Tag Archive for: KRIK

FRA KRIK TIL AREOPAGOS: Silje Kvamme Bjørndal går fra jobben som generalsekretær i KRIK til samme stilling i Areopagos. FOTO: Areopagos

Fra Krik til dialogstiftelse

/0 Kommentarer/i , /av

Krik-leder Silje Kvamme Bjørndal (39) er ansatt som ny generalsekretær i Areopagos og blir dermed yngste topplederen i organisasjonens historie.

Det går fram av en pressemelding fra Areopagos. Med sine 39 år blir Bjørndal den yngste personen i Areopagos’ historie til å inneha generalsekretærstillingen. Hun blir også organisasjonens første kvinnelige toppleder og den første pinsevennen til å lede den.

Buddhistmisjon

Areopagos er en norsk misjonsorganisasjon organisert som en stiftelse. Den bar først navnet Den nordiske kristne buddhistmisjon. Bakgrunnen for opprettelsen i 1926 var, ifølge Store norske leksikon, «at det ikke var aksept for dialogisk tilnærming til misjon innen andre misjonsorganisasjoner». Dialog og åpenhet for andre religiøse tradisjoner og erfaringer har vært et særpreg. Organisasjonen driver utviklings- og dialogarbeid og har hatt prosjekter i Kina, Taiwan, Japan og Norge.

– Det er på høy tid at vi fikk inn en kvinne som toppleder, og det er framtidsrettet å satse på yngre krefter. I tillegg er det en stor fordel å ha en toppleder med solid teologisk kompetanse. Det var ikke noe krav i utlysningen, men når det ble slik, gleder det meg. Vi er jo en kompetanseorganisasjon med teologiske studier og religionsdialog som to av våre «søyler», forteller styreleder Torstein Lalim.

Kort tid i Krik

Bjørndal, som har vært politisk rådgiver for KrF, kommer nå fra stillingen som generalsekretær i Kristen Idrettskontakt (Krik) og hadde ifølge pressemeldingen i utgangspunktet ingen tanke om å skifte jobb. Hun har vært i Krik siden april i fjor.

– Jeg stortrives i Krik og hadde tenkt å bli her lenger. Men underveis i rekrutteringsprosessen ble jeg overbevist om Areopagos sitt «prosjekt» og potensial. Det er tilnærmingen deres til tro og dialog som har gjort meg interessert. Jeg opplever at Areopagos ønsker å skape møteplasser som bidrar til økt kunnskap om tro, gjensidig forståelse mellom mennesker med ulike livssyn – ja, rett og slett litt mer fred i verden.

Til avisen Vårt Land sier Bjørndal at jobbskiftet ikke har sammenheng med saken vedrørende samlivsetikk som har pågått i Krik det siste året, og som sambåndet.no har skrevet mye om (se lenker ovenfor). Det var Areopagos’ innleide rekrutteringsbyrå som kontaktet henne om stillingen. Bjørndal tiltrer 1. desember i år.

Normisjon

I løpet av sommeren har enda en organisasjonen ansatt ny generalsekretær. 5. juli var det klart at Normisjon har hyrt inn Kjetil Vestel Haga (50) som ny generalsekretær etter Anne Birgitta Langmoen Kvelland. Han er nå rektor ved Bibelskolen i Grimstad.

I en pressemelding fra Normisjon sa landsstyreleder Hallgeir Solberg at «Kjetil Vestel Haga kjenner Normisjon og er godt kjent i organisasjonen».

– Han har en bakgrunn som passer godt for stillingen, og vi er veldig glad for at han er motivert til å ta på seg jobben som generalsekretær, uttalte Solberg videre.

Bibelskolerektor

Vestel Haga har i noen år vært rektor på Bibelskolen i Grimstad som Normisjon eier. Han har også vært leder for forsamlingen Normisjon har i sørlandsbyen. Dessuten har han misjonærerfaring, som utsending for Normisjon til Ecuador.

– Det oppleves som et stort privilegium at landsstyret vil at jeg skal overta ledelsen etter Anne Birgitta. Det gleder jeg meg til, uttalte Vestel Haga selv i pressemeldingen.

Den nyansatte ble videre sitert på at han er begeistret for Normisjons arbeid både i Norge og utenlands.

– Det er så mye bra og viktig som skjer. Norge trenger Normisjon, og verden trenger Normisjon. Jeg håper at jeg, sammen med de jeg skal lede, kan bidra til at denne begeistringen smitter så Normisjon får en enda sterkere betydning i tiden som kommer, sa den påtroppende generalsekretæren.

Tiltrer i oktober

Normisjon opplyser at den opprinnelige planen var at ny generalsekretær skulle være på plass ved årsskiftet, men at det ble satt fart i rekrutteringsprosessen da avtroppende generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland ga beskjed om at hun ønsket å fratre allerede 1. september.

Vestel Haga skal etter planen gå inn i stillingen 1. oktober.

– Vi er veldig glad for at vi har fått en så god og rask løsning på generalsekretærspørsmålet, og at vi har fått en ny generalsekretær som har de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb, sammen med resten av organisasjonen i årene som kommer, understreket landsstyreleder Hallgeir Solberg i Normisjon. KPK

Mindre Krik

/0 Kommentarer/i , , /av

Flere skoler vil trolig gå mot en svakere kobling til Krik enn slik det har vært, skriver Sambåndet på lederplass.

Kristen idrettskontakt (Krik) har holdt seg akkurat innenfor grensen til å unngå et direkte brudd i samarbeidet med skoleeierne ImF, NLM og Normisjon. Slik må vi tolke reaksjonene som er kommet etter at Krik nå har tatt ett skritt videre i arbeidet med å definere konsekvensene av vedtaket fra i fjor høst om at frivillige leirledere i Krik kan være samboere eller homofilt samlevende.  

Ifølge landsstyrevedtak 25. mai skal «verdidokumentet alltid bli vektlagt i sin helhet når noen skal ansettes i Krik, og særlig i stillinger som innehar lære- og undervisningsansvar». Om samlivsetikk sier verdidokumentet at «Krik løfter opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet».  

Generalsekretær-stillingen anses å ha et «lære- og undervisningsansvar». Prestestillingen og den ansvarlige for leirvirksomheten kan også bli plassert i denne kategorien. Ifølge Dagen har Krik også signalisert at de ikke vil benytte forkynnere som lærer i strid med verdidokumentet i samlivsetikken. Ellers presiserer generalsekretær Silje Bjørndal at de vil vurdere hvilke forventninger de skal stille ut fra stillingens formål, noe som også er et krav i likestillings- og diskrimineringsloven. Samboere og homofilt samlevende kan bli ansatt i andre typer stillinger enn de nevnte.  

