Innlegg

LEDER: Jo Hedberg er interimstyreleder i foreningen som står bak Bønnelista. FOTO: PRIVAT

– Kirken trenger konservative ledere

Ny valgliste vil utfordre de liberale kreftene i Den norske kirke (DNK) – om de får nok underskrifter.

– Klarer vi å samle inn 300 underskrifter innen 15. desember 2018, får vi rett til å stille lister over hele landet, sier interimstyreleder for Bønnelista, Jo Hedberg, til sambåndet.no.

Bønnelista er organisert som en forening kalt Forening for kirkevalg og kirkeledelse, og den springer ut fra den eksisterende foreningen Bønn for Den norske kirke, der Hedberg er styreleder.

Rettlært

– Målet vårt er å få en mer levende, en mer rettlært kirke og en kirke som står for noe moralsk på en omsorgsfull måte, sier Hedberg.

Han viser til tendenser i dagens samfunn til grenseløst seksualliv og der biologisk kjønn forsøkes erstattet av juridisk kjønn.

– Noen må fortelle unge mennesker som sliter med livet sitt, at Guds vilje for menneskene er god, også for dette livet, sier Hedberg.

Fra innsiden av DNK ønsker også Bønnelista å jobbe for at mennesker får et personlig forhold til Jesus og blir hans disippel. De vil også holde fram at Guds vilje slik den eksempelvis kommer fram i de ti bud, er svært viktig for hele samfunnet.

– Det blir akkurat som trafikkreglene. Jo flere som kjører på venstre side, desto flere skadede og ødelagte mennesker vil vi få. Slik er det bare. Derfor bør våre lister være aktuelle å stemme på også for de som sjeldent er å se på bedehuset eller i kirken, nettopp fordi budene – livets trafikkregler verner våre liv, sier Hedberg.

Kirkeledelse

Får bønnelista nok medlemmer til å stille liste ved kirkevalget i september 2019, vil de utfordre listene til Åpen folkekirke (ÅFK) og de som oppnevnes av nominasjonskomiteene i DNK.

– Vi bruker ikke ordet politikk, det er det den liberale fløyen som gjør. Vi snakker om kirkeledelse, understreker Hedberg.

Interimstyrelederen påpeker at organiseringen av DNK etter adskillelsen fra staten skal vedtas i neste valgperiode.

– Det har mye med Kirkens framtid å gjøre. ÅFK ønsker en sentralstyrt kirke der et fåtall mennesker legger føringer for det lokale arbeidet. Bønnelista ønsker at de lokale menighetene skal styre seg selv, og at den enkelte menighet skal ha hånd om ansettelser. I dag har menighetene begrenset innflytelse over hvem de får som prest, påpeker Hedberg.

Vigsel

Jo Hedberg er også klar på at Bønnelista ønsker omkamp om vedtaket på Kirkemøtet om å si ja til kirkelig vigsel av likekjønnede.

– Jeg tror det er mulig å snu denne saken. Men det er avhengig av at misjonsfolket og alle gode krefter for øvrig stemmer på Bønnelista, sier Hedberg.

Han påpeker at det handler om å ha flertall på Kirkemøtet. I dag er om lag 33 prosent av delegatene konservative. Økes denne andelen til 51 prosent, kan vedtaket snus, resonnerer Hedberg.

– Liturgien for vigsel av likekjønnede er egentlig et utslag av hvilket bibelsyn folk har, og hvem som er den egentlige herre i deres liv. Er det Jesus, er det «ismer» og ideologier, eller er det egne tanker som settes over Jesu og Bibelens ord, spør Hedberg retorisk – og fortsetter:

– Neste spørsmål blir så hvem som skal være herre i Kirken – Jesus eller vi selv. Er vi i Kirken for å formidle Bibelens budskap eller vårt eget? Er vi der for å tjene andre eller for vår egen del? Dette er svært relevante spørsmål i dagens kirkesituasjon, mener Hedberg.

Underskrifter

Men skal Bønnelista sette preg på DNK, trengs altså 300 underskrifter raskest mulig

– 300 underskrifter burde ikke være så vanskelig, og mange takker oss for initiativet og oppmuntrer oss. Men det å skrive under sitter tydeligvis litt lengre inne, sier Hedberg.

Han påpeker at navnene på underskriverne ikke blir offentliggjort, og han oppfordrer folk til å skrive under på hjemmesiden www.bønnelista.no eller ta kontakt hvis de har forslag på en kandidat eller ønsker å være kandidat selv ved valget.

– Den aller største utfordringen vår er likevel å skaffe gode kandidater til å stå på Bønnelista, sier Hedberg.

Jo Hedberg har de siste kirkevalgene vært blant dem som har jobbet med å finne og identifisere konservative kandidater og anbefale folk å stemme på dem. Han har også benyttet seg av anledningen til å etternominere konservative kandidater og har opplevd å få dem stemt inn. Noe av dette arbeidet kan foreningen dra veksler på når det gjelder å skaffe kandidater til Bønnelista.

Valgordning

– Valgordningen gjør det slik at dersom man ikke stiller en egen konservativ liste, har man tapt mye allerede, påpeker Hedberg.

Grunnen er at listene fra nominasjonskomiteen erfaringsmessig har flest liberale kandidater. Selv om man kan gi tre ekstrastemmer til de konservative kandidatene på lista, gir man automatisk også sin stemme til de liberale kandidatene.

– Så når den liberale fløyen stiller egen liste, får den automatisk flere stemmer. Derfor har vi funnet det nødvendig å ta initiativ til Bønnelista, sier Jo Hedberg.

Nettverk

I forkant av Kirkevalget i 2015 ble nettverket Levende folkekirke opprettet som en motvekt til Åpen folkekirke. Levende folkekirke stilte ikke lister, men anbefalte kandidater å stemme på fra nominajonskomiteenes lister. Øivind Benestad var koordinator, og også ImF støttet opp om Levende folkekirke. Dette nettverket ble lagt ned etter at Kirkevalget 2015 var over. Nettverket Frimodig kirke oppsto som et initiativ fra Evangelisk luthersk nettverk, der blant andre ImF er medlem.

