Innlegg

GJENKLANG: Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad i Garness håpar songane om Jesu lidingshistorie kan gje gjenklang i livet til folk i dag og gje stemme til den lidande kyrkja og dei forfølgde kristne. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Påskekonsert gjer stemme til lidande kristne

Med konserten "Gåten om korset" ynskjer arrangørane å trekkja liner frå Jesu lidingar på krossen til dei kristne som lid i dag.

I helga blir turneen som Stefanusalliansen arrangerer med påskekonserten Gåten om korset, avslutta. Konserten er eit prosjekt i samarbeid med forfattar Jostein Ørum og duoen Garness og inneheld 14 heilt nye påskesongar. Første konsert var i Kristiansand 28. mars, og siste sjanse er i Grimstad 7. april. 

Garness, som består av systrene Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad, har sett musikk til Ørum sine tekstar.

– Konserten fortel Jesu lidingshistorie, men trekkjer òg inn perspektivet med forfølgde kristne som må lida for trua si i dag, fortel Reigstad Norheim til Kristeleg Pressekontor.

– Når ein les Det nye testamente, står det mykje om det å ta del i Kristi lidingar. For oss som lever i Norge, kan det nok verka litt fjernt, men det er viktig at vi ber for dei som lid for trua si, og at vi  kjempar saman med dei, legg systera til.

Stemmene frå den lidande kyrkja

For nokre år sidan skreiv Ørum boka «De som så ham». Den handlar om 40 menneske som opplevde Jesu siste veke saman med han.

– Men eg vart ikkje heilt ferdig med historiene. Etter kvart som eg har fått møta mange menneske frå den lidande kyrkja, høyrde eg òg meir og meir stemmene deira i Jesu lidingshistorie, seier Ørum til magasinet Stefanus.

Det var Ørum som først tok kontakt med Stefanusalliansen om å laga Gåten om korset.

Tekstane i påskekonserten følgjer ulike personar som såg Jesus eller var saman med han i veka før han døydde, og konserten fortel påskeforteljinga gjennom auga deira frå palmesøndag til oppstoda første påskedag.

– Vi håpar folk kan kjenna seg igjen i eigne liv i dag, og at stemma deira kan verta stemma vår. Dette synest vi Jostein har fått veldig bra til i tekstene sine, seier Garnes Reigstad og legg til:

– Vi håpar vi kan treffa nokre kjenslestrenger i folk slik at påskehistoria kjennest relevant for dei liva vi lever i dag.

Ikkje berre dystert

Garness fortel at nokon av songane vågar å vera i det mørke rommet – utan å koma med alle svar.

– Det synest vi er litt fint. Det var jo sånn for dei kristne som opplevde første langfredag. Dei visste ikkje at det ville koma ein påskemorgon, så i desse songane lèt vi det dirra litt, seier dei.

Men duoen lovar at det ikkje berre vert dyster stemning.

– Nåden er òg sterkt til stades gjennom konserten, og det er veldig variert musikalsk. Vi har alt frå lette pop-prega låtar til innslag av arabiskinspirerte tonar. Vi har både svære låtar med masse overskot og såre, inderlege songar, fortel Garness.

– Held ut lidinga

Stefanusalliansen er ein er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særleg vekt på trusfridom som ein grunnleggjande menneskerett.

– Vi ynskjer at folk skal få sjå den spenninga som ligg i påskeforteljinga med det dramatiske at Jesus måtte lida, samstundes som det er gjennom lidinga at han sigrar, seier assisterande generalsekretær i Stefanusalliansen Hilde E. Skaar Vollebæk til KPK.

Ho fortel at mange kristne i verda lever med eit mykje høgare medvit rundt dette enn i Norge.

– Dei held ut i lidinga fordi Jesus gjorde det, og dei veit det ikkje er forgjeves. Når dei lever i ein pressa kvardag, må dei verna om vona som oppstandelsen gir, seier ho.

Turneen består av ti konsertar i ti ulike kyrkjer rundt om i landet. Garness fortel at dei verkeleg slår på stortromma denne gongen.

– Dette er den største produksjonen vi har reist rundt med som Garness. I tillegg til bandet skal vi ha med oss eit kor frå Bibelskolen i Grimstad, og det vert òg eit visuelt konsept med videografikk som vert vist på skjerm, fortel Garnes Reigstad.

Jul, påske og pinse?

Garness har tidlegare blant anna gjeve ut eit julealbum og har gjennomført mange julekonsertar.

– Det er utruleg mange tilbod før jul, så vi synest det er veldig gøy og meiningsfylt og no få løfta fram påska meir i det kunstnariske og kulturelle. Det finst jo mykje god påskemusikk, men kanskje ikkje så mykje nytt, seier dei.

Òg Skaar Vollebæk samanliknar prosjektet med dei mange julekonsertane der folk tek seg tid til å reflektera.

– Vi har lyst å bidra til at bodskapen til påska òg får slike rom til å reflektera i. Vi har òg som føremål å bidra til at impulsar frå forfølgde kristne sitt trosliv kan inspirera norske kristne, seier ho.

