Tag Archive for: likestillings- og diskrimineringsombudet

FÅR KRITIKK: Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon avviser at Facebook-kommentarer gjør ham eller ombudet som sådan, inhabil. FOTO: EIRIK HELLAND URKE/FLICKR

Avviser inhabilitet i Ålesund-saken

/0 Kommentarer/i , /av

Før kommunestyret hadde fått flagg-saken i Ålesund til avgjørelse, kom Likestillings- og diskrimineringsombudet med verdiladede kommentarer på sin Facebook-profil til formannskapets innstilling. Ombud Bjørn Erik Thon mener det ikke påvirker hans habilitet i saken.

«Gode nyheter», erklærte den offisielle Facebook-profilen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om ettermiddagen 4. juni etter at formannskapet hadde avgitt innstilling i saken. Kommunestyret skulle sluttbehandle saken to dager senere.

Reaksjoner

I midten av mai sendte kommunedirektøren i Ålesund som kjent ut melding til alle skolene om at det ikke skulle heises regnbueflagg i forbindelse med markeringen av Pride i Ålesund 9.–16. juni. «Skolene skal være for alle elever, og det blir arbeidet med inkludering og mangfold hver dag gjennom året», het det i meldingen.

Dette førte til reaksjoner fra blant andre LDO, som er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Ombudet selv, Bjørn Erik Thon, uttalte seg til nrk.no 29. mai: «Vi stussar veldig over framgangsmåten til Ålesund kommune. Dei seier dei arbeider med mangfald heile året, men vil ikkje at skulane skal feire pride. Det ligg ein motsetnad i dette, og det er trist at Ålesund har gått denne vegen.»

Politisk behandling

LDO hadde da også sendt et brev til kommunen med overskriften «Etterlyser dokumentasjon på aktivt likestillingsarbeid i Ålesund kommune». Som meldt på sambåndet.no, besluttet ordfører Håkon Lykkebø Strand (Frp), som først hadde sagt seg enig med kommunedirektøren, at saken skulle løftes til politisk behandling. Formannskapet skulle innstille i møte 4. juni, og så skulle kommunestyret avgjøre saken 6. juni.

Kommunedirektøren la fram en delt innstilling om at skolene enten ikke skulle flagge, eller at det skulle være opp til den enkelte skole selv å bestemme. Forenklet sagt stemte flertallet for det siste, og det ble også det endelige resultatet i kommunestyret to dager senere.

KRITISK: Det var Verdialliansen ved daglig leder Jan Harsem som satte spørsmålstegn ved Likestillings- og diskrimineringsombudets opptreden. FOTO: PRIVAT

Kritisk

Det var foreningen «Verdialliansen – nettverk for menneskerettigheter og kristne verdier» som, et brev til LDO datert 4. juni, trekker fram LDOs bruk av sosiale medier. I tillegg til å kommentere formannskapsflertallets innstilling som «Gode nyheter», hadde det statlige ombudet også med kommentarer til enkeltpartier: «KrF var det einaste partiet som støtta kommunedirektøren». Her må LDO ha referert til det andre alternativet i kommunedirektørens forslag.

På sin private profil 29. mai poster likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon NRK-artikkelen med hans utspill mot Ålesund kommune. «Vi spør …», skriver han, med klar referanse til det statlige organet han leder. Han tagger blant andre «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».

Ros til Oslo

22.mai kommenterer Facebook-profilen «Osloskolen», som er Oslo kommunes utdanningsadministrasjon, Ålesund kommunes innledende administrative avgjørelse: «Ålesund har i år valgt å nekte skolene å flagge med regnbueflagget. Det gjør vi ikke i Osloskolen.» Samme dag er den statlige LDO-profilen ute med respons i kommentarfeltet: «Takk for at dere fremmer inkludering, aksept og forståelse for mangfold, Osloskolen!»

På denne bakgrunn stiller Verdialliansen spørsmål til LDO: «Hvilke vurderinger har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjort av sin egen habilitet i forbindelse med etterlysningen av dokumentasjon som er sendt til Ålesund kommune?»

Ikke første gang

Sambåndet utfordret likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon på dette 18. juni. På grunn av sykdom i kommunikasjonsavdelingen kommer svaret først i dag.

Thon framholder at habilitet handler om «personlige, familiære og næringsmessige interesser i saker man er satt til å avgjøre, noe Forvaltningslovens § 6 gir en nærmere beskrivelse av».

– Vi har i forbindelse med vår oppfølging av Ålesund kommunes likestillingsarbeid ikke identifisert noe som vil kunne påvirke habiliteten til meg som ombud, den enkelte saksbehandler eller selve institusjonen i denne saken. Dette er langt fra første gangen at vi bruker ombudsrollen til å gi positive tilbakemeldinger på godt likestillingsarbeid i sosiale medier, og det er noe vi kommer til å fortsette med, erklærer Thon.

