Innlegg

SPØRSMÅL: Konfirmanten må svare på noen spørsmål fra Håkon Garvo. FOTO: Privat

Første konfirmasjon i Finnmark Indremisjon

Mikael Kjelling er den første som blir konfirmert i Finnmark Indremisjon. Barne- og ungdomsleder Håkon Garvo tror det blir flere konfirmasjoner i kretsen.

Den 8. august var en merkedag for Mikael Kjelling, for det var hans konfirmasjonsdag. Men det var også en merkedag for Finnmark Indremisjon, for Mikael Kjelling er den første som er blitt konfirmert i den nordligste kretsen i ImF, og det skjedde i Vestre Jakobselv. Han var den eneste konfirmanten, og barne- og ungdomsleder Håkon Garvo var konfirmantleder.

Konfirmasjonsdagen
‒ Konfirmasjonsdagen var veldig, veldig bra. Vi hadde møte kl. 11 på misjonssenteret som var rettet mot meg og med sang fra familien. I starten av møtet hadde jeg et vitnesbyrd, og jeg ble bedt for og måtte svare på noen spørsmål. Etterpå var det fest. Jeg er veldig glad for at jeg kunne ha konfirmasjonen i menigheten, sier Mikael til sambåndet.no.

Bakgrunnen
‒ Hvorfor valgte du å konfirmere deg i Finnmark Indremisjon?

‒ Jeg er veldig glad i menigheten vår og ønsket å konfirmere meg der. Det var ikke naturlig for meg å konfirmere meg i kirken siden vi ikke går der.

Tidligere daglig leder i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling, er far til konfirmanten og utdyper hvorfor de ikke valgte konfirmasjon i kirken:

‒ I kirken er det en ubibelsk dåp. Man spør ikke om de som døper barna sine, er troende. Barn som blir døpt, får dermed ikke opplæring i den kristne troen hjemme. Når det så kommer til konfirmasjon, er problemstillingen følgende: hvorfor konfirmere seg når troen ikke er der? Det er bakgrunnen for at vi og Mikael valgte konfirmasjon i Finnmark Indremisjon.

Amputert
‒ Hvordan opplevde dere konfirmasjonstiden?

‒ Vi så for oss at han nok kom til å bli den eneste konfirmanten, men vi hadde også sett for oss at han skulle få anledning til å komme på leir og samlinger i Tromsø og andre steder lenger sør. På grunn av korona ble det ikke noe av. Dermed ble det et amputert opplegg for ham. Han fikk ikke den sosiale biten med andre konfirmanter som også tror. Når det ble som det ble, så ble det fint. Han satte stor pris på opplegget og tiden sammen med Håkon Garvo. De hadde en felles interesse i fotball og hadde gjerne en times opplegg og så en tid hvor de snakket om fotball, sier Kjelling.

Den eneste
Selv synes konfirmanten det var greit å være eneste konfirmant.

‒ Det fungert bra å være alene med Håkon og snakke om troen og lese i Bibelen. Jeg fikk mye oppfølging og hadde møte med ham hver uke. Han lærte meg om Bibelen og hadde andakt, sier Mikael.

VITNESBYRD: Konfirmant Mikael Kjelling kommer med et vitnesbyrd på konfirmasjonsdagen. FOTO: Privat

Han nevner også at han går på en liten skole, og at det bare er fem i klassen hans. To av dem valgte å konfirmere seg i kirken.

‒ Vi bor i ei lita bygd, og på skolen opplever han seg alene med troen sin. På den måten er han fremmedgjort. Vi har lenge snakket med ham om at han etter 10. klasse skal få gå på kristen internatskole for å være sammen med troende på egen alder, sier Øyvind Kjelling.

Opplegg
Håkon Garvo ser både fordeler og ulemper med å undervise bare én konfirmant.

‒ Med en enkelt konfirmant er det enklere å tilpasse opplegget. Hvis det er noe dagsaktuelt som han har lyst til å ta opp, eller noen spørsmål som har vært tatt opp på skolen, så kan vi lettere snakke om det. Hadde det vært flere konfirmanter, ville det vært annerledes, sier han.

‒ Hva slags opplegg brukte du?

‒ Jeg kikket litt på forskjellige opplegg som andre forsamlinger har, og plukket ut det som kunne passe for oss. Så det ble et eget opplegg som jeg tilpasset til konfirmanten. Mikael er godt kjent med den kristne troen, så da kunne man gjøre det annerledes enn om det var en konfirmant som ikke hadde det grunnlaget.