Dersom finansiering kjem på plass, har Garness eit ønske om å òg gje ut Gåten om korset som album.

– Då står vel berre pinsa att blant dei store kristne høgtidene? Kjem det eit pinsealbum òg?

– Ja, eg kjenner at det boblar litt etter dette prosjektet. Pinseperspektivet er jo ikkje med her då dei ikkje hadde fått Den heilage ande der vi avsluttar historia vår, seier Garnes Reigstad.

Garness fortel at dei ikkje har nokon konkrete planar om eit pinsealbum.

– Men du skal aldri seia aldri, ler dei. KPK

"Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde." ILLUSTRASJON: FREEBIBLEIMAGES

Mens vaktene lå i koma

Med sin oppstandelse vant Jesus den definitive seier over dødskreftene i tilværelsen.

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  Skynd dere av sted og si til disiplene hans: «Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.» – Nå har jeg sagt dere det.»
   Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.  Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» (Matt 28,1-10)

Det var ingen øyenvitner til Jesu oppstandelse. Det måtte da ha vært vaktene som skulle passe på graven, og de svimte av allerede da tingene begynte å skje. Salmedikteren Johan Nordahl Bruun skildrer det slik: «Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever!» Ikke rart de svimte av!

Ut fra bibelteksten kan det virke som om vaktene lå i koma mens engelen snakket med de to kvinnene, som begge het Maria. Den ene av dem, Maria Magdalena, er på mange måter oppstandelsesfortellingens kvinnelige hovedperson. Hun har gitt inspirasjon til den kanskje mest brukte påskemorgensalmen vi har, og samtalen mellom henne og Jesus i Johannes-evangeliet, er en av Det nye testamentets vakreste tekster.

Hun som kalles «den andre Maria», var mor til to av Jesu disipler, nemlig Jakob og Johannes.

Etter samtalen med engelen, fikk de to kvinnene møte Jesus.

Hvor var vaktene da? Lå de fremdeles i svime, eller hadde de sneket seg av gårde og begynt å spre det ryktet som skulle berge omdømmet deres – at disiplene hadde overfalt dem og stjålet Jesu legeme?

Kvinnene hadde annet å gjøre: Etter å ha møtt Jesus skyndte de seg videre for å møte disiplene, og for å gi dem en hilsen fra Jesus. Teksten beskriver stemningen de var i slik: «redde, men jublende glade».

Man kan være glad og redd samtidig. Vi som har både barn og barnebarn, har sikkert hørt uttrykket «gru-glede seg». Men de ble ikke slått ut av å gru-glede seg; i stedet gjorde de som de var blitt bedt om, og budskapet om Jesu oppstandelse begynte å spre seg fra den dagen av.

Med sin oppstandelse vant Jesus den definitive seier over dødskreftene i tilværelsen. Som Peter sa på pinsedag: «Døden var ikke sterk nok til å holde (Jesus) fast».

PÅSKESPILL: I Kristiansand Frikirke haPOPULÆRT: Påskemusikalen engasjerer hele menigheten og er populær blant barna som tar på seg større roller etter hvert som de vokser opp. Her fra oppsetningen i fjor. FOTO: Kristiansand Frikirke

Påskemusikal tydeliggjør forsoningen

Påskemusikalen «Lys, lys levende» trekker linjene mellom Jesus og det første påskelammet.

Søndag 18. mars setter Kristiansand Frikirke opp påskemusikalen «Lys, lys levende». Også dagens generalprøve er åpen for publikum.

I januar 2009 fikk Kristiansand Frikirke og daværende pastor Jan Gossner penger fra kommunen for å lage og sette opp et påskespill. Sammen med kantor Jon Kleveland, Tore Thommasen og Randulf Roaldsnes hev Gossner seg rundt og fikk laget en musikal til påsken samme år.

Siden har det blitt en tradisjon å sette opp påskemusikalen «Lys, lys levende» i Frikirken før påske.

– Påsken blir ofte litt glemt i kirkene, og folk drar heller på fjellet. Vi synes det er gøy å ta påsken litt tilbake og setter opp påskemusikalen uka før palmehelga, slik at folk kan ta med seg fortellingen inn i høytiden, forteller pastor Stein Arve Graarud.

Påskemusikalen spilles to ganger søndag 18. mars. Nytt av året er at også generalprøven i dag er åpen for publikum. Graarud mener forestillingen er en god måte å nå ut med forkynnelsen på.

– Folk vet ikke lenger så mye om hva kristne høytider handler om, og vi kan med påskespillet skape bevissthet rundt det, sier Graarud.

Håper flere vil sette opp påskespill

Rundt 100 barn, konfirmanter, unge og voksne er med på oppsetningen av «Lys, lys levende», som følger to familier i Jerusalem gjennom en dramatisk påskeuke for nesten to tusen år siden.

