meir blir leder av naborådet. I 1910 endrer byen navn til Tel Aviv. Innbyggerne spiller på en boktittel av Theodorr Herzl – Altneuland (gammelt nytt land), og Meir Dizengoff (1861-1936) blir den første ordføreren. Kona, Zina, blir lærer på skolen som byen bygger, der undervisningen foregår bare på hebraisk.

Zina dør i 1930, og Meir bestemmer seg for å donere huset til byen. Det blir renovert og utvidet, og fra 1936 ble det et kunstgalleri etter Meir Dizengoffs ønske.

Mai, 1948

Vi skrur tiden fram til 14. mai 1948. 36 timer tidligere starter dramaet som, ifølge guiden, endret verden.

– Dette er et av de viktigste stedene i landet, erklærer guiden når vi har tatt plass i en delvis underjordisk sal. Veggene er tykke og vinduene små og plassert langt oppe på veggen. Ikke et tilfeldig valg av lokale for det som nå skulle skje, ifølge guiden.

– Møblene i rommet ble lånt for anledningen og levert tilbake igjen etterpå, sier guiden og fortsetter på historien:

I FN denne maidagen i 1948 blir delingsplanen for det britiske palestinamandatet lagt fram. Jødene aksepterer, araberne sier nei. Planen om å erklære en jødisk stat tar form, til tross for advarsler. Det må skje i Tel Aviv, for Jerusalem er allerede beleiret av arabere.

32 minutter

I Tel Aviv blir invitasjoner til 350 personer sendt ut. De blir bedt om å møte, i hemmelighet, i det som altså da er et kunstgalleri, kl. 15.30 om ettermiddag 14. mai. Kl. 16 skal seremonien starte. En stat skal fødes. En million overlevende fra Holocaust skal få et land. Ordlyden i erklæringen som leder for den provisoriske regjeringen, David Ben-Gurion, skal lese opp, er klar først en time før.

Det blir likevel ikke hemmeligholdt. Radiokanalen Voice of Israel dekker begivenheten. Det er varmt inne i salen, og folk er i finklærne. Like før den småvokste David Ben-Gurion skal reise seg og starte opplesingen, stemmer noen i salen i «Hatikvah» (Håpet), som blir statens nasjonalsang. Så kommer erklæringen (originalopptak her) og signeringen av den.

Det hele må være over før sabbaten begynner, og seremonien varer bare i 32 minutter. Det er da knappe sju og en halv time igjen av det britiske styret. Mandatområdet skal overlates til FN.

Krig

Om natten, i det britene trekker seg ut, angriper fem araberstater den nye jødiske staten. 600.000 jøder mot 1,3 millioner arabere. Ifølge historiebøkene, som guiden sier, varer krigen i ett år, tre måneder og ti dager før det blir våpenhvile i 1949.

– Men krigen har aldri sluttet. Vi lever ikke i en bok. Det er ikke fred her. Men dere skal vite hvor mye vi ønsker fred. Vi har ikke blitt vant til situasjonen. Vi føler, og vi bryr oss. Vi ønsker å leve i fred, men vi ønsker å leve, å eksistere, å overleve. Og det vil vi fortsette med, sier hun og fortsetter:

– Det vil være ting som trenger å korrigeres, vi er ikke perfekte, men vi vil aldri be om unnskyldning for retten vår til å leve.

Men livet er ikke lett. Hun har tre barn, forteller hun, på 20, 24 og 27 år. For gutter er det tre års militærtjeneste, for jenter to år.

– Det er ikke så lett for meg som mor å sende barna i hæren, men uten den vil vi ikke overleve.

Tonene fra nasjonalsangen lyder fra høyttaleranlegget. Folk reiser seg – i salen der Israel ble født.

 

«Israel er en av oss»

Mange israelvenner mener europeere behandler Israel annerledes enn andre land og folk i Midtøsten. Den danske ambassadøren til Israel mener det er slik det må være, "for Israel er en av oss". Hvordan skal vi tolke det?

Nettleder_PetterAmbassadørens vakte betydelig oppmerksomhet på en diplomatkonferanse arrangert av avisen Jerusalem Post i Jerusalem i går. I avisens egen dekning av konferansen blir Jesper Vahr sitert slik fra en   paneldiskusjon om forholdet mellom Israel og Europa:

– Europa bør vurdere Israels handlinger utfra en dobbel standard sammenlignet med andre land i Midtøsten. Og Israel bør selv insistere på å bli diskriminert, fordi dere er en av oss.