Likheten mellom Krik og misjonsorganisasjonene i denne saken er at man må oppfylle lovens kriterier for i det hele tatt å kunne ha forventninger til ansattes samlivsform. Ulikheten – og det vi vil anse som svakheten til Krik – er at den ovenfor siterte formuleringen om ekteskapet er mindre presis og mindre forpliktende enn bedehusorganisasjonenes ordlyd. Hvilken konkret forpliktelse for Krik ligger det i å «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne»? Hvor tydelig veiledning kan man forvente at Krik gir ut fra en slik formulering? Hvor snevert vil «lære- og undervisningsansvar» kunne bli definert?

Bildøy bibelskole synes å mene at den har lite å tape på en svakere kobling til Krik. Vi vil tro at andre skoler nå vil følge i samme spor  

Ekteskapsdiskusjonen i Krik startet allerede høsten 2018. Både ImF og NLM har vært tydelige på at fjorårets kulminering i landsstyre og påfølgende landsmøte og avklaringene rundt denne, har svekket samarbeidet med Krik. At ImF-eide Bildøy bibelskole allerede i søknad om ny læreplan datert februar 2019 fjernet Krik-navnet fra idrettslinja – uten at det innebar et formelt brudd – tyder på at skolen mener å ha lite å tape på en svakere kobling til Krik. Vi vil tro at andre skoler nå vil følge i samme spor.

GENERALSEKRETÆRER: Erik Furnes (bildet) i ImF og Øyvind Åsland i NLM står sammen om en uttalelse når det gjelder forholdet til Kristen Idrettskontakt (Krik).

Bryter ikke med Krik, men relasjonen er svekket

/0 Kommentarer/i /av

Krik har lagt seg på en linje som vil svekke organisasjonens evne til å gi tydelig og god veiledning i sentrale temaer, mener ImF og NLM.

Generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) kommer med denne uttalelsen i forbindelse med ekteskapsvedtaket i Kristen idrettskontakt (Krik):

«Etter at styre og ledelse i Krik har vært i en prosess med endring av sine retningslinjer og verdidokument i spørsmål om samlivsetikk, har våre organisasjoner hatt behov for visse avklaringer på vegne av våre skoler som har samarbeidsavtale med Krik.

Tydelighet

For det første vil vi poengtere at ingen er tjent med at vi som kristne blir utydelig i vår veiledning om slike tema. Vi skal vise respekt for menneskers syn og valg, og vi må jobbe mye med hvordan vi underviser og kommuniserer, men samtidig må vi være forpliktet på å veilede i samsvar med Bibelen som Guds ord. Det nye testamentet er etter vårt syn svært tydelig om at det livslange og monogame ekteskapet mellom mann og kvinne er eneste ramme for seksuelt samliv (se f.eks. Matteus 19). Barn, unge og voksne skal kunne forvente like tydelig veiledning når de hører undervisning i våre sammenhenger

Forpliktelse

Etter å ha ventet på Krik sine avklaringer de siste månedene, ser vi ikke noen forbedringer i forhold til det som ble kritisert før og etter generalforsamlingen i fjor høst: Krik har en formulering om at en «løfter opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet», og det er jo bra, men vi ser ikke det ligger tydelig forpliktelse i det. Denne manglende forpliktelse forplanter seg så i konsekvenser for ledere og ansatte. Vårt totale inntrykk er at Krik har lagt seg på en linje som vil svekke organisasjonens evne til å gi tydelig og god veiledning i tema som er helt sentrale når en skal snakke sant om synd og nåde.

Krik har lagt seg på en linje som vil svekke organisasjonens evne til å gi tydelig og god veiledning i tema som er helt sentrale når en skal snakke sant om synd og nåde

Lojalitet

Så har generalsekretæren uttrykt at flere av våre skoler har ansettelsespraksis som er ganske lik den som Krik nå legger opp til. Vi vil likevel hevde at uttrykt lojalitet (ikke nødvendigvis enighet) til et tydelig verdigrunnlag er et vesentlig bedre styringsverktøy enn det KRIK nå legger opp til.

Svekket

Samarbeidet som eksisterer mellom noen av våre skoler og Krik, er ikke særlig forpliktende for noen av partene og blir ytterligere svekket med denne utviklingen. At vi slik driver fra hverandre er det siste vi trenger i en tid der vi bør stå sammen i kampen for at barn, unge og voksne skal stå imot det enorme presset om å praktisere en tro som bryter med Gud gode vilje.»

FORVENTNINGER: - Vi vil ikke ha ansatte som bevisst forsøker å motarbeide vårt formål og visjon, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Kristen idrettskontakt (Krik). FOTO: KPK

Krik vil stille samlivskrav til ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristen idrettskontakt (Krik) vil rette forventninger til noen ansatte med tanke på samlivsform. Hvilke stillinger det gjelder, er ennå ikke utfyllende avklart.

Det opplyser generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no 27. mai. Bakgrunnen er vedtak fra møte i landsstyret 25. mai. 

– Vi må se på stillingens formål, sier Bjørndal. 

Ekteskap

Landsstyret i Krik (Kristen idrettskontakt) har i flere møter arbeidet med å revidere verdidokumentet til Krik for at dette skal være i tråd med vedtaket i spilleregel-saken i august 2019. Landsstyrets vedtak da ble bekreftet av landsmøtet i november 2019.

Det innledende vedtaket fra landsstyret er altså fra 26. august i fjor og lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Med én dissens vedtok styret også dette tillegget:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Ansatte

Dette tillegget – eller unntaket – om frivillige åpnet for spørsmål om hvorvidt ansatte i Krik kan være samboere eller samlevende homofile.

– Det korte svaret på det spørsmålet er «ja», for eksempel der en bestemt fagkompetanse er viktig, sier Bjørndal til sambåndet.no 27. mai.

Generalsekretæren konkretiserer ved å nevne instruktører med lav stillingsprosent. Hun mener det er bedre å ha en fagkompetent kristen person som er glad i Krik, men som er blitt samboer, i en slik stilling, enn en person som ikke er kristen. 

– Her har landsstyret sagt at vi skal vurdere dette helhetlig, sier Bjørndal. 

Verdidokument

Skoler eid av ImF, NLM og Normisjon, har samarbeidsavtaler med Krik. Organisasjonene ba om avklaringer på hva vedtaket fra 26. august i fjor innebar. Svaret fra Krik var at disse avklaringene skulle komme gjennom arbeidet med et revidert verdidokument. Det skulle først skje i forbindelse med et styremøte i Krik i desember i fjor, men det ble så utsatt til februar i år. Det aktuelle styremøtet ble holdt mandag 3. februar 2020.

– I dette styremøtet ble det ikke vedtatt noe om krav til ansatte, sa generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no 7. februar.