– Dette er noe hele menigheten gleder seg til. Barna vil jo ikke reise vekk når det er påskespill. Barna som startet med å spille landsbybarn, har etter hvert gått over i større roller som soldater og lignende, forteller Graarud.

Graarud håper flere kirker vil sette opp påskespill og skape mer oppmerksomhet rundt påskebudskapet.

– Man kan gjøre det med enkle midler og kan bygge kulisser med det de har. Vi har spilt inn all musikken og selger den og manus ferdig til dem som vil bruke det. Det er en ressurs som folk kan lage til sitt eget, sier han.

Barnevennlig

Graarud tror at en grunn til at ikke flere kirker velger å sette opp påskespill, er at de bibelske hendelsene i påsken oppleves som brutale og lite barnevennlige.

– Påsken er brutal, med korsfestelse og utrolig dramatiske hendelser, sier han.

Kristiansand Frikirke har løst dette ved å lage en påskemusikal der hendelsene fortelles fra en mer perifer synsvinkel.

– Korsfestelsen og Jesus vises ikke direkte i stykket. Du ser ikke Jesus, men hører om ham via familien til en gartner som er en tenkt slektning av Jesus, forteller Graarud.

Gjennom gartneren og barna i familien får tilskuerne med seg hva som skjer med Jesus i Jerusalem.

– Du ser ikke det dramatiske og blodige alvoret, men du får det gjenfortalt og sunget. Det er en familieforestilling, forteller pastoren som selv spiller gartneren i musikalen.

PERIFER SYNSVINKEL: I påskemusikalen «Lys, lys levende» får tilskuerne presentert påskehistorien fra synsvinkelen til to familier i Jerusalem. Gjennom dem kan historien fortelles uten at det blir for brutale scener for barn. Her fra oppsetningen i fjor. FOTO: Kristiansand Frikirke

Kobler til gamle testamentet

Påskemusikalen «Lys, lys levende» trekker også parallellene og linjene mellom historien om Jesus og historiene i det gamle testamentet.

– Gartneren får besøk av sin søsters familie fra Nasaret, og Maria kommer også på besøk. De synger blant annet om utfarten fra Egypt og det første påskelammet som ble slaktet, og de trekker linjen til Jesus som tar verdens synd, forteller Graarud.

Under selve korsfestelsen følger musikalen barna som ikke får være med og se, men blir fortalt etterpå at Jesus er død.

– Så går de hjem og leser fra Jesaja-boken om at han ble såret for vår skyld, og de tenker at det kanskje var derfor Jesus døde. Linkene tilbake til gamle testamentet skaper også interesse og nysgjerrighet hos tilskuerne, tror pastoren. KPK

Gravkyrkja nær kollaps

Restaureringsarbeidet av Jesu Gravkyrkje i Jerusalem syner at den kviler på eit svært ustabilt jordisk fundament.

Denne veka feirar kristne over heile verda Jesu oppstode og mirakelet med den tomme grava. Men staden der ein meiner Jesu gravkammer ligg, står på usikker grunn og er nær ved å falla saman.

Eit forskingsteam frå National Technical University of Athens (NTUA), som akkurat har fullført restaureringa av det som tradisjonelt seiast å vere Jesu gravkammer i Gravkyrkja i Jerusalem, åtvarar om at ytterlegare arbeid er nødvendig for å hindre at heilagdomen og komplekset rundt opplever ei alvorleg strukturell svikt. Dette melder National Geographics.

– Når det skjer, vil ikkje skaden vere ein sakte prosess, men ei katastrofal svikt, seier Antonia Moropoulou, som er prosjektet sin administrerande vitskaplege rettleiar frå NTUA.

Sist gong gravkammeret i kyrkja blei restaurert, var i 1810. Usemje mellom dei seks ulike kyrkjesamfunna som bruker Gravkyrkja, har ført til at ikkje noko er blitt restaurert sida 1947. Den greske, armenske, etiopiske og syriske ortodokse kyrkja samt den koptiske og den romersk katolske kyrkja, er alle brukarar av kyrkja over staden der ein meiner Jesu grav låg.

Tusenvis for å sjå

Ifølgje The Jerusalem Post kom tusenvis av menneske for å sjå det nyrestaurerte gravkammeret i Gravkyrkja då det blei avduka onsdag 22. mars.

Det er Aediculen (frå latin aedicule, som betyr «lite hus»), ein liten struktur i Den heilage grav si kyrkje, som har gjennomgått ni månaders restaurering. Strukturen omfamnar restane av ei hole som minst sidan det fjerde hundreåret e.Kr har blitt rekna som grava til Jesus.

– For fyrste gong på over to hundreår har denne heilage aediculen blitt restaurert. Dette er ikkje berre ei gåve til vårt heilage land, men til heile verda, sa den gresk-ortodokse patriarken Theophilos III under avdukinga.

Inne i grava er ei gravferdsseng laga av stein, der Jesu kropp seiast å ha blitt plassert. Forskarar har no vore i stand til å undersøkje senga for fyrste gong på over 200 år.

