Ødeleggende strid i KrFU

Med en eneste stemmes overvekt vedtok landsmøtet i helgen at følgende formulering fortsatt skal være gjeldende politikk: «ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far og (partiet skal) arbeide for å endre den vedtatte ekteskapsloven, slik at den gamle lovens definisjon av ekteskap som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes». Det er etter mitt syn forstemmende at et flertall i landsstyret satte spørsmålstegn ved denne formuleringen i det hele tatt. Det er tegn på en tankegang som fjerner seg fra å ha Bibelen som premissleverandør. Slik sett skal de ha ros de som stemte imot å endre denne programformuleringen.

Men reaksjonene fra mindretallet tyder ikke akkurat på at man vil respektere et demokratisk fattet vedtak. – Nå er landsmøtet delt på midten. Det gir et signal om at vi kan ta opp igjen debatten ganske snart. Vi er ikke ferdig med å debattere dette, sier Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen til Dagen. Hun er leder for KrFUs angivelig upolitiske homonettverk og for Buskeruds delegasjon til landsmøtet. Overfor Vårt Land er hun om mulig enda klarere: – Nei, er du gæren, svarer hun smilende på journalistens spørsmål om hvorvidt tilhengerne av at homofile skal få gifte seg, nå vil la saken ligge. Hun fortsetter: – Denne saken gir jeg meg ikke på – i hvert fall med det stemmeresultatet vi nå fikk. Også KrFU-leder Emil Andre Erstad, som har stått fremst i kampen for å endre partiets politikk på dette punktet, uttaler seg på samme måte: – Vedtaket viser at vi er delt i spørsmålet. Det er de i KrF også. Det vil ikke overraske meg om debatten kommer opp på KrFUs landsmøte om to år.

Dermed er scenen rigget for nøyktig samme utvikling i KrFU som vi har sett i Den norske kirke i spørsmålet om vigsel av homofile: En oppholdende strid der et stadig voksende mindretall vil nekte å gi seg før de har tvunget sitt syn gjennom, koste hva det koste vil. Der man ved første anledning på Kirkemøtet vil fremme homofilisaken på nytt, og der saken vil overskygge alt annet, fortsette å skape splittelse og hindre konsentrasjon om det som er det ene viktige for en kristen kirke, nemlig å fokynne evangeliet til frelse.

Leder for Vest-Agder KrFU, Tove Welle Haugland, siteres i både Dagen og Vårt Land på at hun «håper voteringen kan gi mer ro over saken, og at vi kan ha fokus på andre KrFU-saker». Det er et lyspunkt at Welle Haugland er valgt inn i sentralstyret i KrFU, men det vil overraske meg i betydelig grad dersom hun får ønsket sitt oppfylt. KrFU burde hatt helt andre saker å diskutere, og leder Olaus Trygve Bjåland treffer spikeren på hodet når han overfor Dagen konstateterer at partiledelsen her «angriper grunnfjellet».

KrFUs landsstyre og leder har med åpne øyne plassert partiet i en situasjon der faren er stor for at saken om samkjønnede ekteskap kommer til å dominere diskusjonen rundt partiet fram mot – og på – landsmøtet om to år, når programmet skal opp til behandling igjen. Det er synd, og det var alldeles unødvendig. Dette er åpenbart en sak der moderpartiet – som allerede er alvorlig ute å kjøre i sin omdefinering av familiebegrepet – ikke bør lytte til ledelsen i ungdomspartiet. Det er minst like trist.

Les også nettleder KrF og familien og blogg: En klartenkt ideolog?