Sambåndets sommermagasin kommer i postkassen eller innboksen  14.-17. juli, i år fullstappet med reportasjer fra Israel. I dagene før publiserer vi fem saker vi ikke fikk plass til i bladet. Dette er 2 av 5.

CÆSAREA: På vegen mellom Tel Aviv og Haifa kjem vi til ruinane av hamnebyen Cæsarea (omtalt i Apgj 10). Det var Herodes den store (73/74 f.Kr.-4 f.Kr.) som sette i gong byggearbeida i år 22. f.Kr. Han var konge av Judea, under romersk overherredøme, frå om lag 37-4 f.Kr., og namnet Cæsarea (keisar) var til ære for keisar Augustus.

Tusenar av arbeidarar og dykkarar arbeidde  på byen. To store moloar strekte seg langt ut i havet, og på den eine sto det eit fyrtårn.
I boka «På reise i Israel» fortel Kurt Hjemdal at det var her Peter døypte den første ikkje-jøde, offiseren Kornelius, og at det var her den kristne verdsmisjonen byrja.

Paulus besøkte byen då han var på veg til Jerusalem ved avslutninga av si tredje misjonsreise (Apgj 21,8). Då dei blei klårt at jødane i Jerusalem la planar for å få Paulus drepen, vart han ført frå Jerusalem til Cæsarea for å unngå dette (Apgj 23,23). Han vart sitjande fengsla i denne byen i to år og stilt fram for prokonsulane Feliks og Festus. Det var òg her han fell leggja saka si fram for kong Agrippa (Apgj 24-26). Til slutt vart han send frå Cæsarea til Rom (Apgj 27,1-2).

– Eg vonar at Paulus i desse to åra i fengsel fekk sitja slik til at han kunne sjå idrettsleikane, seier guide Ronny Netzer med eit smil.

Gjennom inngangen i sør kjem me først til det romerske amfiteatret. Lenger nord langs stranda kjem ein til restane av eit slott. Her står det ein stein på 82 x 65 centimeter med ein delvis intakt inskripsjon på:

«Pontius Pilatus, landshovding i Judea, reiste ein bygning, via til keisar Tiberius». Dette er det einaste vidt anerkjende arkeologiske funnet av ein autentisk romersk inskripsjon frå det første århundret som nemner namnet Pontius Pilatus. Det er sannsynleg at han hadde sitt administrative og militære hovudkvarter her frå år 26 til rundt 36 e.Kr., og at han reiste til Jerusalem når det var naudsynt.

Vidare ser me restane av hippodromen, den eine av to hestelaupsbanar i byen.

Kurt Hjemdal fortel i boka si at havstraumar og vind gjorde at byen sokk i grus og forsvann. På 1300-talet var det lite igjen av storverket til Herodes den store, men ruinane er altså i dag synlige.

Vil du bli digital abonnent på Sambåndet? Les mer og registrer deg her

I 2009 brøt det ut aggressiv stemning og gatekamper mellom politiet og demonstranter under en tilsvarende markering for Israel. I dag stilte et stort politioppbud opp for å passe på at marsjene ikke krysset hverandre.

Hundrevis møtte opp
Mange hundre mennesker fylte Eidsvolls plass foran Stortinget til randen. De samlet seg med israelske flagg for å markere sin støtte til Israel og jødene.

– Det er fantastisk å se at så mange har møtt opp for å markere sin støtte, sa Sten Sørensen, leder for Israel-markeringen.

Truet politiet
Fra Stortinget marsjerte støttemarkeringen ned til Rådhusplassen mens det ble vaiet med flagg, ropt israelvennlige slagord og sunget «hevenu shalom alechem». Da toget beveget seg videre ned mot Rådhusplassen, måtte politiet legge en mann i håndjern etter at han hadde oppført seg truende i umiddelbar nærhet til markeringen. Rett før marsjen ankom Rådhusplassen, der det skulle holdes appeller og sang – ble det også ropt «barnemordene», «er dette alle fra hele Norge?» og «boikott Israel» fra en parkert bil der toget passerte.

Les også: Blogg om krigen i Gaza

Anti-sionistisk markering
På Jernbanetorget var det samlet rundt 100 mennesker med palestinaskjerf, «Boikott Israel»-skilt og en frontrekke fylt av ortodokse jøder. Blant dem Rabbi Weiss, en kjent talsmann for den anti-sionistiske bevegelsen Neturei Karta. «Israel er terrorister» og «Fri Palestina» ble ropt fra en ropert.

