Innlegg

BYGGEPLASS: Raknestunet er en byggeplass for tiden, og derfor arrangerer Nordhordland Indremisjon sine leirer andre steder. FOTO: Privat

Leirer seg andre steder mens Raknestunet er stengt

I vår leier Nordhordland Indremisjon andre leirsteder for å arrangere sine leirer. Kretsens eget leirsted er en eneste stor byggeplass.

  • Familieleir på Misjonsselskapets leirsted Alværa på Lavik ved Sognefjorden
  • Ungdomsleir på Helgatun fjellpensjonat i Myrkdalen som er eid av Indremisjonssamskipnaden
  • Barneleirer på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly i Møvik på Sotra – det er leirprogrammet for Nordhordland Indremisjon våren 2022.

Byggeplass
‒ Raknestunet er en eneste stor byggeplass. Der er det verken kjøkken eller andre fasiliteter som vi trenger for å kunne arrangere leirer, forteller kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Jeg er bare glad for at vi kan ha leir mens vi pusser opp, og at vi kan tilby noe selv om vi må bruke andre steder. Så gleder vi oss til vi igjen kan arrangere leir på Raknestunet, sier daglig leder på Raknestunet, Martin Eknes.

Savner
 Etter planen skal kretsens eget leirsted blir klart til å tas i bruk den 1. juni i år.

‒ Foreløpig ligger vi godt an til å klare å bli ferdig til da, sier Hetlebakke.

‒ Hvordan er det å bruke andre bygg for å arrangere leir?

‒ Vi må være så ærlig å si at vi savner Raknestunet og er veldig glad i det leirstedet. Heldigvis har vi fine leirsteder i nærområdet som vi har fått leie, og vi har fått veldig gode avtaler hos dem og har opplevd samarbeidet her som veldig positivt. forteller Hetlebakke.

Økonomi
Hvordan blir det økonomisk med disse leirene når dere må leie andre bygg – vil dere gå med større underskudd enn normalt?

‒ Jeg har ikke full oversikt over det økonomisk, men på generell basis vil det selvsagt koste oss en del ekstra å leie andre leirplasser. Det er nok heller ikke fullt så stor oppslutning om leirene våre når de ikke er på Raknestunet, som også spiller inn på økonomien i dette. Samtidig tror vi jo at dette er en viktig og nødvendig investering i framtida, og jeg tenker at det er viktig å bevare relasjoner til deltakere i byggeperioden. Det vil jeg påstå er en mye viktigere faktor enn det økonomiske tapet, sier Vegard Hetlebakke.

Nye Raknestunet legges på is

Det er ikke økonomisk grunnlag for å starte byggingen. Prosjektgruppen foreslår derfor rehabilitering av dagens bygg når årsmøtet samles 22. august.

– Vi er veldig takknemlige for alle som har vært med og støttet opp om prosjektet med tid og krefter – og ikke minst alle som har støttet opp økonomisk, sier Jogeir Romarheim, prosjektleder for nye Raknestunet.

Men oppslutning og entusiasme var ikke nok til å realisere nybygg for leirstedet til Nordhordland indremisjon. Prislappen var på hele 53 millioner kroner og til nå var bortimot 17 av disse på plass. 1,5 millioner er knyttet til gaveavtaler, 4,5 millioner er enkeltgaver og 10 millioner er tilskudd fra kretsens evangeliseringsfond.

ØKONOMISK FORUTSETNING
Da vedtaket om nybygg ble gjort på fjorårets kretsårsmøte, var forutsetningen at økonomien kom på plass. Hvis ikke skulle pengene gå til oppgradering av dagens leirsted. Forslaget nå er altså i tråd med årsmøtets vedtak.

– Jeg ser ikke på dette som noe nederlag, men det er en viktig avklaring, sier Romarheim.

– Vi har helte tiden vært åpne om at hvis vi ikke lykkes med nybygg, skal pengene brukes så optimalt som mulig på dagens anlegg.

GYMSAL?
I disse dager jobber derfor prosjektgruppa tett sammen med entreprenøren for å tegne veien videre for det som nå blir det oppgraderte og ikke nye Raknestunet.

– Hvor mye klarer vi for det vi har til rådighet? Tak, kledning, vinduer, drenering, innvendig oppgradering, kjøkken, ventilasjon? Det er veldig mange ting å ta tak i når vi skal ruste Ranestunet for de neste 30 årene.

En av drømmene for framtiden, har vært egen gymsal på leirstedet. Om dette blir med drømmen, vil ikke Romarheim si noe om.

– Det er årsmøtet som er oppdragsgiveren vår. Derfor vil det ikke være rett av meg å gå i detaljer om hva som blir og ikke bli akkurat nå. Vi skal først regne ferdig og så vil årsmøtet få en god og helhetlig plan når vi kommer så langt.

