Tag Archive for: Organisajonsprosess

HARAM: Kretsgruppa foreslår at Brattvåg bedehus blir eit kraftsenter i indremisjonsarbeidet på Sunnmøre. FOTO: PETTER OLSEN   

Stor organisasjon – liten bevegelse

KOMMENTAR Det er interessant lesing når medvitne indremisjonsfolk kjem med ærlege analysar av no-situasjonen og moglegheitene for endring.

I nummer 4/24, som kom ut 2. mai, skreiv Sambåndet om korleis fire av kretsgruppene i organisasjonsprosessen konkret ser for seg å endra arbeidet (IMS, ImF Sunnmøre, ImF Rogaland og ImF Sør). I nr. 5/24 skriv vi om årsmøtevedtak i fleire av dei andre kretsane.

Ikkje alle kretsgruppene har lagt fram skriftlege dokument for årsmøtet sitt. To av dei som har gjort det, er gruppene i ImF Sunnmøre og Indremisjonssamskipnaden (IMS). Desse har tatt seg tid til å analysera situasjonen ut over ein rein talmessig oppstilling.

Analysane har verdi uavhengig av avstemminga på dei respektive kretsårsmøta.

«Vi har brukt mykje tid på analyse», skriv Sunnmøre-gruppa i sitt 16 sider lange framlegg. Analysane har verdi uavhengig av avstemminga på dei respektive kretsårsmøta.

Historia

Gruppa i IMS gir oss eit historisk oversyn. Då indremisjonsarbeidet vaks fram i overgangen mellom 1800- og 1900-talet, var målet at kvar bygd skulle ha eit bedehus som innbyggjarane hadde gangavstand til. I den første tida var det også mange omreisande forkynnarar og hyppige møteveker. Lekmannsrørsla ImF vaks fram som resultat av «eit levande bibel- og bønneliv, samt at dei betydde noko for dåtidas naud».

Føresetnadane for dei to førstnemnde historiske kjenneteikna har endra seg, konstaterer IMS-gruppa. Og om levande bibel- og bønneliv og diakoni konkluderer gruppa på alvorsamt vis:

Om levande bibel- og bønneliv og diakoni konkluderer gruppa på alvorsamt vis

«Dette har endra seg til at me ikkje brukar så mykje tid på Gud i kvardagen, og at det meste av vår teneste- og fellesskapstid handlar om å ta vare på dei som allereie er kristne. Her treng me på ny å venda blikket vårt oppover mot Gud (…) og utover til dei som verkeleg treng Jesus, og møte notidas naud.»

IMS gruppa konstaterer at det i dag er få som kjem til tru og blir disippelgjort. Det framtidige indremisjonsarbeidet må målast på dette: «Vinn me nye? Vert menneske gjort til disiplar?»

Sunnmøre

Kretsgruppa i ImF Sunnmøre slår fast at det dei fleste stader er mindre lokalforeingar som står for arbeidet. Omfang, tilhøvet til Den norske kyrkja og alderssamansetnad varierer.

«Svært mange stadar har vi ei aldrande gruppe menneske (…) som ikkje har arvtakarar til arbeidet. Om det ikkje snur, vil arbeidet døy ut med dei som driv det», resonnerer gruppa.

Statusoppsummeringa liknar på den til IMS: «Vi er ein stor organisasjon, men ei lita rørsle. Det meste av ressursane går med til vedlikehald av eksisterande arbeid. Vi når ikkje vår samtid med evangeliet slik at dei vert frelst.»

Her kan det skytast inn at kretsgruppa i IMS samstemmer: «Me ser at me brukar mykje ressursar på å oppretthalda det me har i dag, og lite vert nytta til ny, utadretta verksemd.»

Arbeidsform

På eit historisk bakteppe av store vekkingar gjennom 142 år der bygder og tettstadar har vore «sterkt påverka av brennande og frimodige kristne», erkjenner Sunnmøre-gruppa at «dei siste tiåra har kanskje ikkje bedehusbevegelsen hatt like stor påverknad på lokalsamfunna som ein hadde i tidlegare tider». Ambisiøst nok «ønsker prosessgruppa om mogleg å endre» dette.

Minst like tankevekkande er det at gruppa meiner dagens arbeid heller ikkje utan vidare treffer «menneske som allereie er kristne

Kretsgruppa meiner det er «fornuftig og nødvendig» å tilpassa arbeidsforma: «Det er lite hensiktsmessig å halde fram med arbeid som i liten grad treff dei det er meint å treffe, nemleg møtefremmande og ufrelste.»

