Innlegg

– Full pakke for bedehusfolket

Deltakelse både i bedehus og kirke er ute. Nå er det «full pakke» som gjelder, mener kretsformann.

– Vi ser i dag at der hvor vi har større forsamlinger med “full pakke” i form av faste samlinger søndag formiddag med opplegg for voksne og barn, der vokser arbeidet, mens i det mer tradisjonelle bedehusarbeidet fortsetter den negative utviklingen, sier kretsformann Willy Landro i Midthordland Indremisjon, som har skiftet navn til ImF Midthordland.

«Ellipsemodellen»
På kretsens årsmøte i juni tok han opp kretsens fremtidige rolle. En av hans konklusjoner er at den såkalte “ellipsemodellen” med deltakelse både i bedehus og kirke, er utgått på dato, spesielt for de yngre generasjonene.

Landro viser til endringene som har skjedd siden Midthordland Indremisjon ble opprettet som egen krets i 1963. Da var det fire fellesforeninger som gikk sammen.

– Kretsen hadde da i hovedsak to roller: Forkynne Guds ord i hele Midthordland og bygge opp barne- og ungdomsarbeidet spesielt gjennom leirstedet Fjell-ly, sier Landro.

Virksomheten i kretsen vokste frem til midten av 1980-tallet. Ifølge tall som Landro legger frem, var det på det meste 72 møtesteder og bedehus hvor kretsen medvirket til forkynnelse, og det ble avholdt over 500 møter i året.

ImF Straume
– Siden den gang er kretsens møtevirksomhet dramatisk redusert med omkring 90 prosent, og møteplasser og bedehus er redusert til cirka 30. De aller fleste bedehusene i dag har få møtesamlinger, og det er stort sett pensjonister som samles. I kretsen er det i dag kun fire–fem bedehus som har barnefamilier i forsamlingen, oppsummerer Landro.

Kretsformannen nevner den nye forsamlingen på Sotra, ImF Straume (tidligere Brattholmen Indremisjon), som bygger Straume Forum, som eksempel på utviklingen.

Les mer: Vokste ut av huset

– Gaveinntektene i denne forsamlingen er nå større enn alle de samlede gaveinntektene fra julemesse, høstoffer og basarer og annet til sammen for kretsen og Fjell-ly, forteller han.

Større forsamlinger
I lys av denne situasjonen tror han at kretsens fremtidige rolle vil være å bidra til å bygge flere større forsamlinger. Dette er også hovedsaken i kretsen sin strategiplan for 2013–2020.

– I tillegg til forsamlingsbygging vil kretsens fremtidige rolle fortsatt være å bygge barne- og ungdomsarbeidet – og da spesielt gjennom leirarbeidet på Fjell-ly. Utenom de største forsamlingene har ikke kretsen i dag hverken ungdomsarbeid eller ungdomsleirer for ungdom over 15 år. Vårt oppdrag og vårt kall er å vinne og utvikle alle generasjoner for Himmelen, sier Willy Landro.

Les også: – Kretsens tid er forbi

 

 

 

Ser nærmere på kretsens rolle

Hva skal kretsen jobbe med videre fremover? Det blir tema på Midthordland Indremisjons årsmøte 3.-5. juni.

– Det er for at vi skal fokusere på hva kretsen skal være i fremtiden og kretsens funksjon for forsamlinger og foreninger. Tanken er at vi skal få tilbakemelding fra foreningene om hva de ønsker at kretsens oppgaver skal være overfor dem, sier kretsleder Hans Kåre Algrøy til sambåndet.no.

Behov for kretsen?
Det er formann i kretsstyret, Willy Landro, som skal innlede om temaet «Kretsens fremtidige rolle» på årsmøtet. Siden han ikke er ferdig med forberedelsen av innlegget, ønsker han foreløpig ikke å uttale seg om innlegget eller kretsens rolle.

