Innlegg

− Ta påsken tilbake!

− Påsken er årets viktigste høytid. Den fortjener bedre enn at vi graver oss ned i en snøfonn, sier forkynner Roald Evensen.

Forkynneren i Indremisjonsforbundet (ImF) inviterer til påskefeiring i Straume Forum på Sotra 13.–17. april, fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Det er ImF, ImF Straume, ImF Midthordland og IMA Askøy (Indremisjonsforsamlingen på Askøy) som står som arrangør.

Åpne møter
− Det er en videreføring av påskefeiringen som vi har hatt på Bildøy Bibelskole. Siden det ikke har vært interesse for å overnatte på internatet og siden Straume Forum er nytt, var det noen som nevnte at vi kunne ha påskefeiring der, og at det er en mulighet til å bli kjent med lokalene der, sier Evensen og understreker at det er for alle.

Foruten Evensen selv vil Ole Magnus Breivoll, Per Bråten og Per Gunnstein Nes være talere.

− Det er åpne møter og ingen påmelding, så jeg kan ikke si hvor mange som vil komme. I fjor kom det 90 stykker på det meste, forteller Evensen.

Fellesmøter
Flere andre kretser i ImF arrangerer også påskemøter. I Bergen vil Bergens Indremisjon ha felles påskemøter med Norsk Luthersk Misjonssambands forsamling Salem. Skjærtorsdag arrangerer de nattverd- og vitnemøte i Salem, mens det blir møte med Ole Abel Sveen langfredag i Betlehem og med Arne Pareli i Betlehem første påskedag.

Korsets mysterium
På Sunnmøre arrangerer Sunnmøre Indremisjon og Ulsteinvik Indremisjon påskemøte fra skjærtorsdag til første påskedag på Ulsteinvik Bedehus.

− Det er et fellesopplegg som vi har hvert år og som går på omgang på forskjellige bedehus. I fjor var det på Remøy. I år er det vår tur, sier Ståle Tønnesen.

Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre Indremisjon vil tale. Påskemøtene er lagt opp som to bibeltimer hver kveld. Tema for møtene er «Korsets mysterium».

− Det er jo veldig sentralt i påsken, sier Ståle Tønnesen.

− Og hvordan bruker oppslutningen å være?

− Det bruker å være bra oppslutning og godt fremmøte fra andre bygder.

Påskelørdag
I fjor begynte ImF Sør med Påskelørdag, og det blir det også i år. Det er et arrangement hvor en vil synge påskens sanger og ha festsamling med middag på Audnastrand. Axel Remme vil holde andakt, og det blir intervju med en hemmelig gjest.

− Det er for alle, men det er nok mest eldre som kommer. I fjor kom det 45 stykker. I år er det så langt ti som har meldt seg på. Vi håper på flere. Folk er trege med å melde seg på, sier administrasjonsleder Martine Nygård i ImF Sør.

− Hvorfor har dere arrangement påskeaften og ikke de andre dagene i påsken?

− De andre dagene vil våre forkynnere ha møter rundt om lokalt i kretsen, sier Nygård.

Les mer: Kritisk til kristnes prioriteringer i påskehelgen 

Slik gir du barna ei kristen påske

Korleis kan foreldre gi barna sine ei god oppleving av kristen påske midt i alt det andre som tek merksemda i påskehøgtida?

Blant egg, kyllingar, sjokolade, skiturar og påskekrim kan det kanskje vere utfordrande for mange foreldre å gi barna ei forståing av kvifor påska er den viktigaste høgtida for kristne.

– Eg har sjølv erfart kor vanskeleg det kan vere å gi barna opplevingar knytte til påska – dersom ein er på fjellet og langt frå gudsteneste og søndagsskole, seier Karin Kvalvaag Manvik som er rådgivar for programavdelinga i Søndagsskolen Noreg.

Ho trur den enklaste måten å gjere det på, er å gjere ein liten ting på kvar av dei ulike påskedagane.

– Planlegg gjerne noko fast de gjer dei fire dagane: Palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskemorgon. Det kan vere så enkelt som å lese saman kva som skjedde kvar enkelt dag, på eit fast tidspunkt på dagen. Tenne eit lys, lese og be ei kort takkebønn og syngje ein enkel song.

Les meir: ImF-Ung lanserte påskehefte i fjor

Påskevandring og påskeboks

Søndagsskolen sitt opplegg for søndagsskolar og kristne barnegrupper, Sprell levande, har fleire påskeopplegg for barnegrupper.

– Her legg vi ofte opp til vandringar der vi på ulike måtar opplever påska sine dagar. Å leike, gjere og undre seg over det som skjedde, framfor berre å høyre, kan skape gode erfaringar vi vil huske, seier Manvik.

Ho foreslår at foreldre kan lage liknande vandringar med familien.