Uro

Om brevet som LDO sendte til Ålesund kommune, skriver Verdialliansen dette: «Det er uheldig at LOD forvalter sitt mandat på en måte som gir (…) inntrykk av at det råder usikkerhet ved en kommunes likestillingsarbeid, uten annet grunnlag enn at kommunen har besluttet som felles praksis å ikke flagge med Pride-flagget.»

Daglig leder Jan Harsem mener «Det gir grunn til uro for personer og grupper med andre diskrimineringsgrunnlag og overbevisninger enn de som er representert ved Pride-flagget, dersom LDO ikke ivaretar deres lovfestede og konvensjonelle rettigheter med samme prioritet».

Obligatorisk flagging

Som eksempel viser nettverket til at Drammen kommune 28. mai gjennomførte en «obligatorisk felles flaggheising ved alle skoler og barnehager, uten fritaksmulighet for elever eller ansatte.»

«Hvorfor har ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet sendt en tilsvarende etterlysning av dokumentasjon til Drammen kommune som den ombudet har sendt til Ålesund kommune», spør Verdialliansen.

Sambåndet har spurt LDO om de anser at Drammen kommunes obligatoriske flagging ivaretar alle elevers og ansattes rettigheter. Og hvorfor har ikke LDO bedt Drammen kommune om tilsvarende dokumentasjon som de har utbedt seg fra Ålesund?

Aktivitetsplikt

Ombud Bjørn Erik Thon mener plikten til å jobbe for likestilling går ut på å «gjøre en vurdering av om det er behov for egnede tiltak for å fjerne identifiserte barrierer for likestilling eller risiko for diskriminering».

– Når kommunen har vurdert at det å markere Pride i juni måned er et egnet tiltak for å fremme likestilling, er det i tråd med deres aktivitetsplikt å sørge for at skolene de har ansvar for, gjennomfører dette tiltaket. Markering av Pride, for eksempel ved å flagge med Pride-flagget, sender et signal om at kommunen og den enkelte skole verdsetter mangfold og den enkeltes rett til å være den de er, og ansees å være et godt og effektivt inkluderingstiltak på LHBTI-feltet. På bakgrunn av dette har vi ikke sett noen grunn til å be Drammen kommune om tilbakemelding på hvordan kommunen jobber for likestilling på LHBTI-området i skolen, svarer Thon.

Ålesund svarer

I brev datert 3. juni svarer for øvrig Ålesund kommune på LDOs etterlysning. Kommunalsjef for oppvekst, Hildegunn Pedersen, påpeker at «norske skoler verken har et påbud eller en anmodning om å flagge under Pride».

I det seks sider lange brevet gjør kommunalsjefen rede for en rekke tiltak med sikte på å inkludere «absolutt alle elever og ansatte i skolene i Ålesund». Med referanse til LHBTI-personer skriver Pedersen at «Det legges likevel ikke opp til at en har egne tiltak for inkludering av en gruppe elever i Ålesundsskolen».

Ikke politisk

Kommunalsjefen opplyser også at kommunen «vil initiere et arbeid for skolene» med sikte på å «ha en felles definisjon av hva regnbueflagget skal være for skolene i Ålesund.» Kommunen vil også ha på plass «en rutine» som sikrer at «dette årlig skal tas opp i elevråd, foreldreutvalg og hos skolens ansatte».

– Ålesundsskolen skal være for alle. Det betyr at skolen ikke skal være politisk, og at vi må inkludere også de som har en annen overbevisning enn flertallet», understreker kommunalsjef Hildegunn Pedersen.

Bjørn Erik Thon velger å ikke kommentere Ålesunds svar overfor Sambåndet, men viser til at LDOs svar om kort tid vil bli publisert på ombudets hjemmeside.

UTLEIGE: «Barnehage på dagtid – forsamlingslokale til utleie på kveld og helg.» Slik står det på nettsida til Solemdal bedehus i Molde kommune. FOTO: PETTER OLSEN

Bedehusorganisasjonar må få unntak for å ha møte i bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonen og andre som i mange tiår har hatt møte på Solemdal bedehus, må no ha dispensjon frå dei nye vedtektene for å kunne fortsetja verksemda på huset.

MOLDE: Det stadfestar styreleiar Anne Marie Solemdal i Solemdal bedehus overfor Sambåndet. Bedehuset frå 1911 ligg på Skålahalvøya i Molde kommune i Romsdal. 

Gjennom to årsmøte har vedtektene for bedehuset blitt endra. Endeleg vedtak blei gjort i februar 2023 og med stort fleirtal. Eit alternativt lovforslag blei stemt ned.