Det er ikke første gang temaet blir diskutert. I Vegen Fram 2/2015 uttrykte avtroppende kretsformann Inge Ree i Midthordland Indremisjon bekymring for at forsamlingene er blitt seg selv nok og ikke har behov for kretsen, og dette utspillet ble kommentert av flere i Sambåndet nr 08/15, blant annet formann i indremisjonsforsamlingen på Storebø, Lars Ove Stenevik, og styremedlem i Indremisjonsforeningen på Askøy, Aslak Lauvrak.

Synergieffekter og bønn
– Jeg synes det er bra at det blir snakket om hvordan kretsen fungerer. Det er viktig å få synergieffekter, slik at den økonomiske måten å drive på blir så effektiv som mulig, sier Stenevik.

For ham er kretsens viktigste rolle å være bindeledd mellom Indremisjonsforbundet og det lokale arbeidet i organisasjonen.

– Det er greit å fokusere på kretsens betydning for bedehus og lokale foreninger. Og det kan være interessant å se det utfra nabolaget sitt perspektiv og spørre: Hvem er vi? Hvordan fremstår vi? sier Lauvrak og fremholder bønn som noe av det viktigste i indremisjonsarbeidet, før en kommer inn på de konkrete oppgaver kretsen skal ha.

– Vi skal være bønnemennesker, og jeg tenker at vi må begynne med bønn, legger han til.

Prosjektorientert
Helge Kleven som er med i styret for ImF Straume, ser flere områder hvor kretsen kan spille en rolle.

– Kretsen rolle bør blant annet være å oppmuntre mindre foreninger til å samles og samarbeide over et større område. En annen oppgave som kretsen bør ha, er å gjøre ressurser tilgjengelig for foreningene og bygge nettverk mellom disse. Så er kretsen god på leirarbeid og må satse videre på å knytte nettverk blant barn og unge, mener Kleven.

Han tror også at kretsen kan jobbe mer prosjektorientert.

– Det vil si at den i perioder går inn og styrker aktivt de forsamlinger som planlegger å utvide arbeidet lokalt. Kretsen kan da gå inn i en oppstartsfase med ressurser, forklarer han.

Forsamlingens ansvar
Samtidig er han også opptatt av forsamlingenes ansvar for kretsen.

– Det er noe jeg er opptatt av, når vi snakker om kretsens rolle, at vi har aktive foreninger som ser kretsen som en del av sin virksomhet og tar ansvar økonomisk, og at misjonsfolket lokalt tenker i kretsperspektiv. For forsamlingene og foreningene er det viktig å kjenne på pulsen at man er en del av en større sammenheng. Det er viktig å finne sammen, sier Kleven.

Nye oppgaver
Algrøy er mer forsiktig med å gå konkret inn på sine tanker om temaet.

– Jeg er åpen for å få innspill på hva vi skal jobbe med og hva vi skal fokusere på. Tidligere har det vært enighet om det. Nå har vi samarbeid mellom forsamlinger og bedehus og sammenslåing av bedehus på gang. Slik endrer landskapet seg. Vi ønsker å være en ressurs. Det er viktig for kretsen at foreningene og forsamlingene kommer med forslag til hva vi skal jobbe med – og ikke minst hvordan skal vi nå ut med evangeliet til folk, sier han.

Av nye oppgaver som Midthordland Indremisjon nå er involvert i, nevner Algrøy konfirmasjonsarbeidet og ungdomsarbeidet i ImF Brattholmen.

– Det er oppgaver som kan overføres til andre steder, tror Hans Kåre Algrøy.

Leirsted ga ikke ly for Midthordland

Fjell-ly har normalt brakt balanse i regnskapet til Midthordland Indremisjon. Men slik gikk det ikke i 2015.

I fjor gikk avdeling Fjell-ly på et underskudd på 310.499 kroner.