Interimstyrelederen i Bønnelista opplyser at deres initiativ kommer i forlengelsen av Levende folkekirke, og at Bønnelista håper på å få både kandidater og støtte fra lekmannsbevegelsen.   

Svein Granerud er styreleder for Frimodig kirke. Han bekrefter overfor sambåndet.no at de er kjent med initiativet fra Jo Hedberg.

– Men Frimodig kirke er ikke som organisasjon involvert i det. Vi har sagt at vår oppgave er støtte, veiledning, oppmuntring og samhold, sier Granerud.

Han legger til at Frimodig kirke er velvillig innstilt til alle som vil bidra til at det kommer gode folk inn i ledelsen av Den norske kirke.   

Vil ikke «tildekke uenighet»

Alle som har det klassiske syn på ektesapet, bør stemme nei til å innføre liturgi i Den norske kirke for vigsel av likekjønnede. Det argumenterer flere av de konservative delegatene på Kirkemøtet for før morgendagens avstemning.

I Kirkemøtets første plenumsdebatt lørdag morgen var det uenighet blant mindretallet, som ser på ekteskapet som en ordning mellom én mann og én kvinne, om hvorvidt de bør stemme for flertallets konsensusforslag eller på et mindretallsforslag om at de nye liturgiene ikke skal vedtas.

Mindretall

Flere av kirkemøtets delegater, som har det klassiske synet på ekteskapet, oppfordret sine meningsfeller til å stemme for mindretallets forslag. Beate Husa fra Bjørgvin bispedømme var en av dem.

– Et konsensusvedtak vil for meg fremstå som et ønske om å tildekke den uenigheten som er i kirken. Folk forstår ikke hvordan en kan stemme både ja og nei i samme vedtak, mener Husa.

Les svarene fra nettmøtet mellom Erik Furnes og Halvor Nordhaug

MF-professor Harald Hegstad er nestleder i Kirkerådet og lekfolkrepresentant for Oslo i Kirkemøtet. Han er uenig med Husa:

– Vi har funnet en konsensusløsning som gir et stort rom for oss som har et klassisk ekteskapssyn. Flertallsforslaget gir rom for begge syn, og gjennom det som vedtas, skaper det rommet som også de som stemmer imot dette forslaget, vil nyte godt av, mener Hegstad.

Stort engasjement

På fjorårets kirkemøte ble det som kjent vedtatt at liturgi som kan brukes av likekjønnede par, skulle utarbeides. I år, nærmere bestemt mandag 30. januar, vil denne liturgien med all sannsynlighet bli vedtatt. Dette er uten tvil den saken som skaper størst engasjement blant kirkemøtets delegater.

Les kommentar: Vigselsliturgi vitner om synd

– Det er en sak som er svært viktig, krevende og vanskelig for kirken vår, sa preses i bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, i starten av debatten.

Allerede før debatten startet hadde 15 personer tegnet seg på talerlista, og over 30 delegater tok ordet før diskusjonen var over i første runde.

– Vil skape rom

Flere av mindretallets delegater, blant andre påtroppende biskop i Stavanger, Ivar Braut, støttet Hegstads syn om å stemme for konsensusforslaget.

– Begge parter strekker seg, det er vedtakets ånd. Det er ikke et kompromissforslag men en felles forståelse så langt vi kan. Det er verdifullt, sa Braut på talerstolen.

Beate Husa, og flere med henne, mente på sin side at et stort mindretall ville gi et bedre rom for deres syn.

– Jeg er overbevist om at det ikke er et konsensusvedtak som skaper den enheten og det rommet for begge syn som vi alle trenger for å gå videre sammen. Nettopp en avstemming som tegner det reelle bildet av hvor vi står, skaper det rommet, sa Husa.

Husa oppfordret fra talerstolen særlig biskopene til å stemme mot konsensusforslaget dersom de har et klassisk ekteskapssyn.

Ønsker vedtak

STEMMER FOR: Harald Hegstad mener flertallets forslag til ny vigselsliturgi ivaretar mindretallets syn på en god måte og vil stemme for det. Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK

Harald Hegstad sier an har full respekt for at andre tenker annerledes og stemmer annerledes.

– Men jeg er uenig i den måten å tenke om en avstemming på. Når du stemmer for et forslag, stemmer du på det med et ønske om at det skal bli vedtatt, mener Hegstad og legger til at han ikke ønsker at konsensusmodellen blokkeres.

– Da vil debatten og striden fortsette i det endeløse.

Ikke spørsmål om enhet

Hegstad mener ikke at han gjennom å stemme for konsensusforslaget setter enheten i kirken over sitt syn på Bibelen.

– Bibelen er grunnlaget for enheten, og vi skal argumentere for hvert vårt syn utfra Bibelen. Spørsmålet er når mennesker, som alle ønsker å tenke utfra Bibelen, kommer til ulikt resultat. Hva gjør vi da, spør han og svarer selv:

– Det er da den typen prosesser som har endt ut i dette konsensusvedtaket, er blitt nødvendig. Da må en spørre seg om den uenigheten er så grunnleggende at men ikke lenger kan høre til i den samme kirke.

Hegstad merket seg at ingen stilte spørsmål ved dette i den første plenumsdebatten om denne saken.

– Jeg hørte ikke tanken om at denne uenigheten ikke kan rommes innenfor Den norske kirkes fellesskap fra noen av debattantene denne gangen. Det gleder meg. Da må vi finne en vei videre sammen selv om vi er uenige om hva troskap mot bibelen betyr i dette spørsmålet, sier han.

–Prøver å vise lederskap

– Hva tenker du, Hegstad, om dem som synes det er rart at noen med det klassiske bibelsynet kan stemme for flertallsforslaget?

– Jeg vil be de som synes det er rart, om å anstrenge seg litt mer for å sette seg inn i den argumentasjonen som vi som gjør dette, har lagt på bordet. Vi prøver å vise et lederskap nettopp for å gi rom for det klassiske synet. Jeg synes kanskje noen har litt for lett for å bare avvise det, sier han.