Utfordringa for misjonsorganisasjonane ligg i ei formulering som tilseier at dei som vil bruka huset, ikkje kan vera «diskriminerande» med tanke på kjønn og legning. Om ein organisasjon har eit bibelsyn som inneber, slik norsk lov opnar for, at kvinner, samlevande homofile eller heterofile sambuarar ikkje kan ha bestemte stillingar eller vera valbare til bestemte tillitsverv, er ein i strid med vedtektene.  

Indremisjonen 

Dei opprinnelege vedtektene for bedehuset er frå 1912. Her sto det at huset «eier seg selv» og skulle styrast av fem indremisjonsmedlemmer frå Solemdal skulekrets. Kravet til røysterett var at ein var «kristelig interessert».

I 1985 kom det inn at dersom indremisjonen lokalt ikkje kunne stilla folk i styret, skulle styringa av bedehuset gå over til kretsen, Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).  

Modernisering

I 2021 vedtok årsmøtet at ein skulle gå gjennom vedtektene med tanke på modernisering. Initiativet til dette kom frå styret. I denne prosessen blei det foreslått å ta inn eit punkt om «diskriminering». 

Vidare var det mange i bygda som ikkje ønskte at NRI skulle overta styringa. Dei som jobba med vedtektene, meinte at det blei gjort formelle feil då dette vedtaket blei gjort. I dei nye vedtektene frå februar 2023 står det framleis at bedehuset er «selveiende», men den opphavlege setninga om at styret skal bestå av indremisjonsmedlemmer, er tatt bort.  

Gjennom dei siste åra er det blitt færre og færre indremisjonsfolk igjen lokalt til å sitja i bedehusstyret. I dag er det mellom ti og 15 personar som går på dei kristne møta på huset.  

Barnehage

For bygdefolket generelt har det også vore eit poeng å sikra gode lokale for barnehagen som i mange år har vore i huset. Også misjonsfolket er positive til barnehagen. Alternativet deira til at barnehagen skulle nytta heile huset, var å byggja ut. Fleirtalet på årsmøtet meinte det var urealistisk.

Resultatet av at barnehagen også får nytta hovudsalen, er auka krav til vask, og til dømes nattverdmøta er flytta over i private heimar. Bedehuset blei pussa opp for om lag ein million kroner.  

På møteplanen for hausten 2023 og våren 2024 står mellom andre NLM, Lys over land, Indremisjonen og NMS. Då Sambåndet i starten av september i fjor spurte styreleiar Anne Marie Solemdal om følgene for desse med dei nye vedtektene, viste ho til at eit komande styremøte skulle drøfta praktiseringa. 

Unntak 

Dette styremøtet fann stad i månadsskiftet oktober/november 2023.

– Styret går inn for at dei som har hatt møte på huset frå før, får unntak. Det vil bli kunstig om dei ikkje får fortsetja. Men om det kjem nye og vil ha møte, vil det bli gjort ei vurdering av haldningane deira opp mot vedtektene, seier Solemdal til Sambåndet. Årsmøtet i februar 2024 har siste ord når det gjeld praktiseringa av vedtektene. 

«Ikkje greitt»

Styreleiaren understrekar at sjølv om organisasjonane får unntak, er det «ikkje greitt at dei diskriminerer». At til dømes kvinner eller samlevande homofilie ikkje er valbare til alle verv, er – slik styreleiaren ser det – heller ikkje dekka inn av det aktuelle unntaket i likestillings- og diskrimineringslova. Møre bispedøme er tatt med på råd, og Anne Marie Solemdal seier bedehuset har lagt seg på same linja som Den norske kyrkja. 

FLEIRBRUK: Bygget til Solemdal bedehus fungerer både som bedehus, utleigelokale og barnehage. FOTO: PETTER OLSEN

Gjennomgang 

Kjell Hauan er nestleiar i ImF-styret og hadde på Leiarkonferansen i november i fjor seminar om styrearbeid. Han har erfaring med prosessar der ein går gjennom gamle vedtekter og statuttar og uttalar seg på generelt grunnlag. 

– Det er viktig å ta ein gjennomgang av dei opphavlege vedtektene og eventuelt søkja juridisk hjelp for å forstå kva dei inneber, seier Hauan til Sambåndet. 

Tolking

Ord og uttrykk som hadde ei klar betydning for mange år sidan, kan no bli tolka annleis. Ting som har vore sedvane, men ikkje lovbestemt, kan det vera naudsynt å skriva inn i vedtektene. Det er også vanleg å ha paragrafar som ikkje kan endrast, så som vedkjenningsgrunnlag. Her kan ein gjera språklege endringar, men intensjonen i paragrafen kan ikkje endrast. 