– Det er på grunn av lavere aktivitet – færre arrangementer og mindre utleie. I tillegg har gaveinntektene gått ned. Antall faste givere har også gått ned. Slik forklarer kretsleder Hans Kåre Algrøy i Midthordland Indremisjon Fjell-lys underskudd.

Underskudd
– Kretsen har normalt gått med underskudd. Men samlet har kretsen og Fjell-ly gått i balanse, legger han til.

Resultatet totalt for kretsen i 2015 viser et underskudd på Kr 614.708-. Avdeling krets har et underskudd på 304.209,-. Det betyr cirka kr 120.000 dårligere resultat i forhold til 2014. Et underskudd på 310.499,- for avdeling Fjell-ly betyr et resultat for leirstedet som er om lag 500.000 kroner dårligere enn i 2014. Drøfting av den økonomisk situasjonen blir en viktig del av årsmøtet for Midthordland Indremisjon 3.-5. juni.

Tiltak
– Vi er i gang med tiltak for å få opp aktiviteten for Fjell-ly, øke gaveinntektene og få flere faste givere for å komme i balanse, og vi har oppnevnt en komite som jobber med å øke gaveinntektene og antall faste givere, opplyser Algrøy.

For å få mer utleie av Fjell-ly er planen ifølge Algrøy å gå ut til bedrifter, både offentlige og private.

– Men det er hard konkurranse når det gjelder utleie. Før gikk det av seg selv. Nå må man gå mer ut og markedsføre Fjell-ly for å få økt utleie, er Algrøys erfaring.

Konsekvenser
– Hvilke konsekvenser får dette underskuddet for dere?

– Hvis vi ikke klarer å gå i balanse, så kan vi være nødt til redusere bemanningen, noe vi ikke ønsker. Vi er ikke så mange, vi er ikke flere enn vi må være. Da vil det gå ut over kvaliteten på tilbudet til foreninger, lag og forsamlinger. Og vi må basere oss mer på dugnad og frivillig innsats, konstaterer Algrøy.

Håper fond skal gi framgang

Midthordland Indremisjon (MI) har opprettet evangeliseringsfond, og ImF Rogaland har mål om å gjøre det. Men ikke alle kretser er klar for et slikt tiltak.

− Vi ønsker å gi inspirasjon og hjelp til de som har ideer og tiltak til evangelisering, og være en støtte i oppstarten. Vi håper å få mer aktivitet i kretsen og området. Det er nedgang mange plasser i kretsen. Det er behov for tiltak for å snu denne trenden. Jeg håper det kan bli positivt og at folk vil benytte seg av det, sier kretsleder Hans Kåre Algrøy i MI til Sambåndet.

Eiendomssalg.

Evangeliseringsfondet ble vedtatt på kretsens årsmøte. Lag, foreninger og bedehus kan søke om tilskudd. Av pengene fra salget av Misjonsheimen på Askøy har MI satt av 1 million kroner til fondet. Maks tildeling per år er 100 000 kroner, og det kan ikke innvilges større beløp per søknad og prosjekt enn 50 000 per år. Fristen er 1. januar 2016 for å søke om penger for 2016. Kretsstyret er også styre for fondet. Det vil behandle søknadene på første styremøte etter nyttår.

− Vi vil se etter hvor sterkt evangeliseringsfokuset er. Prosjekter og tiltak for barn og unge vil bli prioritert etter tilråding fra Barne- og ungdomsrådet. I tildelingen vil vi også se på om det gjelder tiltak og prosjekter i et område hvor det er lite arbeid fra før, og hva som finnes av arbeid der de søker, sier Algrøy.

Nabokrets

Nordhordland Indremisjon (NI) opprettet et evangeliseringsfond i 2013.

− Det spørs om ikke Midthordland har fått ideen fra oss. For tiden står det rundt 2,7 mill. på dette fondet. Vi har en del eiendommer på Frekhaug, og meningen er at om disse blir solgt, skal pengene plasseres i et slikt fond, forteller kretsleder Asle Hetlebakke i NI.

