Tag Archive for: Nordvestlandet folkehøgskole

SUNNMØRE: Sjøholt folkehøgskole hadde oppstart sist helg. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Slik var årets skolestart

/0 Kommentarer/i , , /av

OPPDATERT Her får du full oversikt over oppmøtet av elever på Bildøy bibelskole og folkehøgskolene i indremisjonsfamilien.

Oppdatert 26.-28. august 2025.

Rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole oppgir «48 eller 49» når sambåndet.no ber ham tallfeste hvor mange elever skolen har ved oppstart av skoleåret 2025-26 sist helg (se tall for flere år i faktaboks nederst).

– Vi skulle gjerne bikket 50 elever. Hvis vi kunne ha skaffet oss en elev eller to til, hadde det vært fint, sier Klokk.

Han fremholder at de tar inn elever frem til september.

Tilskudd
Skolen har tilskudd til 100 elever ut dette skoleåret. Formell telledato er 1. oktober.

– Vi bør over 50 elever for å ikke måtte betale tilbake tilskudd dersom regelverket er likt som de siste årene (se faktaboks). Men vi venter på ny forskrift, sier Klokk.

Ifølge rektor kan det bli utfordrende for skolen i 2026 og 2027.

– Da er det faktisk elevtall de siste tre årene som danner grunnlag for tilskuddet, forklarer Lars Johan Klokk.

Sambåndet skrev i nr. 7 og 8 for 2024 om regelendring som rammet nye folkehøgskoler. Saken havnet på Stortinget.

Bildøy
Også Bildøy bibelskole har hatt skolestart i helgen. Rektor Andreas Evensen opplyser at de er 98 elever. Det er en nedgang fra i fjor da de hadde 114.

– Det er et bra tall, synes likevel Evensen.

Rektoren peker på at de to siste årene har Bildøy bibelskole hatt over 100 elever, men før det har elevtallet ligget på 90-tallet.

Budsjett
– Vi hadde budsjettert med 100 studenter. Det er positivt at studenttallet ligger tett opp til budsjettet, sier Evensen og legger til:

– Det er inspirerende for oss som jobber her. Det er et fint antall å ha oversikt over og bli kjent med. Vi hadde en god start, og det er fin gjeng som er begynt. De er spente, men motiverte.

NORDMØRE: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskolen Sørlandet
Også de andre folkehøgskolene har hatt oppstart i helgen. Rektor Lars Saaghus ved Folkehøgskolen Sørlandet regner med at rundt 60 elever vil starte hos dem.

– Dette året har vi ikke tallet ennå da vi venter på visum fra noen utenlandske elever og er ennå i opptak av, sier Saaghus.

I fjor hadde de 67 elever. I år er elevene fordelt på fem linjer, som er to færre enn i fjor. Noen linjer har godt belegg, blant annet er Bil og Motor helt full. Der har skolen måtte avvise søkere.

Internasjonal linje er ifølge rektor også godt søkt, med elever fra mange ulike land.

– Vi har et svært godt inntrykk av elevgruppen som nå starter opp Men vi merker den generelle nedgang i søkertallene på folkehøgskolene, og vi vil justere linjevalg i forhold til interesser blant ungdommen, forteller rektor Lars Saaghus.

Nordhordland og Ålesund
På Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug er elevtallet per 26. august 166. I fjor hadde de 172 elever.

– Vi er kjempefornøyde, og vi har egentlig fullt i år. Også i fjor hadde vi plass til alle, selv om det var litt trangt, sier rektor Harald Wiig Andersen.

Ålesund folkehøgskole har en økning i elevtallet i forhold til i fjor. Dette året har de 114 elever.

– Dette er full skole, og vi hadde ventelister de siste ukene før skolestart, slår rektor Sven Wågen Sæther fast.

I fjor hadde de 104 elever, noe Wågen Sæther også synes var et godt tall.

– Vi opplever at reiseskolen befester seg som et viktig alternativ til å reise på egenhånd for ungdommer. Vår modell gir søkerne som er interessert i å reise, noe de leter etter. Stor stemning her og et inspirert personale tar fatt på et skoleår ved en skole i vekst, oppsummerer Sven Wågen Sæther.

Nordvestlandet
Ved skolestart har Nordvestlandet folkehøgskole i Torvikbukt i Gjemnes kommune 61 elever. I fjor hadde de 69.