– Tenk at de skal bruke ulike sansar og formar, men gjer det gjerne veldig enkelt. Gjer klare nokre enkle postar, ein liten “stad” for palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskemorgon, seier Manvik.

Ho fortel at ein kan gjere heile vandringa på ein gong eller fordele den på dei fire dagane.

– Postane kan utstyrast med enkle hjelpemiddel: Ting ein skal ta på seg, halde i, ete – noko eige på kvar post. Bruk også songar, gjerne ein song til kvar post. Les, leik, smak og syng saman. Rekvisittane kan også leggjast oppi ein boks som de opnar saman. Ein gjenstand, song og/eller forteljing kvar dag. Det er spennande å ha med seg ein “påskeboks” på fjellet!

– Ta skjermfri

Organisasjonen Familie & Medier oppmodar kvart år alle til å ta minst ei veke fri frå skjermar i fasta. I år arrangerte dei skjermfri veke 31. mars-7. april, veka før påske.

– Det er eit godt høve på mange plan til å snakke saman om kva som er viktig i livet, seier dagleg leiar i Familie & Medier, Jarle Haugland.

Han peiker på at alle, uansett livssyn, ville hatt godt av å ta ei skjermfri veke, men at dei medvitne har lagt skjermfri veke til fastetida.

– For oss som kristne er det eit godt høve til å stoppe opp og førebu oss til påska som ligg føre. Det er eit høve til å snakke om kva vi vil, kva som er viktig og ikkje minst om kva som kjem veka etterpå, seier Haugland.

Undring og glede

Preses i Den Norske kyrkja, Helga Haugland Byfuglien, meiner det høyrer heime i kristne familiar å formidle påskebodskapen til barna.

– Påskebodskapen er ei spennande forteljing som barn blir fascinerte av. Barna grip både sorga og gleda i forteljinga, og det er viktig at dei får ta del i dei utifrå sine føresetnader, seier Haugland Byfuglien og tilrår både bøker og filmen «Jesus frå Nasaret».

– Det er ikkje alt som er like forståeleg, korkje for barna eller oss vaksne, men det er godt å gi plass til undringa og gleda, fortset ho.

Leiaren for Bispemøtet tilrår dei som har høve til det, til å ta med barna til kyrkja i den lokale kyrkjelyden sin i påska.

– Palmesøndag er ofte ei veldig visuell oppleving med palmegreiner og opplegg for heile familien. På skjærtorsdag er det mange kyrkjelydar som arrangerer måltid som det kan vere spennande for barna å bli med på, seier Haugland Byfuglien.

– Ver kreative

Statue av C. S. Lewis som framstiller forfatteren mens han ser inn i et klesskap. Bærer navnet “The Searcher” (Den som leter), av Ross Wilson. Foto: Genvessel/Wikimedia Commons

Også Familie & Medier-sjefen tilrår familiar til å gå til gudstenester i påska dersom dei er i nærleiken av ei kyrkje, og han foreslår elles at familiar kan vere kreative i korleis dei markerer påskehøgtida.

– Det er ikkje alltid dei store tinga som skal til. Det kan handle om kva vi et. Ein kan velje å ete noko som ein kan relatere til det som skjedde den dagen. Det kan også vere å lese eit lite bibelavsnitt kvar morgon i påska og for eksempel hobby-aktivitetar på kveldstid etter ein har vore ute på ski. Eg trur ikkje det krev mykje, men det krev eit medvite forhold til høgtida, seier Haugland.

– Syng saman

Manvik i Søndagsskolen foreslår òg at familien syng songar som fortel kva som skjedde i påska.

– Syng ein song saman for kvar av dei ulike påskedagane. Dagens påskesong kan lyttast til, bli lært og sunge, gjerne på eit fast tidspunkt på dagen, seier ho.

Manvik nemner spesielt tre songar som Søndagsskolen har utgitt.

– I songane «Oppstått er Jesus» og «Opp, opp, opp» kan ein syngje med på refrenga og lytte til versa, og «For så høgt har Gud elska verda» er påskebodskapen på eit par minutt til fengjande rytmar på ein melodi som er lett å lære, seier Manvik.

Les meir: Slik blei “Å salige stund” til

Bøker og filmar

Haugland minnest sjølv at han og syskena fekk velje kvar si bok som ei påskegåve då dei var barn.

– Det er eit godt minne for meg frå påska. Det finst mange gode bøker. Det er verdt å gå på ein kristen bokhandel å kjøpe ei god påskebok ein kan lese saman med barna, seier han.

Sjølv om Haugland tilrår lågare tempo og skjermfrie periodar, har han også nokon tips til dei som ønskjer å sjå film i påska.