FONDSMIDLER?
Årsmøtet var også de som gav grønt lys til å bruke 10 millioner av et fond kretsen har satt av til evangeliserings- og nybrottsarbeid. Fondet var da på 13,5 millioner, nå ca 15. Dette tilskuddet vil ikke endres selv om det nå ikke blir nytt bygg, men oppgradering.

– Det ligger ingen forutsetning om nybygg i vedtaket, sier kretsformann Helge Skår.

– Men en del ting henger jo litt i luften nå, og vi må ha en totalvurdering på alt. Per nå forholder vi oss til vedtaket som er gjort, men ting kan jo alltid endre seg på et årsmøte, sier Skår.

Heller ikke han er skuffet eller overrasket over at byggeplanene nå endres.

– Det har vært stor entusiasme, men vi har sett en stund at det kom til å gå denne veien og det har vi vært ærlige om på samlingene vi har hatt, sier han.

GIVERVILJE
Som en del av forarbeidet til nye Raknestunet, ble det utført en uforpliktende spørreundersøkelse om både oppslutning og givervilje. Den gang var det antydet over 12 millioner i gaver bare blant de 200 som responderte. Summen nå er halvparten.

– Det var en uforpliktende undersøkelse der folk antydet noe om viljen til å gi og i den summen regner gaver 30 år fram i tid. Det er ikke forsvarlig i en reell kalkyle. Der regner vi mer nøkternt, og da ser vi at det ikke er realistisk å bygge til 53 millioner basert på det vi nå har fått løfter om, sier prosjektleder Jogeir Romarheim.

Hvor mye han måtte hatt for å anbefalt bygging, vil han derimot ikke si.

– Å, nei. Den fellen vil jeg ikke gå i, sier han, og ler godt.

PS:
Båtlotteriet som skulle vært avsluttet 29. mai, har fått utvidet salgstid til 9. oktober.   

— — — — — 

LES også:

Så langt er det samla inn 16,2 millionar kr til Raknesprosjektet. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Mykje pengar på kort tid til Raknestunet

Raknestunkveldar på bedehusa i kretsen og innsamlingsaksjon kor det er samla inn 16 millionar kroner, er foreløpig status for Raknestunprosjektet.

‒ Vi har brukt mye ressursar. Både prosjektgruppa, krinsstyret, tilsette og andre frivillige har vært representert på alle Raknestunkveldene, seier krinsleiar Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Engasjement
I januar og februar har kretsen hatt Raknestunkvelder på forskjellige bedehus.

‒ Her har folk samlast frå bygdene for å høyre og samtale om Raknestunet og utbyggingsprosjektet. På kveldane har det vore mykje engasjement og positivitet, og det har kome mange gode innspel, korreksjonar og gode idéar både til Raknestunet og til innsamlinga, fortel Storsæter.

Vedtak

4. mai 2019 rapporterte Sambåndet om ei undersøking som viste at 80 prosent av dei som svarte, vil at Nordhordland Indremisjon skal prøve å realisere eit nybygg for Raknestunet. På fjorårets årsmøte vedtok Nordhordland Indremisjon å gå for prosjektgruppas dyraste anbefaling for utbygging av kretsens leirstad, Raknestunet, som inneber eit nybygg til 53 millionar kroner. Det andre alternativet er ei rehabilitering til 34 millionar kr.

Prosjektgruppa har lagt opp til ein trappetrinnmodell der innsamla beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet om ein ikkje klarer å samle inn til nybygg.

Resultat
I august i fjor starta prosjektgruppa ein innsamlingsaksjon som skal vare fram til juni 2020.

Storsæter opplyser at dei til no har samla inn om lag 16,2 millionar kr. Av desse er 10 millionar vedtatt av årsmøtet, tatt av fond, 1,4 millionar er faste givaravtaler over 10 år, medan resten er innsamla eingongsgåver, eller lova gåver.

‒ Kva synest du om resultatet av innsamlinga så langt?

‒ Eg synest det er kjempebra. Det er sjeldan vi klarer å samle inn såpass mykje pengar på så kort tid.

Aksjonar
Elles har kretsen og prosjektgruppa laga ei nettside, mittraknestunet.com, og hatt aksjonar på Facebook kor folk kan kjøpe lodd til båtlotteriet som går til prosjektet, og gåvekort.

‒ Vi jobbar også inn mot bedrifter for å finne sponsorar. Så skal krinsstyret og prosjektgruppa arbeide vidare med å konkretisere prosjektet. Til kretsens årsmøte skal prosjektgruppa legge fram ein plan, og så skal årsmøtet bestemme kva alternativ ein går for, seier Ole-Jørgen Storsæter. 

Også publisert fredag: Ny episode av podcasten Lydbåndet frå ImF og Sambåndet. Tema er ImF-økonomien og Awana DNA-konferansen