Vil koste 53 millionar

Strukturen som kalles Aediculaen, er oppført over stedet mange regner som Jesu grav. Her fra 2015. Foto: Petter Olsen

Mens den nylege restaureringa, som har kosta over 30 millionar kroner, feirast, må forskarar og kyrkjeleiarar ta inn over seg nye prov for den alvorlege risikoen prosjektet har openberra. Ved hjelp av radar, robotkamera og annan teknologi har forskarar gjort ei grundig vurdering av Aediculens fundament.

Restaureringa avslører at mykje av heilagdomen og den omkringliggjande rotunda, som har millionar av gjester kvart år, ser ut til å i stor grad ha vore bygt på eit ustabilt grunnlag av smuldra restar av tidlegare strukturar og er gjennombora av omfattande tunnelar og kanalar.

NTUA foreslår no eit nytt omfattande 10-månaders, 53 millionar kroners prosjekt for å løyse den gamle staden sin nyleg oppdaga strukturelle sårbarheiter. Dei kristne gruppene som i mange år har krangla om bruken av området, må dermed igjen klare å bli einige om eventuelle nye planar.

Frå alle verdshjørne

JERUSALEM: Fra inngangspartiet i Gravkirken. Foto: Petter Olsen

Det greske restaureringsteamet har stort sett arbeidd om natta for at kyrkja framleis skulle vere open for publikum. Gjester frå alle verdshjørne valfarta til området for å sjå restaureringa og få ei omvising i det kristne kvartalet

Shynar Jakiyeva, ein 27 år gammal revisor frå Kasakhstan, reiste saman med si syster og fetter frå det sentralasiatiske landet for å sjå avdukinga.

– Vi har aldri vore i Jerusalem, og vi ønskte å sjå alle dei religiøse stadene, men særleg staden der Kristus blei gravlagd, fordi det er svært viktig å vite denne typen historie, seier ho til The Jerusalem Post.

– Og så ønskte vi å kome til Jerusalem for å sjå staden som sameiner alle religionar. Det er veldig interessant å vite at ein stad som dette finst.

Også viktig for muslimar

Nokon få meter unna står over 50 muslimske menn og kvinner frå India, kledde i kvit religiøs drakt, og ventar tolmodig på at avdukingsseremonien skal avsluttast, slik at dei kan sjå grava for andre gong.

– Vi kom for å vise respekt for profeten Jesus, seier gruppa sin leiar, som vil vere anonym.

– Det er mange profetar hos oss, men dei viktigaste er Muhammed, Moses, Adam, Noah og Abraham.

Spurt om oppfatninga hans av restaureringa, seier han at den ser vakker ut.

– Heile grava pleidde å vere svart [med sot], men no skin den faktisk, seier han.

– Dessutan er det ikkje lenger stålstengjer som omgir den. Den tidlegare storheita hans er tilbake no, legg han til. KPK

Guds lam og vår høgtid

Vi gjer ei stor urett dersom vi gjev tilslutning til forkynning som forteier sanninga om Kristi død i vår stad, meiner Sambåndet.

Når vi les Israels historie i Det gamle testamente, er det ei brutal historie prega av krig og brutalitet. Likevel vart ikkje ein av dei frelste ved eige sverd og ved eige strev. Dei vart eine og åleine frelst og utfridd ved at ein uskuldig døydde i deira stad. Dei skulle slakte eit feilfritt lam, og blodet skulle dei smøre på dørstolpane. «Blodet på dei husa de er i, skal vere til eit teikn for dykk. Når eg ser blodet, vil eg gå forbi dykk. Ikkje eit einaste drepande slag skal råke dykk når eg slår Egyptarlandet» (2. Mos 12:13).

Takk Gud, for dette forbildet er lett for oss å forstå. Guds veg er frelse ved blodet frå Guds fullkomne offerlam, Jesus Kristus. Om vi stig inn i lyset med våre liv, og bekjenner våre synder innfor Guds ansikt, har vi løfte om at Jesu blod reinsar oss frå all synd (1. Joh 1:7). Dei måtte for all del ikkje ete kjøtet rått eller kokt, men berre steikt over elden, noko som talar om at vår frelsesveg går gjennom den liding og dom som fall over Kristus.

Denne dagen, den som seinare skulle kallast den store forsoningsdagen, skulle vere ein minnedag og høgtidsdag for all ettertid. «Denne dagen skal vere ein minnedag for dykk, de skal halde han som ei høgtid for Herren. Det skal gjelde som ei evig forskrift for dykk å halde han, ætt etter ætt» (2. Mos 12:14). Vi skal minnast og forkynne om Guds offerlam som måtte lide og døy for vår skuld og vår stad. 