I det oppdaterte verdidokumentet til Krik står det følgende under overskriften «Forventninger til våre ledere»:

  • Ansatte i Krik «skal jobbe for organisasjonens visjon og formål og være lojale til Kriks verdier også utenom Krik-sammenhenger».
  • Om forkynnere står det at de «forventes å kjenne til og være lojale til Kriks verdier i Krik-sammenhenger og undervise i tråd med Kriks verdigrunnlag.
  • Frivillige ledere «forventes å kjenne til og respektere Kriks verdier, opptre samlende og fokusere på Kriks visjon og formål i Krik-sammenhenger».

Dette vedtaket har så administrasjonen i Krik jobbet videre med fram mot nytt styremøte 25. mai. Overfor sambåndet.no 7. februar sa generalsekretæren seg enig i at det i disse formuleringene er bakt inn en differensiering mellom frivillige og ansatte.

– Forventninger handler om livsstil og holdning, om å bygge gode arenaer for målgruppen vår, om en helhetlig lojalitet. Det handler også om livet med Gud. Samlivsform og samlivssyn er én av ganske mange ting i en slik vurdering, sa Bjørndal 7. februar.

Nytt vedtak

Det nye vedtaket fra landsstyret, datert 25. mai, lyder slik:

«Landsstyret drøftet forholdet mellom Kriks verdidokument og forventninger til ansatte (…). Landsstyrets anbefaling til administrasjonen er at verdidokumentet alltid blir vektlagt i sin helhet når noen skal ansettes i Krik, og særlig til stillinger som innehar lære- og undervisningsansvar.»

Overfor sambåndet.no 27. mai påpeker generalsekretæren at Krik vil knytte forventningene til stillingens form og innhold, og at dette ligner mye på hvordan andre kristne organisasjoner tenker. 

– Vi skal alltid legge til grunn at ansatte ønsker å fremme Kriks formål og visjon. I tillegg må de eksempelvis være engasjert i idrett. Det er mye som skal vektlegges, framholder Bjørndal og legger til:

– Vi vil ikke ha ansatte som bevisst forsøker å motarbeide vårt formål og visjon. Samliv vil komme opp som spørsmål.

Lære og undervisning

Landsstyret anbefaler altså at verdidokumentet i sin helhet i særlig grad skal vektlegges når det gjelder stillinger som «innehar lære- og undervisningsansvar».

– Samlivsforventninger må knyttes til stillinger der dette er avgjørende, og det må gå fram av utlysningsteksten slik lovverket krever, sier Bjørndal.

Det er her «lære- og undervisningsansvar» kommer inn.

– Administrasjonen må utøve skjønn og se på hvilke oppgaver som ligger i den enkelte stilling og stille krav med henblikk på det. En ansatt som skal være sikkerhetsansvarlig, for eksempel, er en annen type stilling, sier Bjørndal.

Foreløpig er det avklart at generalsekretæren er en stilling som innehar lære- og undervisningsansvar. Det er også den eneste stillingen i Krik der det er landsstyret som ansetter. Ifølge Bjørndal kan det også bli aktuelt å plassere prestestillingen på hovedkontoret og den som er ansvarlig for leirvirksomheten inn i denne kategorien.

– Vi skal ta en ny runde og se på dette, og vi har jo ikke en veldig stor stab. Det nye vedtaket fra landsstyret aktualiseres særlig når vi skal ansette nye, sier Bjørndal.

Møte med skolene

Generalsekretær Erik Furnes i ImF vil foreløpig ikke kommentere innholdet i det nye vedtaket fra Krik, men opplyser at han har invitert Bildøy bibelskole og Danielsen videregående skole til et møte for å diskutere veien videre. 

LEDER: Silje Kvamme Bjørndal er generalsekretær i Kristen idrettskontakt. FOTO: KPK

Krik skal avklare krav til ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Krik skal jobbe videre med hvilke forventninger man skal ha til ulike kategorier ansatte med tanke på lojalitet til KriKs verdier.

Landsstyret i Krik (Kristen idrettskontakt) har arbeidet med å revidere verdidokumentet til Krik for at dette skal være i tråd med vedtaket i spilleregel-saken i august. Landsstyrets vedtak da ble bekreftet av landsmøtet i november.

Ekteskap

26. august i fjor fattet landsstyret i Krik dette vedtaket:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Med én dissens vedtok styret også dette tillegget:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Verdidokument

Skoler eid av ImF, NLM og Normisjon, har samarbeidsavtaler med Krik. Organisasjonene ba om avklaringer på hva vedtaket innebar. Svaret fra Krik var at disse avklaringene skulle komme gjennom arbeidet med et revidert verdidokument. Det skulle først skje i forbindelse med et styremøte i Krik i desember i fjor, men det ble så utsatt til februar. Det aktuelle styremøtet ble holdt mandag 3. februar.

– I dette styremøtet ble det ikke vedtatt noe om krav til ansatte, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no fredag 7. februar.

Sambåndet har nå fått tilsendt verdidokumentet til Krik. Under overskriften «Forventninger til våre ledere» står det at

  • Ansatte i Krik «skal jobbe for organisasjonens visjon og formål og være lojale til Kriks verdier også utenom Krik-sammenhenger».
  • Om forkynnere står det at de «forventes å kjenne til og være lojale til Kriks verdier i Krik-sammenhenger og undervise i tråd med Kriks verdigrunnlag.
  • Frivillige ledere «forventes å kjenne til og respektere Kriks verdier, opptre samlende og fokusere på Kriks visjon og formål i Krik-sammenhenger».  

Differensiering

En hovedforskjell i disse formuleringene er at overfor ansatte rettes det krav også «utenom Krik-sammenhenger». 

– Det ligger en differensiering her, noe også landsstyret har ønsket. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i at en organisasjon har en forventning om høyere forpliktelse for ansatte enn for andre, sier Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no.

Generalsekretæren presiserer at landsstyret foreløpig ikke har konkretisert hvilke forventninger om forpliktelse man har til de ulike stillingskategoriene.

– Vi må forholde oss til at ulike stillinger kan ha ulike formål. Forventninger handler om livsstil og holdning, om å bygge gode arenaer for målgruppen vår, om en helhetlig lojalitet. Det handler også om livet med Gud. Samlivsform og samlivssyn er én av ganske mange ting i en slik vurdering, sier Bjørndal.

Ny sak til styret

Generalsekretæren ber om forståelse for at hun ikke kan forskottere hvor Krik vil lande når organisasjonen skal definere innholdet i forventningene til de ulike stillingskategoriene. Men forventningene vil altså ikke være de samme til alle typer stillinger.

– Vi ser at vi må gå inn i disse nyansene. Det har ikke vært et stort og viktig spørsmål tidligere, men vi ser nå at vi trenger tydelige retningslinjer, sier Bjørndal.

