– Vi hadde 16 kretser og så at noen var små, noen var bygd for lenge siden, og noen hadde hatt samtaler om sammenslåing allerede, forteller Øystein Engås, leder for NLM Norge.

Det var noe av bakgrunnen for at NLM startet prosessen som endret hele strukturen i organisasjonen. Drivkraften i starten var økonomi, men ganske raskt oppdaget man at ved å spare administrasjon, kunne man frigjøre personell til å være ute i felten.

– Vedtaket vi gjorde i 2009, var derfor ikke bare nedleggelse av krets og opprettelse av regioner, men vi kalte det en strukturendring for framtiden, sier Engås.

Han omtaler vegen fram til vedtak som en «lang prosess» – med ekstra trykk på a-en.

– Vi hadde mange samtaler, og det var mye følelser i sving. Det er forståelig, for mange har gjennom et langt liv knyttet identiteten til sin krets og sitt område. Det ville vi ta på alvor.

Avstandsfrykt
En av de sterkeste innvendingene mot omleggingen var at avstanden mellom ledelse og de lokale enhetene skulle bli for stor.

– Vi snakket mye om dette og oppdaget at nærheten til et kontor eller administrasjon er mindre viktig enn nærheten til mennesker. Dersom vi skal lykkes med å nå mennesker, er det derfor nærheten til folkene, ikke kontoret i seg selv, som er det sentrale.

Løsningen for NLM ble derfor å opprette en ny stillingstype de kalte områdearbeidere.

– Vi fokuserte sterkt på område- og forsamlingsarbeidere. De skulle ivareta tilstedeværelse der man mistet et kontor, sier Engås, som erkjenner at sentraliseringsfrykten mange kjente på, var helt legitim.

– NLM er i stor grad en bygdebevegelse. Ønsket om å legge om til regioner førte også med seg kontor i de større byene. Dermed berørte vi også noe av by-land-problematikken.

Liten debatt
Da saken til slutt nådde generalforsamlingen i 2009, skjedde det uten den store debatten.

– Tiden var overmoden for en endring, sier Øystein Engås.

Men jobben var ikke gjort med vedtaket. På mange måter var det da arbeidet startet. Det var mange praktiske grep som skulle tas, blant annet at to styrer skulle bli til ett, med interimsstyre i overgangsfasen.

– Vi brukte mye tid på å reise rundt og hjelpe til å jobbe oss sammen, sier Engås, som betegner omstillingen som vellykket.

Skjult nedleggelse
– Har du noe råd i gi til andre som vurderer en sammenslåing av kretser?

– Det viktigste er at folk forstår poenget med endringen som er på gang. Da må man først eie problemet sammen og deretter se at sammenslåing er løsningen. Hvis man ikke har en felles forståelse for dette, får man fort et problem, sier han og fortsetter:
– Alle er redd for at 1+1 blir mindre enn 2. Derfor er det viktig å vise at sammenslåing gir mer tilstedeværelse lokalt, da blir prosessen mindre truende. Faren er at man later som om en sammenslåing er noe positivt, mens man i praksis blir mindre til stede, og at man i praksis bygger ned, sier Engås.

– Er det noe du skulle ønsket var annerledes i deres prosess?

– Vi la mye av håpet vårt i områdearbeideren vi opprettet, og vi kunne brukt enda mer tid på å definere denne og vært tydeligere på at rollen er både krevende og krever oppfølging. Den er noe annet enn en omreisende forkynner og en forsamlingsleder, og vi jobber fortsatt med å definere rollen for områdearbeideren.

Resultatet
– Ifølge innstillingen som ble presentert generalforsamlingen, skulle administrasjonskostnadene reduseres fra 18,6 millioner kroner til 9,8 millioner kroner, tilsvarende 15-20 årsverk. Ble dette resultatet også i praksis?

– Det er kompliserte regnestykker, men vi ser absolutt en reell innsparing. Leie av kontorlokaler, maskinvare og selvsagt noen stillinger.

– Angående stillinger; ble mange oppsagt, eller fant man nye jobber til disse 15-20 årsverkene?

– Hele prosessen hadde som mål at ingen skulle sies opp. Det har en lykkes med. Flere områdebaserte arbeidere var også en målsetting, men her har vi fremdeles et stykke vei igjen, sier Øystein Engås.