– Vi har plass til flere, og vi ønsker at mange flere skal få oppleve hvor flott et folkehøgskoleår er. Vi kan fremdeles ta imot «etternølere», sier rektor Bjarte Grøteide og fortsetter:

– Det er en flott flokk med elever vi har fått på tunet i år, bestående av både norske og internasjonale. Vi ser frem til et spennende år.

Alta folkehøgskole
Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole melder om 80 elever som startet i høst.

– Det er vi veldig fornøyd med. Det er en bra oppgang fra i fjor, sier Granerud.

I fjor var det 60 elever som startet hos dem.

– Vi har jobbet hardt med markedsføring i flere år og har fått betalt for det, forklarer Granerud økningen i elevtall.

– Det viktigste vi gjør, er å lage en god skole slik at elevene vil gå her, legger han til.

Molde folkehøgskole
På åpningsdagen på Molde folkehøgskole møtte et kull på 70 elever.

– Årets åpningsdag ble en strålende suksess der forventning og nye inntrykk lå i lufta både for elever og foresatte. Vi er klar for et nytt år med formidling av kristne verdier, inkludering, mestring og personlig utvikling, sier rektor Oddvar Sæter jr.

Han fremholder at folkehøgskolene er en viktig del av ungdommers løsrivelse og liv og en forberedelse på senere studentliv.

– Her får mange nettverk, oppleve å bo borte for første gang, utfordre seg fysisk og psykisk, samt leve tett på andre jevnaldrende, sier Oddvar Sæter jr.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

Skolestarten for de videregående skolene leser du om her.

Statstilskudd til folkehøgskoler 

  • Tilskuddsmodellen for folkehøgskoler består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.  
  • Fordi nyetablerte folkehøgskoler ikke har historiske data som elevtilskudd kan beregnes ut fra, har de fått tilskudd i oppstartshalvåret og de fire påfølgende kalenderårene basert på det antall elever de er godkjent for, uavhengig av hvor mange elever de faktisk har. Sjøholt folkehøgskole er godkjent for 100 elever.  
  • Fra og med det femte kalenderåret skal elevtilskuddet så beregnes ut fra et gjennomsnitt av de tre seneste årene. 
  • Fra 1. juli 2023 trådte ny beregningsregel overraskende i kraft for nye folkehøgskoler. Fra og med år to ville det bli trekk dersom skolen hadde færre elever enn 50 prosent av godkjent antall på telletidspunktet 1. oktober. 
  • 1. oktober 2022 (år to) hadde Sjøholt flere enn 50 elever og unngikk trekk. 1. oktober 2023 (år tre) hadde skolen 48 elever og mistet 92.000 kroner i statstilskudd. 1. oktober 2024 (år fire) kunne skolen telle opp 53 elever og slapp kutt.    

GJEMNES: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun og ligger i Torvikbukt på Nordmøre og er deleid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PETTER OLSEN

Misjonseid folkehøgskole med på nasjonal dugnad

/0 Kommentarer/i , /av

Gjemnes kommune samarbeider med Nordvestlandet folkehøgskole for å kunne tilby ukrainske flyktninger bolig og introduksjonsprogram.

Det begynte med at Gjemnes kommune på Nordmøre ble spurt om å ta imot flere ukrainske flyktninger enn den hadde mulighet til. Kommunen manglet boliger og kapasitet med tanke på norskopplæring.

Leder for flyktningetjenesten i kommunen, Tone Aarsund, henvendte seg til Nordvestlandet folkehøgskole (FHS, tidligere Høgtun) for å høre om mulighet for samarbeid om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Skolen eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon sammen med tilsvarende kretser tilsluttet Normisjon og Misjonssambandet.

Avtale
– Skolen hadde en del ledige leiligheter og hybler som vi snakket om å leie. Så snakket vi om at vi kunne prøve å få inn unge som kunne være elever, sier Aarsund til sambåndet.no.

Dermed ble det avtalt at kommunen skulle prøve å få tildelt unge ukrainere i alderen 17-25 som kunne være vanlige elever på skolen og bo på internatet som andre elever.

– Vi har hatt kontakt med ulike mottak rundt om i landet og også ankomstmottaket på Råde. Vi har bedt dem om å henge opp informasjon om at dette er et tilbud til unge som har kommet enslig inn til landet, fortsetter Aarsund.