Bekjennelse

‒ Hvordan opplevde du konfirmasjonsdagen?

‒ Det var et veldig fint konfirmasjonsmøte. Siden det er første gang vi har konfirmasjon, kunne vi bestemme selv hvordan vi ville gjøre det. Da ble det et møte hvor bekjennelsen til konfirmanten var det sentrale. Han kom med et sterkt vitnesbyrd, og spørsmålene han fikk, var knyttet til livet med Jesus og bekjennelsen til troen på Ham. Jeg håper og tror at bekjennelsen kan gjøre noe med dem som var med på møtet, både de som tror og de som ikke tror, forteller Garvo.

‒ Vil det bli flere konfirmasjoner i Finnmark Indremisjon?

‒ Ja, det tror jeg, og det er viktig med et godt alternativ til kirkens konfirmasjonsopplegg.

WEBINAR: Lederteam og relasjonsbygging er to sentrale verdier i konfirmasjonsopplegget Smak og se, som pastor Geir Loftesnes her underviser om. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

Vil at konfirmanter skal smake og se

Awana Norge og Imi-kirken har samarbeidet om en ny konfirmasjonsmanual hvor ledertrening, relasjonsbygging og god undervisning står sentralt.  

4. juni arrangerer ImF-eide Awana Norge lederdag om konfirmasjonsmanualen Smak og se, som har denne motivasjonen: «Vi drømmer om å se konfirmantarbeid utruste nåtidens ungdomsgenerasjon og framtidens Norge til å følge etter Jesus!» Manualen har Awana Norge utviklet i samarbeid med Imi-kirken. 

– Cirka 55 % av 15 åringene velger å konfirmere seg i kirken. Det er en enorm mulighet, og vi ønsker at tallet skal stige. Vi ønsker å sikre kvalitet, ledertrening og god undervisning og godt opplegg, sier nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til Sambåndet.

– Det skal vært kjekt og attraktivt å være konfirmant i kirke og bedehus, legger hun til.

Vurdere

På spørsmål fra Sambåndet om Smak og se er ImFs anbefalte konfirmasjonsopplegg, svarer generalsekretær Erik Furnes at det har ikke ImF som organisasjon tatt stilling til.

– Det er opp til enhver forsamling å velge det opplegget som en vurderer som best egnet. Og som med alt ferdig materiale, må en selv vurdere hva en vil endre på, i tillegg til å «gjøre det til sitt eget», framholder Furnes.

Ledertetthet

Smak og se har lagt opp til 18 undervisningssamlinger på en time hver, der en av dem er for foreldre, og det følger med Powerpoint-presentasjon og videoer. I tillegg er det ledertreningsopplegg og forslag til sosiale samlinger. Per i dag brukes det av cirka 30 menigheter med bakgrunn i ulike kirkesamfunn og menigheters størrelse.

Hva kan du si om Smak og se?

Smak og Se er et resultat av et samarbeid der vi er noen som har drevet med konfirmantopplegg i mange år. Vi har prøvd å samle det som har fungert best og det vi ser at virker, inn i et opplegg. Vi har lagt vekt på ledertetthet og relasjonsbygging, noe av det samme som Awana gjør. Derfor er bygging av lederteam og oppfølging av ledere og foreldre viktig, og det bidrar til tettere kontakt med konfirmantene, forteller Otterøen.

Verdier

På en digital introduksjonssamling 21. april nevner pastor i Imi-kirken, Geir Loftesnes, nettopp lederteam og relasjonsbygging som to sentrale verdier i Smak og se. Når det gjelder ledertetthet, anbefales det å være én leder på fire konfirmanter, eller to ledere på åtte konfirmanter.

– Vi leder dem til kjennskap til Gud. Vi ønsker at de ikke bare skal få kunnskap om og høre det Jesus sier, men at de også skal gjøre det Jesus sier. Derfor ønsker vi å gi dem mulighet til å gi respons etter hver undervisning og gi dem en utfordring som de kan ta med seg. Så gjør vi det som en del av en lokal menighet for på den måten å kunne sikre en god overgang til å bli med videre. Og til slutt så gir vi full pakke. Vi gir ikke bare det som er lett å ta til seg, men også det som kan være utfordrende og vanskelig å forholde seg til, sier Loftesnes  

Erfaringer
Hvorfor er dere med og utvikler et nytt konfirmasjonsopplegg i stedet for å bruke noe som allerede finnes?