Hegstad oppfordrer alle medlemmer i Dnk som har det klassiske synet på Bibelen i ekteskapsforståelsen, til å være frimodige på sitt syn.

– De skal med frimodighet stå for det synet de har. Jeg mener at vi gjennom dette vedtaket skaper rom for det, at vi kan praktisere, forkynne, veilede og undervise i det synet. Det fordrer naturligvis også at man viser respekt for dem som har det motsatte synet, sier han. KPK

(Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen)

Vigselsliturgi vitner om synd

Bibelen beskriver homofili som synd. De som står bak forslaget til vigselsliturgi for likekjønnede, har neppe tenkt på at begge de obligatoriske lesetekstene minner oss på nettopp det perspektivet.

1.Joh 4,7-12 er foreslått som det ene av to bibelavsnitt som skal leses når likekjønnede skal vies i Den norske kirke (som kjent vedtok årets Kirkemøte at liturgien også skal kunne brukes av heterofile). I vers 10 står det slik:

I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Det greske ordet for kjærlighet som brukes i hele dette tekstavsnittet, er agape. I Det nye testamente er dette ordet ikke brukt for å beskrive romantisk eller seksuell kjærlighet (det greske ordet som innehar denne betydningen, er eros), men for å uttrykke uselvisk, selvoppofrende kjærlighet fra Gud. Det var den han viste da han, som 1. Joh 4,10 nettopp sier, sendte Jesus til soning for våre synder.

Det er Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) som har lagt fram forslag til liturgi og lesetekster. Avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet har sittet i sekretariatet. Han vedgår overfor Dagen 4. juni at bibeltekstene bød på en utfordring: – Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De få vi har, handler om mann og kvinne, sier han.

Wirgenes er kanskje ikke klar over hvor klokkerent han traff spikeren på hodet med denne uttalelsen. For det er selvsagt ingen overraskelse at nemnda har lett forgjeves. Det som konstituerer ekteskapet i bibelsk forstand, er at det er mennesker av to ulike kjønn som står foran vigselsmannen, én mann og én kvinne. Når det står to av samme kjønn der i stedet, bør det skape ettertanke at det blir lest fra Bibelen om synd og behovet for soning. I verset før leseavsnittet begynner, står det om «sannhetens ånd og villfarelsens ånd».

Les også (imf.no): Bibelsk ekteskap er ikke diskriminerende

Den andre leseteksten i liturgiforslaget finner vi i Salme 36,6-10. Nemnda har rykket avsnittet ut av sammenhengen, og det er kanskje ikke bare begrensning i antall lesevers som ligger til grunn for det. For i starten av denne salmen skildrer David menneskenes synd (v. 2-5). Som en motsetning til dette, kommer så versene nemnda har valgt seg ut. De begynner slik: “Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre!” (v. 6-7).

Lesetekstene minner oss altså begge om menneskenes synd og Guds selvoppofrende handlemåte overfor den – “han gav sin Sønn, den enbårne” – som Den lille bibel (Joh 3,16) uttrykker det. Begge disse tekstene er valgfrie lesetekster både i dagens vigselsliturgi i Den norske kirke og i ImFs forbønn for borgelig inngått ekteskap. Det er dermed ikke nytt å tenke at dette er tekster om kjærlighet, og heller ikke nytt at tekster om agape-kjærlighet leses som et forbilde for våre liv (jf. 1. Kor 13). Men forskjellen er at de da har blitt lest om et ekteskap mellom mann og kvinne, og de brukes ikke som tekster som skal konstituere ekteskapet.

At mennesker av samme kjønn lever sammen som mann og kvinne, og får Den norske kirkes velsignelse av det, er ikke etter Guds vilje slik den er framstilt i Bibelen. Det er å bomme på målet, å synde. Slik lærer både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen oss det (bl.a. 3. Mos 18,22 og Rom 1,26-27). For mennesker som tror på at dette er Bibelens budskap, vil det være alt annet enn kjærlig å legge skjul på det Bibelen sier. I 1. Kor 6,9 beskrives blant annet “menn som øver utukt med menn” som å gjøre noe urett, og at konsekvensen er at de “ikke skal arve Guds rike”. Et større alvor er det ikke mulig å oppdrive.

Begge de foreslåtte lesetekstene bør på denne bakgrunn skape grunnlag for alvorlig ettertanke, også hos medlemmene av Kirkerådet som nylig sendte forslaget til ny vigselsliturgi ut på høring.

”Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp”, synger David i Salme 36,7. Guds rettferdighet, Guds dommer. Guds tanker og vilje er slett ikke alltid enkle å forholde seg til. Men Gud har vist oss sin vilje, og Han har vist oss sin kjærlighet til oss – ”sendt sin Sønn til soning for våre synder”, som NT-leseteksten minner oss om. Men da kan vi ikke fortsette å gjøre slik som David beskriver i starten av Salme 36 – å leve på en måte som ikke forholder seg til Guds vilje for våre liv. Vi må lære Ham å kjenne og få del i Hans miskunn (Salme 36,11).

Alle mennesker har samme menneskeverd. Men vi gjør valg som enten er i tråd med eller i strid med Guds vilje.

Jesus har sonet for all synd, inkludert den at likekjønnede har levd ut eros-kjærligheten, eller tenker å gjøre det. I stedet for at Den norske kirke legger til rette for og velsigner at mennesker forblir i synden, burde den ha minnet om Guds kjærlighet – agape-kjærligheten – og muligheten for tilgivelse for den som ber om det. Faktisk er det nettopp det de foreslåtte lesetekstene og sammenhengen de står i, gjør, men det er åpenbart ikke slik forslagsstillerne har tenkt at de skal oppfattes.

En versjon av dette innlegget ble publisert i Dagen 07. juni.

Les også kommentar fra Alf Gjøsund i Vårt Land.

Bibelens ene syn

Selv om biskopene aksepterer at det skal være to syn i Den norske kirke på hva ekteskap innebærer, har Bibelen bare ett syn på dette.