Det er ikkje den fullkomne, den snille, den sjølvfornektande, den velgjerande, den solidariske Jesus vi skal ha oss forkynt som frelsar

Vi gjer ei stor urett dersom vi gjev tilslutning til forkynning som forteier sanninga om Kristi død i vår stad. Det er ikkje den fullkomne, den snille, den sjølvfornektande, den velgjerande, den solidariske Jesus vi skal ha oss forkynt som frelsar. Desse sidene skal vi halde fram som eksempel for eit kristenliv i Jesu fotspor. Men det er berre Lammet som døydde på Golgata, han som tok vår dom og død på seg, vi skal ha oss servert som frelsar. Vi vil ikkje ha servert rått eller kokt kjøt når Herren seier vi skal ta til oss lammet som er steikt over elden. Ved dette offeret er dommen fullbyrda over oss. Som den førstefødde i Israel fekk sin dom og død i lammet som døydde i hans stad, har vi fått vår dom og død i Kristus Jesus. Dommen er falt. Døden er ei kjensgjerning. «Når éin er død for alle, så har dei alle døydd» (2. Kor 5:14).

Vi vert invitert til å halde høgtid for Herren. Det gjer vi ved å nyte samfunn med Gud og hans familie i Jesus Kristus.

− Ta påsken tilbake!

− Påsken er årets viktigste høytid. Den fortjener bedre enn at vi graver oss ned i en snøfonn, sier forkynner Roald Evensen.

Forkynneren i Indremisjonsforbundet (ImF) inviterer til påskefeiring i Straume Forum på Sotra 13.–17. april, fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Det er ImF, ImF Straume, ImF Midthordland og IMA Askøy (Indremisjonsforsamlingen på Askøy) som står som arrangør.

Åpne møter
− Det er en videreføring av påskefeiringen som vi har hatt på Bildøy Bibelskole. Siden det ikke har vært interesse for å overnatte på internatet og siden Straume Forum er nytt, var det noen som nevnte at vi kunne ha påskefeiring der, og at det er en mulighet til å bli kjent med lokalene der, sier Evensen og understreker at det er for alle.

Foruten Evensen selv vil Ole Magnus Breivoll, Per Bråten og Per Gunnstein Nes være talere.

− Det er åpne møter og ingen påmelding, så jeg kan ikke si hvor mange som vil komme. I fjor kom det 90 stykker på det meste, forteller Evensen.

Fellesmøter
Flere andre kretser i ImF arrangerer også påskemøter. I Bergen vil Bergens Indremisjon ha felles påskemøter med Norsk Luthersk Misjonssambands forsamling Salem. Skjærtorsdag arrangerer de nattverd- og vitnemøte i Salem, mens det blir møte med Ole Abel Sveen langfredag i Betlehem og med Arne Pareli i Betlehem første påskedag.

Korsets mysterium
På Sunnmøre arrangerer Sunnmøre Indremisjon og Ulsteinvik Indremisjon påskemøte fra skjærtorsdag til første påskedag på Ulsteinvik Bedehus.

− Det er et fellesopplegg som vi har hvert år og som går på omgang på forskjellige bedehus. I fjor var det på Remøy. I år er det vår tur, sier Ståle Tønnesen.

Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre Indremisjon vil tale. Påskemøtene er lagt opp som to bibeltimer hver kveld. Tema for møtene er «Korsets mysterium».

− Det er jo veldig sentralt i påsken, sier Ståle Tønnesen.

− Og hvordan bruker oppslutningen å være?

− Det bruker å være bra oppslutning og godt fremmøte fra andre bygder.

Påskelørdag
I fjor begynte ImF Sør med Påskelørdag, og det blir det også i år. Det er et arrangement hvor en vil synge påskens sanger og ha festsamling med middag på Audnastrand. Axel Remme vil holde andakt, og det blir intervju med en hemmelig gjest.

− Det er for alle, men det er nok mest eldre som kommer. I fjor kom det 45 stykker. I år er det så langt ti som har meldt seg på. Vi håper på flere. Folk er trege med å melde seg på, sier administrasjonsleder Martine Nygård i ImF Sør.

− Hvorfor har dere arrangement påskeaften og ikke de andre dagene i påsken?

− De andre dagene vil våre forkynnere ha møter rundt om lokalt i kretsen, sier Nygård.

Les mer: Kritisk til kristnes prioriteringer i påskehelgen 

Slik gir du barna ei kristen påske

Korleis kan foreldre gi barna sine ei god oppleving av kristen påske midt i alt det andre som tek merksemda i påskehøgtida?

Blant egg, kyllingar, sjokolade, skiturar og påskekrim kan det kanskje vere utfordrande for mange foreldre å gi barna ei forståing av kvifor påska er den viktigaste høgtida for kristne.

– Eg har sjølv erfart kor vanskeleg det kan vere å gi barna opplevingar knytte til påska – dersom ein er på fjellet og langt frå gudsteneste og søndagsskole, seier Karin Kvalvaag Manvik som er rådgivar for programavdelinga i Søndagsskolen Noreg.

Ho trur den enklaste måten å gjere det på, er å gjere ein liten ting på kvar av dei ulike påskedagane.

– Planlegg gjerne noko fast de gjer dei fire dagane: Palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskemorgon. Det kan vere så enkelt som å lese saman kva som skjedde kvar enkelt dag, på eit fast tidspunkt på dagen. Tenne eit lys, lese og be ei kort takkebønn og syngje ein enkel song.

