Håvard Haugland, daglig leder i Frikirkens barn & unge (Fribu), var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. De to ønsket velkommen ved å sette deltakerantallet i perspektiv:

– Over 500 påmeldte er en dobling fra Awana DNA-konferansen i fjor, sa Haugland. 

27. januar 2020, da påmeldingsfristen til Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i 2020 gikk ut, skrev sambåndet.no at det var 250 påmeldte. Da årets første nummer av Sambåndet ble sendt til trykking 13. januar, hadde over 200 meldt seg på årets koronapåvirkede skjermbaserte arrangement. Daglig leder i Awana Norge, Lars Dale, uttalte at «det kommer til å bli mange flere påmeldinger», og han har altså sine ord i behold. 

Mange nye

– 120 menigheter bruker nå Awana. Flere enn 100 menigheter er representert i dag, og over halvparten av dem er nye, sa Dale i et av sine innlegg lørdag.

Ser vi på de enkelte påmeldte lørdag var over halvparten av de ca. 500 nye. Det gjorde tydelig inntrykk på Lars Dale at hans egen menighet i Fredrikstad, 3:16, var godt representert blant nykommerne:

– 40 av dere som ser på, er fra Lars’ menighet, kunne nasjonalt leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, opplyse.

Slik det har vært vanlig de siste årene, hadde konferansen to spor, ett for de som er nye for Awana, og det andre for dem som er i gang. Fellessamlinger i hver ende omkranset disse. 

Vitnesbyrd

I en innledende dialog delte tre av lederne i Awana Norge, Anne Lene Otterøen (nasjonal leder), Jorunn Singstad Djupvik (undervisningsleder) og Lars Dale (daglig leder), kort om hva som har grepet dem med trosopplæringsopplegget fra amerikanske Awana.

– Å se hvordan et barnearbeid slår røtter og kan skape en bærekraftig tro – det tok meg. Det handler ikke om barneparkering, men om å reise opp disipler blant barn og unge – om å prioritere dem og la dem få bibelkunnskap og relasjoner. Awana er et redskap til å nå målet om frelste barn og unge som utrustes til et liv i tjeneste for Jesus, sa Otterøen.

– Jeg er lei meg for at jeg ikke hørte om Awana tidligere. Da kunne kanskje all den tiden jeg har investert i barne- og ungdomsarbeid, gitt helt andre resultater. Foreldre har størst påvirkning på barns tro, og menigheten kan støtte foreldrene. I Awana har vi et opplegg som har resultater å vise til, sa Dale.

– Noe av det som er spesielt med Awana, er at alle undervisningsbøker også har en bok som er beregnet på hjemmet, og det er et helhetlig opplegg fra 2 til 19 år. Jeg har vært med i barne- og ungdomsarbeid i over 40 år og har sett altfor mange som har forsvunnet – alle dem som aldri fikk fotfeste i sin egen tro. Med Awana bygger vi tro systematisk helt fra barna er små, slik at den blir god og sterk og mobil og kan vare livet ut. Det handler om å mobilisere for å stoppe den store lekkasjen fra menighetene, og jeg tror Awana er et godt verktøy i så måte. Barna og de unge lærer seg å tenke selv og leve troen i hverdagen, og de opplever å møte voksne som lever troen i hverdagen. Troen flytter seg fra hodet og ned i hjertet slik at det blir et liv. Det gir en sterk mening til hver arbeidsdag, vitnet Djupvik.

Ikke siden 80-tallet

Så hvorfor har Indremisjonsforbundet (ImF) satset så mye for å ta Awana til Norge? Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF og daglig leder for ImF-Ung, pekte på at sist gang ImF gjorde noe lignende, var på 1980-tallet.

– ImF trengte et nytt opplegg for barn og unge, og Awana har et helhetlig opplegg som bygger på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord og med evangeliet som stjerne. Det kommer i et språk og en innpakning som barn og unge kan relatere seg til. Guds ord og relasjon trenger å henge sammen, sa Evensen.

Evensen er selv Awana-leder på sitt lokale bedehus. Han viste til hvor lett vi kan kjenne oss igjen i holdningene fra Jesu disipler om at barna var et forstyrrende element i de voksnes viktige samtaler. Jesus satte disiplene grundig på plass, slik Matteus selv forteller om i kap. 19. 

– Barn og unge er verdifulle for Gud. Awana er et verktøy som hjelper oss å prioritere det viktigste arbeidet og ta Jesu eksempel, og situasjonen i landet vårt, på alvor, sa Evensen.

Han pekte også på hjemmets betydning. – Vår historie med Awana handler om en oppvåkning hos en del sentrale ledere. Menighetens oppgave er å støtte og utruste hjem og foreldre til å gi troen videre. Moses sto selv foran Israelsfolket og oppfordret dem til det, påpekte Andreas Evensen med referanse til 5. Mos 6.

300 barn

Runar Landro, hovedpastor i Fredheim Arena i Sandnes, utdypet noe av det Andreas Evensen sa om satsingen på 1980-tallet. Det som tidligere het Indremisjonsforbundet Sandnes har drevet misjonsarbeid i Sandnes siden 1943.

– Over 300 barn var innom bedehuset hver uke på 1980-tallet. Men altfor få av disse barna ble værende, og også mange barn fra kristne familier forsvant. Det er en smerte som har vært der i mange år. Men vi har en Gud som både vekker, overrasker og leder, sa Landro med henvisning til Awana.

– I denne tiden der vi ikke kan samles fysisk, hører vi at barn og unge snakker om at de savner Fredheim. En gutt på fire år jublet da han kom inn dørene nylig i forbindelse med en dåpsgudstjeneste. Vi håper at vi om noen år har nye tall å fortelle om – tall som viser at de fleste har tatt Jesus med seg på sin reise gjennom livet. Vi tror det er noen prinsipper i Awana som virker, fordi de er i 0verensstemmelse med originalen, sa Runar Landro – med Bibelen høyt hevet.  

Les mer fra Awana-dagen i neste nummer av Sambåndet.