Sambåndet vender i dette nummeret tilbake til temaet bibelsyn. Sist vi skrev om dette var i januar i fjor, da på bakgrunn av en langvarig avisdebatt om bibelsynet ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen. Nå foreligger de vitenskapelige tekstene om bibelsynsspørsmål som høgskolens generalforsamling i 2014 ble lovet skulle komme. Disse tekstene er en del av arbeidet med den planlagte revisjonen av vedtektene for NLA Høgskolen, og de er derfor viktig å se nærmere på.

Samtidig er bibelsyn også brennaktuelt i forbindelse med den kanskje mest debatterte saken i Kristen-Norge for tiden, striden om innføring av vigselsliturgi i Den norske kirke (Dnk) for samkjønnede par.

Som kjent har leder for Åpen folkekirke, Sturla J. Stålsett, avvist rådet fra et samlet Bispemøte om å beholde dagens vigselsliturgi og innføre en egen liturgi for likekjønnede. Stålsett vil kun godta en felles liturgi. Til Vårt Land 11. november uttaler han at «det avgjørende poenget er at man ikke i den felles liturgien framholder kjønnspolariteten som konstituerende for ekteskapet». Stålsett vil altså ikke godta en liturgi som slår fast – som i dag – at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne. Han innrømmer likevel at styret i Åpen folkekirke «ikke har noen mulighet eller ønske om å binde» delegatene på Kirkemøtet.

Stålsetts utsagn viser med all ønskelig tydelighet at dette også dreier seg om bibelsyn. For selv om biskopene aksepterer at det skal være to syn i Dnk på hva ekteskap innebærer, har Bibelen bare ett syn på dette. 1. Mos 1,27 og 2,24 etterlater ingen tvil om at ekteskapet er for mann og kvinne, og Jesus bekrefter dette i Matt 19,4-6 (jf. Mark 10,6-8).

Det andre Bibelen sier om ekteskapet, er at felles barn vanligvis vil være resultatet (1. Mos 1,28). Det nevner Stålsett og hans meningsfeller ikke i det hele tatt, men Guds tilskyndelse om «vær fruktbare» er ikke mindre klar av den grunn.

Vi som mener at det bare finnes én form for ekteskap, det mellom mann og kvinne, får stadig oftere spørsmålet om ikke denne holdningen er ukjærlig overfor et par av samme kjønn som ønsker kirkens velsignelse. Også svaret på det spørsmålet handler dypest sett om bibelsyn. Er det et uttrykk for kjærlighet å skulle legge skjul på eller søke å bortforklare hva som er Guds vilje, åpenbart i Bibelen? Jesus bruker svært sterke ord om mennesker som blir årsak til at andre føres vill (Matt 18,6-7).

– Står fast på ekteskapssynet

Karl Johan Hallaråker meiner at korkje han sjølv eller "dei klassisk orienterte biskopane" godkjenner to syn på ekteskapet.

3. november hadde tidlegare generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker, eit debattinnlegg på trykk i riksavisa Vårt Land. Bakgrunnen var bispemøtet i førre veke. Hallaråker skriv i overskrifta at Bispemøtet kjem med «kloke råd i vanskeleg situasjon».

ENIGE: Biskopene vil at homofile skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det betyr at alle kirker i Norge skal tilby homofile ekteskap. Her fra Bispemøtets arbeidsutvalg, fra venstre, Halvor Nordhaug, Helga Haugland Byfuglien og Atle Sommerfeldt. Foto: Markus Plementas, KPK

ENIGE: Biskopene vil at homofile skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det betyr at alle kirker i Norge skal tilby homofile ekteskap. Her fra Bispemøtets arbeidsutvalg, fra venstre, Halvor Nordhaug, Helga Haugland Byfuglien og Atle Sommerfeldt. Foto: Markus Plementas, KPK

I ei pressemelding frå bispemøtet, datert 30. oktober, heitte det at biskopane ser ulikt på spørsmålet om likekjønna vigsel, men at dei likevel har arbeidd seg fram til enighet om korleis kyrkja bør gå vidare i denne saka. Biskopane reknar med at det vil vera fleirtal på Kyrkjemøtet neste år for å innføra liturgi for vigsel av likekjønna par. Ei utfordring for leiinga i kyrkja blir då å finna ein veg framover som tek naudsynt hensyn til både fleirtal og mindretal. Bispemøtet ynskjer å bidra til at det kan fremmast eit forslag på neste kyrkjemøte som i størst mogleg grad kan virka samlande. Ein erkjenner at det ikkje har vore mogleg å bli teologisk samde.

Framlegg til vedtak

Bispemøtet kom òg med forslag til vedtak til Kyrkjemøtet (sjå lenka over). Dette framlegget er i seks punkt. Punkt to slår fast at spørsmålet om likekjønna vigsel ikkje er av ein slik karakter at det splittar kyrkja. Biskopane legg til at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan gis rom og komme til uttrykk i kirkens praksis. Punkt tre lyder slik: «Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier både for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap». I punkt fire blir det gjort merksam på at det venta mindretalet i Kyrkjemøtet meiner vigsel av likekjønna «strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert«. Punkt seks slår fast at prestar og andre kyrkjeleg tilsette «har frihet til» å velja om dei vil vera med vigsel av eller forbøn for likekjønna par.

Les mer: Bispemøtet går inn for vigsel av likekjønnede (lenker åpner seg i nytt vindu)

«Kloke råd»

Det var visepreses Halvor Nordhaug som var arkitekt bak framlegget om to vigselsliturgiar i staden for å endra den ein alt har (Dagen 26. oktober). Neste dag gjekk Rolf Kjøde, som mellom anna er med i leiinga av nettverket Levande folkekyrkje, ut i same avis og avviste at to liturgiar var ei løysing. Han meinte dei konservative biskopane i staden måtte bryta med dei liberale.

I innlegget sitt i Vårt Land 3. november skriv Hallaråker, med tydeleg adresse til sin tidlegare generalsekretær-kollega, at han «ikkje kan sjå at det hadde blitt ei betre løysing for folkekyrkja si framtid om dei konservative biskopane hadde brote og overlate til dei andre å ta heile regien åleine». Hallaråker skriv vidare: «Ut frå situasjonen som har oppstått etter valet, har eg stor forståing for både biskop Nordhaug og den løysinga ein har samla seg om. Det aller viktigaste i rådet er faktisk konstateringa av denne saka blir ein ikkje teologisk samde om. For meg tyder det at vi som har det klassiske synet, ikkje kan overkjørast, men har fått stadfesta full råderett og talerett ut frå vår overtyding».

