Tag Archive for: kvinners tjeneste

La oss holde dumskapen utenfor

/0 Kommentarer/i /av

ImF-ledelsen har tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor, skriver Jarle Mong i dette svarbrevet.

Ståle Schrøder Heggset fra ImF-forsamlingen Emblem tar et kraftig oppgjør med ledelsen i ImF i avisene Dagen, Sambåndet og Vårt Land. Bakgrunnen for dette oppgjøret er ImF ledelsens lansering av en videorekke der eldstetjeneste er tema.

Heggset kritiserer «Herrene Furnes og Evensen»på flere punkter. Det blir som om Audun Lysbakken skal legge frem SVs og KrFs politikk, skriver han.

Dette er en mildt sagt underlig sammenligning. For det første hadde ImFs ledelse offentlig konkludert i dette spørsmålet før videoene ble laget. Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn.

Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn

Om en vil gjøre dette på en redelig måte, må en selvsagt også si noe om innsigelsene og argumentasjonen mot det en til slutt lander på. Når Heggset eksemplifiserer med SV og KrF, så synes jeg dette blir unødig polariserende. KrF og SV er i mange viktige saker to motpoler, mens de ulike sidene i denne debatten er samstemte i det viktigste og det meste.

Heggset vil ikke være med på et skille mellom å forkynne og vurdere forkynnelse opp mot den kristne læren. ImF-ledelsen bruker i videoene mye tid på å forklare nettopp disse nyansene. Heggset vil heller kalle en spade for en spade, enten kan kvinner tale i forsamlingen eller kan de det ikke, det er alt eller intet, konkluderer han. Med en slik tilnærming har jeg en viss forståelse for hvorfor Heggset konkluderer som han gjør.

Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen

I motsetning til ImF-ledelsen vil ikke Heggset være med på å «degradere kvinnen». Han slår fast at kvinnen trengs i alle menighetens funksjoner. «Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet?», spør Heggset. Med dette slår han fast at vi som tror at eldstetjenesten er forbeholdt menn, er dumme, og at vi degraderer kvinnen. Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen. Om slik retorikk får råde grunnen på bedehusene, kan samarbeid på tross av uenighet i trosspørsmål, vise seg å bli krevende.

Heggset betegner temaet i videoserien som marginalt. Han kan ikke forstå at ImF-ledelsen har brukt, tid og ressurser på å «tre ni videoer ned over kretser, forsamlinger og folk». Dette er igjen underlig, ettersom Heggset i avsnittet før karakteriserer mennesker med en annen oppfatning enn den han selv har i spørsmålet, som dumme. Hvorfor slik merkelapper når temaet egentlig ikke betyr noe?

ImF-ledelsen har aldri hatt noen intensjoner om å tre noe som helst ned over hodet på misjonsfolket. Bakgrunnen for denne videoserien er at Heggsets egen forsamling har brutt med organisasjonens linje i dette spørsmålet. ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken. Da hadde man verken tatt misjonsfolket eller problemstillingen på alvor.

ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken

Om man konkluderer som ImF-ledelsen, er det etter mitt syn ekstra viktig å begrunne konklusjonen grundig ettersom den bryter tvert med samfunnsutviklingen og tidsånden for øvrig. Heggset vil bli sett på som fremoverlent, progressiv og relevant, mens ImF-ledelsen utenfra vil bli oppfattet som en middelalderinstitusjon. Det vil også forsamlinger og bedehusfolk som lander på samme konklusjon.

ImF-ledelsen har derfor et ansvar i det å utruste sine fotsoldater. De vil med stor sannsynlighet bli foraktet av sine omgivelser om de begrunner et så kontroversielt synspunkt med så korte og generelle svar som Heggsets. Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer.

Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer

På grunn av et stadig økende ytre press vil problemstillingen vi her omtaler, bli mer og mer aktuell for mange forsamlinger. Mange vil i årene som kommer se seg nødt til igjen å revurdere sitt syn. Da er det viktig at organisasjonen bidrar med ressurser inn i disse prosessene. Det er selvsagt viktig at disse ressursene tar utgangspunkt i Bibelens tekster og gjennomgås på en grundig men forståelig måte. Det er dette man har forsøkt seg på i videoserien.

Dette er altså grunnen til at ImF-ledelsen bruker så mye tid og ressurser på denne gjennomgangen. Å sette dette opp mot kjerneoppdraget som handler om nå mennesker med Jesus, blir etter mitt syn helt feil.

Man kan ikke bare avfeie ulike problemstillinger med begrunnelsen om at dette ikke handler om å nå mennesker med Jesus. Alle organisasjoner av en viss størrelse må forholde seg til ulike problemstillinger. Disse bør man ta på alvor og behandle dem så grundig som man kan.

Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar

Det er heller ikke slik at dette ikke har noe med kjerneoppdraget å gjøre. Om indremisjonsfolket skal nå nye mennesker, er det viktig at de står sammen og snakker til hverandre med gjensidig respekt. Det hjelper også på frimodigheten at vi står forankret i noe. Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar. Her har ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor.

Leserbrevet er skrevet av Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd og varamann til ImF-styret.

De ni (!) filmene ledelsen har laget om kvinners tjeneste i ImF

/0 Kommentarer/i /av

LESERBREV Ønsker Gud at et slikt spørsmål skal skygge for det aller viktigste? La oss løfte blikket – nok en gang, skriver Ståle Schrøder Heggset.

Ledelsen i ImF har laget ni undervisningsvideoer om temaet tjenestedeling som nå er sendt ut til kretser og forsamlinger for å klargjøre hvilket syn en bør ha om temaet tjenester i Guds rike. Eller rettere sagt: «Hvilke funksjoner en kvinne ikke kan ha i våre sammenhenger». De konkluderer med at mannen skal ha enerett på «lære- og autoritetsfunksjonen» i forsamlingen, og kvinnen skal få lov til å være hjelper.

Herrene Furnes og Evensen har altså laget en videorekke på over fire timer (som jeg nå har sett gjennom) der det er disse to som legger fram begge sidenes argumenter/tolkninger for om kvinnene skal kunne inneha alle funksjoner i våre forsamlinger eller ikke. Det blir litt som om at noen hyrer Audun Lysbakken til å legge fram både SV og KrF sin politikk. Det blir ikke balansert.