– Nokon vil ha stor glede av Narnia-filmane, ikkje minst «Løven, heksa og klesskapet» – som eit utgangspunkt for å snakke om påska sin bodskap. For større barn vil eg tilrå «Risen», avsluttar han.

Les meir om filmen “Risen”: En troende romer (sambåndet.no)

Maria jublar gjennom Halmrast

Ein «one hit.wonder» av ein salmediktar har no fått historia si nedskriven i boka «Jeg som er ringest blant ringe».

Påskesalmen «Å salige stund» er kjend for – og elska av – mange, men forfattaren Johan Halmrast er for dei fleste heller ukjent. Dette ønskte forfattar Nils-Petter Enstad å gjere noko med.

–  Salmen trefte meg allereie som barn då vi lærte salmevers i kristendomstimane på skulen, fortel Enstad.

Det var slik han fyrst blei kjend med den glade påskemorgon-salmen.

– Eg ville ikkje kunne definere kva det var som trefte meg. Kanskje var det bakgrunnen min i Frelsesarmeen som bidro.  Melodien har noko frelsesarmésk over seg; den er glad, den har rytme, den har trøkk, seier forfattaren.

Nysgjerrig på Halmrast

Då Enstad fleire år seinare lærte at Halmrast, som døydde i fattigdom, berre blei følgt til grava av fire frelsesoffiserar i tillegg til faren og broren sin, skapte det ein forvitenskap i han. Det blei også starten på forfattarskapen hans.

– Eg begynte å samle på moment til forteljinga om denne mannen, og i 1990 gav eg ut mi fyrste bok, eit lite hefte på 32 sider, som handla om Halmrast og om salmen, fortel Enstad.

– Men eg ante at her er det meir stoff. Her var der meir som burde forteljast.

150-års jubileum

Forteljinga om Halmrast har lege i bakhovudet til Enstad i mange år mens han har heldt på med andre bokprosjekt.

– I 2012 var det 100 år sidan han døydde. Då var eg i gong med ei bok, men blei ikkje ferdig. Og i år er det 150 år sidan han blei fødd – og denne gongen kom eg i mål, fortel forfattaren.

«One hit wonder»

Johan Halmrast skal ha skrive 30 romanar, men berre ein tredjedel av dei er kjende ved tittel i dag. Han tente også småpengar på å skrive notisar for hovudstaden sine aviser.

– Men helst ville han vere lyrikar og aller helst salmediktar. Kristentrua var alltid djupt og inderleg til stades hos han, fortel Enstad.

Han trur «Å salige stund» var noko av det fyrste Halmrast fekk på trykk.

– Så langt eg har kunna bringe på det reine, var dette den fyrste litterære teksten Johan Halmrast hadde på trykk. Mange vil seie det også er den beste. Johan Halmrast er det ein må kunne kalle ein «one hit wonder» i norsk salmehistorie.

Maria Magdalenas jubel

«Å salige stund» skildrar ikkje ei generell, kristen glede over oppstoda, men tek utgangspunkt i ein bestemt person si oppleving.

– Sjølv kalla han den for «Maria Magdalenas jubel». Halmrast veljar eit talerøyr, eit augevitne, og det talerøyret er Maria Magdalena.  Hennar jubel kom tidleg inn i songbøkene til dei ulike kristne organisasjonar og frikyrkjer, seier Enstad.

Det Norske Misjonsforbund tok den med i songboka si alt i 1895. I Frelsesarmeens songbøker har den vore med sidan 1900. Og då Landstads Reviderte salmebok kom i 1924 var teksten med også der. KPK

ImF-Ung lanserer påskehefte

Familier kan nå få hjelp til å markere påsken - enten de er hjemme eller bortreist i høytiden.

– Det er et hefte som er ment å være en praktisk hjelp til å markere påsken, forteller barne- og familieleder Bjarte Vesetvik i ImF-Ung om påskeheftet som ImF-Ung har utarbeidet.

Påskeheftet inneholder informasjon om påskens dager med tilhørende bibeltekster og tekster fra boken “Fortell meg om Jesus” , samt forslag til sanger og aktiviteter.

Enkelt opplegg
– Hvorfor har dere laget dette heftet?

– Det var med tanke på at mange reiser vekk i påsken og ikke kommer seg på bedehuset. Heftet er noe man kan ta med seg. Det har forslag til aktiviteter som ikke krever mye forberedelse eller utstyr, og bibeltekstene står der. Det er veldig enkelt, slik at folk gidder å ta det med og bruke det, sier Vesetvik.

Heftet vil først og fremst bli distribuert ved at ImF-Ung sender det via e-post til alle lag og foreninger, for at folk kan printe det ut selv.

For familien
– Det er ikke så praktisk at vi har stor produksjon av heftet. Det tar lang tid. Men vi kan ta imot bestilling i begrenset opplag, sier barne- og familielederen.