I strategiplanen

ImF Rogaland har planer om å følge etter de to hordalandskretsene.

− Vi har det i vår strategiplan å opprette et evangeliseringsfond. Som indremisjon ønsker vi å satse på tiltak som kan lede folk til Jesus. Et slikt fond skal stimulere lokalt initiativ og arbeid. Lokale foreninger har kanskje ikke penger til å dekke utgiftene til spennende tiltak. Fondet kan være en hjelp til å bety noe lokalt. Det handler om å kanalisere penger til hovedoppdraget – å gå ut med evangeliet, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland.

Noe for andre kretser?

ImF Sør har derimot ikke planer om å opprette et evangeliseringsfond.

− Det er ikke noe vi snakker om. Det er veldig fint og sikkert greit at de gjør det, men jeg tror ikke at vi kommer til å opprette et evangeliseringsfond. Vi bruker penger på evangelisering hele tiden, sier kretsleder Ommund Tveit.

− Det er ingen dårlig idé. Men for å ha et evangeliseringsfond må man ha prosjekter som er konkrete på hva man skal gjøre, hvor, hvordan og for hvem. For vår del har vi et prosjekt gående med bymisjonærer i ytre bydel i Ålesund. Det er mulig at vi fremover vil vurdere å opprette et slikt fond, sier kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon.

Kretslederne for Nordmøre og Romsdal Indremisjon og Finnmark Indremisjon sier at de er positive til tanken, men at det foreløpig ikke har vært tema i deres krets.

Ungdomsteamet som skal begynne her, er jo i grunnen et evangeliseringstiltak, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Basar med godt resultat

Siste lørdag i januar inviterte Midthordland Indremisjon (MI) til dugnad for å få inn penger til barne- og ungdomsarbeidet. Resultatet ble 100 000 kroner.

− Det var et nytt prosjekt. På grunn av den økonomiske situasjonen så det skummelt ut i høst for barne- og ungdomsarbeidet. Det er ikke nok med det som kommer inn i kollekt. Vi tenkte at basar er en måte å få inn penger på. Vi ville fokusere på barne- og ungdomsarbeidet, forteller barne- og ungdomsleder Andreas Evensen i MI.

Lørdag 31. januar gikk basaren av stabelen i gymsalen på Danielsen barne- og ungdomsskole. Programmet besto av andakt, sang av barnekoret, åresalg og presentasjon av arbeidet.

God erfaring
− Det var en god erfaring. Vi fikk inn 100 000 kroner. Det kom inn mer penger og det kom flere folk enn ventet. Rundt 140 personer kom. Av disse var det 50 barn, sier Evensen.

Arbeidet med basaren begynte i fjor høst. Evensen innrømmer at det har vært mye jobb.

− Vi måtte skaffe gevinster fra bedrifter, og vi måtte skaffe sponsorer. Jeg er fornøyd med gevinstene, særlig en signert Brann-drakt. Vi har fått mye hjelp av tidligere barnearbeider Henny Kvilhøysvik, sier han.

Bedre kjent med arbeidet
− Vil dere gjenta suksessen?
− Vi må vurdere om vi vil gjenta det. Det kan godt hende. Folk syntes det var bra at vi laget en happening for å fokusere på arbeidet og hva vi gjør, svarer Evensen.

Pengene som er samlet inn, vil gå til å lønne to ansatte i barne- og ungdomsarbeidet.
− Tror du at dere har rekruttert flere på basaren?

− Det er vanskelig å si om vi har rekruttert flere. Men de som var med, ble bedre kjent med sammenhengen de står i,  og arbeidet som foregår. Og det er veldig positivt, sier Andreas Evensen.

Knapt flertall for aksjekjøp i Straume Forum

Ekstra årsmøte i Midthordland Indremisjon gikk med 27 mot 23 stemmer inn for kretsstyrets forslag om å kjøpe aksjer for 2 millioner kroner i Straume Forum.