Sambåndet tar for seg disse videoene i sin Synspunkt-artikkel i juni og skriver om begrepet «autoritativ undervisning» når redaktøren refererer til Evensen og Furnes. Interessant at en finner opp nye begreper for å kunne åpne litt opp, uten å måtte åpne helt. Litt søkt, spør du meg. En kvinne kan altså undervise noe hun har fått fra Gud, men ikke vurdere om det andre underviser, er fra Gud?

En kvinne kan altså undervise noe hun har fått fra Gud, men ikke vurdere om det andre underviser, er fra Gud?

Hvorfor ikke bare kalle en spade for en spade? 1. Kor 14 (taleforbudet) kan vel egentlig bare tolkes på to måter: 1) Enten at det er et tids- og situasjonsbestemt forbud, og at Bibelens totale budskap understøtter dette (evt. at en kaller det et ordningsspørsmål) og dermed kunne åpne for kvinner som forkynnere, lærere og eldste/pastorer i våre sammenhenger.
2) Eller anse forbudet som allment, og dermed måtte konkludere med at kvinner ikke kan inneha verken forkynneroppgaver, læreroppgaver eller åndelige lederoppgaver. «Alt eller intet».

Men er Gud så lite klok at han ekskluderer halve jordens befolkning fra muligheten til å være åndelige ledere eller lærere? Svaret fra lederne i ImF i videoene er selvsagt «nei», og dermed må de definere en annen type lederskap/tjeneste forbeholdt mannen. Denne annen type tjeneste skal være «en positiv, tjenende lærefunksjon som henger sammen med en positiv og tjenende autoritetsfunksjon», eller «autoritativ undervisning». Slik kan ImF forsvare at vi bruker kvinnene til undervisning, men slett ikke der det kan få læremessige konsekvenser.

Jeg er ikke med på å degradere kvinnen ut fra dette nye begrepet

Jeg er ikke med på å degradere kvinnen ut fra dette nye begrepet. Vi trenger kvinnens klokskap og gudsrelasjon i alle funksjoner i menigheten. Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet? Hvilke negative læremessige konsekvenser kan vi få om vi får kvinner i våre eldsteråd? Ekstra spesielt blir det når de lister opp hva rollen som eldste skal inneholde, og de fleste er oppgaver som krever egenskaper ikke minst mange kvinner besitter!

Vi i ImF har et kall om å nå mennesker i bygder og byer for Jesus. Temaet om tjenestedeling vil jeg påstå har en marginal innflytelse på dette (i alle fall ingen positiv innflytelse). Hvorfor skal en tre ni videoer om temaet kvinner og menns tjeneste ned over kretser, forsamlinger og folk, bruke misjonspenger og misjonstid på noe de selv sier bare gjelder én funksjon/tjeneste?

Jeg mener ut fra grundige bibelstudier og teologiske dypdykk at kvinner kan ha alle tjenester

Problemstillingen de kjører fram, konstrueres til å være «vanlig forkynnelse kontra «autoritativ undervisning». Jeg mener ut fra grundige bibelstudier og teologiske dypdykk at kvinner kan ha alle tjenester. Også å vurdere om undervisningen holder mål, som jo i praksis er det punktet lederne i ImF mener menn skal være suverene i forsamlingene på.

Men Furnes fastslår selv i både videoene og i intervju i Dagen (22. september) at «… tjenestedeling mellom mann og kvinner ikke lenger er en test på bibeltroskap». Det betyr jo at ImF sentralt mener at spørsmålet om kvinner i eldsteråd ikke et lærespørsmål som skiller troende fra ufrelste, lære fra vranglære. I uttalelsen fra ImFs lære- og tilsynsråd (avsnittet om lokale eldsteråd) (se vedlegg til episode 9) bruker de også begrepet ordningsspørsmål. Hvorfor da bruke over fire timer på denne undervisningen og legger så mye tyngde i hva disse mener er «riktig tolkning» i dette spørsmålet? Skal alle andre ordningsspørsmål vies samme alvor fra Tilsynsrådet framover?

Ved å velge å bruke så mye ressurser på dette har ledelsen løftet temaet opp som årets viktigste sak

Poenget mitt er at ved å velge å bruke så mye ressurser på dette så har ledelsen løftet temaet opp som årets viktigste sak. Det burde vært nåde og frelse i stedet. Punktum. Hvorfor ikke lage ni videoer der de underviser om «Hvordan nå mennesker med Jesus?» eller «Hvordan be med noen til frelse?» Det hadde vært matnyttig for kretser, forsamlinger og medlemmer, det!

Video nr. 9 og konklusjonen ligger nå ute på ImF sine sider. Jeg synes det var ganske spesielt og sårende at det blir sagt at forsamlinger som velger en annen tolkning enn det Tilsynsrådet har på disse spørsmålene, må regne med samarbeidsproblemer. Hvorfor så frøet om samarbeidsproblemer etter at en har konkludert med at spørsmålet ikke er kirkesplittende? Ledere bør heller mane til samarbeid, til å stå sammen om vårt felles oppdrag. Og det er vel nok av ting å samarbeide om, selv om vi kan være uenige i et ordningsspørsmål som dette?! Lederskap er å ha omsorg for HELE flokken, også de som ikke 100 % deler alt ledelsen mener er riktig!

Hvorfor så frøet om samarbeidsproblemer etter at en har konkludert med at spørsmålet ikke er kirkesplittende?

Og ja, jeg er av den oppfatning at dette «rådet» angående temaet tjenestedeling som Furnes og Evensen er så heldige å kunne si noe om – siden de ble født menn og ansees av noen som egnede – virker hemmende på oppdraget vi har. Det er et tankekors. Ønsker Gud at et slikt spørsmål som «ikke lenger er en test på bibeltroskap» (sitat Furnes) skal skygge for det aller viktigste? La oss løfte blikket – nok en gang!

Leserbrevet er skrevet av Ståle Schrøder Heggset, kristen og medlem av Emblem bedehusforsamling og ImF (vet at medlemskap er frivillig).

Her kan du lese et svar fra Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd.

Lite treffsikkert

/0 Kommentarer/i , , /av

LEDER Sambåndet setter spørsmålstegn ved kritikken som er reist mot ImF i forbindelse med videoserien om menn og kvinners tjeneste.

Vår utgiver ImF har fått kritikk etter at videoserien om menn og kvinners tjeneste ble publisert. Leserbrevet som vi trykket i oktobernummeret, er ett eksempel. Vi savner treffsikkerhet i kritikken.