Reaksjonar

Furnes Erik 22 fotoEJD (1)

Erik Furnes

Innlegget til Hallaråker vekte til dels sterke reaksjonar. Hallaråker sin etterfylgjar i ImF, Erik Furnes, uttalte til Vårt Land 3. november at han «ikke har snakket med noen som mener at Bispemøtet har kommet fram til en klok uttalelse i denne saken». I Dagen 4. november viser Furnes til ei fråsegn som sju kristne organisasjonar, inkludert ImF, kom med i 2007, der dei med sorg konstaterte at Kyrkjemøtet hadde vedteke å likestilla to motsette syn på homofilt samliv. I ein uttale frå ImF 30. oktober same år kallar dåverande generalsekretær Karl Johan Hallaråker i ImF fleirtalet i Kyrkjemøtet sine tilrådingar for «eit alvorleg brot med bibeltru teologi». I tillegg skreiv han at «dersom en i tillegg vedtar å vie homofilt samlevende og lager liturgi for dette, har en endret Den norske kirkes bekjennelse. Det er en dramatisk situasjon.»

Hallaråker svarar

p-karl-johan-hallaraaker-fotoEJD

Karl Johan Hallaråker

Sambåndet har bede Karl Johan Hallaråker om ei presisering av hans ståstad etter kommentaren om støtte til biskopane sitt råd – og fått følgjande svar:

«Ekteskapet er mellom mann og kvinne, slik eg meiner Bibelen talar klart. Samkjønna ekteskapsforståing  er også etter mi vurdering på kollisjonskurs med CA 7 (vedkjenningsskriftet Confessio Augustana, red.anm.) sin omtale av «semje om evangelielæra».  Dette gjeld nok også fleire andre standpunkt i kyrkjelandskapet. Eg møter det som best eg kan gjennom Calmeyergatelinja si rettleiing om skilje mellom «offisielt samarbeid» og det frie organisasjonsarbeidet.

«Spørsmålet nå er korleis vi skal manøvrera i den offisielle kyrkja sin situasjonen etter kyrkjevalet. Dersom ein ikkje vil forlata kyrkja, ser eg ikkje anna langsiktig val enn å ta vare på dei med klassisk syn slik biskopane føreslår. Kva er alternativet? Vedkomande spørsmålet om «to syn» meiner eg biskopane uttrykker seg presist når dei uttalar «tek til etterretning». Det er ei viktig formulering for ikkje å godkjenna. For meg betyr det at dei klassisk orienterte biskopane og meg sjølv ikkje godkjenner to syn, men altså tek til etterretning at slik er det (og har vore lenge).

Vidare meiner eg at vi må kunna drøfta ulike løysingar i denne situasjonen utan å skulda kvarandre på den måten som nå har skjedd.»

«Snikinnføring»

p-Nord-Varhaug Glenn 01 fotoEJD

Glenn Nord-Varhaug

Det siste har adresse til mellom andre forsamlingsleiar Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon, som i Dagen i dag – med referanse til innlegget frå Hallaråker – mellom anna skriv at «dette vil jeg kalle for snikinnføring av liberal teologi i bedehusbevegelsen». (Sjå òg intervju med Nord-Varhaug i Dagen) Forsamlingslederen viser blant annet til uttalelser fra Hallaråker i en artikkel publisert på sambåndet.no i 2006 – om at lærenemnda delte seg i homofilispørsmålet.

I det omstridde innlegget sitt i Vårt Land 3. november skriv Hallaråker òg at «Bibelen talar tydeleg om tokjønna ekteskap og alvoret med å leva i strid med bibelsk rettleiing». Han håpar at det kjem inn «gamaltruande på dei resterande plassande i bispedømeråda».

Les leder i Sambåndet om konsekvenser av kyrkjevalet: Etter et valg 

Bispemøte går inn for vigsel av likekjønnede

Biskopene i Den norske kirke er splittet i spørsmålet, men går samlet inn for en liturgi for likekjønnede ekteskap. Prester kan fremdeles si nei til å vie homofile.

Spørsmålet om hvorvidt kirken skal vie likekjønnede par skal avgjøres på neste års kirkemøte. Under en pressekonferanse i Oslo fredag presenterte bispemøtet et forslag til hvordan et vedtak kan se ut.

«Bispemøtet ønsker å bidra til at det på neste Kirkemøte kan fremmes forslag til vedtak som i størst mulig grad kan virke samlende», heter det i vedtaket, som består av seks punkter.

– Et samlet bispemøte har gitt sin tilslutning til at det skal utarbeides liturgier for ekteskapsinngåelse av likekjønnede par, sa preses for Bispemøtet, biskop Helga Haugland Byfuglien, under pressekonferansen.

Innstillingen fra et samlet bispekollegiet er et tydelig signal foran Kirkemøtet 2016.

Splittet

Bispekollegiet er likevel fortsatt splittet i spørsmålet. Det understrekes i vedtakets fjerde punkt.

«Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert.»

– Jeg har ikke skiftet syn, men forholder meg til en ny virkelighet. Uansett vil det komme en vigselsliturgi som følge av resultatet i kirkevalget, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, til Dagen.

For ham og de andre i kollegiet som står som står på klassisk forståelse av ekteskapet, har det vært viktig å få med dette punktet.

– Jeg har alltid sagt at jeg blir i kirken selv om det kommer en liturgi for homofil vigsel. Men jeg har gitt to forutsetninger: jeg må kunne mene det jeg mener og jeg kan ikke gjøre noe som bryter med min samvittighet. Den friheten gir dette vedtaket, sier Reinertsen.

«Et slikt vedtak må bygge på erkjennelsen av at det til tross for omfattende utredninger av sakskomplekset foreligger ulike syn på dette spørsmålet. Ytterligere teologiske utredninger vil neppe endre på dette forholdet, og ansees derfor heller ikke som nødvendig», skriver Bispemøtet.