Heftet kan også lastes ned som pdf-fil på ImF-Ung sin hjemmeside.

– Det er tenkt at familien, foreldre og barn, skal bruke det i lag. Men aktivitetene er nok mer for barn enn ungdom, sier Bjarte Vesetvik.

− Medvirker til avkristning

Påskemøtet på Bildøy Bibelskole ble avlyst, i Nordmøre- og Romsdal Indremisjon har de lagt påskesamlingen til palmehelgen. Forkynner Johannes Kleppa ber kristne om å gjenerobre påsken.

− Det er nokså typisk for tiden vi lever i. Det uttrykker en stor svakhet i kristenfolket, sier forkynner Johannes Kleppa til Sambåndet som en kommentar til at planlagte markeringer av påsken som kristen høytid må avlyses eller må legges til et annet tidspunkt.

− På NRK har muslimer gått ut og sagt at nordmenn bør gå i kirken i påsken siden de har en kristen tradisjon. Det er tankevekkende at det er muslimske innvandrere som sier det. De er vant til å vektlegge religiøse høytider. Og det er tankevekkende at kristne ikke prioriterer å feire den mest sentrale kristne høytiden. Med det, medvirker kristne til å avkristne landet, mener Kleppa.

Vil være med familien
Arild Ove HalåsI Nordmøre- og Romsdal Indremisjon har man de siste årene hatt påskesamling i palmehelgen. Ifølge kretsleder Arild Ove Halås er utfordringen å finne folk som kan ta ansvar for et påskearrangement i selve påskedagene.

− Jeg tar det til etterretning at det er vanskelig å samle folk til påskefeiring i selve påskedagene. Det er med tanke på talere, møteledere, dugnadsfolk, kjøkkenfolk. Når det gjelder våre ansatte, så er vår erfaring at i påsken vil de være sammen med familien. Du kan like det eller ikke, men slik er det. Derfor har vi en påskesamling i palmehelgen. Det fungerer veldig godt. Da kan folk ta fri i påskedagene med god samvittighet, sier Halås.

Internatmøte avlyst
p-roald-evensen-fotoEJDTidligere har det vært arrangert påskekurs hvert år på Bildøy Bibelskole frem til 2009. Påskekurset ble tatt opp igjen av Indremisjonsforbundet i 2013 og i 2014. Også i år ble det invitert til påskefeiring på Bibelskolen fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Denne gangen ble internatmøtet avlyst. Det måtte være minst 20 stykker, for at det skulle gå økonomisk for Bibelskolen. I stedet ble det holdt tre åpne møter på Bibelskolen, et på langfredag og et møte om morgenen og et om kvelden 1. påskedag.

− Spesielt møtet på langfredag var godt besøkt. Det kom folk fra Sotra, Øygarden, Askøy og Bergen på møtene. Det var kjempefint. Det viser at det er et behov. Veldig få bedehus hadde møte i påsken. Når man planlegger møtene, baserer man seg på de som ikke er hjemme i påsken. Men det er ikke alle som drar på fjellet i påsken, sier forkynner Roald Evensen.

Dårlig utvikling
− Hva tenker du om at internatmøtet måtte avlyses og at det er vanskelig å få folk til å komme sammen for å feire påsken?

− Det er forferdelig trist at vi ikke klarer å samle over 20 mennesker på internatmøte. Det som skjer, er at kristne velger vekk påskefeiringen og gjør andre ting i stedet. Det er en dårlig utvikling, synes Evensen. For å snu utviklingen forslår han regionale påskesamlinger og regional påskefest.

− Vi må ta tilbake påsken og markere den. De fleste tar seg fri i påsken. Vi må i hvert fall ikke slutte å arrangere møter og samlinger, råder han.

Prioriteringer
Halås liker heller ikke utviklingen.

− Prinsipielt sett skulle vi hatt samling selve påskedagene. Veldig få av foreningene har møter i påsken. Det er en utvikling jeg ikke liker. Men det er bedre å markere påskebudskapet i palmehelgen. Det er en veldig fin innledning til påsken. Det handler om å være tilpasningsdyktig og innrette seg etter den tiden vi lever i. Vi håper at det kan bidra til at flere lokale foreninger vil ha samlinger på sine lokale bedehus i påsken, sier han.

Kleppa ønsker å utfordre kristne til å tenke gjennom sine prioriteringer.

− Vi må folk til å tenke over hvordan de bruker sin fritid og ferie opp mot å prioritere forsamlingen. Ferie og fritidskulturen trekker folk vekk fra den kristne forsamlingen. Derfor bør det være en viktig del av kristen strategi å gjenerobre søndagen og de kristne høytidene og at kristne prioriterer den kristne forsamlingen og forkynnelsen, sier Johannes Kleppa.