ImF refses for å ha brukt tid på å respondere på vedtaket i Emblem bedehusforsamling om å åpne for kvinner i eldsteråd. Dette framstår underlig all den tid det vinteren 2020, fra både internt og eksternt hold, ble ytret en sterk forventning om at ImF nettopp skulle svare.

Erik Furnes påpeker i en av videoene at spørsmålet om kvinners tjeneste i seg selv ikke anses som en test på bibeltroskap. Dette budskapet fra generalsekretæren kom fram i Sambåndet allerede i august 2020. Noen (dagen.no 30.09. og 05.10.) utlegger nå dette til å bety at ImF ikke lenger har ambisjon om å være bibeltro.

Leser man setningen «slik som den står» (!), vil man oppdage at det ikke handler om bibeltroskapen, men om hvorvidt akkurat dette skal regnes som en prøve på den. Det samsvarer med videoseriens konklusjon om at dersom man har jobbet grundig med de relevante bibeltekstene – altså vært bibeltro – men likevel kommet til en annen konklusjon i spørsmålet om kvinners tjeneste, kan man fortsatt regne seg som en del av ImF.

Spørsmålet er om man har brukt anledningen til å sette seg inn i hvordan ImF forstår begrepet

En skuffende del av kritikken berører tekstutleggelsen. Noen mener at det hebraiske ordet «ezer», som oversettes «medhjelp» eller «hjelper», og som 1. Mos 2,18 bruker om kvinnen, er nedverdigende. Spørsmålet er om man da har brukt anledningen til å sette seg inn i hvordan ImF forstår begrepet.

Først når kvinnen er skapt, settes mennesket i stand til å utføre det første store oppdrag som Gud gir slekten – nemlig å «være fruktbare og bli mange» (1. Mos 1,28). Slik sett er kvinnen mannens frelser, eller som Kathy og Tim Keller uttrykker det (se dokument i forbindelse med episode 8), sterkere enn mannen, siden hun er i stand til å hjelpe ham.

Når vi også vet at Bibelen bruker det samme ordet om Gud (f.eks. 5. Mos 33,26), må det være verdt for kritikerne å vurdere om man har trukket forhastede konklusjoner.

Noen mener også det framstår overdimensjonert å bruke så mye ressurser på dette ene spørsmålet. Det kan vi i større grad forstå, og ImF har da også ambisjon om å anvende det samme videoformatet på andre aktuelle læremessige spørsmål. Men ett sted må man som kjent begynne.

Her kan du lese et svar fra Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynråd, på leserbrevet som er nevnt ovenfor.

TANKEKORS: – Det er et ekstra stort tankekors i en bevegelse som har hatt så mye misjon og der kvinner har bidratt med økonomi og har vært aktive i bønn og misjon, at kvinner gjerne kan bidra med pengene og bønnene, men ikke med ledelse, mener Ingunn Folkestad Breistein. FOTO: ANSGAR HØYSKOLE

‒ Kvinner kan også ivareta den kristne læren

/1 Comment/i , /av

Ingunn Folkestad Breistein spør seg om lekmannsbevegelser som reserverer eldstefunksjon for menn, innfører en embetstankegang.

Rektor ved Ansgar Høyskole, Ingunn Folkestad Breistein, har fått med seg at det i det siste har vært diskusjon i ImF om menn og kvinners tjeneste. Hun er også professor i kirkehistorie og har blant annet kompetanse på frikirkelighet og vekkelsesbevegelser.

Menigheter

‒ Det er jo i nyere tid at de lavkirkelige vekkelsesbevegelsene har organisert seg som menigheter, så utfordringen med hvem som kan være eldste, oppstår i den forbindelse. Her synes jeg at vekkelsesbevegelsen, som ImF er en del av, møter seg selv i døra, sier Breistein til Sambåndet.

Her synes jeg at vekkelsesbevegelsen møter seg selv i døra

Breistein påpeker at det som kanskje er lekmannsbevegelsens viktigste brudd med 1700- og 1800-tallets kristendomsforståelse, er at den påstår at lekfolket kan holde egne møter der de kan tale og holde vitnesbyrd uten at det trenger å være embetsmenn til stede.

– Det myndige lekfolket mente at de både kunne lese og forstå Bibelen. Selve begrunnelsen for at lekmannen kunne tale, var den samme som at lek-kvinnene kunne tale: det allmenne prestedømmet. Det innebærer at Gud også velger ut mennesker uten teologisk utdanning, han velger ut de som har naturgaver og nådegaver til å lede. Når lavkirkelige bevegelser reserverer et lederverv for menn, innfører de nesten et embete igjen og bryter dermed med sin egen lavkirkelige tradisjon, mener Breistein.

Guds bilde
Rektoren mener at kvinner kan ha alle funksjoner i Guds rike: – Nettopp fordi kvinner og menn er forskjellige, er det så viktig at både kvinner og menn er representert også som eldste. Ledelsen må representere og speile menighetssammenhengen, og her er det minst like mange kvinner som menn.

Nettopp fordi kvinner og menn er forskjellige, er det så viktig at både kvinner og menn er representert også som eldste

Slik Breistein tenker, er det ikke menn eller kvinner som speiler Guds bilde. – Det står at mann og kvinne er skapt i Guds bilde, og at de sammen skal speile Gud. Derfor tror jeg at hvis kvinner ikke får tjene på lik linje med menn, får vi ikke hele kilden som Gud vil vise oss sitt ansikt i.

Vranglære 

Så går hun inn på 1. Tim, som hun forklarer er skrevet til en menighet som var truet av en vranglære (gnostisisme) som gikk ut på at kvinner skulle stå over mennene.

‒ Det er denne vranglæren Paulus ønsker å avvise, og ikke det å begrense kvinners tjeneste generelt.  Denne teksten handler ikke om eldste- eller embetsfunksjon, men det står at «jeg tillater ikke en kvinne å lære» – et verb, ikke et substantiv. Det står ikke noe om en funksjon der. Jeg kan ikke skjønne at verset skal tolkes slik at kvinner, kristne kvinner, skal være mindre i stand til å ivareta den kristne læren enn menn, sier Breistein.

Det er vanskelige ord som er vanskelig å forstå

Hun fortsetter med 1.Tim 2,15. ‒ Her står det at en kvinne skal bli frelst gjennom sin barnefødsel. Det er en vanskelig tekst å tolke, og vi kan forklare det som en del fortolkere har gjort, ut fra hvilken situasjon denne menigheten var i og at kvinnen skulle føde mannen. Hvis man skal legge vekt på å la bibelordet være styrende for kvinners og menns tjeneste i Bibelen, er en det ingen i norsk sammenheng som ville finne på å si at det er en egen frelsesvei for kvinner, og det er gjennom barnefødsler. Det er vanskelige ord som er vanskelig å forstå og som står helt i motsetning til alt som ellers står. At vi gjør det til det viktigste prinsippet når det gjelder menns og kvinners tjeneste, tror jeg ikke er riktig.

