Tag Archive for: Kristne friskoler

STATSRÅD: Tonje Brenna er kunnskapsminister for Arbeiderpartiet, her fotografert mens hun holder 1. mai-tale i Bergen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore

/1 Comment/i /av

KOMMENTAR Dersom det er slik at Vårt Land ønsker å "nå ut til hele Kristen-Norge", hvorfor logrer de da så tydelig for Støre-regjeringens ideologiske kamp mot friskoler?

«Startar privatskule i ei tid styresmaktene vil redusere dei». Slik lød tittelen på en artikkel på vl.no 16. august. Det handlet om Hans Nielsen Hauge Grunnskoler, som i høst starter kristne grunnskoler i Oslo og Nordre Follo. Bak aksjeselskapet står Jesus Church, som er tilknyttet pinsebevegelsen.

Denne kommentaren handler ikke først og fremst om disse to nye skolene, men om hvilke signaler jeg oppfatter at Vårt Land sender ut med de formuleringene avisen bruker.

Smak litt på den nevnte overskriften. Det kan godt hende den kan leses på flere måter, men det som lyste mot meg, var en omsorg for Støre-regjeringen. Her er det noen som går imot dem ved å ta initiativ til å starte slike skoler. Stakkars «styresmaktene»!

Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren

Og hva er det Jesus Church starter? Jo, det er «privatskule», ifølge Vårt Land. Det er en betegnelse avisen bruker i alle saker om det som før regjeringsskiftet ble omtalt som friskoler. Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren.

I en artikkel i nettopp Vårt Land 7. desember i fjor gjør journalisten en prisverdig jobb med å få fram regjeringens holdninger. Kunnskapsminister Tonje Brenna bekrefter at hun mener kristne friskoler «potensielt» kan «bidra til» parallelsamfunn – altså delte samfunn. I sin begrunnelse synes statsråden å forutsette at det kun er kristne elever på slike skoler, og at de i løpet av døgnets 24 timer overhodet ikke er i kontakt med andre enn kristne.

«Felles» kontra «privat»

Brenna omtaler den offentlige skolen som «fellesskolen», et begrep som sender signal om at friskoler er noe som står utenom fellesskapet og representerer noe annet. Og hva er dette «annet»? Jo, det er «privat»! I april 2022 sørget nemlig Støre-regjeringen for å endre det som da het «friskoleloven» til «privatskoleloven». Uttrykket «frittstående skoler» ble erstattet med «privatskoler». Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private».

Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private»

Om man spør etter logikken i denne uttrykksendringen, vil man ikke få noe logisk svar. For dette handler utelukkende om ideologi, om den sosialistiske aversjon mot alt som ikke er under hundre prosent statlig kontroll. Det handler om å sette en merkelapp som skaper et inntrykk av at friskoler er ute etter å tjene penger, noe kommersielt, altså (fysj og føy!), mens faktum er noe helt annet. Dette er skoler der det er forbudt for eier å ta utbytte.

Valg

For Sambåndet – og for Dagen – var det ikke vanskelig å gjennomskue regjeringens strategi og ta et valg om å fortsatt omtale friskoler som nettopp det. Vårt Land, derimot, fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden.

Det er her jeg etterlyser et bevisst valg fra sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore, sønn av min første sjef i mine 16 år i Stavanger Aftenblad. I et redaktørstyrt medium er det redaktøren som bestemmer hvilke uttrykk man skal bruke, og særlig må det gjelde når uttrykkene har et så tydelig ideologisk innhold som i dette tilfellet.

Vårt Land fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden

Dagen ypper til kamp mot Vårt Land om å bli den største kristne dagsavisen. Da opplagstallene for 2022 kom, gjorde sjefredaktør Vebjørn Selbekk et poeng av at Dagen på få år hadde knappet kraftig ned på forskjellen i opplag. Bjørn Kristoffer Bore slo tilbake med at Vårt Land hadde nesten dobbelt så mange lesere som Dagen (altså hvor mange som leser hver utgave av avisen).