Initiativtakerne hadde håpet å se flere fremmøtte, men Trond Ali Linstad påpeker at det er budskapet som er viktig for dem og ikke antall oppmøtte.

Paraden gikk oppover Karl Johans gate i Oslo, forbi Stortinget, Nasjonalteateret og ut til Nobels Fredssenter. Ved trikkeskinnene rigget ansamlingen seg til for å høre på appeller.

– Den eneste realistiske vei fremover i Midtøsten er selvfølgelig å bygge solidaritet mellom jøder og palestinere og alle som denne saken angår. Vi støtter et undertrykt folk, palestinerne, og vi protesterer mot urett representert ved staten Israel, sier Trond Ali Linstad.

– Dette er en historisk markering. Det er første gang i Norge at jøder, muslimer, kristne og ateister er samlet for fred i Midtøsten, ropes det fra høyttalerne når Saqib Ibrahim starter sin appell. Han er initiativtaker til markeringen.

Hedret Steinmann
Bare noen steinkast lengre borte var en noe større ansamling mennesker samlet i sin støtte til Israel, med israelske og norske flagg.

Siv Jensen var første appell-holder i Israelleiren og benyttet anledningen til å hedre nylig avdøde Samuel Steinmanns minne.

– Jeg blir både glad og berørt av å se så mange møter og står opp i kampen mot antisemittisme, sa partilederen og fortsatte:

– For 73 år siden stod 532 norske jøder på Rådhuskaia. De ble tvunget om bord i skipet «Donau» og deportert til nazistiske konsentrasjonsleirer. Det er et vondt minne i norsk historie.

– Kampen mot jødehat er ikke over. Å drive både rasistiske og diskriminerende holdninger ut av mørket og kjempe mot dem er et ansvar som påhviler hver og en av oss, sa Frp-leder Siv Jensen i sin appell.

Også KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, holdt appeller.

Kontrastfylt ettermiddag

Tilbake på andre siden av Rådhusplassen står de som mener at sionisme gir grunnlaget for antisemittisme. De er i det minste enige om at antisemittisme ikke er greit. Ut over dette var det en kontrastfylt søndags ettermiddag i hovedstaden.

Sørensen har tidligere uttalt at de ikke mener markeringen til å være politisk. Det er Trond Ali Linstad som er initiativtaker til støttemarkeringen for palestinere og jøder uenig i. Han mener at det helt klart er politisk og en del av den sionistiske ideologien. KPK

GOLANHØYDENE: – De slåss mot IS (Islamsk stat), og jeg tror de har nok med det, sier han på spørsmål fra sambåndet.no.

Sambåndet er i Israel sammen med en gruppe fra Si-Reiser, og tirsdag besøkte vi Israel-kontrollerte Golanhøyden på grensen mot Syria. Det var da bare to dager etter at blant andre en iransk general og en Hizbollah-kommandant ble drept i et luftangrep. Det er antatt at Israel sto bak angrepet.

Høynet beredskapsnivå

Onsdag besøkte Sambåndet leiren til 7. brigade på Golanhøyden. Den 21-årige tankkommandanten bekrefter at beredskapsnivået for brigaden ble høynet etter at blant andre den Israel-fiendtlige sjiamuslimske gruppen forsikret at de ville hevne angrepet som fant sted søndag.

– Det høynede beredskapsnivået består blant annet i at stridsvognene skal være klar til å rykke ut om morgenen, sier han.

Pansring hemmelig

7. brigade ble etablert 16. mai 1948, bare to dager etter at staten Israel ble proklamert. Vognkommandaten som viser oss rundt i leiren, forteller om slag brigaden har deltatt i, og svarer på spørsmål om stridsvognene.

– Pansringen av stridsvognene våre er helt spesiell, og hva den består av, er en de største hemmelighetene i den israelske hæren, sier han.

Hovedkanonen er på 105 mm og kan effektivt fyres av på 5 kilometers hold. I tillegg er stridsvognen utstyrt med maskinpistoler. Det er fire soldater på hver vogn. Maksimal hastighet er 80 kilometer i timen, men vognene beveger seg sjelden raskere enn 50 km/t. De veier 63 tonn og har 1100 hestekrefter. Utvekslingen gjør at dette kan økes til 12000 HK.