Minst like tankevekkande er det at gruppa meiner dagens arbeid heller ikkje utan vidare treffer «menneske som allereie er kristne, men som kanskje i liten grad har engasjement og iver for å vere med og ta del i arbeidet som foregår på bedehuset».

Endringsprosess

Dristig nok har kretsgruppa i ImF Sunnmøre også med eit kapittel om sjølve endringsprosessen. Utgangspunktet er dette: «Det som synes klart og er utfordrande, er at dei aller fleste er einig i at vi ikkje kan drive som før.» Eit anna ord for dette er «kriseforståing», som er ein del av drivkreftene i endringsprosessen.

Dristig nok har kretsgruppa i ImF Sunnmøre også med eit kapittel om sjølve endringsprosessen.

Kretsgruppa held fram: «At det er kriseforståing, betyr ikkje at alle har den same forståinga av kva som har skapt krisa, og kvar løysinga på dette ligg.» Gruppa erkjenner at det er ein frykt for endring, som dei trur «ligg mykje i ei førestilt tapsoppleving. Det vil ikkje bli som før …» Gruppa erfarer også at jo større og tilårskomen organisasjonen er, desto vanskelegare er det å gjennomføra endringar.

Skal ein endringsprosess lukkast, treng ein «endringsagentar», altså enkeltpersonar i eit satsingsområde som har tillit og er villig til å vera med i ein prosess. Kretsgruppa legg ikkje skjul på at dei har tillit til sitt eige framlegg (sjå nummer 4/24 om lokale kraftsentre). «Kven tolkar og forstår krisa slik gruppa ser det? Og ser moglegheiter i dei løysingane som er foreslått, og strategien som gruppa lanserer?»

Gruppa vil også løna dei som er villig til endring, med «tilførte ressursar.

Motstand

Kretsgruppa har likevel ikkje noko imot «positiv motstand», som handlar om «konstruktive innspel og forbetringar som prosessgruppa ikkje har sett», eller der dei har «vore i blindsonen». Negativ motstand er derimot destruktiv. Den «finns blant personar i forsamlingane, og dei får vi respektere, men ikkje navigere etter», fastslår kretsgruppa. Dette er prisverdig ope og samstundes dristig, for dette kan jo folk kjenna seg stempla av.

Dette er prisverdig ope og samstundes dristig, for dette kan jo folk kjenna seg stempla av.

Når det gjeld framdrifta, observerer gruppa at ImF har hatt ein så flat struktur at all motstand blir møtt med resignasjon. Grasrota er sterk, og ein tenkjer at «vi må ha alle med». «Vi trur faktisk at den situasjonen som ImF er i no, krev ei sterkare, men klok, leiing, erklærer kretsgruppa.

«Det ligg mykje kraft i forteljinga», konkluderer Sunnmøre-gruppa. Saman med gruppa i IMS har dei fortalt sin del. No er det opp til misjonsfolket korleis dei vil ta forteljinga vidare.

Først publisert i nr. 5/24, son kom ut 19. juni.

ORGANISASJONSPROSESS: Kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre inviterer til informasjons- og samtalemøter som en del av organisasjonsprosessen. Bildet er fra ekstraordinær generalforsamling i ImF i februar i år FOTO: Brit Rønningen

ImF Sunnmøre vil bygge ressurssentre

I forkant av årsmøtet inviterer ImF Sunnmøre til flere informasjons- og samtalemøter der prosessgruppen vil presentere sitt forslag til ny kretsstruktur.

Fra 25. april til 2. mai vil ImF Sunnmøre ha seks informasjons- og samtalemøter på bedehus rundt i kretsen, nærmere bestemt Emblem, Sykkylven, Brattvåg, Valderøy, Ørsta og Berge.

– Vi har disse møtene som en del av organisasjonsprosessen. Vi tenker at hvis vi skal lykkes med en endring, må den ha et eierskap lokalt. Det er misjonsfolket som må eie dette og være med på å påvirke, påpeker kretsleder Johan Halsne overfor sambåndet.no.

Han nevner også at på et årsmøte treffer de ikke nok representanter i forhold til misjonsfolket.

