Innlegg

TRIVES: Lea trives på Sjøholt folkehøgskole. Her er hun en tur på sjøen sammen med linjelærer på dyreomsorg, Anne Marte Aasebø. FOTO: Privat

Sjøholt folkehøgskole på TV 2

I forkant av kongens tale nyttårsaften og statsministerens tale 1. nyttårsdag vil TV 2 sende et intervju med en jente som er elev ved Sjøholt folkehøgskole. – Enorm reklame for oss, sier assisterende rektor.

I vår var Lea, en jente på 21 år som kommer fra ei bygd ikke så langt i fra Sjøholt, på besøk på den ImF-eide folkehøgskolen. Hun bestemte seg for å søke på skolen og begynte som elev nå i høst, på linja dyreomsorg.

– Lea er en jente med Downs syndrom som ikke alltid har hatt det så kjekt på skolen. Hun har opplevd utestenging og hatt det vanskelig sosialt. Hun håpet at et år ved Sjøholt folkehøgskole skulle være en ny start, forteller assisterende rektor Ruben Lie Monsen til sambåndet.no.

Stortrives
Monsen forteller at Lea har hatt det helt supert og stortrives og er en som bidrar positivt i miljøet på skolen.

DYREOMSORG: Lea går på linja dyreomsorg, og her er hun hun på ridetur. FOTO: Privat

– Hvordan har det vært å tilpasse opplegget på skolen til Lea?

– Det har gått kjempebra. Hun glir rett inn i miljøet. Det har ikke vært noen sak. Det har gått kjempeflott med henne, og hun er en solstråle som sprer godt humør og god stemning i elevflokken, svarer Monsen.

Initiativ
På eget initiativ har Lea tatt kontakt med TV Bra, en TV-kanal av, med og for mennesker med utviklingshemming i Norge. De sendte en journalist/fotograf fra Bergen som var på Sjøholt en hel dag og filmet og intervjuet henne.

Intervjuet er til et program som heter «Tid for omtanke». I fjor ble det plukket opp av TV 2 og sendt i forkant av kongens tale på nyttårsaften og i forkant av statsministerens tale 1. nyttårsdag. Det skal det også i år.

Kontrast

– Lea tok kontakt med dem fordi hun ville fortelle hvordan det er for henne å gå på skolen og hvordan skolen er, men også om kontrasten mellom hvordan hun hadde det på videregående og sånn som hun har det nå, som er ganske stor, sier Monsen og føyer til:

– Vi er veldig stolte av Lea. På eget initiativ får hun sagt noe viktig om det å gå på folkehøgskole, og hun får med det vist frem skolen vår.

Reklame
– Hva tror du dette vil bety for Sjøholt folkehøgskole?

– Jeg vet egentlig ikke hva det vil bety, men vi opplever at det er en stor greie, at vi får vist frem skolen som vi er så stolte av, på riksdekkende TV i en god sendetid i jula. Det er vi veldig kry av. Vi håper jo at det vil gjøre at også andre for øynene opp for det gode tilbudet som vi har her på skolen.

– Ja, det er ikke dårlig å komme på TV 2, som så mange som ser på.

– Det er en enorm reklame for oss. Så er det så flott at vi får fram ekte historier der elever selv setter ord på de gode opplevelsene de har her på skolen. Det ser jeg på som uvurderlig, sier assisterende rektor Ruben Lie Monsen.

MØTE: Vegard Hetlebakke (til h.) og Ruben Lie Monsen møtes for at Hetlebakke skal få fortelle hva en tale Lie Monsen holdt på en Ungdomscamp, betydde for troen hans. FOTO: Brit Rønningen.

Betydningen av en tale

Noen ord som Ruben Lie Monsen skrev ned på internatet på Bildøy Bibelskole, hjalp Vegard Hetlebakke til å forstå hva evangeliet handler om.

LYNGDAL: Kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Vegard Hetlebakke, har noe han ønsker å si til assisterende rektor på Sjøholt Folkehøgskole, Ruben Lie Monsen. Sambåndet.no bringer dem sammen i løpet av den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC) for at Hetlebakke skal få mulighet til å si det og Lie Monsen mulighet til å gi respons. De setter seg på en benk ute, og Hetlebakke starter.