Bibeltekster
‒ Nå er du inne på bibelvers. Hvordan forholder du deg til bibelvers om kvinner som kan virke harde?

‒ Det er klart det er noen tekster der som både er krevende og vanskelige, men noe kan forklares utfra samtiden, altså det at kvinner ikke kan være lærere og at kvinner skal ha langt hår og be med noe på hodet. Det er jo de færreste kristne som praktiserer det i dag, konstaterer Breistein.

Noe kan forklares ut fra samtiden

Når det står om eldste i Bibelen, forsetter rektoren, står det blant annet at en eldste skal være «en kvinnes mann». Hun mener det kan tolkes som om det kun er menn som kan være eldste, eller som at en som skal være eldste, må være trofast mot sin ektefelle.

– Noen mener at fordi Jesus valgte 12 menn til disipler, har menn en viktigere rolle i Guds rike enn kvinner. Men både disiplene og de eldste i Det nye testamentet var jøder og omskårne. Man trekker altså ut en egenskap ved eldste/disiplene – at de var menn – men unnlater å vektlegge at de var jøder og omskårne, reflekterer Breistein.

Må skjelne

Hun understreker at disse vanskelige tekstene må ses sammen med de andre tekstene som helt tydelig fremmer kvinners tjeneste, og at vi også må skjelne mellom hva som er evigvarende i Bibelen og hva som er avhengig av det kulturelle eller samtiden og som har endret seg.

KOLLEGER: I Apg 18 leser vi om Paulus som slo seg sammen med Akvilas og kona Priskilla, som han utøvde teltmaker-yrket sammen med. I samme kapittel står det at ekteparet underviste Apollos. ILLUSTRASJON: Gravering av J. Sadeler etter Jodocus Winghe. KILDE: Iconographic Collections/Wikimedia Commons

‒ Kvinner kan være profeter, kvinner ledet menigheter og var evangelister, menigheten var samlet hos dem, og de var med og lærte, som Priska som lærte opp Apollos (Apg 18). Så må vi spørre hva som er viktigst her. Vi må lese Bibelen i hele sin bredde slik at når man skal fortolke vanskelige eller uforståelige ord, må det gjøres utfra at det er Kristus som kjernen og Bibelens sentrum.

Kristendommen var jo kvinnefrigjørende i sin samtid

En del av det som står i Bibelen om kvinner, er ifølge Breistein helt åpenbart preget av en samtid som så annerledes på kvinner. Så var det ting i kristendommen som var radikalt forskjellig fra samtiden, for eksempel måten Jesus behandlet kvinner på, og det at kvinner og menn var sammen i samme forsamlingssal, noe som ikke var vanlig i verken jødisk kultur eller i det romerske samfunnet.

– Kristendommen var jo kvinnefrigjørende i sin samtid ved at menn og kvinner ble frelst på lik linje, og at også kvinner fikk åndelige gaver. Det var jo helt annerledes i den jødedommen og den romerske samtiden, framholder Breistein.

Allment presteskap
Rektoren trekker fram to måter å måter å forstå de bibelske tekstene på. Det ene er at man i utgangspunktet tenker at det må være en underordningsteologi, der man tenker hierarki. Først er det Gud, så er det Jesus, så er det mannen, og så er det kvinnen.

– Men vi kan også tenke at «nei, her er det en likestillingsteologi der mann og kvinne speiler Guds bilde og mangfold i Gud, de er likestilt i den forstand at begge har tatt imot frelsen på samme vilkår». Kvinner trenger ikke noen mellommann mellom seg og Jesus mer eller mindre enn menn trenger det. Begge står i direkte kontakt med Jesus, sier Breistein og legger til:

Kvinner trenger ikke noen mellommann mellom seg og Jesus mer eller mindre enn menn trenger det

‒ Det jeg tenker er viktig når det gjelder kvinners stilling, er at hele forutsetningen for både det som ligger i vekkelsesbevegelsene og lekmannsbevegelsen og frikirkene, som Misjonskirken som jeg er en del av, er at alle mennesker som er frelst, er frelst til å vitne om Jesus Kristus og så gi evangeliet videre. Og den oppgaven får vi ikke på bakgrunn av kjønn, alder, sosial status eller etnisitet. Mitt anliggende og Bibelens anliggende er jo dette med det allmenne presteskap.

Hun fremholder at frimenigheter og organisasjoner også har ledere.

‒ Men det er ikke en ledelsesstruktur som du finner for eksempel i Den katolske kirken som går ut fra en embetsforståelse. I frimenigheter og organisasjoner er det en mer pragmatisk lederordning enn det vi finner der hvor de har en embetsforståelse.

UNDERVISNING: ImF valgte videoformatet til å undervise om menn og kvinners tjeneste. FOTO: PETTER OLSEN

Likestilling og likeverd
‒ I videoserien som ImF har laget om menn og kvinners tjeneste, nevnes det at kvinner og menn er likeverdige, men ikke likestilte. De har ulike funksjoner. Hva tenker du om det?

‒ Jeg mener at man ikke bør skille mellom likeverd og likestilling på en slik måte at kvinner ikke kan ha samme oppgaver i menigheten som menn. Helt fra skapelsen av har Gud skapt kvinner og menn til å utfylle hverandre, men nettopp derfor er det viktig at de kan utføre samme oppgaver på forskjellig måte.

Man bør ikke skille mellom likeverd og likestilling på en slik måte at kvinner ikke kan ha samme oppgaver i menigheten som menn

‒ Hvis vi ser på historien, begynner vel diskriminering – som kan utvikle seg videre til undertrykkelse – ved at enkelte grupper, som svarte under apartheidregimet i Sør-Afrika og raseskilleregimet i USA, blir ekskludert fra viktige posisjoner i samfunnet. Er likeverd mulig uten likestilling? Er ikke likestilling det samme som likeverd i praksis?