Ambassadøren viste til at israelere av og til spør hvorfor Europa bruker en annen standard når de vurderer handlingene til Israels naboland, så som Syria: – Det er ikke standarden som dere vurderes etter, og det er heller ikke standarden dere bør ønske å bli vurdert etter. Israel bør ønske å bli holdt ansvarlig på basis av europeiske standarder, ikke de som gjelder i Midtøsten. Jeg mener dere har en rett til å insistere på å bli vurdert etter den samme standarden som alle de andre landene i den europeiske konteksten, sa ambassadør Jesper Vahr ifølge Jerusalem Post.

– Det er naturlig å forholde seg annerledes overfor Israel – et land som Europa, Danmark inkludert, har omfattende handels- og kulturelle forbindelser til, enn andre land, utdypet Vahr.

Uproporsjonal dekning

Spørsmålet om en dobbel standard – altså at man vurderer sammenlignbare handlinger ulikt alt etter hvem som har utført dem – blir ofte stilt av forsvarere av den israelske staten. Med Israel for fred (Miff) påpekte eksempelvis i forbindelse med krigen i Gaza og Israel i sommer at Vesten også sto bak bombing som rammet sivilbefolkning, og Miff nevnte kampen mot Gaddafi i Libya i 2011 som eksempel. Miff har også påvist at konflikten mellom Israel og palestinerne får større mediedekning rent kvantitativt enn krigshandlinger i Irak og Pakistan, for eksempel, selv om antall drepte er større i sistnevnte konflikter.

Lavere standard?

Bemerkningene fra den danske ambassadøren til Israel kan tolkes på flere måter. Den enkleste måten å forstå dem på, er at han vedgår at det finnes en dobbel standard i europeernes syn på Midtøsten, og at han søker å rettferdiggjøre den ved å smigre israelerne. Det lyktes han på ingen måte med, skal vi dømme etter artikkelen i Jerusalem Post.

Dernest kan det tolkes som at han mener det han sier, at staten Israel er kvalitativt annerledes enn naboene, for eksempel de selvstyrte palestinske områdene. Da sier han altså samtidig at andre folk og land i Midtøsten har en lavere standard enn de europeiske «oss», hvori opptatt Israel. Den sistnevnte tolkningen er åpenbart den mest interessante. Tv-serien «1864», som går på TV2 for tiden, setter søkelyset på at at danske statsledere på 1860-tallet så på Danmark som «Guds utvalgte folk», en betegnelse som det er mer vanlig å bruke om jødene, for å si det slik.

«Nedlatende»

Ifølge omtalen av konferansen i Jerusalem Post var den denne kvalitative tolkningen som ble oppfattet på konferansen, og ambassadøren gjorde tydeligvis ingen god figur. Avisens korrespondent for diplomatiske saker, Herb Keinon, som ledet panelsamtalen, spurte om ikke palestinerne kunne oppfatte dette som nedlatende:

– Jeg er ikke sikker på at det er nedlatende, særlig når man tar hensyn til at Israel er den sterkeste parten i konflikten og palestinerne den svakeste, svarte Vahr – og gikk altså der inn i en tradisjonell europeisk argumentasjon.

– Europeisk besettelse

En av avisens redaktører, Caroline B. Glick, tolket den danske ambassadørens bemerkninger som «et uttrykk for forakt for vår intelligens». Glick er opprinnelig amerikansk, men har emigret til Israel.

Se video av innlegget

– Jeg anser at Europas store interesse for Midtøsten generelt og Israel spesielt for å være en besettelse, en besettelse som jøder har fått merke siden Jesu tid, sa Glick.

Glick avviste både at det fantes noen felles kultur mellom Israel og Europa, og at det var mulig å snakke om en dobbel standard i positiv forstand. Tvertimot hevdet hun at europeerne var «besatt av et behov for konstant å pirke på den jødiske staten».

– Jeg kan ikke være stolt av at du ser på oss utfra en annen standard enn du ser på våre naboer, for du ser ikke på dem som mennesker. Det du sier, innebærer at du ser på dem som objekter, sa Caroline B. Glick.

Det blir spennende å se om den danske ambassadørens bemerkninger får noe etterspill.

 

Kristen storbysatsing i Tel Aviv

Den Norske Israelsmisjon planlegger sammen med samarbeidspartnere en ny satsing på storbymisjon i Tel Aviv fra nyttår.