– Det er mye bra og flott som finnes av konfirmasjonsopplegg, men helhetlig så savnet vi en større bevissthet om disippelgjøring av konfirmanter og et opplegg som gjør at de får lyst til å følge Jesus, svarer Loftesnes.

– Awana hadde i utgangspunktet ikke et eget opplegg for konfirmasjonstiden, men hadde undervisning for aldersgruppa. Konfirmantene har veldig forskjellig utgangspunkt. Noen har vokst opp på bedehuset, mens andre nesten ikke har satt sine bein i en kirke eller et bedehus.  Derfor trenger konfirmantene et opplegg som inneholder en grunnleggende innføring i den kristne tro gitt over ett år. Og når ungdom tar imot Jesus, er det lurt å følge dem opp årene etterpå, forklarer Otterøen.

Sats

På introsamlingen går kateket Karsten Degnes i Riska menighet nærmere inn på lederteam og ledertetthet.

– Den ledertettheten man anbefaler i Smak og se, kan være det sparket bak som en trenger. Det kan være en positiv utfordring for en menighet, sier Degnes og føyer til:

– Be Gud vise deg hvem du skal satse på. Sats ekstra på de konfirmantene som er mest motiverte, ved for eksempel å invitere dem til å være med på Alphakurs. Inviter konfirmanter inn i et fellesskap som forandrer og som de kan vokse i og hvor de blir tatt vare på. Ha oppfølging og gi utrustning. Konfirmasjonsarbeidet er ikke slutten, det er starten på noe mer.

Manual

Smak og se er foreløpig en digital manual som tar opp ulike tema, som hvem er Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, tro og vitenskap, fellesskap, identitet og selvfølelse, forelskelse og seksualitet, det ondes problem og misjon. Til opplegget kommer det også en app med bibelleseplan der konfirmantene kan komme med spørsmål og snakke med lederen.

– I tillegg ønsker vi at konfirmantene blir invitert til å være med i ungdomsklubb basert på Awana-materiellet Journey etter konfirmasjonen. Mange har valgt å kalle det K-systemet. De blir med i K2, K3 og så videre helt til de går ut videregående skole. Dette sikrer oss muligheten til å følge dem opp, bli godt kjent med dem og få lov til å disippelgjøre dem over tid, forteller Otterøen.

– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra de som bruker Smak og se?

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Folk er fornøyd med opplegget, svarer Anne Lene Otterøen.

BERGEN: Det blir konfirmasjonsgudstjeneste i Betlehem søndag, men med begrensninger på antall gjester. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Konfirmasjon på minimum

(Korona) På grunn av nye, strengere smittevernregler i Bergen kommune har Bergens Indremisjon avlyst all aktivitet, bortsett fra konfirmasjonsgudstjenesten på søndag.

‒ Vi har allerede avlyst konfirmasjonsgudstjenesten én gang og vil ikke gjøre det en gang til. Så den vil gå som planlagt, men med begrensninger, opplyser daglig leder Bodhild Fjelltveit i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

Minimum
Forsamlingen skal ha konfirmasjonsgudstjeneste i helgen, og den blir nå preget av de nye smitteverntiltakene som Bergen kommune har innført for perioden 8.-18. september. De nye reglene innebærer at det er begrensning på 50 personer for innendørs arrangement og 10 personer i private sammenkomster. For at Bergens Indremisjon skal følge de nye reglene, får forsamlingens fem konfirmanter ta med åtte gjester hver på konfirmasjonsgudstjeneste.

‒ Det er virkelig et minimum, men vi satser på at det likevel blir en fin gudstjeneste, sier Fjelltveit.

Avlyst
Ellers har forsamlingen avlyst all aktivitet til 18. september, bortsett fra bønnemøte på mandager som kjøres digitalt.

‒ Hvis det fortsetter med de nye begrensningene etter 18. september, vil vi fortsatt ha gudstjenester, men for bare 50 personer og med forhåndspåmelding, og det blir ingen søndagsskole, forteller Fjelltveit.

Gudstjenester
Siden regjeringen åpnet opp for arrangementer for 200, har Bergens Indremisjon hatt begrensning på 150 på sine gudstjenester for at det skal være mulig å holde nok avstand og følge smittevernreglene. Gudstjenestene blir strømmet. Ifølge Fjelltveit har det vært 100-130 personer på gudstjenestene.

Hva er din kommentar til de nye reglene i Bergen?

‒ Vi må ta vår del av dugnaden i kampen mot pandemien, sier Bodhild Fjelltveit.