Les meir: ImF-Ung lanserte påskehefte i fjor

Påskevandring og påskeboks

Søndagsskolen sitt opplegg for søndagsskolar og kristne barnegrupper, Sprell levande, har fleire påskeopplegg for barnegrupper.

– Her legg vi ofte opp til vandringar der vi på ulike måtar opplever påska sine dagar. Å leike, gjere og undre seg over det som skjedde, framfor berre å høyre, kan skape gode erfaringar vi vil huske, seier Manvik.

Ho foreslår at foreldre kan lage liknande vandringar med familien.

– Tenk at de skal bruke ulike sansar og formar, men gjer det gjerne veldig enkelt. Gjer klare nokre enkle postar, ein liten “stad” for palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskemorgon, seier Manvik.

Ho fortel at ein kan gjere heile vandringa på ein gong eller fordele den på dei fire dagane.

– Postane kan utstyrast med enkle hjelpemiddel: Ting ein skal ta på seg, halde i, ete – noko eige på kvar post. Bruk også songar, gjerne ein song til kvar post. Les, leik, smak og syng saman. Rekvisittane kan også leggjast oppi ein boks som de opnar saman. Ein gjenstand, song og/eller forteljing kvar dag. Det er spennande å ha med seg ein “påskeboks” på fjellet!

– Ta skjermfri

Organisasjonen Familie & Medier oppmodar kvart år alle til å ta minst ei veke fri frå skjermar i fasta. I år arrangerte dei skjermfri veke 31. mars-7. april, veka før påske.

– Det er eit godt høve på mange plan til å snakke saman om kva som er viktig i livet, seier dagleg leiar i Familie & Medier, Jarle Haugland.

Han peiker på at alle, uansett livssyn, ville hatt godt av å ta ei skjermfri veke, men at dei medvitne har lagt skjermfri veke til fastetida.

– For oss som kristne er det eit godt høve til å stoppe opp og førebu oss til påska som ligg føre. Det er eit høve til å snakke om kva vi vil, kva som er viktig og ikkje minst om kva som kjem veka etterpå, seier Haugland.

Undring og glede

Preses i Den Norske kyrkja, Helga Haugland Byfuglien, meiner det høyrer heime i kristne familiar å formidle påskebodskapen til barna.

– Påskebodskapen er ei spennande forteljing som barn blir fascinerte av. Barna grip både sorga og gleda i forteljinga, og det er viktig at dei får ta del i dei utifrå sine føresetnader, seier Haugland Byfuglien og tilrår både bøker og filmen «Jesus frå Nasaret».

– Det er ikkje alt som er like forståeleg, korkje for barna eller oss vaksne, men det er godt å gi plass til undringa og gleda, fortset ho.

Leiaren for Bispemøtet tilrår dei som har høve til det, til å ta med barna til kyrkja i den lokale kyrkjelyden sin i påska.

– Palmesøndag er ofte ei veldig visuell oppleving med palmegreiner og opplegg for heile familien. På skjærtorsdag er det mange kyrkjelydar som arrangerer måltid som det kan vere spennande for barna å bli med på, seier Haugland Byfuglien.

– Ver kreative

Statue av C. S. Lewis som framstiller forfatteren mens han ser inn i et klesskap. Bærer navnet «The Searcher» (Den som leter), av Ross Wilson. Foto: Genvessel/Wikimedia Commons

Også Familie & Medier-sjefen tilrår familiar til å gå til gudstenester i påska dersom dei er i nærleiken av ei kyrkje, og han foreslår elles at familiar kan vere kreative i korleis dei markerer påskehøgtida.

– Det er ikkje alltid dei store tinga som skal til. Det kan handle om kva vi et. Ein kan velje å ete noko som ein kan relatere til det som skjedde den dagen. Det kan også vere å lese eit lite bibelavsnitt kvar morgon i påska og for eksempel hobby-aktivitetar på kveldstid etter ein har vore ute på ski. Eg trur ikkje det krev mykje, men det krev eit medvite forhold til høgtida, seier Haugland.

– Syng saman

Manvik i Søndagsskolen foreslår òg at familien syng songar som fortel kva som skjedde i påska.

– Syng ein song saman for kvar av dei ulike påskedagane. Dagens påskesong kan lyttast til, bli lært og sunge, gjerne på eit fast tidspunkt på dagen, seier ho.

Manvik nemner spesielt tre songar som Søndagsskolen har utgitt.

– I songane «Oppstått er Jesus» og «Opp, opp, opp» kan ein syngje med på refrenga og lytte til versa, og «For så høgt har Gud elska verda» er påskebodskapen på eit par minutt til fengjande rytmar på ein melodi som er lett å lære, seier Manvik.

Les meir: Slik blei «Å salige stund» til

Bøker og filmar

Haugland minnest sjølv at han og syskena fekk velje kvar si bok som ei påskegåve då dei var barn.