Administrasjonen i Krik skal nå jobbe fram en sak om dette og legge fram for landsstyret på et møte senere i år.

– Vi skal se gjennom dokumentene som handler om krav til ansatte og komme tilbake til landsstyret, sier Silje Kvamme Bjørndal.

Endret

Onsdag ettermiddag 5. februar publiserte avisen Vårt Land en artikkel på sin nettside der det gikk fram at landsstyret hadde gjort vedtak som innebar at ansatte i Krik ikke kan være samboere eller homofilt samlevende. sambåndet.no publiserte da en artikkel som, i første versjon, slo fast det samme: «Ansatte i Krik kan ikke være samboende eller homofilt samlevende. Det går fram av vedtak i landsstyret», med referanse til Vårt Land.

Sambåndet-redaksjonen tok deretter kontakt med generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Krik for å få kommentarer og få tilsendt det reviderte verdidokumentet. Bjørndal begrenset da sin kommentar til et løfte om å sende over verdidokumentet. Redaksjonen fikk dokumentet i hende etter kontortid torsdag ettermiddag, og Bjørndal var da ikke tilgjengelig for kommentar.  

Endring

En times tid etter at Vårt Land publiserte første versjon av sin artikkel, kom det ut en ny versjon på vl.no. Her uttaler Bjørndal i Krik at det likevel er for tidlig for henne å si hvorvidt «samboere eller homofilt samlevende kan være ansatt i organisasjonen». 

På spørsmål fra Vårt Land om når dette vil bli endelig avklart, svarte Bjørndal dette: «Det har styret ennå ikke bestemt.»

Venter med kommentar

I oktober uttalte generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal at ett av punktene i arbeidet med å revidere verdidokumentet, handler om hvorvidt vedtaket om spillereglene skal gjelde for ansatte i Krik, og ikke bare frivillige ledere. Generalsekretæren antydet da at det var sannsynlig at åpningen for samboere og homofilt samlevende ikke ville gjelde Krik-ansatte. 

Generalsekretær Erik Furnes i ImF, som for tiden er i permisjon, sa dette til sambåndet.no onsdag 5. februar:

– ImF vil avvente en redegjørelse fra Krik, og vi vil samtale med de andre involverte partene. Ut over det har jeg ikke noen kommentar akkurat nå.

MOTSTAND: Livsløpsutvalet i Hemsedal kommune har gjort eit einstemmig vedtak der det står at «Vi stiller oss ikkje bak Høyfjellssenteret sitt syn på homofili og sambuarskap.» Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Høgfjellssenter får støtte frå homofil SV-ar

/0 Kommentarer/i /av

Ein lokalpolitikar frå Høgre vil hindre pengestøtte til det kristne høgfjellssenteret som er konservativt i homofilisaka. Krik-striden splittar Hemsedal, der høgfjellssenteret òg får støtte.

Høgfjellssenteret på Lio i Hemsedal braut i haust med Kristen Idrettskontakt (Krik) som følgje av at Krik-styret sa ja til at heterofile sambuarar eller homofile som lever i parforhold, kan vere leiarar på leir. Brotet har skapt bylgjer i fjellbygda øvst i Buskerud.

«Samlivsform skal (…) ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir», heiter det i vedtaket frå landsstyret i Krik, eit vedtak som òg vart stadfesta av fleirtalet på generalforsamlinga i organisasjonen.

Dette fekk styret for driftsselskapet Krik Høyfjellssenter Hemsedal AS til å seie opp avtalen med Krik, og 24. oktober endra dei namnet på senteret frå Krik Høyfjellssenter til Hemsedal Høyfjellssenter.

Splittar bygda

I vekene etterpå er det kome mange og sterke reaksjonar på avgjerda til høgfjellssenteret, og Hemsedal er ei til dels sterkt splitta bygd.

30.oktober reagerte lokalpolitikaren Hege Austheim Jacobsen frå Høgre skarpt i eit innlegg på Facebook. Der tar ho til orde for å endre retningslinene til kommunen for kulturstøtte etter at ho vart kjend med den konservative lina til høgfjellssenteret i samlivsspørsmål.

«Er dette problematisk for Hemsedalssamfunnet? Jeg vil dessverre hevde at det kan være problematisk», skriv ho og peikar på at senteret er «en stor samfunnsaktør i bygda vår».

Vidare skriv ho: «Kan vi være sikre på at ikke sårbare mennesker møter diskriminerende holdninger på en god eller dårlig dag?» «I bygda vår er det åpne homofile og kanskje noen som fremdeles er i skapet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det oppleves å bli rangert.»

Austheim Jacobsen fekk 31. oktober igjennom eit vedtak retta mot senteret: «Hovudutval for Livsløp vil gjennom vår handtering av saker og våre beslutningar ha stort fokus på å forhindre mobbing og utestenging og fremme likestilling, likeverd og mangfold. Vi stiller oss ikkje bak Høyfjellssenteret sitt syn på homofili og sambuarskap.»

Det er også vedteke at regelverket for kulturtilskot skal reviderast. Høgre sitt forslag er: «Det kan gjevast støtte til lag og organisasjonar og private initiativ som er aktive, har eit ideelt formål og som etter beste evne følger intensjonen i lov om likestilling og forbud mot diskriminering.»

Om forslaget skriv Austheim Jacobsen: «Da sender vi ut et tydelig signal om at det ikke er greit å diskriminere mennesker som følge av seksuell legning og samlivsform.

Anspent

FORFYLGJING: – Eg trur dei som har eit konservativt bibelsyn, vil møte vanskar framover. Forfylgjing er eit hardt ord, men eg vil seie at vi har møtt ei mild form for forfylging her, seier styreleiar Øystein Husby i KRIK Høyfjellssenter Hemsedal. Foto: Privat.

Øystein Husby er fungerande styreleiar for driftsselskapet bak høgfjellsenteret. Stemninga dei siste vekene mellom dei 2.457 innbyggjarane i bygda kallar han anspent.

– Eg er ikkje på sosiale medier, men eg har forstått at det er anspent der òg. I nokre samanhengar kjenner ein at det er ein elefant i rommet. Eg merker at det pregar samfunnet her, seier han til Kristelig Pressekontor.

11.november deltok Husby på Hemsedal Dialogforum som er oppretta på grunn av striden rundt høgfjellssenteret, dei harde debattaka i lokalavisa Hallingdølen og på sosiale medier.

Tori Snerte, SV-politikar og ein av initiativtakarane, seier ifylgje Hallingdølen at det er viktig å møtast andlet til andlet. Husby seier til KPK at han opplevde møtet som positivt.