– Så er det lurt å vera bevisst på kven som har røysterett i eit årsmøte. Det kan til dømes knytast til medlemskap i foreininga som eig huset, eller ein kan seia at dei som er samd i vedkjenningsgrunnlaget, har røysterett, peikar Kjell Hauan på.

Først publisert i Sambåndet nr. 8/23, som kom ut 20. desember.

SOLEMDAL BEDEHUS

  • Solemdal bedehus er registrert i Brønnlysund med organisasjonsforma foreining.
  • Næringskode er «Religiøse organisasjonar».
  • Om «aktivitet/bransje» står det fylgjande: «Bedehuset skal nyttes til bibellesning, oppbyggelsesmøter, bønnemøter,  misjonsmøter, søndagsskole, avholdsmøter, kristelige samtalemøter og  kristelige ungdomsmøter, fester og basarer til inntekt for misjonen og  andre kristelige gjøremål.»

Kjelde: Brønnøysundregisteret.

ANSETTELSER: Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på eksempelvis samlivsform ved ansettelser i bestemte stillinger. ILLUSTRASJONSFOTO: Clayton Cardinalli/Unsplash

Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser

/0 Kommentarer/i , /av

Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på blant annet samlivsform ved ansettelser.

Det går fram av en ny veileder fra Kunnskapsdepartementet (KD) om ansettelser ved kristne friskoler og andre livssynsskoler med godkjennelse etter friskoleloven.

Behov

Veilederen ble «fastsatt» av KD 30. juni og sendt til Utdanningsdirektoratet med oppdrag om å gjøre den kjent for skolene. 

I den 12 siders veiledningen anerkjenner KD at «mange friskoler» godkjent på grunnlag av livssyn, «kan ha behov for å stille religiøst begrunnede krav til enkelte ansatte». Veilederen vil, ifølge KD, også være til nytte for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler.

I veilederen understrekes det at «ikke alle forskjellsbehandling er diskriminering», og at det «kan være legitime grunner til å behandle folk forskjellig». Dersom forskjellsbehandlingen kan anses «saklig, nødvendig og forholdsmessig» – alle disse tre kravene må oppfylles – kan man forskjellsbehandle. 

Saklig

Religiøst begrunnet forskjellsbehandling «kan være saklig», påpekes det i veilederen. Det må dreie seg om forhold som «har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Hva som er «religionsutøvelse», «må bedømmes utfra det enkelte trossamfunns lære», utdypes det.

Nødvendig

For det andre må altså forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Det betyr at forskjellsbehandlingen må «bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen». 

Forholdsmessig

Krav om forholdsmessighet betyr at den virkningen som forskjellsbehandlingen får i form av eksempelvis «ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., skal tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis».

Ansettelser

I henhold til paragraf 30 i likestillings- og diskrimineringsloven kan arbeidsgiver innhente opplysninger om «etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Å innhente opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn «er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet».

Avgjørende betydning

I et arbeidsforhold er det bare tillatt med forskjellsbehandling «dersom det er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, det vil si de konkrete arbeidsoppgavene». Dette kravet kommer i tillegg til de tre som er nevnt ovenfor. Det betyr at det er snevrere adgang til å forskjellsbehandle i arbeidsforhold enn på andre samfunnsområder, påpeker veilederen.

Under henvisning til religionsfriheten skriver Kunnskapsdepartementet at «trossamfunn kan ha en videre adgang til å forskjellsbehandle enn andre virksomheter, fordi religiøs lære kan være en saklig grunn for forskjellsbehandling». 

Stillinger

Stillinger som «religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn» er de som lettest faller inn under lovlig forskjellsbehandling ved ansettelser. Men vilkårene «kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn og i virksomheter som har et religiøst formål». Kravet er at det «godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold». 

Religionsutøvelse

Muligheten for forskjellsbehandling gjelder bare for «den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Når det gjelder hva som er «religionsutøvelse», nevner veilederen «fastsettelsen av tros- og livssynssamfunnets lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere/prester». 

«Krav om samlivsform vil ikke kunne stilles til alle i virksomheten», understrekes det i veilederen, men til «enkelte helt bestemte stillinger». I barnehager og skoler vil dette «kun være stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen». I veilederen utdypes dette med at «ved hver enkelt ansettelse må det gjøres en konkret vurdering» av om kravene som er nevnt ovenfor, er oppfylt.

Seksuell orientering

Når det gjelder seksuell orientering, skal det vurderes om dette er av «avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Interessant nok utdyper Kunnskapsdepartementet dette slik: «For eksempel er det ikke lov å forskjellsbehandle en person på religiøst grunnlag (…) dersom person ikke lever ut en seksuell orientering som bryter med etikken i den religiøse læren». Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv.  

Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv

 Formålet med stillingen

Forskjellsbehandling kan være lovlig «i situasjoner der formålet med stillingen er å delta i elevens arbeid med den kristne tro og fremme skolens formål». Veilederen viser til eksempler fra Likestillings- og diskrimineringsombudet:

  • De ansatte skal være rollemodeller og skolens representanter for elevene
  • Stillingen inngår i skolens ledelse – og ledelsen har et særlig krav om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsetninger når det gjelder skoleutvikling
  • Den ansatte skal ha personlig kontakt med enkeltelever, delta i skolens forkynnelse (for eksempel ha andakter og delta i utviklingen av skolens kristne identitet)
  • Den ansatte har en viktig rolle som sjelesørgere for elevene.

EU-regler 

Veilederen ser også på hvordan EU-reglene er. I EUs rammedirektiv (2000/78/EF). I artikkel 4 nr. 1 gir direktivet et unntak når det gjelder religion/livssyn og seksuell orintering (unntaket gjelder også nedsatt funksjonsevne og alder): » (…) den pågjeldende egenskab på grund av karakteren af bestemte ervhervsaktiviteter eller den sammenheng hvori sådanne aktiviteter udøves, udgør et regulært og avgørende ervhersmessigt krav, forudsatt at målet er legitimt og står i rimelig forhold hertil.»

EU-domstolen har slått fast at det er egenskapen som er knyttet til begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, som er det avgjørende, ikke begrunnelsen i seg selv.

Lettere for trossamfunn

Artikkel 4 nr. 2 åpner for at medlemsstatene kan opprettholde bestemmelser som gir kirker og andre organisasjoner som baserer sin etikk på religion eller tro, adgang til forskjellsbehandling.  » (…) kirker og andre offentlige eller private organisationer, hvis etik er baseret på religion eller tro, og som handler i overenstemmelse med den nationale forfatning og lovgivning, kan kræve af personer, der arbejder for dem at de har en redelig innstilling til og er loyale over for organisationens etikk.» Nr. 2 er lempeligere enn nr. 1. Ifølge veilederen er det for å gi trossamfunn en noe videre adgang til å ansette personer som har tilknytning til deres egen religiøse overbevisning, enn hva som framgår av nr. 1.

Norge har valgt å gjennomføre dette direktivet selv om det ikke er en del av EØS-avtalen.

Kjønn

EU har også et likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF). Artikkel 14 nr. 2 har et punkt om forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn: «… ulige behandling, der er baseret på et kønsspecifikt træk» er tillatt dersom det, «på grund af de pågældende ervhvervsaktiviteters art eller den sammenhæng, hvori de udøves» oppfyller de samme formuleringer som i rammedirektivet ovenfor.  Som i det norske regelverket, må unntaket knyttes til konkrete arbeidsoppgaver eller funksjoner som ligger i stillingen. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen.

Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis (KFF)

– Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis, skriver Kristne friskolers forbund (KFF) blant annet på sin nettside.

Gjennestad

Sambåndet har siden våren 2019 vært oppmerksom på at utdanningsmyndighetene har arbeidet med en slik veileder. På spørsmål viste daværende statssekretær i KD, Tom Erlend Skaug (H), til en sak ved Gjennestad videregående skole tidlig i 2018 som den direkte bakgrunnen.

– Saken reiste spørsmål om regelverket for friskoler når det gjelder ansattes samlivsform. Den viste at det kan være behov for å veilede godkjente friskoler om forståelsen av relevante bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven og betydningen av disse for friskoler, skrev Skaug i en e-post til Sambåndet 15. mars 2019.

Rektor

Ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole i Sandefjord sa rektor opp stillingen fordi han ville gifte seg med en mann. Han vurderte det slik at han dermed kom i strid med verdidokumentet til eieren. Dette ble tatt opp i Stortinget. I svaret karakteriserte kunnskapsministeren rektorstillingen som «rent administrativ» og sa at det da ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven.

Hele veilederen, inkludert eksempler på praksis fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan leses her.    

HAR SVART: Abid Q. Raja er nyutnevnt kultur- og likestillingsminister for Venstre. Foto: Sveinung Bråthen/flickr.com

Bekrefter at ImF kan stille verdikrav til skoleansatte

/0 Kommentarer/i , /av

En stortingsrepresentant fra Ap stilte spørsmål til likestillings- og kulturministeren om hvorvidt ImFs verdidokument for skoler er i tråd med dagens lovverk. Svaret fra statsråden inneholder ingen overraskelser.

«Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig», skriver kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Det var stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) som sendte inn spørsmålet til statsråden til skriftlig besvarelse. Henriksen viste til innslag på NRK1 Dagsrevyen og artikkel på nrk.no 29. januar. Fra artikkelen siterer Henriksen dette:

Verdidokument

«Rektor og alle lærarane ved skulane til Indremisjonsforbundet må skrive under på eit verdidokument der dei stiller seg bak strenge føringar i synet på ekteskapet. Ekteskapet skal ifølge dokumentet vere mellom mann og kvinne, monogamt og livslangt. Å vere skild, ha barn utanfor ekteskap eller leve i eit homofilt parforhold vil i dei fleste tilfelle føre til at du ikkje er kvalifisert til stillingane.» Denne framstillingen bærer preg av en sammenblanding av to verdidokumenter, ett som er for ansatte i ImF sentralt og ett som gjelder for skoleansatte.

Sistnevnte verdidokument inneholder ingen direkte henvisning til verken skilsmisse, barn utenfor ekteskap eller homofile parforhold, men fastslår at det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samlivet. Videre står det at det «forventes at alle lever i samsvar med dette». 

«Er slik og lignende praksis lovlig, jf. dagens lovverk?», lød spørsmålet fra stortingsrepresentanten.

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv, som jo faktisk er lovgiver:

Legitime grunner

«Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig. Det er derfor en begrenset adgang til å forskjellsbehandle, dersom forskjellsbehandlingen kan anses saklig, nødvendig og forholdsmessig. Alle tre vilkår må oppfylles, det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vise til at det er nødvendig å forskjellsbehandle», påpeker statsråden.

Abid A. Raja starter med å slå fast at «forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet, kan være saklig». Grensen mellom diskrimineringsvern og religionsfrihet er drøftet i forslaget fra 2016-17 som førte fram til likestillings- og diskrimineringsloven). Lovgiverne påpeker at religionsfriheten «gir trossamfunn og andre religiøse organisasjoner eller virksomheter rett til å påberope seg religiøst begrunnet forskjellsbehandling i bestemte tilfeller».

  • For at en handling skal være religiøst begrunnet og lovlig, må det for det første dreie seg om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Hva som skal anses som religionsutøvelse, må bedømmes ut fra det enkelte trossamfunns lære. 
  • For det andre må forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Likebehandling (av for eksempel gifte og samboende) må altså komme i konflikt med medlemmene i trossamfunnets religiøse overbevisning. Forskjellsbehandlingen må også bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen.
  • For det tredje skal virkning forskjellsbehandlingen får i form av ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis.

Religiøs funksjon

Når det så kommer til konkrete ansettelser, framholder statsråden at religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn være de enkleste å vurdere. Så påpeker Raja videre: «Lovens vilkår kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, og i virksomheter som har et religiøst formål – dersom det godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold.»

Konkret vurdering

Til slutt presiserer kultur- og likestillingsministeren at trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. «Likestillings- og diskrimineringslovens adgang til lovlig forskjellsbehandling åpner ikke for at det etableres et totalforbud mot ansettelse av homofile. Det må ved hver enkelt ansettelse foretas en konkret vurdering av hvorvidt det er saklig, nødvendig og forholdsmessig å forskjellsbehandle på religiøst grunnlag. I arbeidsforhold skal det i tillegg vurderes om seksuell orientering er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket,» understrekes det i svaret fra statsråden.

Når det gjelder hvorvidt en enkeltsak eller praksis er i strid med diskrimineringslovverket, må det vurderes av Diskrimineringsnemnda eller de alminnelige domstoler, konkluderer Abid Q. Raja.

Ingenting av dette representerer noe nytt for ImF eller andre som driver skoler med lignende verdidokumenter.

Les også: Må påvise åndelig funksjon. Les også: Det handlar om trusfridom.

Forsvar friskolene, KrFU!

/0 Kommentarer/i , /av

Landsmøtet i KrFU får seg denne helgen forelagt et endringsforslag som vil rive bort grunnlaget for de kristne friskolene. Vi forventer at landsmøtet avviser forslaget.

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) er altså ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti (KrF) og samles til landsmøte på Gardermoen 18.-20. oktober.

På dagsordenen står blant annet «KrFUs Utdanningsmanifest 2019». I teksten slik den foreligger, heter det blant annet: «KrFU vil at friskulane må framleis sikrast retten til å tilsetje personale som står inne for den einskilde skulen sin eigenart».

Lovparagraf

Formuleringen er tjenlig og trenger ingen endring! Dette er en rettighet som følger av likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 9 om «lovlig forskjellsbehandling«. Denne retten gjelder selvsagt ikke bare for friskoler. I tillegg til «seksuell orientering» kan man – på gitte vilkår – legge vekt på blant annet «etnisitet» og «funksjonsnedsettelse», som ikke kan sies å være knyttet spesielt til klassisk kristendomsforståelse.

Les også: – Må påvise åndelig ledelse. 

Et stort mindretall i KrFUs landsstyre ønsker å endre formuleringen i manifestet og vil heller ha følgende: «KrFU vil at friskulane ikkje skal kunne diskriminere søkarar ved utlysing av stillingar». Det forslagsstillerne ikke synes å være klar over, er for det første at de her altså går inn for å endre noe som er vedtatt i gjeldende lovverk.