Leir
– Jeg er vokst opp i et kristent hjem og har gått på søndagsskole, men jeg gikk på en skole der det ikke var så mange kristne. Derfor sluttet jeg å dra på bedehuset, leir og andre kristne sammenhenger da jeg gikk på ungdomsskolen, siden de andre ungdommene på skolen ikke gjorde det, forteller Hetlebakke.

Men da han skulle begynne på videregående skole, meldte moren hans ham på leir.

– Jeg syntes ikke det var noe gøy å skulle reise på leir og var nok ikke veldig positivt innstilt. For meg var det fotball som var det store, og dette med Jesus opplevdes irrelevant og fjernt.

TRO: Vegard Hetlebakke og Ruben Lie Monsen har tro på Lyngdal Bibelcamp og Guds ord. FOTO: Brit Rønningen

Men han fikk en overraskelse på leiren. En av lederne spilte både fotball og var kristen.

– Han betydde mye for meg og min tro og var kanskje den første som viste at å være interessert i fotball og Jesus samtidig, var mulig. I tillegg var han enormt god og begynte å spille på favorittlaget Åsane, og han ble på den måten et stort forbilde for meg. Denne leiren ble en ny start for min del, og jeg ble en del av et fint ungdomsmiljø i Nordhordland.

Skittentøykorgen
Så kommer Vegard Hetlebakke til saken. En sommer på bibelcampen da han gikk på videregående, var Ruben Lie Monsen taler på Ungdomscampen.

– Du snakket om at vi alle har med oss en skittentøykorg i livet, og at det som er i den skittentøykurven, er synden. Den kan du ikke vaske ren hos mamma. Det var et enkelt bilde – men det åpnet likevel mine øyne for at evangeliet gjelder også meg. Jeg trenger Jesus for å vaske rent det som er i min «skittentøykorg», og for første gang forstod jeg at jeg trenger det Jesus har gjort, forteller Hetlebakke og tilføyer:

– Det er selvsagt ikke det eneste som har betydd noe for troen min. Det har vært en prosess over lang tid, men det du talte om på ungdomscampen den uken, har fått stor betydning for meg og min tro.

Han avslutter fortellingen med:

– Jeg har tenkt at jeg skulle ha sagt det til deg, så det var fint å få muligheten her.

Oppfordring
Ruben Lie Monsen lar det synke inn før han gir respons på det Vegard forteller.

– Det er veldig fint at noe en har knotet ned på internatet på Bildøy Bibelskole, kan bety noe. Og det er jo nettopp det som er poenget med Lyngdal Bibelcamp, at det som blir forkynt, kan bety noe, smått eller stort, sier Lie Monsen.

I samme slengen kommer han med en oppfordring til foreldre til å komme med ungdommene på Lyngdal Bibelcamp.

– Bare det å sitte her og høre forkynnelse er enormt viktig for livet sammen med Jesus, begrunner han.

Hetlebakke er enig.

– Jeg har stor tro på Lyngdal Bibelcamp, og vi tror Guds ord er levende, virkekraftig og skaper tro. Her har man en unik mulighet til å få påfyll på sommeren, i det som kan oppleves som en tørketid for troen, sier han.

Lie Monsen har fulgt sin egen oppfordring og har med ungene sine på bibelcampen.

– De har det helt topp. Her får de treffe gamle venner, og de får nye venner, de får høre om Jesus, og de får leke.

Kraftstasjon
– Vi vil gjerne oppfordre alle til å bruke en uke på bibelcampen, samstemmer Hetlebakke.

– Gjerne to uker, og ta med ungene, ungdommene, ektefellen, kommer det spontant fra Lie Monsen.

Han innrømmer at en på en måte går i en boble når en er på bibelcampen, og at det kan være bra.

– Guds ord gir kraft. Lyngdal Bibelcamp kan være en kraftstasjon. Her får en se flere stå sammen, og det er inspirerende, enten en kommer fra et sted der det er mange eller få kristne, fremholder Ruben Lie Monsen.

NY JOBB: Ruben Lie Monsen taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Til høsten begynner han som assisterende rektor på Sjøholt Folkehøgskole. FOTO: Brit Rønningen

Nestsjefen på Sjøholt

Ruben Lie Monsen søkte på lærerjobb på den nye Sjøholt Folkehøgskole. Han ble i stedet tilbudt stilling som assisterende rektor.

ImFs nye skolesatsing, Sjøholt folkehøgskole for 16-åringer og eldre, har oppstart til høsten. På skolens hjemmeside kan man bli kjent med de ansatte. Skolen har blant annet ansatt Ruben Lie Monsen som assisterende rektor.