– Det er sjølvsagt folk som ikkje forstår oss eller som er usamde, og ein merker jo at dette er ein snakkis rundt om på bygda. Folk kjem likevel i liten grad og pratar med meg direkte. Dei som har gjort det, kan eg telje på éi hand, seier styreleiar Husby.

Han synest saka har fått eit svært stort omfang. Han har etter 12 år i Hemsedal ikkje opplevd noko liknande, og han vonar bygda snart vender attende til ein slags normaltilstand.

– Vi har involvert oss mykje i bygdesamfunnet, og det blir utfordrande for einskilde når dei oppdagar kva vi står for. Men saka gjeld jo dei interne prosessane våre rundt utvelging av leiarar til bibelskulane våre. Det betyr ikkje at vi rangerer menneske eller seier at nokon ikkje er velkomne. Dette handlar berre om kriterier for å velje ut leiarar. Likevel blir det framstilt som om vi har stengt døra for nokon, og dermed kallar dei oss intolerante og diskriminerande.

– Trugar trusfridomen

– Kva tenkjar du om at ein lokal Høgre-politikar slår føre å stramme inn reglane for kommunal kulturstønad i kjølvatnet av denne saka?

– At dei ikkje vil gi oss kulturstønad er heilt greitt. Vi har vel heller aldri motteke kulturpengar så vidt eg veit. Verre er det viss kommunen vil gå inn og legge føringar på kva ei kristen verksemd skal meine. Då går det på trusfridomen laus, seier Husby.

Han er redd det som no har hendt i vesle Hemsedal, er eit førevarsel om kva som vil skje fleire stader i landet.

– Eg trur dei som har eit konservativt bibelsyn, vil møte vanskar framover. Forfylgjing er eit hardt ord, men eg vil seie at vi har møtt ei mild form for forfylgjing her. Det har vore ein augeopnar, seier Husby.

Religionsnøytralt

Som eit svar på strida i og rundt Krik dei siste vekene, har to personar i Hemsedal starta ein alternativ aktivitet som dei kallar Rik – Religionsnøytral idrettskontakt. «Bli med på aktivitetane våre, uansett religiøs bakgrunn, kjønn, seksualitet, samlivsform etc.», står det på Riks Facebook-side.

– Tanken bak Rik er berre at alle skal kjenne seg velkomne, skriv David Underland, den eine initiativtakaren, i ei melding til Kristelig Pressekontor.

«Flott tiltak fritt for indoktrinering, segregering og diskriminering», skriv ein som stør verksemda på Facebook-sida deira.

Tatt i forsvar

Men dei som soknar til høgfjellssenteret, møter ikkje berre motbør, heller ikkje frå alle som er usamde med dei i sak. På dialogmøtet reiste SV-politikaren Arnt Skansen seg og forsvarte dei. Han er sjølv ope homofil og var kritisk til mediedekninga av Krik-saka.

– Eg synest at miljøet i Lio (knytta til høgfjellssenteret, red.anm.) fortener honnør for å stå for noko. Dei står opp for meininga si, sjølv om eg i sak er djupt usamd i dei synspunkta dei har, sa han ifølge Hallingdølen. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

STØTTE: Et stort flertall på KRIKs generalforsamling i Porsgrunn gikk inn for landsstyrets vedtak som åpner for at homofilt samlevende kan være leirledere i organisasjonen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Krik-landsmøtet bekreftet omstridt samlivsvedtak

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDET Samboere og homofilt samlevende kan være frivillige ledere på Krik-leir. Det bekreftet landsmøteflertallet lørdag ettermiddag.

Det varslede «bikkjeslagsmålet» ble det ikke noe av, men engasjementet var stort da generalforsamlingen til Kristen Idrettskontakt (Krik) lørdag vedtok å støtte landsstyrets omstridte samlivsvedtak.

Landsstyret fikk solid flertall i generalforsamlingen under behandlingen av den såkalte spilleregelsaken. Det var nesten dobbelt så mange medlemmer som støttet landsstyrets vedtak som dem som stemte imot.

Det er klart at «Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet», men det åpnes samtidig for samboere og homofile ledere som lever i parforhold.

I landsstyrets vedtak heter det også: «Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.»

Stort flertall

Landsstyrets vedtak fikk 288 stemmer etter en langvarig og dels følelsesladet debatt, mens 150 Krik-medlemmer stemte for et forslag om at landsstyrets vedtak skulle reverseres.

Før avstemningen ble det telt opp 432 stemmeberettigede i salen. Da de avgitt stemmene skulle telles opp, var det totale stemmetallet 443. Fire stemmesedler var blanke, mens én stemmeseddel ble forkastet.

Generalforsamlingen godtok møteledelsens anmodning om at resultatet skulle godkjennes siden de «overtallige» 11 stemmesedlene ikke hadde noen innvirkning på utfallet.

Ingen mistillit

Lokallagsleder Sveinung Susort hadde fremmet forslag om mistillit mot landsstyret. Han mener styret burde gå av «til fordel for et nytt styre, som i større grad skal anerkjenne Generalforsamlingens autoritet som øverste organ for Kriks vilje. Spesielt i saker med store konsekvenser fir Kriks fremtidige retning».

Etter avstemningen om samlivssakens innhold trakk han sitt mistillitsforslag, men det ble likevel stemt over et forslag fra Susort der det uttrykkes kritikk fordi han mener «landsstyret har gjort en feilvurdering i selve behandlingen av saken om spillereglene».

Dette forslaget falt også, med 113 mot 273 stemmer.

Landsstyreleder Erlend Haus sa i debatten om spillereglene at han ville trekke seg som styreleder dersom han fikk flertallet imot seg.

Etter avstemningene sa han blant annet at det ikke forelå noe vedtak fra generalforsamlingen som sa at landsstyret ikke kunne fatte et vedtak i samlivssaken.

– Spillereglene har aldri vært oppe som vedtakssak på generalforsamlingen, sa han og viste til at styret tar mange beslutninger som har stor betydning for organisasjonen.

– Men hvis ett enkelt medlem i Krik ønsker at en sak skal opp på generalforsamlingen, så blir den behandlet der. Det har aldri vært styrets intensjon å overstyre dette, sa Haus som mente samlivsspørsmål var et tema som krever dialog og samtale mer enn vedtak.

Ikke «bikkjeslagsmål»

Debatten var preget av stor grad av saklighet og få eller ingen tilløp til bikkjeslagsmål slik noen så det for seg i forkant. Men noen tårer ble felt.

Mange la vekt på at Krik ikke er et kirkesamfunn, men en tverrkirkelig organisasjon der det bør være plass til mange ulike syn, også på ledernivå. Dette ble vektlagt både av medlemmer som kalte seg konservative i samlivsspørsmål og de som hadde et liberalt syn.