Introduksjonsprogram
Samme dag som sambåndet.no ringer, har kommunen hentet nummer 18 av de ukrainske flyktningene som skal gå på Nordvestlandet FHS dette skoleåret. Til sammen  skal skolen ta imot 24 ukrainske elever. Opplegget fungerer som introduksjonsprogram for flyktninger. Hver elev får introduksjonsstønad som de bruker til å betale skoleplassen for selv, og som dekker undervisning, mat og losji pluss at de har igjen greit med penger til eget forbruk. De velger selv hvilken linje de tar.

– Vi har godt samarbeid med Gjemnes kommune. Vi kan tilby plass og ta godt vare på de ukrainske elevene, samtidig som kommunen bidrar. Det passet veldig bra, i og med at vi allerede har en linje med norskopplæring, sier inspektør Einar Hals ved Nordvestlandet FHS.

Learning Norwegian, som linjen heter, har dermed to klasser i år, med rundt 20 elever i hver. I den ene klassen er det elever fra Nederland, USA, Ungarn, Tyskland, Kenya og Colombia, og i den andre er det bare elever fra Ukraina.

Videre horisont
– Hva betyr samarbeidet med Gjemnes kommune for skolen?

– I år har mange folkehøgskoler hatt en nedgang i antall elever. Det hadde vi også hatt om det ikke hadde vært for de ukrainske elevene. Så det betyr veldig mye. Vi er avhengig av å ha elever for å gå rundt økonomisk.

Nå har skolen over 80 elever. Uten ukrainerne hadde skolen hatt cirka 60 elever. Ifølge Hals gir de ukrainske elevene skolen en liten økning i antall elever i forhold til i fjor.

– Det at vi har folk fra forskjellig land, kan gi noe til de andre elevene, at de får en videre horisont, legger Hals til.

Valle kommune
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i en e-post til Sambåndet at de er kjent med at i tillegg til Gjemnes kommune har også Valle kommune en lignende avtale med Setesdal folkehøgskole. Men han understreker at det er kommunene selv som velger å benytte seg av folkehøgskoler i sitt bosettingsarbeid, og det betyr at det kan være flere kommuner som har en slik ordning uten at Imdi er gjort kjent med det.

Integrering
Leder for flyktningetjenesten i Gjemnes kommune, Tone Aarsund, fremhever at dette er en mulighet for de ukrainske flyktningene til både å bli kjent med Norge og bli integrert i det norske samfunnet.

– Folkehøgskolen veileder dem, og de har ansatt folk som er ukrainske og som snakker godt norsk. Det er en kjempefin inngang til Norge. Så har de på skolen lovet på tro og ære at de skal få lov til å bo der etter at skoleåret er ferdig, sier Aarsund og legger til:

– Nordvestlandet folkehøgskole har vært veldig ivrig og villig til å gjøre sin del i den nasjonale dugnaden som bosettingen av ukrainere har blitt.

Unik bosetting
– Hva betyr dette samarbeidet for kommunen?

– Utfordringen er å få tak i boliger. På denne måten har vi vært i stand til å bosette og hjelpe flere enn det vi normalt hadde vært i stand til, og samtidig gi dem et godt tilbud. De kan også knytte sosiale kontakter for livet, og de glir inn i lokalmiljøet og kanskje med norsk friluftslivkultur. Det en unik bosetting i den forstand at de får noe annet enn andre gjør, svarer Aarsund.

Hun forteller at flere av de ukrainske elevene har prøvd seg på friluftsliv og vært på en ukes overnatting i fjellet.

– Det er noe ganske nytt for dem, men det har gått veldig bra, sier Tone Aarsund.

TREND: Misjonseide Alta folkehøgskole følger landstrenden om nedgang i antall elever. FOTO: PETTER OLSEN

Færre vil gå på folkehøgskole

/0 Kommentarer/i , /av

De fleste ImF-eide folkehøgskolene opplever en nedgang i elevtallet. Et unntak er Nordhordland folkehøgskole, som har en oppgang i forhold til i fjor.

I år har Nordhordland folkehøgskole 173 elever mot 167 elever i fjor. Siden skolen kan ta 175 elever, vil det si at den har fullt dette skoleåret.

– Vi er fornøyde med elevtallet, sier rektor Harald Wiig Andersen.

Dermed er skolen et lyspunkt i en trend der det for tredje år på rad er nedgang i antall søknader til landets folkehøgskoler, både kristne og frilynte skoler.