‒ Jeg tenker på det du sier, at vi kan stenge en hel gruppe, i dette tilfellet halvparten av kristne, ute av denne tjenesten, og da tenker jeg at da er det ikke likeverd heller. Jeg tror at likeverd på mange måter forutsetter likestilling. Jeg vil si at det å likestille kvinner og menn er en del av evangeliet. Som Paulus skriver i Gal 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle ett i Jesus Kristus.» Det er veldig viktige ord.

Det å likestille kvinner og menn er en del av evangeliet

Tolkning
Breistein konkluderer med det samme som kommer frem i videoserien som ImF har laget om menn og kvinners tjeneste. Der konkluderes det med at det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

‒ Ja, jeg tror det er åpning for de med konservativ bibeltolkning og bibeltro forståelse å si at dette er en tjeneste som er åpen både for menn og kvinner. I Bibelen finnes det vers som går i retning av underordning og overordning, og så finnes det andre vers som går i retning av likestilling, som «underordne dere under hverandre» og det at kvinnen er skapt til å være mannens like og derfor til å kunne inneha alle tjenester. Jeg tenker det er fullt mulig å stå for en teologi der man åpner for at kvinner kan ha alle tjenester, uten å dermed bryte med Guds ord.

Hauge
Breistein viser til Hans Nielsen Hauge og Misjonsforbundets grunnlegger Fredrik Franson. Hauge skal kun ha hatt følgende spørsmål når han ble spurt om man kunne bruke kvinner som forkynnere og ledere: «Er hun til å stole på? Har hun gaver til å utføre dette arbeidet og til å lede? Hvis ja, så kan dere bruke henne.»

Franson skal ha sagt at: «Det må være djevelen som har lurt menigheten til å tenke at halvparten av menighetens medlemmer ikke skal få være med å forkynne for menigheten.» På 1880-tallet sendte han ut kvinnelige forkynnere i Norge og også til Kina. Han sendte kvinner alene som ledere på egne misjonsfelt uten at det var menn der.

Lekmannsbevegelsen har ikke fulgt Hauge når det gjelder kvinner

‒ Jeg synes det er veldig interessant at Hauge var et stort forbilde innenfor hele lekmannsbevegelsen, og at man ikke har fulgt ham når det gjelder kvinner. Da mener jeg at de egentlig ikke følger opp det som ligger som basis i selve grunntanken i vekkelsesbevegelsen og lekfolkbevegelsen.

Tankekors

‒ Du tenker på det allmenne prestedømme?

‒ Ja, selve grunnen til at lekmannen kunne ha de posisjonene som han fikk, er også grunnen til at lekkvinnen kunne ha de samme posisjonene, og det er at man tar et oppgjør med embetstenkningen og at man ikke trenger ordinasjon.  Det er et ekstra stort tankekors i en bevegelse som har hatt så mye misjon og der kvinner har bidratt med økonomi og har vært aktive i bønn og misjon, at de gjerne kan bidra med pengene og bønnene, men de kan ikke bidra med ledelse. Det tror jeg ikke er bibelsk.

Nådegaver
For Breistein er det også viktig å få frem at tjeneste i Guds rike ikke er noe null-sum-spill, altså at hvis man gir kvinnene anledning til å få disse stillingene, så skal de være erstatning for menn.

Gud har bruk for oss alle og ønsker å gjøre bruk av dem som har disse gavene

‒ Det er slik at Gud har bruk for oss alle og ønsker å gjøre bruk av dem som har disse gavene. Hvis vi tenker at Guds rike skal vokse, må vi gå ut fra de som har gaver, enten det er unge eller gamle, kvinner eller menn, hvite eller svarte, rike eller fattige. Så en skal ikke velge ut fra kjønn, men ta utgangspunkt i hvilke gaver og hvilke nådegaver Gud har gitt den enkelte, sier hun og fortsetter:

‒ Ellers i samfunnet er vi veldig opptatt av at vi bør bruke de som er best i de forskjellige oppgavene. Så hvis det er en funksjonshemmet som er best, eller en som er brun i huden eller fattig eller rik, så bruker vi dem, for å dele Guds ord. Her er vi inne på likeverd, nettopp at fordi alle er like mye verd for Gud, kan han også bruke forskjellig mennesker i sin tjeneste. Vi jo alle avhengig av Guds nåde for å forkynne.

Samfunnet
Når det gjelder «ellers i samfunnet», påpeker Breistein at kvinner kan være statsminister og ha andre ulike lederposisjoner.

‒ At de da ikke kan være eldste i en menighet, tror jeg fører til at evangeliet ikke får det gjennomslaget det kan få. Vi skal ikke gjøre det for å tilfredsstille samtiden, for det er alltid noe med korset som er en dårskap, men vi skal heller ikke legge unødvendige snublesteiner for evangeliet.

At kvinner ikke kan være eldste i en menighet, tror jeg fører til at evangeliet ikke får det gjennomslaget det kan få

Noen vil kanskje tenke at hvis en åpner for kvinner, gir en etter for en type feminisme eller press fra samfunnet. Men feminisme er ikke det store problemet, mener Breistein.

‒ Jeg vil heller si at det store problemet er krav fra samfunnet som undertrykker kvinner og barn. Og de samfunnene vi helst ikke vil sammenligne oss med, for eksempel de som styres etter islamsk fundamentalisme, har jo en total deling mellom kvinner og menn, og der er kvinner undertrykt, sier Ingunn Folkestad Breistein.

I forbindelse med den omtalte videoserien fra ImF er disse artiklene publisert tidligere:

Løfter fram kvinnen som hjelper (22.09.21)

Rom for to syn i ImF om kvinners tjeneste (29.09.21)

I Sambåndet nr. 10/21, som kom ut mandag 18. oktober, kan du lese mer om temaet menn og kvinners tjeneste i ImF.  Her får du blant andre møte forsamlingsarbeider og teolog Rannveig Møller og eldsterådsmedlem i Emblem bedehusforsamling, Randi Fagerhol Lauvås. Ikke abonnent? Ta kontakt på sambaandet@imf.no 

VIDEO: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen (t.h.) har nå fullført undervisningsserien om menn og kvinners tjeneste i ImF. Vilhelm Viksøy var moderator. FOTO: PETTER OLSEN

Rom for to syn i ImF på kvinners tjeneste

/0 Kommentarer/i , /av

Det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

– I sin art er ikke dette spørsmålet kirkesplittende, og vi har uttrykt respekt for at bibeltro kristne kan komme fram til en annen oppfatning. Det sier generalsekretær Erik Furnes i den niende og siste episoden i videoserien om menn og kvinners tjeneste i ImF.