Noen var bekymret for at rekrutteringen både av ansatte, tillitsvalgte og medlemmer ville bli vanskelig dersom landsstyrets vedtak ble reversert.

Blant dem som målbar et konservativt syn, var landsstyrets nestleder, Maria Aarrestad, som var den eneste som tok dissens i styret under spilleregelsaken.

– Det er nødvendig at det er en sammenheng mellom liv og lære, påpekte hun.

– Pastoral utfordring

Krik-gründer Kjell Markset har ingen formelle verv i organisasjonen lenger, men er medlem og var til stede under den vanskelige spilleregelsaken i sin hjemby.

– Utfordringen handler mest om hvordan man møter folk pastoralt. Det er det som er helt avgjørende. Nå må vi fokusere på det sentrale og stå samlet om det viktigste, og dette er ikke en sak som er viktig nok til å splitte oss, sier Markset til Kristelig Pressekontor.

Han sier landsstyret har hatt en utfordrende prosess, og at noen av styrets medlemmer har forlatt styret underveis på grunn av meningsmotsetninger.

­– Jeg ser den fortvilede situasjonen styret har vært i, med store spenninger underveis i beslutningsprosessen. Dette avspeiler jo hele den norske kirkevirkeligheten, og den vil være der fortsatt. Spørsmålet er hvordan man definerer hva Krik skal være. Vi er ikke noe kirkesamfunn, og vi skal ikke stå for et helt spesielt teologisk syn, sier Markset som selv støtter landsstyrets samlivsvedtak.

Noen generalforsamling med mye støy ble det ikke, noe Markset er glad for.

– At gikk for seg «i ordnede og sømmelige former». Vi har mange flotte Krik-ledere på begge sider i denne saken, sier han og uttrykker håp om at prosessene i organisasjonen skal bli like ryddig etter lørdagens vedtak som var under generalforsamlingen. KPK

Les om bakgrunnen for saken.

Les kommentar fra ImF til landsstyrevedtaket.

Les leder på sambåndet.no.

Krik og bibelskulane

/0 Kommentarer/i , , /av

Vedtaket til Krik i ektskapssaka er ikke berre ei utfordring for bibelskulane, men kan òg slå tilbake på Krik sjølv, skriv Sambåndet på leiarplass.

Det er lett å tenkja at ekteskapsvedtaket i Krik (Kristen idrettskontakt) er eit problem for bibelskular med Krik-linjer. Det Krik kanskje ikkje har tenkt på, er at vedtaket òg kan bli ei utfordring for «Krik-arar» som søkjer seg til dei same bibelskulane.

26.august konkluderte landsstyret i Krik i den såkalla speleregel-saka, som handla om synet på ekteskapet. Eit samrøystes styre slo først fast at «KRIK skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.» Generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal var like etter klar på at dette er i tråd med historia til Krik, noko som òg må lesast som ei oppreising til førre generalsekretær, Erling Ekroll, som blei anklaga for å ha innført dette i spelereglane som ein ny kurs.

Mot ei stemme la styret til noko i vedtaket: «Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn KRIK i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på KRIK-leir.»

Her ligg det ei innebygd motseiing

Her ligg det ei innebygd motseiing. Krik som organisasjon har eit klassisk og bibelsk syn på samliv, men leiarane deira kan ha eit anna syn – og også «praksis» – og dermed kan til dømes sambuarar og samlevande homofile vera «frivillig leder på Krik-leir».

Om alle leiarar, tilsette inkludert, kan ha eit anna syn og praksis enn organisasjonen dei skal leia, opnar vedtaket for tolking av. Om det er berre på leir ein kan bryta med prinsippet, og kva for type leir, kan òg bli tema for diskusjon. Korleis Krik konkret skal «løfte opp ekteskapet» er eit anna viktig spørsmål. Då KrF tok ei liknande formulering inn i programmet sitt for 2013–17, utla partileiinga det som at KrF gav opp kampen mot lova frå 2008 som omdefinerte ekteskapet.

Idrettsinteressert ungdom som søkjer seg til bibelskular meir på grunn av Krik-linjene enn konservativ kristen tru, vil møta ei undervisning om ekteskap og samliv som i sin konsekvens er langt tydelegare enn det Krik no har lagt opp til. Spørsmålet er kor godt dei – og i neste omgang Krik som samarbeidspartnar – kan leva med det. Ein ting er sikkert: Bibelskulane til ImF, NLM og Normisjon kan ikkje med livsretten i behald endra syn og praksis på ekteskap og samliv. Om Krik skulle reagera på det, er det dei som bryt med bibelskulane.

DIFFERENSIERING: - Me må til dømes få klarhet i om Krik vil skilja mellom ulike typar leiarar, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF. FOTO: ImF MEDIA

Uroa over Krik, men ventar med konklusjon

/0 Kommentarer/i , /av

Me må snakka saman og få meir informasjon før me kan konkludera om kva følgjer vedtaket i Krik får, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‘- Signala uroar oss, men me kjem ikkje til å foregripa nokon konklusjon før me har sett oss ned og snakka saman om kva som ligg i vedtaket, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

Som meldt tysdag har landsstyret i Kristen idrettskontakt (Krik) gjort vedtak i saka om kva syn organisasjonen skal ha på ekteskapet. I vedtaket heiter det at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet. Med ein dissens uttaler styret òg dette: Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Skilje

– Me må gå inn i kva Krik meiner, om det til dømes ligg noko differensiering i desse formuleringane, seier Furnes.

Med det meiner generalsekretæren om kor vidt opninga for ikkje å stilla krav til samlivsform blant leiarar, gjeld absoultt alle utan avgrensing knytta til formidling. Med andre ord korleis Krik definerer det å vera leiar, og om dei vil skilja mellom desse. 

– For fleire av skulanen våre er det to og i einskilde høve også tre organisasjonar som er eigarar, og difor vil eg ikkje gå ut og meine noko på vegner av alle før me får samsnakkast, seier Furnes.

– Og dei skulane ImF eig åleine?

– Eg må snakka med rektorane som det gjeld, om det. Vi kjem til å ta den tida vi treng. Det er ikkje nokon grunn til å forhasta seg og seia noko ein kanskje angrar på etterpå. Vi vil forbehalda oss retten til å bruke den naudsynte tid på saka.

Tilsette

– Vil de òg ta kontakt med Krik?

Ja, det er naturleg, for å få ei klargjering.

– Krik brukar uttrykket «frivillig leder på Krik-leir» i vedtaket, men opplever du likevel at dei definerer leiaromgrepet vidare enn det?

– Det blir spekulasjonar frå mi side. Men eg har lagt merke til den formuleringa. Då kan ein tenkje at i alle fall alle som er tilsette, er forplikta på formuleringa i spelereglane om ekteskapet.