Verdigrunnlag

Dernest, og enda viktigere, vil det være slik at dersom en slik endring skulle bli vedtatt og til slutt også gi seg utslag i en endret lov, vil man rive vekk grunnlaget for kristne friskoler. I forskrift til friskoleloven heter det at «skolar som er godkjend på grunnlag av livssyn (…), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.» Dersom man da ikke skal kunne ansette personale som følger opp dette i skolens virksomhet, faller jo poenget med et slikt verdigrunnlag bort.

Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det

At man skal leve som man lærer synes å være et anerkjent prinsipp som også må gjelde for kristne friskoler. Det har da også Stortinget sørget for da paragraf 9 i likestillings- og diskrimineringsloven ble vedtatt. At landsstyremedlemmer i nettopp KrFU skulle ha et ønske om å endre dette, framstår som gåtefullt. Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det.

VURDERING: Om man til en rektorstilling kan stille krav om samlivsform, må vurderes konkret i hver sak, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet. ILLUSTRASJONSFOTO: BEN WHITE, UNSPLASH.COM

– Må påvise åndelig ledelse

/0 Kommentarer/i , /av

At ny instruks i Danielsen-skolene fastslår at rektor er «åndelig leder», gir ikke i seg selv grunnlag for å stille krav til samlivsform, fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I februarnummeret brakte Sambåndet nyheten om den nye og felles rektorinstruksen for skolene som er eid av ImF og NLM gjennom Egill Danielsen Stiftelse (EDS). Som «åndelig leder» i tillegg til daglig leder skal rektor være «en drivkraft for at Kristus skal bli gjort kjent for elevene så han kan bli trodd og etterfulgt, og for at bibel, bønn og andakt skal ha en sentral plass i skolehverdagen».

I sakspapirene ble det blant annet vist til det politiske etterspillet etter at en rektor ved en Normisjon-eid skole sa opp stillingen sin fordi han ville gifte seg med en annen mann. Kunnskapsministeren uttalte at rektorstillingen var «rent administrativ», og at det dermed ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven. Dette ble tolket som at rektoren kunne ha fortsatt i stillingen.

Lovlig

Sambåndet har forelagt ordlyden i rektorinstruksen for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og spurt om dette gir grunnlag for å kunne vektlegge samlivsform. Fagdirektør i LDO, Margrethe Søbstad, fastslår at også den nye loven fra 1. januar 2018 gir adgang for virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, til «religiøst begrunnet forskjellsbehandling».

Dersom virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og den aktuelle stillingen vil ha betydning for å gjennomføre formålet, kan arbeidsgiveren innhente opplysninger om samlivsform, religion eller livssyn. Ifølge forarbeidene gjelder det i praksis homofil samlivsform. Formålet med dette er at virksomheten skal kunne drive i tråd med sitt verdisyn.

Dersom virksomheten i tillegg ønsker å vektlegge blant annet samlivsform ved ansettelse, må forskjellsbehandlingen være religiøst begrunnet og nødvendig for religionsutøvelsen. En religionslærer oppfyller klart dette vilkåret.

Funksjon

– For andre typer stillinger må det vurderes hvorvidt de har en religiøs funksjon eller i hvilken grad stillingene medvirker til aktiviteter som «virkeliggjør virksomhetens formål», som det står i loven, sier Søbstad til Sambåndet.

I rektorinstruksen for Danielsen-skolene heter det også at rektor har «ansvar for at hele skolens virksomhet preges av den evangelisk-lutherske kristendomsforståelsen som er beskrevet i skolens basisdokumenter».

Vurdering

Fagdirektøren kjenner ikke til eksempler på saker der spørsmål om samlivsform for rektorer aller andre ledere har vært vurdert opp mot loven. I en sak fra 2012 godtok imidlertid Likestillings- og diskrimineringsnemnda krav fra eier om at en økonomileder ved en kristen skole skulle ha et kristent livssyn. Nemnda la til grunn at økonomileder, rektor og inspektør utgjorde skolens ledelse, og at «det settes et særlig krav til disse om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsettinger» for skole- og virksomhetsutvikling og oppfølging av ansatte. Økonomilederen var også sterkt knyttet til den religiøse funksjonen i virksomheten gjennom andakter, omgang med elever og utvikling av den kristne identiteten.