Onsdag 22. september ble de åtte første episodene av serien publisert på nettstedet imf.no. Her forklarer og begrunner ImF-ledelsen sitt syn ut fra Bibelen.

Funksjon

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerte Erik Furnes i episode 8. Med åndelig lederskap tenker Furnes på det å være eldste eller tilsynsmann, som blant annet har til oppgave å vurdere forkynnelsen i forsamlingen.

ImF-ledelsen valgte å vente en uke med å offentliggjøre den niende episoden, som handler om de praktiske konsekvensene for dem som måtte komme fram til et annet syn på de samme bibeltekstene. Poenget var å legge til rette for egenrefleksjon før den konkluderende episoden.

Uttalelse

Samtidig med den siste episoden offentliggjøres også en uttalelse fra ImFs lære- og tilsynsråd (samme lenke som til videoene), som er oppdragsgiveren for undervisningsserien. Behovet oppsto etter at det i januar 2020 ble kjent at Emblem bedehusforsamling i Ålesund hadde åpnet for kvinnelige eldste.

Lære- og tilsynsrådet tror ikke at 1. Tim 2 eller 1. Kor 14 utelukker kvinner som underviser menn ut fra Bibelen, eller taler offentlig. «Alle troende har et læreansvar, det vi si å formidle hva Guds ord sier. Det utelukker ikke at noen gis myndighet til å utøve et særskilt læreansvar på vegne av forsamlingen», presiserer rådet.

Grundig

Dette særskilte læreansvaret ligger i tjenesten som eldste og tilsynsmenn, og det er denne funksjonen rådet mener at Det nye testamentet lærer oss at det skal kalles egnede menn til.

– Om en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF, heter det i uttalelsen.

Avstand

Lære- og tilsynsrådet påpeker likevel at «ulik praksis i ordningsspørsmål kan skape en viss avstand, selv om Åndens enhet er til stede». Konkret nevner rådet at menn som deler ImFs syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, i de aller fleste tilfeller vil definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som er åpen for begge kjønn.

«Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning», uttaler lære- og tilsysrådet.

– Det å innta en annen posisjon i dette spørsmålet, vil altså slite på relasjonene, konstaterer Erik Furnes i den siste episoden.

Håper

– Dersom andre, med samme prosess, lander på en annen nyanse, kan man altså bli værende i ImF, men det blir krevende, oppsummerer moderator og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy i episode 9.

– Dersom vi ikke kan overbevise kristne om det teologiske fundamentet ved å legge fram en forståelse av bibeltekster, er det håpløst i vår tid å holde fast på en kurs og en linje dersom en lokalt er helt uenig i det. Det er derfor vi legger opp til en refleksjon gjennom disse episodene, og vi håper at folk følger oss også i de praktiske konsekvensene, svarer Furnes.

Samme bibelsyn

– Men hva hvis noen bruker argumentet om at «vi lever i 2021», eller et eller annet årstall senere, spør Viksøy.

– Som vi også sier i uttalelsen fra rådet, forholder vi oss primært til folk som har tilnærmet samme bibelsyn og -forståelse, og som vi kan diskutere med på samme basis, svarer assisterende generalsekretær Andreas Evensen.

Tillit

Hva innebærer det så, forsetter Viksøy, å jobbe skikkelig eller grundig med bibeltekstene?

– Alt er basert på tillit og henger sammen i relasjoner på ulike nivåer i organisasjonen. Dersom man har en slett prosess når det gjelder dette, vil en miste tillit, og relasjonene vil bli svekket. Motsatt – dersom en jobber grundig med det – øker respekten og tilliten til at dette er gjort på en måte som er til beste for forsamlingen og veien videre, framholder Furnes.

– «Skikkelig» handler ikke nødvendigvis om at man lander på samme konklusjon som oss, men at en bruker tid på det i samtale, refleksjon og bønn, legger Andreas Evensen til i episode ni.

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes (t.v.) er en av to som underviser i serien, mens Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad fra ImF-styret er bidragsytere. FOTO: SKJERMBILDE

Stillinger

I veiledningsdokumentet fra 2014 er lære- og tilsynsansvaret plassert på bestemte stillinger. Det sies det ikke noe om i episode ni.

– I undervisningen nå legger vi det fram som en utøvende funksjon lokalt og en tilsynstjeneste, sier Andreas Evensen.

– Av respekt for den pågående strukturprosessen i ImF går vi ikke detaljert inn i stillinger, men det dokumentet fra 2014 sier om dette, gjelder fortsatt, legger Erik Furnes til.

Likestilling

Lære- og tilsynsrådet mener den høye graden av likestilling som preger det norske samfunnet, «er grunnleggende positivt».

– Vi ønsker både menn og kvinner i ledelse. Ved at en forsamling har både eldsteråd og styre, kan dette komme til uttrykk. Eldsteråd og styre kan også komme sammen i et forsamlingsråd, sier Erik Furnes.

Eldsteråd

Når det gjelder hvilke oppgaver et eldsteråd skal ha, trekker Furnes og Evensen fram det å føre tilsyn med forsamlingen som gode forstandere. Én konkret oppgave vil være å ha ansvaret for å ansette forsamlingsleder. Eldste skal speide etter behov i forsamlingen og selv leve som tilstedeværende kristne i forsamlingen og modellere noe der.

– Medlemmene av eldsterådet må ha «gras på føtene», som Erik Furnes uttrykker det.

Medieomtale

Etter at de første åtte episodene ble publisert 22. september, har det vært en del omtale av saken i Dagen og Vårt Land. Erik Furnes takket også ja til en invitasjon fra NRK om å diskutere saken på Dagsnytt 18 i samtale med Edmund Rossland fra Fredheim Arena. Rossland er blant dem som har arbeidet for å åpne eldsterådet for begge kjønn. Medieomtalen har til dels vært tilspisset.

– Konklusjonen som nå blir kjent, er trolig langt mindre dramatisk enn det noen har tenkt. Kan ventetiden ha ført til mer polarisering enn nødvendig?

– Etter mange år i denne stolen konstaterer jeg at det ofte er liten respons når vi har jobbet med en sak. Tematikken om menn og kvinners tjeneste er viktig i seg selv og særlig viktig der disse spørsmålene konkret er oppe. Da tenker jeg at det er verdt litt diskusjon i mediene, sier Erik Furnes til sambåndet.no.