I første omgang innebærer det at Israelsmisjonen knytter til seg nye samarbeidspartnere og at det arbeidet de ulike organisasjonene driver, koordineres bedre.

I alt er seks organisasjoner med i det nye samarbeidet. Utenom Den Norske Israelsmisjon er misjonsorganisasjoner fra Danmark, Finland, Færøyene og Tyskland med i tillegg til organisasjonen Jews for Jesus.

Assisterende generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Jorunn Andestad Langmoen, sier at man er kommet langt i arbeidet med å utarbeide rammevilkår og retningslinjer for samarbeidet.

– I løpet av to-tre uker tror jeg dette skal være avklart slik at vi kan starte storbysatsingen fra januar av, sier hun.

Vil nå mange
– Hvorfor satses det nå spesielt på storbymisjon?

– Der har vi mulighet til å komme i kontakt med et stort antall mennesker. I storbyene er det mange ensomme som er på leting. Vi vil møte folk med kjærlighet og respekt. Vi er ikke ute etter å lure noen inn i noe, men vi ønsker å dele det beste vi har. Noen jøder oppfatter det slik at vi vil ta fra dem deres jødiske identitet. Men det vil vi ikke: Jesus og disiplene var jo jøder, sier hun.

Immanuelkirken
Israelsmisjonen har i en årrekke drevet arbeid ut fra Immanuelkirken i Tel Aviv. Det er trolig ingen andre steder i Israel så mange sekulære jøder får høre om den kristne tro.

Likevel når man ut til bare en brøkdel av befolkningen. Med den nye satsingen og samarbeidet er målet å få presentert det kristne budskapet for langt flere, og Immanuelkirken vil være et tilholdssted for de som blir invitert inn i det kristne fellesskapet.

Mange ideer
Det foreligger en rekke ideer til nye og utvidede aktiviteter og prosjekter. Langmoen Andestad nevner som eksempel at man ønsker å starte en kafé hvor folk kan inviteres inn. En annen idé er å være til stede på ulike byarrangementer hvor det samles mange mennesker.

På Israelsmisjonens nettside er også nevnt mulige satsingsområder som å utruste lokale troende, studentarbeid, arbeid blant barn, etablere husgrupper flere steder i byen, pro-life arbeid, krisehjelp og veiledning, musikk og kunst, og kamp mot menneskehandel. KPK

Ledende rabbinere advarer mot bønnedag

Ledende rabbinere i Israel ber jøder om ikke å delta på den internasjonale Bønnedagen for fred for Jerusalem 5. oktober. Også mange nordmenn har vært med på arrangementet.

Initiativtaker til bønnedagen er det internasjonale menighetsfellesskapet Eagles’ Wings, og også Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem (ICEJ) har arrangementet på sin liste over egne aktiviteter i 2014. I Jerusalem er bønnedagen lokalisert til Hulda Gate i sørveggen ved tempelhøyden, men folk oppfordres til delta hvor de er verden over. I 2011 ble det anslått at over 300 millioner kristne i 100.000 kirker i 175 land deltok. Første gang var i 2002.

I dag skriver den israelske avisen Haaretz på sin nettside at sjefrabbinerne Ashkenazi David Lau og Sephardi Chief Yitzhak Yosef mandag advarte mot arrangementet og også har bedt myndightene om å hindre at det går av stabelen. Avisen ser dette som et ledd i en kampanje fra rabbinernes side mot at jøder skal samarbeide med evangelikale grupper. Ifølge Haaretz er det ICEJ som er arrangør, og avisen skriver at denne organisasjonen «bringer sammen evangeliske kristne  fra Nord-Amerika som er entusiastiske støttespillere for Israel».

Uttalelse

I en uttalelse fra de ledende rabbinere står det følgende:

– Til våre jødiske brødre vil vi si: Slutt dere ikke til denne forsamlingen, hvis hensikt det er å hindre Israels sanne utløsning. I henhold til vår hellige Tora (de fem Mosebøkene, red.anm.) må vi holde oss borte fra dette arrangementet, og det er forbudt å slutte seg til dem på noen måte».

