Innlegg

CAND.THEOL.: Avdelingsleder Gunnar Innerdal, t.v., ved NLA Høgskolen og rektor Vidar Haanes ved MF gleder seg over et fjerde utdanningssted for prester i Norge. FOTO: NLA/KPK

MF gleder seg med NLA

NLA Høgskolen håper godkjenningen av full presteutdanning gir flere studenter, mens MF vitenskapelig høyskole ikke tror økt konkurranse gir særlige konsekvenser for deres utdanning.

På ettermiddagen 1. februar kunne sambåndet.no gå ut med nyheten om at delvis ImF-eide NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium. Bare et par timer tidligere hadde leder for NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, mottatt vedtaket fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) om akkreditering av studiet.

Strategi

Dermed er et av målene som høgskolen satte seg i strategiplan for treårsperioden 2018–2020, oppfylt. Her står det at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner».

Konkret var målet å starte opp høsten 2020, men som Sambåndet meldte i mai-utgaven i fjor, lyktes det ikke i første forsøk. Nokut mente blant annet at fagmiljøet var for sårbart, en bekymring som ikke lenger er til stede.

– Vi planlegger å starte høsten 2021, sier avdelingsleder Gunnar Innerdal ved NLA Høgskolen til Sambåndet.

Flere studenter

Egentlig er det bare siste del av praktikum, et halvt år, som NLA fram til nå har manglet tilbud for. Prestestudenter har dermed måttet fullføre studiet ved et annet utdanningssted, for eksempel MF vitenskapelig høyskole.

– At vi nå kan tildele graden cand.theol. i sin helhet, både tror og håper vi skal gi NLA flere studenter, sier Innerdal.

Han påpeker at studenter som allerede studerer teologi på NLA, vil kunne hoppe over på cand.theol.-studiet.

Stempel

Godkjenningen fra Nokut kom midt i en periode der den misjonseide høgskolen var i kristenpressens søkelys. Årsaken er at flere Oslo-skoler har trukket seg fra praksissamarbeid med NLA på grunn av det klassiske ekteskapssynet som skolens lovpålagte verdidokument gir uttrykk for (se egen sak).

– Jeg konstaterer bare at vi har fått et faglig godkjenningsstempel på vår fagmessige kompetanse, sier Innerdal om dette sammenfallet i tid.

Flere prester

På Facebook gratulerte MF vitenskapelig høyskole NLA med å ha tatt ett skritt opp. Foruten MF er det Vid vitenskapelige høgskole og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som fram til nå har kunnet tilby full presteutdanning.

Overfor Sambåndet tror ikke MF-rektor Vidar Haanes at endringen for MF blir så stor ettersom NLA altså lenge har utdannet prester. Han påpeker også at MF har et godt samarbeid med NLA Høgskolen.  

– NLA appellerer allerede til konservative og studenter med tilknytning til de frivillige organisasjonene, og de rekrutterer bra i lokalmiljøet. En fjerde institusjon med full presteutdanning vil totalt sett gi bedre rekruttering både til Den norske kirke og til organisasjonene, sier Vidar Haanes.

POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.