Kretsstyret i Midthordland Indremisjon (MI) hadde kalt inn til ekstra årsmøte i forkant av kretsens samlingsfest i Nordre Haugland bedehus på ettermiddagen lørdag 19. januar.

Bakgrunnen var en henvendelse fra styret i Straume Forum AS, med en oppfordring til bruke 1/3 av inntektene fra salget av Misjonsheimen til kjøp av aksjer i Straume Forum, det nye bedehuset som er planlagt på lille Sotra.

Det var tydelig at saken engasjerte mange av misjonsfolket i kretsen, og hele 50 utsendinger møtte. (6 flere en siste ordinære årsmøte)

Kretsformann Johnn Hardang ble valgt til møteleder, og ingen hadde anmerkninger til spørsmålet om habilitet angående at Hardang også er nestformann i Straume Forum AS.

Kretsleder Hans Kåre Algrøy orienterte om hvordan salgssummen på 9 millioner kroner fra Misjonsheimen er disponert. Til nå er det betalt ned 1.35 mill. kroner på lån for Fjell-ly.

Algrøy sa at dersom en velger å betale ned all gjeld og i tillegg kjøpe aksjer for kr. 2 mill, så vil en sitte igjen med kr. 657.000.

Innstilling fra gruppe
Kretsstyret hadde nedsatt en gruppe bestående av kretsleder Hans Kåre Algrøy, nestformann Sigve Solheim og styremedlem Lars Ove Stenevik. På vegne av gruppen presenterte Stenevik innstillingen for årsmøtet. I konklusjonen fra gruppen står det: «Dette er et positivt prosjekt som kan bidra til et løft i det kristne arbeidet i et område og en region av kretsen som har en sterk befolkningsvekst. Det kan gi ringvirkninger for kretsarbeidet og for arbeidet på leirstedet vårt Fjell-ly. Kan vi bruke midler fra Misjonsheimen til å bidra med nye vekstprosjekter i kretsen, så vil det være fint. Gruppen gir sin innstilling til styret om at Midthordland Indremisjon kjøper aksjer i Straume Forum for kr.2,0 mill.»

Kretsstyret vedtok enstemmig å gi sin tilslutning til innstillingen fra  gruppen og fremmet følgende forslag til årsmøtevedtak:

  1. Ekstra årsmøte for Midthordland Indremisjon 19.01.2013 gir styret fullmakt til å kjøpe aksjer i Straume Forum for kr. 2,0 mill.
  2. Ekstra årsmøte gir styret fullmakt til å inngå aksjeavtale med Straume Forum.

Engasjert samtale
Mange tok ordet i samtalen på det ekstra årsmøtet. Noen var tydelig på at MI ikke har råd til å støtte Straume Forum med kr. 2 mill. fordi alle pengene trengs til å betale ned gjeld på Fjell-ly og å styrke kretsarbeidet.

Andre mente kretsen ikke har råd til å la være å bidra til å bygge Straume Forum fordi det vil rekruttere nye unge familier som vil være med på å bære arbeidet både i kretsen og på Fjell-ly i framtiden.

Kjell Arne Dyrøy fremmet et motforslag i årsmøtet som sa nei til å kjøpe aksjer i Straume Forum.
Arne Dåvøy fremmet et annet motforslag som sa ja til aksjekjøp for 2 mill, mot at årsmøtet vedtok å betale ned kr.2,5 mill av gjelden på Fjell-ly.

Knapt flertall
Møteleder gjorde det klart at årsmøtet skulle si ja eller nei til styrets forsalg om å kjøpe aksjer i Straume Forum. Det inkluderte derfor motforslaget fra Kjell Arne Dyrøy.

Stemmetallet viste 27 for kjøp av aksjer for kr. 2 mill i Straume Forum. 23 stemte nei.

På oppfordring trakk Arne Dåvøy sitt forslag, som oversendes til kretsstyret.