– Ubalansert

Haaretz tolker uttalelsen slik at rabbinerne har akseptert argumentasjonen til organisasjonen Rabbanei Derekh Emunah («Rabbinerne som støtter trosveien»), som består av flere rabbinere fra Gamlebyen i Jerusalem og religiøse sionistledere. Denne organisasjonen mener at at bønnedagen er å forstå som et misjonsframstøt. Gruppen har hengt opp plakater i Jerusalem der budskapet er at forsøk på å si at bønnedagen ikke er skadelig, er bevisst lureri fra misjonærer som forsøker å trekke til seg jøder og styrke Kirkens forhold til hellige steder i Gamlebyen. Plakatene er signert av prominente rabbinere som  Shlomo Aviner, Avigdor Nebenzahl og Simcha Hakohen Kook.

– Seremonien har til hensikt å skade jøder. Den innbyrdes respekten mellom religionene må opprettholdes på en måte som ikke er til skade for noen, og i dette tilfellet er ikke den balansen til stede, heter det i uttalelsen fra de ledende rabbinerne Ashkenazi David Lau og Sephardi Chief Yitzhak Yosef.

Norsk tur

Den norske avdelingen av ICEJ arrangerer tur til Israel i perioden 4.-15. oktober, i forbindelse med Løvhyttefesten, men Bønnedagen 5. oktober står ikke på programmet (det gjør det heller ikke for Si-Reiser, som setter opp tur i samme tidsrom). Direktør Dag Øyvind Juliussen i den norske avdelingen av ICEJ, forkortet IKAJ, sier til sambåndet.no at dette er mest av praktiske årsaker:

– 5. oktober er før vårt arrangement begynner, sier Juliussen.

Uten spesifikt å kommentere den aktuelle uttalelsen fra de ledende rabbinerne, viser IKAJ-direktøren til at den kristne kirke har vært preget av avvisning og fiendskap overfor jødene.

– 2000 år med forfølgelse av jøder fra kristne viskes ikke lett bort. Det er lang prosess for jøder og kristne å finne hverandre, sier Juliussen.

Direktøren mener imidlertid at uviklingen har vært positiv siden ICEJ hadde sitt første Løvhytte-arrangement i 1980. Da var det flere jøder i Jerusalem som reagerte negativt, men nå hilses de kristne velkommen av mange. I 2006 ble ICEJ invitert til å åpne et kristent kontor i institusjonen Yad Vashem, som blant annet rommer Holocaust-museet.

– Vi som er kristne, må se på den historiske konteksten. Rent umiddelbart tenker jeg at rabbinerne ser på bønnedagen som et kristent arrangment som vi får ta hånd om selv, sier Juliussen.

Dag Øyvind Juliussen legger til at arrangementet som ICEJ står bak i forbindelse med Løvhyttefesten, er anslått å tilføre den israelske økonomien 100 millioner kroner. I år reiser over 100 nordmenn på den norske avdelingens tur, om lag 40 flere enn i fjor.

 

 

Si-Reiser jubilerer

Det største reiseselskapet med kristen profil i Norge er 35 år i år. Misjonseide Si-Reiser markerer i dag med over 200 gjester.

Lørdag 13. september feirer Si-Reiser 35-årsjubileum på Highland Hotel på Geilo med vel 200 gjester fra hele landet.

Les også: Nye tur-opplegg

Historien

Selskapets spede start var sommeren 1979 da Sunnmøre Indremisjon arrangerte en busstur til Tønder i Danmark med daværende kretssekretær som reiseleder. I åtte år var det bussturer i Norden og etter hvert på kontinentet, som sto på programmet.

I 1986 ble det dannet eget aksjeselskap, og reiseprogrammet ble utvidet med turer til Middelhavet, kalt Bibelferie i Syden.

Israel ble også et reisemål, og utpå 90-tallet kom opplevelsesreiser som et nytt tilbud. Selskapet har en avdeling for spesialtilpasning av reiser for skoler og enkeltpersoner, og fra 2014 blir Ravinalas misjons- og bistandsreiser en ny avdeling i Si-Reiser.

2010 ble et rekordår for Si-Resier med en omsetning på 77 millioner kroner, opp 40 prosent fra året før.

På festen i kveld blir det et visuelt tilbakeblikk på 35 års virksomhet som reiseoperatør. Lise Karlsen skal være festtaler, og kveldens jubileumskollekt går til Evangeliesenteret. Den svenske konsert- og kirkesangeren Lage Wedin skal ha minikonsert, og Knut Inge Røen vil fremføre kjente sanger fra repertoaret til den amerikanske countrysangeren Jim Reeves.

I 2004 markerte Si-Reiser 25-årsjubileum i Loen.