Furnes peikar på at det kan gjerast vurderingar av heilskapen i om ein leiar er eigna.

Løfte opp

– Vedtaket seier at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet». Samstundes aksepterer ein homofilt samlevande i ei leiarrolle. Korleis kan Krik i praksis løfte fram ekteskapet med dette vedtaket?

– Det må skje ved konkret undervisning, der ein naturleg nok i møte med ungdommar kjem inn på etiske spørsmål av ulik art. Det kan også vera samlingar av typen «grill ein kristen» eller Q and A (spørsmål og svar). Me veit frå eigne samanhengar at samlivsspørsmål veldig fort kjem opp når ungdommar spør kristne leiarar. Då står ein ved eit veikryss når det gjeld kva ein skal svarea. Både den som er ein bevisst kristen og foreldre som sender barna sine på leirar, bør ha ein trygghet med tanke på kva som blir formidla av verdier. Det er heilt opplagt, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde fra krik.no. Personene på bildet er ikke knyttet til behandlingen av den konkrete saken.

Krik godtar samlevende homofile leirledere

/0 Kommentarer/i , /av

Landsstyret i Kristen indrettskontakt (Krik) mener ekteskapet er mellom mann og kvinne, men sier ja til at samlevende homofile kan være frivillige ledere på Krik-leir.

Landsstyret i Krik behandlet saken i går, mandag 26. august, men resultatet ble først kjent i dag. Vedtaket lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Et nær samlet styre, med én dissens, har også fattet følgende vedtak:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

– Ikke en menighet

– Krik er verken en menighet eller et meningsfellesskap, men en kristen grasrotbevegelse på over 15 000 medlemmer som samles rundt idrett og Jesus. Vi skal fortsatt være en tverrkirkelig organisasjon med lav terskel, hvor alle er velkommen og får komme som de er. Lokallagene er fortsatt selvstendige enheter som står fritt til å vedta sine egne vedtekter og eventuelle spilleregler for ledere, heter det i en uttalelse fra styreleder Erlend Haus og generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal etter styremøtet.

Ifølge uttalelsen samler Krik ca. 8000 deltakere og ledere «til idrett, fellesskap og Jesus».

– Krik har enormt dedikerte og dyktige frivillige ledere, som gjør det mulig å skape disse møteplassene gjennom hele året. Våre frivillige bidrar i alle ledd og med alle slags oppgaver, og hver enkelt er like viktige og avgjørende for at vi skal kunne gi ungdommer Krik-minner for livet.

– Tydelig signal

Sambåndet vet at blant andre ImF har vært i kontakt med Krik angående ekteskapsspørsmålet. Til Vårt Land i går, 26. august, sier generalsekretær Erik Furnes dette:

– Vi har gitt et rimelig tydelig signal om at det vil være svært problematisk for videre samarbeid hvis Krik går i samme liberale retning som Den norske kirke har gjort.

En av mulighetene som følger av referansegruppens forslag (se nedenfor), er at Krik beholder et tradisjonelt syn på ekteskapet, uten at dette ekskluderer ledere med andre samlivsformer. Vedtaket som nå er fattet, er i tråd med dette. 

Furnes vil overfor Vårt Land 26. august ikke kategorisk avvise denne løsningen, men mener det kan være forskjell på hvilke lederoppgaver det dreier seg om.

– Toneangivende ledere som står for formidling og forkynnelse, må følge tydelige kriterier. Samtidig kjenner jeg ikke de lokale forholdene og pastorale hensynene i Krik. Det kan være en åpning for å ha ledere i andre funksjoner som ikke deler alle overbevisninger i organisasjonen, sier Furnes.

– Vi ønsker fortsatt et godt samarbeid med alle skoler der Krik har linje, og må selvsagt forholde oss til deres vurdering i etterkant, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Krik.

– Ingen endring

Saken startet 14. august i fjor ved at mangeårig Krik-medlem Bjørnar Vetrhus publiserte et innlegg på sin åpne Facebook-profil. Her hevdet han at ledelsen i organisasjonen, med daværende generalsekretær Erling Ekroll i spissen, i stillhet skulle ha endret spillereglene for Krik. Mens det tidligere het at «det er ekteskapet som er Guds gode ordning for samliv,» står det nå at «det er ekteskapet mellom mann og kvinne som er Guds gode ordning for ekteskapet». Vårt Land omtalte saken 15. august, som første avis.

Overfor Dagen 16. august avviste Ekroll at det har skjedd en endring i samlivsveiledningen i Krik etter 1981.

– Organisasjonen har aldri åpnet opp for at homofilt samlevende kan være ledere, understreket han.

Ekroll forklarte at formuleringen «mann og kvinne» var blitt fjernet fra spilleregelen før han ble ansatt som generalsekretær i 2015. Det ble gjort uten å konferere med styret. Etter at Kirkemøtet sa ja til vigsel av homofile i 2016, var det mange som lurte på hva Krik sto for i denne saken. I begynnelsen av 2017 ble formuleringen endret til slik den opprinnelig var. På generalforsamlingen i 2017 ble det stilt spørsmål ved dette, og ifølge Ekroll ble det også gjort rede for.

I et forsøk på å finne et syn som begge parter kan leve med, satte landsstyret ned en referansegruppe bestående av yngre og eldre medlemmer og med ulikt ståsted i ekteskapsspørsmålet. Den hadde sitt første møte i august 2018. 28. august 2018 trakk Erling Ekroll seg som generalsekretær. To Krik-medlemmer hadde da fremmet et forslag til generalforsamlingen 8. september om at samlivsform ikke skulle være begrensende for lederverv i organisasjonen. Etter at det ble kjent at Ekroll gikk av, trakk de dette forslaget. De viste også til referansegruppen som var nedsatt.

Bibelskoler

ImF-eide Bildøy bibelskole er en av flere som har egen Krik-linje. Rektor Gunnar Ferstad var til stede som observatør på generalforsamlingen 8. september i fjor. På spørsmål fra Dagen 8. september i fjor om hvilke konsekvenser det skulle få dersom Krik skulle endre spillereglene på punktet om ekteskap, svarte Ferstad følgende:

– Det vil få konsekvenser for oss. Denne saken er viktig for oss og Krik-linjen er viktig for oss. Vi må ta en intern runde på hvordan vi skal håndtere dette på en klok måte som vi kan stå for.

– Er du bekymret?

– Ja, jeg er bekymret. Dette kan fort bli et hus i strid med seg selv og det har Jesus sagt at ikke er lurt.

Også Bibelskolen Fjellhaug, som eies av NLM, har egen Krik-linje. På bedehuset der generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland, gikk tidligere, hadde de lag som var dobbelt innmeldt i KRIK og i NLM.