– Det er ulike oppfatninger av vigsel blant likekjønnede i Den norske kirke, også blant biskopene. Men vi er opptatt av å finne et vedtak som kan virke samlende, sier preses Helga Haugland Byfuglien til NTB.

Reservasjonsrett

Biskopene vil at homofile skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det betyr at alle kirker i Norge skal tilby homofile ekteskap, skriver NRK.

Likevel understrekes det at prester må kunne velge om de ønsker å foreta vigsel av homofile og lesbiske par. Bispekollegiet ønsker at det samme skal gjelde for andre kirkelig ansatte, at de kan velge å ikke medvirke. KPK

Kirkevalget 2015

Vi i ImF vil være tydelig på å oppfordre de av vårt misjonsfolk som er medlem i Den norske kirke, til å bruke sin stemmerett for å få valgt inn de kandidater som «Levende folkekirke» anbefaler.

Ved forrige Kirkemøte ble det stemt over fire forslag om hvordan Den norske kirke skal forholde seg til homofile som vil inngå, eller har inngått, «ekteskap» innenfor gjeldende norsk lov. Vi skriver ekteskap i hermetegn, fordi dette aldri kan bli ekteskap i bibelsk forstand. Det ble ikke flertall for egen vigselsliturgi for likekjønnede par, og heller ikke flertall for forslagene om forbønnsliturgi eller forbønnslignende handlinger for homofile som har inngått ekteskap i en borgerlig vielse. Selv om marginene var heller små, er det ikke tvil om at resultatet av avstemmingene var en lettelse for alle som kjemper for at ekteskapet kun gjelder forholdet mann-kvinne.

Det er mye som tyder på at neste gang Kirkemøtet vil få saken til avstemming, vil det handle om to radikale alternativ: For eller imot full vigselsliturgi for likekjønnede. I begynnelsen av juni ble organisasjonen «Åpen folkekirke» stiftet, der kirkevigsel for likekjønnede er en fanesak. På motsatt fløy vil «Levende folkekirke» kjempe for den ekteskapsforståelse som har vært gjeldende i hele kirkens historie, og nå mobiliseres det foran kirkevalget høsten 2015. Vi i ImF vil være tydelig på å oppfordre de av vårt misjonsfolk som er medlem i Den norske kirke, til å bruke sin stemmerett for å få valgt inn de kandidater som «Levende folkekirke» anbefaler. Dette gjør vi fordi det er viktig å støtte de som fortsatt kjemper for den klassiske ekteskapsforståelsen innad i Den norske kirke, og fordi en endring av denne forståelse vil ha konsekvenser også langt utenfor denne kirken. Er en medlem, bør en bruke sin stemmerett til å påvirke i den retning en selv ønsker.

Uavhengig av hvor vi har vårt kirkerettslige medlemskap, vil vår hovedstrategi være å satse på å bygge fellesskap og forsamlinger med basis i Bedehuset. Med opprettelsen av ImF Trossamfunn i 2009, gav vi også vårt misjonsfolk muligheten til å velge en kirkerettslig tilhørighet gjennom Indremisjonen, og etter vårt syn gav vi dermed en reell samvittighetsfrihet for alle. Dette alternativet ser vi som mer aktuelt enn noen gang, for selv om Kirkemøtet 2014 ikke gav flertall for noen av de liberaliserende alternativene, virker det ikke som det dype alvoret i saken har gått opp for særlig mange. Det begrunner vi med at Kirkemøtet, mot to stemmer, vedtok at ulikt syn på like­kjønnet eller he­te­ro­filt ek­te­ska­p ikke bryter det guds­tje­nes­telige og sa­kra­men­ta­le fel­les­ska­pet, selv om det drei­er seg om et lære­spørs­mål. Det har som konsekvens at prester fremdeles kan ha forbønn for homofile par ut fra sitt pastorale skjønn. Dette er for oss komplett ubegripelig. For mennesker som lever i åpenbar synd (samme hvilken det er snakk om), kan en sann kirke bare kalle til omvendelse, ikke til velsignelse.

– Skjebnevalg for Kirken i 2015

ImF blir med i nettverket «Levende folkekirke», som skal arbeide for at Den norske kirke (Dnk) bevarer ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

– Kirkevalget i september 2015 blir et vannskillevalg som vil legge føringer for utviklingen videre, sier Øivind Benestad til Sambåndet.

Benestad leder Stiftelsen MorFarBarn, som også blir med i Levende folkekirke. Han kommer trolig til å fungere som koordinator for nettverket, som vil bestå av lutherske organisasjoner med tilknytning til Dnk.

– I tillegg til ImF har vi fått positive signaler fra flere andre, men de har ennå ikke behandlet saken i sine formelle organer, sier Benestad.

Kandidater

Arbeidet vil gå ut på å få valgt inn flest mulig kandidater med et bibelsk ekteskapssyn i bispedømmerådene. Medlemmene der utgjør Kirkemøtet, som er det organet som gjør vedtak om liturgier i Dnk.

– Vi klarer ikke å bevare flertallet i Kirkemøtet uten en bred mobilisering og en allianse av alle som ønsker å kjempe for en bibelsk samlivsetikk. Hvis vi får til en slik mobilisering, er det godt håp om å lykkes, sier Benestad.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF bekrefter at forbundsstyret har sagt ja til at ImF kan oppfordre «sine folk» til å delta i kirkevalget og å stemme bevisst (se også leder).

10,6 prosent av Den norske kirkes stemmeberettigede medlemmer stemte ved direktevalget på kirkemøtedelegater i 2011 (valget til bispedømmeråd), det vil si omlag 329.000 medlemmer. 64 av 116 delegater på Kirkemøtet stemte mot kjønnsnøytral ekteskapsliturgi, og 62 stemte mot forbønnsliturgi.

Også i 2011 var det aksjoner forut for valget. Stiftelsen MorFarBarn fikk 22 anbefalte kandidater inn i bispedømmerådene. Aksjonen «Raus folkekirke» fikk inn 21 kandidater. Ved valget neste år vil den nystartede organisasjonen «Åpen folkekirke» representere den liberale siden.