I 2019, da Vårt Land opplevde opplagsvekst, sa sjefredaktør Bore at «Vi ønsker å være en tydelig dagsavis for hele det kristne Norge». Skal avisen nå den ambisjonen, tror jeg det må tas mer bevisste redaksjonelle valg når det gjelder ordbruk, aldeles uavhengig av hva eksempelvis statsråd Tonje Brenna måtte mene om det.

Det er ikke det minste synd på Støre-regjeringen. De vet hva de gjør.

MENNESKERETTIGHETER: FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966/76 er knyttet opp mot Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. På bildet ser vi Eleanor Roosevelt med dette dokumentet. FOTO: FDR Presidential Library & Museum/Wikimedia Commons  

Dag og natt om rettigheter

/0 Kommentarer/i , , /av

Om Arbeiderpartiet vil frata friskoler statsstøtte, må de vente til reiserestriksjonene er opphevet. For grunnlaget for støtten er fastlagt av FN i New York.

18. januar, på en felles styremøtedag for skolene i Egill Danielsen Stiftelse (EDS), fikk jeg en liten aha-opplevelse. Vi hadde den viktige artikkel 13-3 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter foran oss, der vi satt korona-atskilt bak hver vår skjerm.

Her står det slik: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, formynderes frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at førstnevnte oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningsstandard fastsatt eller godkjent av den enkelte stat, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.»

Én utrolig lang og snirklete setning, men – altså – med et helt avgjørende innhold for retten til å ha friskoler.

Respektere og sikre

I bakhodet hadde jeg det som var kommet fram i Vårt Land tre dager tidligere. Stavanger Ap, frontet av gruppeleder Dag Mossige, har fremmet forslag til partiets nasjonale partiprogram for 2021–2025 om at «Arbeiderpartiet ønsker å gå bort fra statlig finansiering av religiøse friskoler». I forslaget står det videre at «… Arbeiderpartiet respekterer skolens juridiske rett til etablering, men fellesskapet har slikt vi ser det, på ingen måte plikt til å finansiere skoler av denne karakter».

Innebærer ikke ordet «sikre» også en økonomisk forpliktelse?

Det var da det slo meg hva det faktisk står i den nevnte artikkelen i FN-konvensjonen, og som blir mye klarere dersom vi et øyeblikk ser bort fra alle bisetningene: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres (…) frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter (…) og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med sin egen overbevisning». Altså Norge, som er en av «konvensjonspartene», «forplikter seg» til to ting: 1. Respektere foreldres valg av andre skoler enn de offentlige. 2. Sikre at foreldre kan gjøre et slikt valg på vegen av sine barn.

Innebærer ikke ordet «sikre» også en økonomisk forpliktelse, tenkte jeg, der jeg satt og forsøkte å følge med på styremøtet. Jo, skal vi tro Hans Morten Haugen, dr. juris og professor ved Vid vitenskapelige høgskole, er det nettopp slik det må forstås. I et debattinnlegg i Dagen 29. januar slår Haugen fast at forslaget fra Stavanger Ap «strider mot menneskerettighetene». Professoren siterer den samme FN-konvensjonen og opplyser at den, i henhold til menneskerettighetsloven, skal gå foran norsk lov dersom det er motstrid.

Krav

Ifølge Haugen er det mulig å fravike bestemmelser i konvensjonen, men da må begrensningen oppfylle samtlige av disse kravene: 1. Følge av lov, 2. Kan bare skje om det er forenlig med rettighetenes natur og 3. Begrensningen må utelukkende ha det formål å fremme den almene velstand i et demokratisk samfunn.