Prosess

Furnes peker imidlertid på at det er noe som er enda viktigere:

– Når enkeltmennesker jobber med lærespørsmål ut fra Ordet og gode tolkningsnøkler, og på basis av det kommer til en konklusjon, er prosessen viktigere enn konklusjonen. At konfliktnivået er blitt litt økt i en tid nå viser at det er engasjement og tenkning knyttet til dette. Det er bra, for det er en reell fare for at folk ikke bryr seg, resonnerer Furnes.

Splittelse?

– Er det en reell fare for splittelse i indremisjonsfamilien grunnet denne saken?

– Jeg håper ikke det. Men noen kan bli passivisert og andre aktivert. Uansett hva en velger i dette spørsmålet, vil det ha konsekvenser, påpeker generalsekretær Erik Furnes.

Sambåndet vil komme tilbake til mer om dette temaet i nr. 10/21.

 

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes, til venstre, og ImF-styremedlemmene Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad (styreleder) introduserer hver episode. FOTO: SKJERMBILDE

Løfter fram kvinnen som hjelper

/2 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Når vi sammenholder særlig 1. Kor 11 og 14 med 1. Tim 2, framstår det en positiv lære- og autoritetsfunksjon i den kristne forsamlingen. Med grunnlag i skapelsen forbeholder Bibelen denne funksjonen for egnede menn.

Det kan være en måte å oppsummere det teologiske grunnlaget på som nå er i ferd med å legges for ImFs oppdaterte redegjørelse for menn og kvinners tjeneste.

I nummer 8/20 skrev Sambåndet at ImF-ledelsen hadde fått i oppdrag av lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om dette temaet. Bakgrunnen var at Emblem bedehusforsamling i Ålesund har åpnet for kvinnelige eldste, noe som er i strid med ImFs veiledningsdokument fra 2014.

Ni videoer

Nå er det spilt inn til sammen ni videoer der generalsekretær Erik Furnes og assisterende generalsekretær Andreas Evensen underviser og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy fungerer som samtaleleder. I juni ble videoene sendt til medlemmene av ImFs misjonsråd. Som kjent kom det der noen reaksjoner på form og presentasjon. Videoene som nå offentliggjøres, har nyinnspilte introer der også tre fra ImF-styret deltar.

De åtte første videoene er nå gjort offentlig tilgjengelig på nettstedet imf.no (under menyvalget Ressurser). Den niende og siste, om de praktiske konsekvensene av dette for ImF, vil bli publisert på imf.no 29. september. Poenget er å legge til rette for drøftelser av den teologiske begrunnelsen og ikke bare konklusjonen.

På et rådsmøte i daværende DVI på begynnelsen av 1980-tallet kom en fram til en felles praksis, selv om det også da var spenninger. Det er denne praksisen som nå utfordres, og dette vil ImF ta på alvor. Målet er å finne ut hvordan veien videre som en felles bevegelse skal være.

Gal 3

I videoene tar Furnes og Evensen for seg de aktuelle bibelversene. I Gal 3,28 – «Her er ikke (…) mann og kvinne» – er det de troendes enhet og like vilkår som er det overordnede temaet, ikke likhet eller funksjon. Nådegavene til både mann og kvinne skal få blomstre, men en kvinne opphører ikke å være kvinne når hun kommer til Jesus.

Efes 5

Efes 5,21–33 ble i liten grad nevnt i veiledningsdokumentet fra 2014, men får nå en hel episode. Andreas Evensen påpeker at kvinne og mann får hver sine formaninger, og hver må ta til seg sitt. Kvinnenes frivillige underordning handler ikke om ulik verdi, men om en funksjon som Gud har satt opp. Mannen som kvinnens hode skal elske sin kone som Kristus elsket. For å si det med Furnes er det «det ultimate tjenerperspektivet som løftes fram».

1.Kor 11 og 14

Bakteppet i 1. Kor 11 (2–16) og 14 (33–38) er når menigheten samles. Kap. 11 handler om kvinner i menigheten, kap. 14 tar opp orden – overfor Gud, ikke kulturen.

I kap. 11,5 står det om kvinner som «ber eller taler profetisk». Profetisk forkynnelse kan sammenlignes med «vanlig» forkynnelse. I kap. 14,34 står det derimot at kvinnene skal «tie i menighetssamlingene». Her handler det om en bestemt form eller funksjon. Konteksten er prøving av profetisk tale. Som Furnes oppsummerer episoden: – Vi heier på både menn og kvinner til å lære og undervise, men noen har et særlig ansvar for å vurdere.

1.Tim 2

To episoder er viet 1. Tim 2. Temaet er, ifølge 3,14–15, «hvordan en bør ferdes i Guds hus». Konteksten i v. 8–15 er fare for vranglære. I v. 11–12 er det lite som taler for at budskapet er avgrenset i tid og geografi.

Ordet «stillhet» i v.11 betyr ikke «stum», men «fredelig», «uten å forstyrre» (jf. 1.Tim 2,2; 1. Pet 3,4; Luk 23,56). Underordning som også nevnes i v. 11, sømmer seg når man skal ta imot lære.

Lærefunksjon

Hvilken lære er det snakk om i v. 12? Furnes og Evensen mener det er tvilsomt at det handler om å lære vrangt, for det brukes det andre ord om (jf. 1. Tim 1,3; Tit 1,11). «Bestemme over mannen» (2011)/ «mannens herre» (1988/07) er et uttrykk på gresk som bare brukes i dette verset. Sammen med «lærer» uttrykker det noe positivt.

I sum kan vi si at det i dette avsnittet omtales en positiv, tjenende lærefunksjon som henger sammen med en positiv og tjenende autoritetsfunksjon. Det handler om prøving av profetisk tale.

Det handler om prøving av profetisk tale

Hva kan «den ene rollen for autoritativ undervisning» være? I 1.Tim 3,2 står det at en tilsynsmann/eldste må være i stand til å undervise. Bare i forbindelse med diakoner/menighetstjenere nevnes det kvinner (3,11). Rom 16,1 omtaler Føbe som diakon, så det er ingen tvil om at kvinner kan være diakoner, fastslår Furnes.

I 1.Tim 5,17 brukes uttrykket «forstandere» om eldste. Det handler om undervisning og utøvelse av myndighet gitt av forsamlingen. Ut fra 1. Tim 2,12 er det eneste som kvinnen forbys, det å være tilsynsmann/eldste. Dette passer med det vi leser i Apg, mener Furnes og Evensen.