– Dette vil også kunne være relevante vurderinger dersom instruksen for rektor ved «Danielsen-skolene» skulle blitt vurdert opp mot loven. Den aktuelle virksomheten må vise at stillingen har en religiøs funksjon eller er av særlig betydningen for å gjennomføre formålet, og så blir det en konkret vurdering, sier fagdirektør Margrethe Søbstad hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Tydelig skole

Erik Furnes er leder for Rådet for EDS. Overfor Sambåndet har han denne kommentaren:

– Det er godt å lese at vi har et ombud som tar konsekvens av tidligere relevante saker på dette området. For ImF sin del gjaldt det en lederstilling ved Ålesund folkehøgskole, og vi fikk der en prinsipiell avklaring som var viktig for oss. Sammen med andre saker har dette lært oss hvor viktig det er å ha stillingsbeskrivelser som tar med det som vi gjerne tidligere så på som selvsagt. Personalet generelt, og ledere spesielt, har ansvar for å drive en tydelig kristen skole, med de krav det setter til ståsted og livsførsel.  

VEDTEKTER: Leder for arbeidsgruppa som nå er blitt interimstyre, Eirik Pettersen, orienterer om vedtektene som har skapt strid i sekulær presse. Foto: Petter Olsen

Taus om religionsfrihet

/0 Kommentarer/i , /av

Høyre-politiker og medlem i Time kommunestyre, Andreas Vollsund, kritiserer stiftelsen av bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Lye.

Vollsund har lest vedtektene til Inn-kyrkja, og han reagerer på at bare menn kan være med i eldsterådet. Han reagerer også på at interimstyret i forsamlingen uttalte til Jærbladet at det rådende bibelsynet i Den norske kirke, hvor man har åpnet for likekjønnet vigsel, har vært vanskelig å forholde seg til.

– Splittelse

Andreas Vollsund representerer Høyre i Time kommunestyre. Foto: Privat

«Eg reagerte sterkt då eg las om det. Dei skaper splitting på Lye. Eg trudde me kunne halda saman sjølv om me er ueinige», sier Vollsund til lokalavisen Jærbladet etter stiftelsesmøtet den 28. januar for den nye forsamlingen Inn-kyrkja i Lye forsamlingshus på Lyefjell i Time kommune. Inn-kyrkja vil melde seg inn i Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Videre uttaler Vollsund til Jærbladet: «Skal ein leva ordrett etter Bibelen, må ein også opna for at andre skal leva ordrett etter andre religiøse tekstar. Eg trudde med var komne lengre enn dette.»

Jarle Mong er en av de mest leste bloggerne på Jæren og er selv med i Bedehuskirken på Saron, Bryne. Han skriver blant annet følgende i en fersk bloggpost: «Andreas Vollsund representerer partiet Høyre som i all sin tid har vært et liberalt parti. Partiets grunnverdier stammer fra opplysningstidens filosofer. Locke, Voltaire og Rousseau for å nevne noen var opptatt av menneskets frihet, de snakket om individ og grunnleggende rettigheter. Disse herrene var katalysatorer for ytringsfrihet og religionsfrihet. Partiet Høyre springer ut av denne tradisjonen og har i alle år vært forsvarere av individets overbevisning, valgfrihet og samvittighet. Det er en grunn til at leger i Norge kan reservere seg mot å utføre aborter. Vollsunds tirader er for meg paradoksale. Av alle ting i verden etterlyser Høyre-politikeren takhøyde.»

En menneskerett
Sambåndet ringte Vollsund for å be ham utdype uttalelsene til Jærbladet. Før vi kom så langt i telefonsamtalen at vi fikk stilt spørsmålet, ble vi imidlertid henvist til det han hadde skrevet på Facebook-profilen sin. Der sto det ikke noe om det vi ville spørre ham om, og vi sendte Høyre-politikeren følgende spørsmål i form av en melding på Facebook-profilen hans:

Religionsfrihet er en menneskerett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18 sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Lov om likestilling og forbud mot diskriminering gir i enkelte tilfeller trossamfunn lov til å forskjellsbehandle, som i § 9 om «Lovlig forskjellsbehandling»: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet (…) når den a) har et saklig formål b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Hva tenker du om religionsfrihet og lovlig forskjellsbehandling?

Flaut
I sitt svar skriver Høyre-politiker Vollsund at han ikke ønsker å si noe mer enn det han har uttalt i Jærbladet og på Facebook.

På Facebook-profilen skriver han blant annet:

«Eg har sjølv vokst opp på Lye der vi har hatt eit forsamlingshus med stor takhøyde og der alle var velkomne… Ekteskap for homofile har blitt dagens «korstog» for enkelte. Det kan virka som det er viktigare enn alt anna som står i Bibelen. Skal dei følgja Bibelen bokstaveleg er eg spent på korleis den nye Inn-Kyrkja på Lye skal bli dreven. At vesle Lye ikkje skal kunna holda saman er flaut…Eg ønskjer heller eit samfunn der me viser toleranse. Der me kan vera uenige, men allikevel holda saman og vera einige om at me er uenige.»