Konservative

Vårt Land anslår antallet konservative med stemmerett ved Kirkevalget neste år til vel 200.000. Sammenlignet med den store gruppen nominelle (og ikke aktive) medlemmer i Dnk er dette sannsynligvis ikke nok til å hindre et vedtak om likekjønnede ekteskap på Kirkemøtet. Ikke-aktive kirkemedlemmer som har et konservativt syn på ekteskapet, må også mobiliseres. Vårt Land påpeker at dersom 50.000 slike stemmer konservativt, kan den liberale siden trenge minst 300.000 bevisste stemmegivere for å vinne fram.

Benestad mener slike tall bare blir gjetninger:

– Det er umulig å vite hvor mange som kommer til å stemme, og det er umulig å vite hvor mange den liberale siden greier å mobilisere. Vår strategi er kort og godt å få med oss så mange som mulig. Jeg tror at tusener som ikke er med i misjonsorganisasjonene, også vil støtte oss. Folk flest skjønner at ekteskap og barn henger sammen. Og mange er svært skeptiske til at kirken skal godta planlagt farløshet og morløshet som etisk høyverdig, ja, i tråd med Jesu lære.

Ny valgordning

Et annet usikkerhetsmoment er at valgordningen ved neste års kirkevalg er helt ny. Det blir bare mulig å gi dobbeltstemme til tre av de 18 kandidatene på valglista, og den er satt opp i prioritert rekkefølge. Det blir dessuten mulig å stille alternative lister og å etternominere kandidater.

– Det vil også være viktig å påvirke hvem som kommer inn i nominasjonskomiteene, siden det er de som skal sette sammen valglista, påpeker Benestad.

Han mener at dersom de konservative også ved neste korsvei klarer å hindre en ny ekteskapsteologi, kan tiden arbeide for dem. Flere og flere vil innse at planlagt farløshet og morløshet hører uløselig sammen med den kjønnsnøytrale ideologien.

– Dersom Dnk faller i ekteskapsspørsmålet, vil presset på andre kirkesamfunn og organisasjoner øke. Hvis vi ikke mobiliserer kraftig ved neste års kirkevalg, kan kampen om ekteskapet og barnet være tapt for alltid. Vi får ingen ny sjanse hvis vi taper neste år, sier han.

Alle kanaler

«Levende folkekirke» legger opp til å nå ut med budskapet sitt via alle mulige kanaler, ikke minst gjennom annonser og sosiale medier. Og folk vil få veiledning om konkrete navn man bør gi ekstrastemme til ved bispedømmerådsvalget.

– Økonomisk baserer vi oss på penger vi har og får. Erfaringen viser at folk støtter oss med penger når vi blir synlige med informasjon og kunnskap, sier han.

Ettersom det ennå er tidlig i prosessen, oppfordrer Øivind Benestad konservative om å stille til valg til bispedømmerådene og å tipse nominasjonskomiteene om gode kandidater.

Ødeleggende strid i KrFU

Etter helgens landsmøte er KrFU (ungdomspartiet til KrF) plassert i samme posisjon som Kirkemøtet. Homofili-saken vil komme til å ri partiet som en mare fremover.

Nettleder_Petter_fremhevetMed en eneste stemmes overvekt vedtok landsmøtet i helgen at følgende formulering fortsatt skal være gjeldende politikk: «ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far og (partiet skal) arbeide for å endre den vedtatte ekteskapsloven, slik at den gamle lovens definisjon av ekteskap som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes». Det er etter mitt syn forstemmende at et flertall i landsstyret satte spørsmålstegn ved denne formuleringen i det hele tatt. Det er tegn på en tankegang som fjerner seg fra å ha Bibelen som premissleverandør. Slik sett skal de ha ros de som stemte imot å endre denne programformuleringen.

Men reaksjonene fra mindretallet tyder ikke akkurat på at man vil respektere et demokratisk fattet vedtak. – Nå er landsmøtet delt på midten. Det gir et signal om at vi kan ta opp igjen debatten ganske snart. Vi er ikke ferdig med å debattere dette, sier Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen til Dagen. Hun er leder for KrFUs angivelig upolitiske homonettverk og for Buskeruds delegasjon til landsmøtet. Overfor Vårt Land er hun om mulig enda klarere: – Nei, er du gæren, svarer hun smilende på journalistens spørsmål om hvorvidt tilhengerne av at homofile skal få gifte seg, nå vil la saken ligge. Hun fortsetter: – Denne saken gir jeg meg ikke på – i hvert fall med det stemmeresultatet vi nå fikk. Også KrFU-leder Emil Andre Erstad, som har stått fremst i kampen for å endre partiets politikk på dette punktet, uttaler seg på samme måte: – Vedtaket viser at vi er delt i spørsmålet. Det er de i KrF også. Det vil ikke overraske meg om debatten kommer opp på KrFUs landsmøte om to år.

Dermed er scenen rigget for nøyktig samme utvikling i KrFU som vi har sett i Den norske kirke i spørsmålet om vigsel av homofile: En oppholdende strid der et stadig voksende mindretall vil nekte å gi seg før de har tvunget sitt syn gjennom, koste hva det koste vil. Der man ved første anledning på Kirkemøtet vil fremme homofilisaken på nytt, og der saken vil overskygge alt annet, fortsette å skape splittelse og hindre konsentrasjon om det som er det ene viktige for en kristen kirke, nemlig å fokynne evangeliet til frelse.

Leder for Vest-Agder KrFU, Tove Welle Haugland, siteres i både Dagen og Vårt Land på at hun «håper voteringen kan gi mer ro over saken, og at vi kan ha fokus på andre KrFU-saker». Det er et lyspunkt at Welle Haugland er valgt inn i sentralstyret i KrFU, men det vil overraske meg i betydelig grad dersom hun får ønsket sitt oppfylt. KrFU burde hatt helt andre saker å diskutere, og leder Olaus Trygve Bjåland treffer spikeren på hodet når han overfor Dagen konstateterer at partiledelsen her «angriper grunnfjellet».