Det samme gjelder ImF-eide Sjøholt folkehøgskole, som mer enn doblet antall elever sammenlignet med oppstartsåret 2021/2022.

Pandemi
Til KPK forteller daglig leder Andreas Melberg i Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) og sekretariatet for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF), om en nokså jevn økning i elevtallet på de kristne folkehøgskolene det siste tiåret, og da særlig fra 2014 og utover – frem til pandemien. Til tross for nedgang er det rundt 7000 ungdommer som i disse dager starter på en folkehøgskole. Av disse vil omkring 3200 elever starter på de 33 kristne skolene, mens de øvrige 3800 fordeler seg på 52 frilynte skoler.

Melberg har ikke noe tydelig svar på hvorfor færre vil gå på folkehøgskole i 2022.

– Det vi lurer på, er om pandemien har hatt betydning for utdanningsvalgene, enten positivt ved at flere søker om plass, eller negativt ved at de ikke søker. Vi lurer også på om det virker inn at det er uro i Europa. Hva velger ungdom når det er usikkerhet i verden, reflekterer Melberg overfor KPK.

Alta
På Alta folkehøgskole har de litt nedgang i elevtallet i forhold til i fjor, en nedgang fra 96 til i underkant av 90 elever.

– Vi ønsker flere elever, men i underkant av 90 er akseptabelt, og vi klarer oss økonomisk. Så synes vi at vi har mye spennende på gang, som at vi jobber med å utvikle en ny Krik-linje, sier rektor Andreas Granerud.

Nordvestlandet
Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun) opplever en nedgang i elevtallet, fra 92 elever i fjor til 79 elever i år. Ifølge fungerende rektor Einar Hals har skolen kapasitet til å ta imot cirka 98 elever.

– Det er dumt, men elevtallet har gått ned på flere folkehøgskoler. Vi har halvårskurs, så det ser ut som det blir flere elever etter jul, sier Hals som ønsker å få frem at de fortsatt tar imot elever.

– Det er en veldig fin og ganske internasjonal elevflokk som har begynt hos oss, med elever fra 14 land. Så ser vi at på linjene uten utenlandstur er det nesten ikke norske elever.

– Hvorfor tror du det er en nedgang i elevtall på flere folkehøgskoler?

– Det var populært med folkehøgskoler under koronapandemien. Nå er det lett å få jobb, og kanskje mange ønsker å reise eller begynne rett på studier i stedet for å gå på folkehøgskole, sier Hals.

Molde
Også Molde folkehøgskole har en nedgang i elevtallet. I år har skolen 80 elever, mens den hadde 100 elever i fjor og har kapasitet til 120 elever. Rektor Oddvar Sæter gjør oppmerksom på at det er en generell nedgang på 5% i elevtallet på folkehøgskoler, og til sammenligning har høyskoler og universitet hatt en nedgang på 12% i studenttall.

– Vi tror at flere ungdommer har valgt å ta opp igjen fag etter pandemien og jobbe, fremfor å ta et år på folkehøgskole. Flere ungdommer har vært isolert i to år under pandemien, og de trenger å sosialiseres tilbake til normalen. Folkehøgskole vil da være midt i blinken for kommende elever, sier Sæter.

Han ser lyst på fremtiden for skolen.
– Vi arbeider for tiden med å forbedre vår digitale markedsføring av skolen og videreutvikle linjetilbudet og reisemål som treffer dagens unge. Neste år tror vi denne trenden vil snu og at flere vil søke på folkehøgskole, sier Oddvar Sæter.

Sørlandet
Rektor Kåre Tommy Land ved Folkehøgskolen Sørlandet registrerer en nedgang i elevtall fra 126 elever i fjor til 108 elever i år. Skolen har kapasitet til å ta imot 130-135 elever.

– Søkernedgangen er veldig linjeavhenging, uten at vi skjønner helt hvorfor. En av våre linjer hadde 15-20 søkere i fjor, men 5-6 søkere i år, og vi har linjer med svært god innsøking. På noen linjer er det fullt og venteliste. Det har ført til at vi har en linje færre i år, forteller Land.

Ålesund
Elevtallet ved Ålesund folkehøgskole er 63, omtrent det same som fjoråret, da skolen hadde 66 elever. Til sammenligning kan skolen ta imot 120 elever.

– Etter pandemien er vi er på vei til å revitalisere den reiseskolen som vi er, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Han venter også flere elever etter nyttår, da skolen starter et nytt halvårskurs.