Ambassadørens vakte betydelig oppmerksomhet på en diplomatkonferanse arrangert av avisen Jerusalem Post i Jerusalem i går. I avisens egen dekning av konferansen blir Jesper Vahr sitert slik fra en   paneldiskusjon om forholdet mellom Israel og Europa:

– Europa bør vurdere Israels handlinger utfra en dobbel standard sammenlignet med andre land i Midtøsten. Og Israel bør selv insistere på å bli diskriminert, fordi dere er en av oss.

Ambassadøren viste til at israelere av og til spør hvorfor Europa bruker en annen standard når de vurderer handlingene til Israels naboland, så som Syria: – Det er ikke standarden som dere vurderes etter, og det er heller ikke standarden dere bør ønske å bli vurdert etter. Israel bør ønske å bli holdt ansvarlig på basis av europeiske standarder, ikke de som gjelder i Midtøsten. Jeg mener dere har en rett til å insistere på å bli vurdert etter den samme standarden som alle de andre landene i den europeiske konteksten, sa ambassadør Jesper Vahr ifølge Jerusalem Post.

– Det er naturlig å forholde seg annerledes overfor Israel – et land som Europa, Danmark inkludert, har omfattende handels- og kulturelle forbindelser til, enn andre land, utdypet Vahr.

Uproporsjonal dekning

Spørsmålet om en dobbel standard – altså at man vurderer sammenlignbare handlinger ulikt alt etter hvem som har utført dem – blir ofte stilt av forsvarere av den israelske staten. Med Israel for fred (Miff) påpekte eksempelvis i forbindelse med krigen i Gaza og Israel i sommer at Vesten også sto bak bombing som rammet sivilbefolkning, og Miff nevnte kampen mot Gaddafi i Libya i 2011 som eksempel. Miff har også påvist at konflikten mellom Israel og palestinerne får større mediedekning rent kvantitativt enn krigshandlinger i Irak og Pakistan, for eksempel, selv om antall drepte er større i sistnevnte konflikter.

Lavere standard?

Bemerkningene fra den danske ambassadøren til Israel kan tolkes på flere måter. Den enkleste måten å forstå dem på, er at han vedgår at det finnes en dobbel standard i europeernes syn på Midtøsten, og at han søker å rettferdiggjøre den ved å smigre israelerne. Det lyktes han på ingen måte med, skal vi dømme etter artikkelen i Jerusalem Post.

Dernest kan det tolkes som at han mener det han sier, at staten Israel er kvalitativt annerledes enn naboene, for eksempel de selvstyrte palestinske områdene. Da sier han altså samtidig at andre folk og land i Midtøsten har en lavere standard enn de europeiske «oss», hvori opptatt Israel. Den sistnevnte tolkningen er åpenbart den mest interessante. Tv-serien «1864», som går på TV2 for tiden, setter søkelyset på at at danske statsledere på 1860-tallet så på Danmark som «Guds utvalgte folk», en betegnelse som det er mer vanlig å bruke om jødene, for å si det slik.

«Nedlatende»

Ifølge omtalen av konferansen i Jerusalem Post var den denne kvalitative tolkningen som ble oppfattet på konferansen, og ambassadøren gjorde tydeligvis ingen god figur. Avisens korrespondent for diplomatiske saker, Herb Keinon, som ledet panelsamtalen, spurte om ikke palestinerne kunne oppfatte dette som nedlatende:

– Jeg er ikke sikker på at det er nedlatende, særlig når man tar hensyn til at Israel er den sterkeste parten i konflikten og palestinerne den svakeste, svarte Vahr – og gikk altså der inn i en tradisjonell europeisk argumentasjon.

– Europeisk besettelse

En av avisens redaktører, Caroline B. Glick, tolket den danske ambassadørens bemerkninger som «et uttrykk for forakt for vår intelligens». Glick er opprinnelig amerikansk, men har emigret til Israel.

Se video av innlegget

– Jeg anser at Europas store interesse for Midtøsten generelt og Israel spesielt for å være en besettelse, en besettelse som jøder har fått merke siden Jesu tid, sa Glick.

Glick avviste både at det fantes noen felles kultur mellom Israel og Europa, og at det var mulig å snakke om en dobbel standard i positiv forstand. Tvertimot hevdet hun at europeerne var «besatt av et behov for konstant å pirke på den jødiske staten».

– Jeg kan ikke være stolt av at du ser på oss utfra en annen standard enn du ser på våre naboer, for du ser ikke på dem som mennesker. Det du sier, innebærer at du ser på dem som objekter, sa Caroline B. Glick.

Det blir spennende å se om den danske ambassadørens bemerkninger får noe etterspill.