KrFUs landsstyre og leder har med åpne øyne plassert partiet i en situasjon der faren er stor for at saken om samkjønnede ekteskap kommer til å dominere diskusjonen rundt partiet fram mot – og på – landsmøtet om to år, når programmet skal opp til behandling igjen. Det er synd, og det var alldeles unødvendig. Dette er åpenbart en sak der moderpartiet – som allerede er alvorlig ute å kjøre i sin omdefinering av familiebegrepet – ikke bør lytte til ledelsen i ungdomspartiet. Det er minst like trist.

Les også nettleder KrF og familien og blogg: En klartenkt ideolog?

Enstemmig nei til vielse av homofile

Likekjønnede par kan fortsatt ikke vies i kirken, og i henhold til norsk lov kan en prest ikke være vigsler ved ekteskap mellom likekjønnede.

Det er konklusjonen fra Bispemøtet i Trondheim 22.-23. mai, der kirkelig forbønn for likekjønnede ekteskap sto på dagsorden. Her er Bispemøtets enstemmige vedtak i saken, ifølge en pressemelding fra Kirkerådet. Det enstemmige vedtaket lyder slik:

  • Kirkemøtet 2014 understreket i vedtaket om vår kirkes ekteskapsforståelse at uenigheten om likekjønnet ekteskap ikke er av en slik karakter at den behøver å splitte det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i vår kirke. Bispemøtet deler denne oppfatningen.Bispemøtet konstaterer at Kirkemøtet ikke fattet noe vedtak som innebærer endringer i situasjonen knyttet til vigsel og forbønn for likekjønnede par.Bispemøtet viser til tidligere vedtak som gir den enkelte prest adgang til å lede forbønnshandlinger for likekjønnet ekteskap ut fra sitt pastorale skjønn og ansvar. Denne mulighet foreligger for alle prester, men ingen kan pålegges å forestå slik forbønn.Likekjønnede par kan fortsatt ikke vies i kirken og i henhold til norsk lov kan en prest ikke være vigsler ved ekteskap mellom likekjønnede.

– Vedtaket er verken en skjerping eller en utvikling, men en presisiering av status. Det er fortsatt ulike oppfatninger i Bispemøtet om saken. Vedtaket gir en tolkningsramme hver enkelt biskop vil gi råd og veiledning ut fra, sier preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien.

 På Kirkemøtet i april 2014 ble det ikke flertall for noen av forslagene om å utarbeide liturgier for likekjønnet samliv.

Les også: Kirkemøtet avviste vigsels- og forbønnsliturgi for likekjønnede

                Sambåndet kommenterte Kirkemøtets stemmegivning

Kirkemøtet avviste liturgi for homofile

Et flertall på Kirkemøtet avviste i formiddag både vigsels- og forbønnsliturgi for homofile. Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet er glad for utfallet av voteringen.

Et siste forslag ble stemt over før Kirkemøtet tok lunsjpause. Det innebar at Kirkemøtet fastholder sitt tradisjonelle syn på at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne, men åpner for forbønn for likekjønnede par «på grunnlag av den enkeltes prests pastorale skjønn og ansvar». Også dette ble nedstemt på Kirkemøtet, med 62 mot 54 stemmer. Dermed er dagens situasjon i Dnk opprettholdt. Det kom inn en protokolltilførsel der det uttrykkes håp om at biskopene finner løsninger som gjør det mulig å praktisere to syn i kirken i dette spørsmålet.

Les også: Nettleder

Stemmeresultater

Forslaget om å innføre vigselsliturgi falt tidligere i dag med 51 mot 64 stemmer. Kirkemøtet avviste også, med 54 mot 62 stemmer, å endre kirkens syn på ekteskapet. Dermed blir det i utgangspunktet heller ikke forbønnsliturgi. For det tredje avviste Kirkemøtet også, med 13 mot 103 stemmer, forslaget fra Harald Hegstad (se nedenfor) om BÅDE å gå inn for forbønnsliturgi OG fastholde at ekteskapet er forbeholdt 1 mann og 1 kvinne.

Aller først stemte Kirkemøtet over om samlivssaken er kirkesplittende, noe man avviste, mot to stemmer.

Glad generalsekretær

– Jeg vil uttrykke glede over resultatet av avstemningen og takknemlighet overfor dem som har arbeidet hardest for dette, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes, til sambåndet.no. Han nevner særlig delegatene Egil Morland og Øivind Benestad.

Kompromissforslag

Det som er blitt framstilt som et kompromissforslag om forbønnsliturgi ble fremmet av teologiprofessor Harald Hegstad i debatten lørdag kveld og fikk mye omtale. Den endelige ordlyden er slik, ifølge dagen.no:

«På grunnlag av Bispemøtets delte uttalelse i «Ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv» finner ikke Kirkemøtet at det er tilstrekkelig grunnlag til å endre Den norske kirkes offisielle ekteskapsforståelse. Kirkemøtet fastholder tidligere vedtak som innebærer at ekteskapet teologisk sett er å forstå som et forhold mellom én mann og én kvinne.»

Kirkemøtet erkjenner samtidig at det er ulike syn på dette spørsmålet i kirken. Av hensyn til kirkens enhet og for å komme  likekjønnede par i møte som søker kirkens forbønn for sine forpliktende samliv, ber Kirkemøtet om at det utarbeides forslag til en forbønnsliturgi for borgerlig inngått ekteskap for likekjønnede par med tanke på behandling i Kirkemøtet 2015.»

Bak forslaget sto Harald Hegstad, Berit Espeset, May Lisbeth Hovlid Aurdal og Erling Birkedal.

– For døve ører

Konservative kristenledere var i Dagen tirsdag samstemt om at dette ikke løser problemet: – Mitt spørsmål er: Hvem skal en be til? Ber en Bibelens Gud om å velsigne noe han kaller synd, så ber en for døve ører, uansett hva det måtte gjelde. Et hvert menneske som lever i strid med Guds vilje, må kalles til omvendelse, ikke til alteret for å få velsignelse, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.