Her må nok Stavanger Ap – og/eller moderpartiet – ta en tenkepause

I Stavanger Aps forslag står det videre: «Skulle det finnes lovmessige hindringer for en slik gjennomføring (å ta bort finansieringen, min anm.), vil Arbeiderpartiet jobbe for å endre lovverket med mål om at offentlig støtte til religiøse friskoler bortfaller, og eller begrenses i størst mulig grad.» Her synes det som om Mossige & Co – bevisst eller ubevisst – forsøker å ta høyde for punkt 1, men i så fall – hva så med punkt 2 og 3 som også må oppfylles? Her må nok Stavanger Ap – og/eller moderpartiet – ta en tenkepause.

Selvmotsigende

Skulle forslaget fra Stavanger Ap på et eller annet vis vinne fram og bli norsk lov, vil friskolene miste retten de i dag har til å få dekket 85 prosent av driftsutgiftene med hver enkelt elev. Dersom friskolene i det hele tatt da skal greie å drive videre, finnes det to muligheter: 1. at skoleeierne, for eksempel ImF og NLM, skyter inn penger til driften – i tillegg til nødvendige investeringer – for å dekke opp for den tapte statsstøtten. Da må gaveinntektene kraftig opp. 2. At friskolene fortsetter som et tilbud kun for foreldre som har råd til å betale langt mer i skolepenger enn i dag. Forslaget fra Stavanger Ap og likesinnede vil da altså direkte føre til en deling i samfunnet basert på inntekt. Det er vel ikke akkurat i tråd med sosialdemokratiske idealer. Og det er altså heller ikke i tråd med menneskerettighetene.

Når det gjelder denne delen av rettighetene, synes motstriden å være like stor som natt og … Dag

Sosialdemokrater pleier ellers å heise fanen for menneskerettighetene høyt, men når det gjelder denne delen av rettighetene, synes motstriden å være like stor som natt og … Dag. 

Forsvar friskolene, KrFU!

/0 Kommentarer/i , /av

Landsmøtet i KrFU får seg denne helgen forelagt et endringsforslag som vil rive bort grunnlaget for de kristne friskolene. Vi forventer at landsmøtet avviser forslaget.

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) er altså ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti (KrF) og samles til landsmøte på Gardermoen 18.-20. oktober.

På dagsordenen står blant annet «KrFUs Utdanningsmanifest 2019». I teksten slik den foreligger, heter det blant annet: «KrFU vil at friskulane må framleis sikrast retten til å tilsetje personale som står inne for den einskilde skulen sin eigenart».

Lovparagraf

Formuleringen er tjenlig og trenger ingen endring! Dette er en rettighet som følger av likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 9 om «lovlig forskjellsbehandling«. Denne retten gjelder selvsagt ikke bare for friskoler. I tillegg til «seksuell orientering» kan man – på gitte vilkår – legge vekt på blant annet «etnisitet» og «funksjonsnedsettelse», som ikke kan sies å være knyttet spesielt til klassisk kristendomsforståelse.

Les også: – Må påvise åndelig ledelse. 

Et stort mindretall i KrFUs landsstyre ønsker å endre formuleringen i manifestet og vil heller ha følgende: «KrFU vil at friskulane ikkje skal kunne diskriminere søkarar ved utlysing av stillingar». Det forslagsstillerne ikke synes å være klar over, er for det første at de her altså går inn for å endre noe som er vedtatt i gjeldende lovverk.

Verdigrunnlag

Dernest, og enda viktigere, vil det være slik at dersom en slik endring skulle bli vedtatt og til slutt også gi seg utslag i en endret lov, vil man rive vekk grunnlaget for kristne friskoler. I forskrift til friskoleloven heter det at «skolar som er godkjend på grunnlag av livssyn (…), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.» Dersom man da ikke skal kunne ansette personale som følger opp dette i skolens virksomhet, faller jo poenget med et slikt verdigrunnlag bort.

Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det

At man skal leve som man lærer synes å være et anerkjent prinsipp som også må gjelde for kristne friskoler. Det har da også Stortinget sørget for da paragraf 9 i likestillings- og diskrimineringsloven ble vedtatt. At landsstyremedlemmer i nettopp KrFU skulle ha et ønske om å endre dette, framstår som gåtefullt. Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det.