Eierskap
– Derfor inviterer til seks slike møter i forkant av årsmøtet slik at misjonsfolket får lov til å komme med innspill og få eierskap og kjennskap til hva vi foreslår av endringer. Det er mer en informasjonsrunde og meningsutvekslingsmøte.

– Hvor langt er dere kommet i prosessen?

– Vi er kommet så langt at de som jobber med dette, har landet på det som vil være vårt forslag til årsmøtet dette året. Det vil bli lagt frem og presentert på informasjons- og samtalemøtene.

Sterke forsamlinger
– Hva går det ut på?

– I korte trekk går det ut på at vi ønsker å bygge flere plasser som ressurssentre på Sunnmøre. Spesielt i områder der det er små forsamlinger, ønsker vi å utvikle noen sterkere og større forsamlinger som har mer kontinuerlig møtevirksomhet året igjennom og som kan bidra med ressurser knyttet til både barne- og ungdomsarbeid og konfirmasjonsundervisning.

Halsne forteller videre at de ønsker å bidra til at de små plassene knytter tettere nettverk seg imellom.

Ikke endre før årsmøtet
– Hva slags betydning vil disse informasjons- og samtalemøtene ha for det som vil bli lagt frem på årsmøtet?

– Det vil ikke bli gjort noen endring med tanke på det som er vårt fremlegg til årsmøtet, men jeg tenker det er viktig opp mot og på årsmøtet å lytte til fotfolket og hva de sier. Hvis det vil være stor motstand mot dette, så må vi og årsmøtet møte den motstanden, og så må vi gjøre justeringer opp mot vårt forslag for å få et endelig samlet vedtak.

For to år siden hadde ImF Sunnmøre en tilsvarende runde med møter, og da gjorde de ifølge kretslederen noen justeringer.

– Vi tenker først og fremst at dette skal være slik at de skal kjenne et eierskap til denne prosessen og resultatet av dette, der de kan si at dette var vi kjent med, dette har vi fått være med og påvirke.

Årsmøtet

– Hvis folk på disse møtene har forslag til endringer, så vil det bli tatt hensyn til det?

– Der vil ikke bli gjort noen endringer etter disse møtene frem mot årsmøtet, men det er klart alle tips som måtte komme som er konkrete, vil vi ta med oss i arbeidet videre. Og hvis årsmøtet har sammenfallende syn i en sak, så må vi gjøre justeringer i tråd med det, sier Johan Halsne.

 

ÅRSMØTE: Det er snart tid for kretsårsmøtene. Her fra ImF Rogalands årsmøte i 2019. FOTO: Petter Olsen

Årsmøte-sesongen starter etter påske

Organisasjonsprosessen i Indremisjonsforbundet (ImF) blir den viktigste saken på kretsårsmøtene. ImF Rogaland er først ut i neste uke.

En ringerunde som sambåndet.no har gjort til kretsene om de kommende årsmøtene, viser at ImFs organisasjonsprosess ligger høyt på sakslisten. Andreas Evensen er leder for dette arbeidet.

Status
– Vi har brukt 2020 og 2021 til å forankre prosessen i kretsårsmøtene, jobbe med gruppedynamikk og arbeidsmåte og gjort opp en felles status for alle kretsene. Høsten 2021 begynte kretsene for alvor å tenke fremover og vurdere ulike fremtidsscenarioer, og denne jobben fortsetter denne våren, sier Evensen.

Arena
– Hva vil bli lagt frem på kretsårsmøtene?

– Kretsårsmøtene er en viktig arena for både å involvere flere enn kretsgruppen i prosessen, og inspirere til engasjement og ro til Gud for fremtiden. Det som legges frem for kretsårsmøtene, avhenger av hvor langt gruppene er kommet og hva behovet er i kretsen. Men alle kommer på en eller annen måte til å involvere kretsårsmøtene i å vurdere fremtidsscenario, sier Andreas Evensen.

Tidspunkt for kretsenes årsmøter

ImF Rogaland – 20. april

Bergens Indremisjon – 28. april

Finnmark Indremisjon – 7. mai

ImF Sunnmøre – 8. juni

Nordhordland Indremisjon – 11. juni

ImF Midthordland – 11. juni

Nordmøre og Romsdal Indremisjon –  11.–12. juni

Sogn og Fjordane Indremisjon – 11. juni

Indremisjonssamskipnaden – 18. juni

ImF Sør – 3. september