‒ Jeg søkte på lærerjobb på Sjøholt folkehøgskole og ble tilbudt stilling som assisterende rektor, forteller Lie Monsen til Sambåndet, som treffer ham etter at kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp, hvor han har vært taler, er ferdig.

Et kall
‒ Hvorfor vil du jobbe på Sjøholt folkehøgskole?

‒ Jeg har gått i flere år med en lengsel etter å jobbe på en kristen skole slik at jeg på en tydeligere måte kan få uttrykke troen min.

Lie Monsen er utdannet adjunkt med ledelse i tillegg, og han har de siste seks årene vært lærer på offentlige skoler i Alta og på Giske. Før det igjen var han ansatt som forkynner i ImF. Han bor på Godøya, en times kjøring fra Sjøholt, sammen med familien.

‒ Det å jobbe som forkynner har vært med på å skikke meg til denne jobben. Den pedagogiske utdannelsen og erfaringen vil komme til nytte, mener Lie Monsen og legger til:

‒ Å jobbe som lærer på en folkehøgskole blir nok som å være i en boble, det er 24/7- jobb. Man må se på det som et kall mer enn en jobb.

Foreløpig status for den nye skolen er at selve skolebygget står ferdig til skolestart. Men som Sambåndet meldte i nummeret som kom ut før sommerferien, vil internatbyggene ikke være klar i tide. Elevene blir innkvartert i selve skolebygget den første tiden.

Samfunnsoppdrag
‒ Sjøholt folkehøgskole har som samfunnsoppdrag å gi elevene våre et pauseår, et pusterom, og sammen med eleven stake ut en kurs i vellet av valgmuligheter. Vi håper at et år hos oss gir det nødvendige pågangsmotet og lysten til å gyve løs og fullføre et videregående skoleløp. Samtidig ønsker vi også å vinne dem for Jesus, fortsetter Monsen.

Han ønsker å få frem at skolen fortsatt har plass til å ta imot flere elever.

‒ Selv om dette er en skole for 16-åringer, har vi ingen drop-outs hos oss, understreker han.

‒ Vi er en skole for elever som trenger et pusterom og et pauseår fra den teoritunge og prestasjonsorienterte skolen.

Egenverdi
Hva er viktig for deg som assisterende rektor? 

‒ Det er viktig å vise elevene at de har sin verdi i kraft av at de er den de er, en egenverdi, og ikke i kraft av sine prestasjoner eller relasjoner.

Det har vært litt bråk blant annet rundt skolens verdidokument. Hva tenker du om dette?

‒ Vi opplever lokalt at skolen er ønsket og velkommen. Vi er også overbevist om at det vår skole tilbyr, møter et behov.

Som assisterende rektor kommer du vel ikke til å undervise så mye?

‒ Det blir nok en del undervisning det første året. Stillingen min er delt med 30 % administrasjon og 70% undervisning det første året, med mulighet for å øke administrasjonsdelen etter hvert, sier Lie Monsen og legger til:

‒ Ellers må jeg få uttrykke min store glede over alle de flotte ansatte vi har fått på plass med god kompetanse og med hjerte på rett plass. Vi kommer til å bli en knallbra skole. Dette får vi til. For min egen del sier jeg som Pippi: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert».

Til slutt kommer han med en oppfordring:

‒ Be for skolen.

Flytter 27 timer bort

«Litt kjekt og litt skummelt». Slik oppsummerer Ruben Lie Monsen det som nå skal skje.

Til høsten flytter ImF-forkynneren og hans blivende kone, Solveig Stenerud fra Godøy, til Alta i Finnmark.

– Det er bare 27 timer å kjøre fra der jeg bor i dag, på Sotra, konstaterer han med et smil.

KALL
Strategiplanen for ImF fram mot 2020 har et punkt om å sende mennesker til områder der det er lite kristen virksomhet. Lie Monsen sier at deres ferske flyttebestemmelse ikke er direkte koblet til planen.

– Jeg tror Gud kaller. Og så hadde vi snakket en stund om at vi hadde lyst til å bosette oss i en del av landet der det ikke er så mye forkynnelse. I Bergensområdet, for eksempel, der det er mye virksomhet, er det lett å bare skli inn i mengden og vanskeligere å utgjøre en forskjell. Så var jeg i Alta i fjor sammen med finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF, og kanskje ble det sådd noe om det stedet i meg da, utdyper han overfor Sambåndet.