– Det er eit godt minne for meg frå påska. Det finst mange gode bøker. Det er verdt å gå på ein kristen bokhandel å kjøpe ei god påskebok ein kan lese saman med barna, seier han.

Sjølv om Haugland tilrår lågare tempo og skjermfrie periodar, har han også nokon tips til dei som ønskjer å sjå film i påska.

– Nokon vil ha stor glede av Narnia-filmane, ikkje minst «Løven, heksa og klesskapet» – som eit utgangspunkt for å snakke om påska sin bodskap. For større barn vil eg tilrå «Risen», avsluttar han.

Les meir om filmen «Risen»: En troende romer (sambåndet.no)

Maria jublar gjennom Halmrast

Ein «one hit.wonder» av ein salmediktar har no fått historia si nedskriven i boka «Jeg som er ringest blant ringe».

Påskesalmen «Å salige stund» er kjend for – og elska av – mange, men forfattaren Johan Halmrast er for dei fleste heller ukjent. Dette ønskte forfattar Nils-Petter Enstad å gjere noko med.

–  Salmen trefte meg allereie som barn då vi lærte salmevers i kristendomstimane på skulen, fortel Enstad.

Det var slik han fyrst blei kjend med den glade påskemorgon-salmen.

– Eg ville ikkje kunne definere kva det var som trefte meg. Kanskje var det bakgrunnen min i Frelsesarmeen som bidro.  Melodien har noko frelsesarmésk over seg; den er glad, den har rytme, den har trøkk, seier forfattaren.

Nysgjerrig på Halmrast

Då Enstad fleire år seinare lærte at Halmrast, som døydde i fattigdom, berre blei følgt til grava av fire frelsesoffiserar i tillegg til faren og broren sin, skapte det ein forvitenskap i han. Det blei også starten på forfattarskapen hans.

– Eg begynte å samle på moment til forteljinga om denne mannen, og i 1990 gav eg ut mi fyrste bok, eit lite hefte på 32 sider, som handla om Halmrast og om salmen, fortel Enstad.

– Men eg ante at her er det meir stoff. Her var der meir som burde forteljast.

150-års jubileum

Forteljinga om Halmrast har lege i bakhovudet til Enstad i mange år mens han har heldt på med andre bokprosjekt.

– I 2012 var det 100 år sidan han døydde. Då var eg i gong med ei bok, men blei ikkje ferdig. Og i år er det 150 år sidan han blei fødd – og denne gongen kom eg i mål, fortel forfattaren.

«One hit wonder»

Johan Halmrast skal ha skrive 30 romanar, men berre ein tredjedel av dei er kjende ved tittel i dag. Han tente også småpengar på å skrive notisar for hovudstaden sine aviser.

– Men helst ville han vere lyrikar og aller helst salmediktar. Kristentrua var alltid djupt og inderleg til stades hos han, fortel Enstad.

Han trur «Å salige stund» var noko av det fyrste Halmrast fekk på trykk.

– Så langt eg har kunna bringe på det reine, var dette den fyrste litterære teksten Johan Halmrast hadde på trykk. Mange vil seie det også er den beste. Johan Halmrast er det ein må kunne kalle ein «one hit wonder» i norsk salmehistorie.

Maria Magdalenas jubel

«Å salige stund» skildrar ikkje ei generell, kristen glede over oppstoda, men tek utgangspunkt i ein bestemt person si oppleving.

– Sjølv kalla han den for «Maria Magdalenas jubel». Halmrast veljar eit talerøyr, eit augevitne, og det talerøyret er Maria Magdalena.  Hennar jubel kom tidleg inn i songbøkene til dei ulike kristne organisasjonar og frikyrkjer, seier Enstad.

Det Norske Misjonsforbund tok den med i songboka si alt i 1895. I Frelsesarmeens songbøker har den vore med sidan 1900. Og då Landstads Reviderte salmebok kom i 1924 var teksten med også der. KPK

ImF-Ung lanserer påskehefte

Familier kan nå få hjelp til å markere påsken - enten de er hjemme eller bortreist i høytiden.

– Det er et hefte som er ment å være en praktisk hjelp til å markere påsken, forteller barne- og familieleder Bjarte Vesetvik i ImF-Ung om påskeheftet som ImF-Ung har utarbeidet.

Påskeheftet inneholder informasjon om påskens dager med tilhørende bibeltekster og tekster fra boken «Fortell meg om Jesus» , samt forslag til sanger og aktiviteter.

Enkelt opplegg
– Hvorfor har dere laget dette heftet?

– Det var med tanke på at mange reiser vekk i påsken og ikke kommer seg på bedehuset. Heftet er noe man kan ta med seg. Det har forslag til aktiviteter som ikke krever mye forberedelse eller utstyr, og bibeltekstene står der. Det er veldig enkelt, slik at folk gidder å ta det med og bruke det, sier Vesetvik.

Heftet vil først og fremst bli distribuert ved at ImF-Ung sender det via e-post til alle lag og foreninger, for at folk kan printe det ut selv.