– Det fins en god del samarbeid av denne typen rundt omkring, sa Åsland til Dagen 29. august i fjor.

– Hvilke konsekvenser vil en endring i Kriks spilleregler få for det videre samarbeidet med NLM?

– Det blir umulig. Vi kan ikke ha en Krik-linje på Fjellhaug dersom organisasjonen åpner for at to av samme kjønn kan ha lederstillinger i organisasjonen. Det er de fakto kirkesplittende, slik jeg ser det. Det er utrolig viktig at unge mennesker får en sunn og sann veiledning i disse spørsmålene, sa Åsland til Dagen.

ImF

Også generalsekretær Erik Furnes i ImF var i samme artikkel intervjuet om saken. I likhet med Åsland i NLM ser Furnes på Krik som en viktig og positiv bevegelse. 

– Det som skjer nå vekker en sorg hos oss. Jeg registrerer at det blir tatt initiativ til forbønn for situasjonen i våre sammenhenger. Krik flettes inn i arbeidet vårt mange steder. Jeg kjenner på at det er veldig utfordrende, sier Furnes.

– Hva ber dere om i ImF?

– Vi ber om at Krik skal holde fast på en klassisk, kristen lære knyttet til ekteskap og samliv. Selv om vi vet at det i våre lag er ulike holdninger, er Bibelen veldig tydelig på krav til hvilken livsførsel ledere skal ha.

– Får det konsekvenser for samarbeidet om Krik går vekk fra det klassiske synet på ekteskapet?

– Det tror jeg, men jeg vil ikke foregripe situasjonen. Det kan ikke gå upåaktet hen.

Furnes trakk en parallell til samarbeidet  med Den norske kirke. Selv om det sentralt fattes et vedtak som ImF ikke kan stå inne for, så kan man ha lokalt samarbeid med folk man har tillit til.

Påvirket styrevalg

Selv om saken om spillereglene ikke ble behandlet på generalforsamlingen 8. september i fjor, skrev Vårt Land at striden viste seg i valget av nye medlemmer til sentralstyret i Krik. Fire plasser som fast styremedlem sto til valg, men det var kommet inn tre benkeforslag. En av de foreslåtte var Eivind Holmedahl Hermstad, som var en av forslagsstillerne til avstemningen om endring av spillereglene i Krik, og som altså står på den liberale siden i spilleregeldiskusjonen.

Hermstad ble ikke valgt inn i styret. Kilder Vårt Land hadde snakket med, mener dette tyder på at de med et klassisk syn på ekteskapet hadde flertall i salen.

10. september 2018 meldte Dagen at daværende KrF-rådgiver Emil André Erstad hadde valgt å trekke seg fra Krik-styret midtveis i valgperioden. Erstad forklarte dette med at det ble for krevende tidsmessig å kombinere dette tillitsvervet med jobben. 

Alternative forslag

I juni i år kom referansegruppen med et forslag til revidering av spillereglene for ledere. Ifølge et innlegg på krik.no har referansegruppen sett på hvordan Krik historisk har stått i samlivsspørsmålet. Gruppen vurderte det slik at Krik «har strammet inn sin praksis noe de siste årene». Ifølge innlegget var dette noe som administrasjonen i Krik «i økende grad har fått tilbakemeldinger om at oppleves som inkonsekvent for organisasjonens frivillige». 

Referansegruppa anbefaler at Krik «beholder et klassisk syn på ekteskapet, men finner en mer hensiktsmessig praksis». I  spørsmålet om hvordan Krik skal praktisere sitt ståsted i møte med ledere i KRIK, og samtidig ivareta sine verdier som tydelig og raus, peker gruppa på to alternative veier:

  • Alt. 1: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at lederes samlivssyn er så viktig at det er et inklusjons-/eksklusjons-kriterium for å være leder i Krik.
  • Alt. 2: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at det klassiske samlivssynet løftes opp, men at det ikke i seg selv er et eksklusjonskriterium for å være med som leder i Krik.

Les også: Bibelens «mann og kvinne» ER «hetero» (kommentar).  

Bildøy jakter elever

/0 Kommentarer/i /av

Som første bibelskole i landet, skal Bildøy ha hjortejakt som fordypning på KRIK-linjen.

– Vi ønsker å legge til rette for at jegere skal kunne gå på bibelskole. Å utruste kristne ungdommer med interesse for jakt, som igjen kan forkynne i sine jaktlag, er drømmen. Det er vanskelig å få dem til å starte på bibelskole, og nå håper vi at flere vil søke, sier en engasjert Håkon Hauge, driftssjef og jaktansvarlig på bibelskolen.

GRUNDIG OPPLÆRING

Elevene skal lære om hele prosessen. Alt fra jakt, felling og slakt, til vakuumpakking av matvarene. For å kunne ha fordypning i jakt som et fag, må en ha storviltprøven og jegerprøven.

– Dette er en unik mulighet, og vi gleder oss til å teste det ut, som første bibelskole i landet som har jakt som et alternativ, sier KRIK-lærer og PR-ansvarlig ved Bildøy bibelskole, Magnus Hatløy.

Skolen kjøpt inn viltkamera, som filmer og tar bilder i skogen. Dette hjelper til med å kartlegge hvilke dyr som går forbi. Viltkameraet har allerede vært i bruk under årets hjortejakt, og det øker spenningen i jakten. Hatløy mener det er en fin mulighet til å merke seg om det er storbukk, kalver, koller eller tolvtaggere som er i området.

FØRE VAR

De jaktlystne elevene vil gå på KRIK-linjen, hvor jakt vil være et fordypningsfag for opptil åtte elever. Jakten vil foregå i KRIK-periodene og i helgene, men Hatløy ønsker minst mulig konflikt med undervisningen ellers.  Det er et tak på antallet elever, og det vil i beste fall bli venteliste. Hauge, som blir alene som lærer, tar likevel ikke med seg mer enn fire studenter ut i skogen om gangen.

– Det kan ikke være for mange med rifle i skogen samtidig. Vi skal ikke skyte hverandre heller, ler Hauge.

SATSER PÅ HJORT

Nå jakter skolen på jaktterreng i Hordaland eller Sogn. Jaktterrenget de søker, må være maksimalt fire timers kjøring fra Bildøy. Det er ønskelig med et jaktområde som inneholder løyve på fire dyr, men Hauge sier til sambåndet.no at at hvis de får tak i tre områder med ett dyr hver, så vil det være en mulighet. Skolen er innstilt på å kjøpe hjorteløyvet til markedspris. Muligheten for å utvide til noe mer enn hjortejakt er også noe som vurderes, ifølge Hauge.

– Om vi får jakte på småvilt, så kan det bli kjekt. Skogsfugler, gjess, ender, rype og lignende. Men foreløpig satser vi på hjort, sier Hauge.