SKAL STUDERE
Det blivende ekteparet vil ta et år om gangen i Alta. Men en viss pekepinn ligger det i at Solveig skal studere til barnevernspedagog ved UiT Norges arktiske universitet i Alta. Det tar tre år.

– Jeg beholder dagens ansettelsesforhold i ImF og skal arbeide som forkynner i Finnmark etter en reiserute. Så hadde det vært kjekt å prøve å nå inn til studentene på universitetet. Da er vi avhengig av at Gud åpner en dør. Det er flott å delta i det etablerte arbeidet, men det er også viktig å bryte nytt land, framholder Ruben Lie Monsen.

For å få reiseruta i ImF sentralt til å gå i hop, skal forkynneren også sørover noen uker i løpet av høsten.

NY START
Sambåndet meldte i forrige nummer at to av dagens T2-studenter på Bildøy bibelskole, Maria Hauge og Grete Foss, også har besvart et kall om å dra nordover.

– Det er litt rart at fire stykker har kjent på det samme kallet, men jeg opplever det som veldig bekreftende, sier Ruben Lie Monsen.

Han ser på flyttingen som en ny start og er glad for at han får gjøre det sammen med kjæresten Solveig. De to gifter seg 14. juni i Ålesund kirke. Det har likevel ikke vært bare enkelt å ta bestemmelsen. De to vet ikke helt hva de går til, det blir uvant med mørketid, og det er langt fra familien.

– Vi har på en måte prøvd å finne andre steder å flytte til, men Alta er blitt stående igjen. Vi tror det er der vi skal være, sier Ruben Lie Monsen.

RESPEKT OG GLEDE
Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier det er ledelsens oppgave å formidle de behov som finnes.

– Når Ruben sier at de kjenner på dragning og kall, er det vår oppgave som misjonsledelse å legge til rette for det, framholder han.

Med tanke på strategiplanen påpeker Furnes at ImF ikke kan sende, i betydningen kommandere, slik for eksempel Frelsesarmeen kan.

– Men vi er opptatt av å ta folks kall på alvor. Jeg har stor respekt for det Solveig og Ruben nå har bestemt seg for, og som misjonsleder gleder jeg meg veldig over at unge tenker at de kan bryte opp og forsake det de må forsake, sier Erik Furnes.

Jesus-svoltne ungdommar

Fulle hus og fleire frelst på Framnes kristne vidaregåande skule.

På Framnes KVGS har det vore arrangert møter for elevane dei to siste vekene. Samlingane vart haldne av Ruben Lie Monsen, og Bjørnar Byberg i T2-temaet frå Bildøy bibelskule hadde enkelte innslag. Over hundre elever møtte opp på kvart møte, og Monsen var overvelda:

– Det var heilt sjukt! På det meste kom det 130 elevar av 260 totalt, og på kvart møte kom det over hundre stykk.

Mange kom
Tema i møtene varierte like mykje som formen til Sportsklubben Brann, og engasjementet blant elevane var stort. Monsen fortel at han ein dag fekk spørsmål om å halde eit møte om Helvete. Det enda med to møte med tema om endetida. Monsen seier at det å forkynna om fortapinga var utfordrande, men folk kom likevel.

– Eg måtte spørja elevane om dei ikkje hadde lekser eller dreiv på med hobbyar, for dei kom på så mange møte. Me har hatt møte åtte av dagane dei siste to vekene, og folk stilte opp kvar gong. Elles har Byberg og eg delt på å ha dei daglege morgonandaktane, og me har hatt forbønn etter kvart møte. Då har me prata med elevar heilt frå møtet var over til innetida på internata gjorde at elevane måtte gå på rommet, seint på kveld, seier Monsen.

Be for skulen
Fleire blei kristne etter møteveka, og det er eit sterkt kristent miljø på skulen. Monsen kan fortelje at Byberg òg hadde kontakt med elevane på fritida, sidan han «hang» i miljøet, og dei fekk mange gode samtalar etter morgonsamlingane.

– Det var ein utruleg positiv oppleving å vere på Framnes. Ikkje berre møta, men det å kunne vera her med alle dei flotte folka, seier Bjørnar Byberg, som er einaste deltakar i ImF sitt T2-team i år.

Be for Framnes og dei nye kristne, er oppmodinga frå Ruben Lie Monsen til lesarane av Sambåndet.