INNSPILLING: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen underviser, mens Vilhelm Viksøy (i midten) er samtaleleder. Bildet er fra innspillingen av siste episode. FOTO: PETTER OLSEN

Hvorfor?

Begrunnelsen kommer i 1. Tim 2,13: «For Adam ble skapt først, deretter Eva.» Det er vanskelig å si at dette er tidsavgrenset. Når Paulus snakker om likekjønnet samliv i Rom 1, viser han til skapelsen. I Matt 19 begrunner Jesus samlivsetikken med samme referanse.

Dette har ikke med syndefallet å gjøre. Mann og kvinne ble skapt likeverdige og i samme stilling. Samtidig er det ulikheter mellom kjønnene fra begynnelsen av, og i Rom 5,18 virker det som det er Adam som må ta ansvar for syndefallet.

Tjenende funksjon

Funksjonen som tilsynsmann/eldste – begrepene brukes synonymt – står altså fram, en tjenende funksjon som hjelper andre til å stå i deres tjeneste.

– Jeg er ikke så redd om det skulle bli diskusjon om embete knyttet til dette, sier Andreas Evensen.

Hva med kravlisten (3,2–7) til tilsynsmenn/eldste, spør moderator Viksøy.

– Det sier noe om karakter hos en far. Man bør ikke presse gjennom eldstetjeneste for enhver pris, men bruke tid på å lete etter personene. Det handler om egnede menn, understreker Furnes. Evensen legger til at det å undervise andre (v.2) er det eneste som skiller seg fra karaktertrekk alle vil ønske å ha.

Medhjelp

I siste episode før den konkluderende går Furnes mer inn på skapelsen (jf. 1. Tim 2,13). I 1. Mos 2,18 leser vi at Gud ville gjøre Adam «en medhjelp som er hans like». Det hebraiske ordet som her brukes om kvinnen, er «ezer» – hjelper. Dette uttrykket brukes også om Gud, som vår og Israels hjelper.

Når det gjelder mann og kvinne, handler det om komplementær styrke. – Kvinnen hjelper mannen til utføre tjenesten, hun gjør den ikke for ham. Det handler om holdninger, ikke om arbeidsfordeling. Vi trenger hverandre som mann og kvinne i ekteskap, sier Andreas Evensen.

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerer Erik Furnes.

ENDRINGAR: Tre av undervisningsvideoane om menn og kvinners teneste vil bli spelt inn på nytt, medan andre vil bli redigert. FOTO: PETTER OLSEN

‘- God respons, men forma treng justering

/0 Kommentarer/i , /av

Etter samtalen i Misjonsrådet blir det nokre formmessige endringar i videoane frå ImF om menn og kvinners teneste. Publisering er difor utsett til etter sommarferien.

– Sjølve undervisninga i videoane fekk god tilslutning frå leiarane som møtte i Misjonsrådet, men det kom nokre reaksjonar på ramma rundt og framlegginga. Det må vi ta ein ny runde på, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Saman med assisterande generalsekretær Andreas Evensen står Furnes for undervisninga i serien, med Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy som moderator eller samtaleleiar.

Samandrag

Abonnentane på Sambåndet kunne i det nummeret av bladet som kom ut tysdag denne veka, lesa eit samandrag av det teologiske innhaldet i serien. Her gjekk det òg fram at planen var å gjera dei åtte første videoane offentleg tilgjengeleg nokre dagar etter Misjonsrådet, som møttest 15. og 16. juni. Nokre dagar deretter igjen skulle den niande videoen, men dei praktiske konsekvensane for organisasjonen, publiserast. Tanken var å opna for refleksjon før ein fekk konklusjonen.

– Videoane vil framleis bli publisert med pause mellom dei åtte første og den siste, men det vil altså no ikkje skje før etter sommarferien, opplyser Furnes.

Furnes og Evensen har drøfta reaksjonane frå Misjonsrådet og har kome fram til at det er naudsynt med justeringar. Det kan til dømes skje ved å setja inn nokre undertekstar.

Respekt

– Vi må ha respekt for at dette er eit tema der den einskilde sine bakgrunnsopplevaingar og kjensler spelar inn. Difor må vi gjera alt vi kan for at ramma rundt ikkje skal vera forstyrrande. Vi har brukt lang tid på å førebu undervisninga, og difor vil vi ikkje forhasta oss med offentleggjeringa, seier generalsekretær Erik Furnes.

SUNNMØRE: Emblem bedehusforsamling har om lag 200 medlemmer og samles i Emblem bedehus i Ålesund. FOTO: PETTER OLSEN

ImF med tydelig signal om eldsteråd

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-ledelsen står fast på synet om at det bare er "egnede menn" som kan kalles til å sitte i en forsamlings eldsteråd.

Det kommer klart fram av et brev som ble sendt ut fra hovedkontoret på Straume fredag. Bakgrunnen er at Emblem bedehusforsamling i Ålesund, som er tilnyttet ImF Sunnmøre og ImF, har åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd.

Nyhet

Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om vedtaket i Emblem bedehusforsamling. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

Sambåndet gikk i trykken to dager etter oppslaget i Dagen, og fungerende generalsekretær Andreas Evensen og leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, ønsket å vente med å kommentere realitetene i saken. I fredagens brev skriver de at de «ser at det er behov for å sende ut noe informasjon om hvordan vi vil behandle saken videre».

Tydelig

Brevet som fredag gikk ut til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF, bekrefter at saken skal behandles på neste møte i lære- og tilsynsrådet, som er 7. februar. Evensen og Pollestad, som har undertegnet brevet, er også tydelig på retningen:

– Vårt utgangspunkt for behandlingen er at vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger. Vi mener fremdeles å ha god bibelsk begrunnelse for dette standpunktet og vil ikke anbefale noen å innføre ordninger som er i strid med dette, skriver Evensen og Pollestad.

Blir fulgt opp

7. januar skrev Dagen at de hadde tatt en ringerunde til kretslederne i ImF-familien, og at kretslederne ønsket at sentralledelsen i ImF skulle «ta tak i» spørsmålet om hvilke roller kvinner kan ha. Det vil altså nå skje 7. februar. Brevet som gikk ut fredag, signaliserer også at det vil komme en oppfølging etter møtet i lære- og tilsynsrådet:

– Etter møtet vil det komme mer informasjon om hvordan vi vil følge opp saken videre, skriver fungerende generalsekretær Andreas Evensen og ImF-styreleder Gabriel Pollestad, som også er medlemmer av lære- og tilsynsrådet.