For familien
– Det er ikke så praktisk at vi har stor produksjon av heftet. Det tar lang tid. Men vi kan ta imot bestilling i begrenset opplag, sier barne- og familielederen.

Heftet kan også lastes ned som pdf-fil på ImF-Ung sin hjemmeside.

– Det er tenkt at familien, foreldre og barn, skal bruke det i lag. Men aktivitetene er nok mer for barn enn ungdom, sier Bjarte Vesetvik.

− Medvirker til avkristning

Påskemøtet på Bildøy Bibelskole ble avlyst, i Nordmøre- og Romsdal Indremisjon har de lagt påskesamlingen til palmehelgen. Forkynner Johannes Kleppa ber kristne om å gjenerobre påsken.

− Det er nokså typisk for tiden vi lever i. Det uttrykker en stor svakhet i kristenfolket, sier forkynner Johannes Kleppa til Sambåndet som en kommentar til at planlagte markeringer av påsken som kristen høytid må avlyses eller må legges til et annet tidspunkt.

− På NRK har muslimer gått ut og sagt at nordmenn bør gå i kirken i påsken siden de har en kristen tradisjon. Det er tankevekkende at det er muslimske innvandrere som sier det. De er vant til å vektlegge religiøse høytider. Og det er tankevekkende at kristne ikke prioriterer å feire den mest sentrale kristne høytiden. Med det, medvirker kristne til å avkristne landet, mener Kleppa.

Vil være med familien
Arild Ove HalåsI Nordmøre- og Romsdal Indremisjon har man de siste årene hatt påskesamling i palmehelgen. Ifølge kretsleder Arild Ove Halås er utfordringen å finne folk som kan ta ansvar for et påskearrangement i selve påskedagene.

− Jeg tar det til etterretning at det er vanskelig å samle folk til påskefeiring i selve påskedagene. Det er med tanke på talere, møteledere, dugnadsfolk, kjøkkenfolk. Når det gjelder våre ansatte, så er vår erfaring at i påsken vil de være sammen med familien. Du kan like det eller ikke, men slik er det. Derfor har vi en påskesamling i palmehelgen. Det fungerer veldig godt. Da kan folk ta fri i påskedagene med god samvittighet, sier Halås.

Internatmøte avlyst
p-roald-evensen-fotoEJDTidligere har det vært arrangert påskekurs hvert år på Bildøy Bibelskole frem til 2009. Påskekurset ble tatt opp igjen av Indremisjonsforbundet i 2013 og i 2014. Også i år ble det invitert til påskefeiring på Bibelskolen fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Denne gangen ble internatmøtet avlyst. Det måtte være minst 20 stykker, for at det skulle gå økonomisk for Bibelskolen. I stedet ble det holdt tre åpne møter på Bibelskolen, et på langfredag og et møte om morgenen og et om kvelden 1. påskedag.

− Spesielt møtet på langfredag var godt besøkt. Det kom folk fra Sotra, Øygarden, Askøy og Bergen på møtene. Det var kjempefint. Det viser at det er et behov. Veldig få bedehus hadde møte i påsken. Når man planlegger møtene, baserer man seg på de som ikke er hjemme i påsken. Men det er ikke alle som drar på fjellet i påsken, sier forkynner Roald Evensen.

Dårlig utvikling
− Hva tenker du om at internatmøtet måtte avlyses og at det er vanskelig å få folk til å komme sammen for å feire påsken?

− Det er forferdelig trist at vi ikke klarer å samle over 20 mennesker på internatmøte. Det som skjer, er at kristne velger vekk påskefeiringen og gjør andre ting i stedet. Det er en dårlig utvikling, synes Evensen. For å snu utviklingen forslår han regionale påskesamlinger og regional påskefest.

− Vi må ta tilbake påsken og markere den. De fleste tar seg fri i påsken. Vi må i hvert fall ikke slutte å arrangere møter og samlinger, råder han.

Prioriteringer
Halås liker heller ikke utviklingen.

− Prinsipielt sett skulle vi hatt samling selve påskedagene. Veldig få av foreningene har møter i påsken. Det er en utvikling jeg ikke liker. Men det er bedre å markere påskebudskapet i palmehelgen. Det er en veldig fin innledning til påsken. Det handler om å være tilpasningsdyktig og innrette seg etter den tiden vi lever i. Vi håper at det kan bidra til at flere lokale foreninger vil ha samlinger på sine lokale bedehus i påsken, sier han.

Kleppa ønsker å utfordre kristne til å tenke gjennom sine prioriteringer.

− Vi må folk til å tenke over hvordan de bruker sin fritid og ferie opp mot å prioritere forsamlingen. Ferie og fritidskulturen trekker folk vekk fra den kristne forsamlingen. Derfor bør det være en viktig del av kristen strategi å gjenerobre søndagen og de kristne høytidene og at kristne prioriterer den kristne forsamlingen og forkynnelsen, sier Johannes Kleppa.