Den musiserende misjonæren

LYNGDAL: Det er den første uka (uke 27) på Lyngdal Bibelcamp (LBC), og Arvid Pettersen er forsanger sammen med kona Ragnhild, datteren Josefine og musikkollega og venn Lene-Marie Helland. Etter møtene er han å finne ved et bord i ved inngangen til KVS-hallen. Der er han opptatt med å selge sine album og boka Når sant skal synges, som kom ut i 2020. Mange bibelcampere stopper opp og kjøper album eller bok eller begge deler.

‒ Jeg opplever at jeg er mer misjonær enn musiker, sier han til sambåndet.no.

Og det er sant. Han ikke bare spiller og synger evangeliet, mellom sangene kommer han også med et evangelisk budskap.

SAMSPILL: Arvid Pettersen sammen med Lene-Marie Helleland (fra v.), datter Josefine og kona Ragnhild Pettersen.

Stort spenn
På hjemmesiden hans går det frem at han har hatt gleden av å spille i mange forskjellige menigheter og kirkesamfunn, og han har også hatt gleden av å besøke og spille i 20 land. Det har også vært stort spenn i hvem han har spilt for og hvor han har hatt konserter. Han har sunget og spilt i Europaparlamentet, i Parlamentspalasset, i kirker, i fengsler, suppekjøkken, sykehjem og barnehjem, og publikum har bestått av alt fra politiske ledere, næringslivsledere, religiøse ledere, medlemmer av ulike kongefamilier, blant annet i Romania, Makedonia og Belgia, til «vanlige folk». Og nå er han altså på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Det er Solveig Hosøy (leirsjef i uke 27) som fikk oss hit. Hun hørte oss da vi sang på en konsert og fikk lyst til å spørre om vi kunne komme, forklarer Pettersen og legger til:

‒ Det er hyggelig å være her.

Akustisk
‒ Hvordan er det å ha musikk felles som familie?

‒ Det er veldig praktisk. Man kan øve hvor som helst. Det er et stort privilegium og fantastisk at de er musikalske og synger og spiller instrumenter.

‒ Hva kan du si om musikken din?

‒ Musikken min er akustisk. Jeg er glad i å bruke ekte instrumenter. Stilmessig spenner det fra klassisk via rock til salmer. Det er bare menneskelige merkelapper. Jeg er opptatt av bibelske temaer og av hvilket bilde av Gud og Guds gjerning som til enhver tid skal frem. Vi blir begrenset hvis vi prøver å fange Den Hellige ånd, sier Pettersen og fortsetter:

‒ Livet er ikke bare åndelig. Du har lovsanger som jeg forstår som sanger til Gud, og du har vitnesbyrd-sanger. Jeg skriver om vår, sorg og barna. Det er naturlig for meg å ta opp ting som ikke er åndelige. Det er et personlig budskap.

BOK: Arvid Pettersen med boka Når sant skal synges.

Samspill
Så må sambåndet.no vente litt, for noen vil kjøpe Når sant skal synges og at Pettersen skal signere boka.

‒ Hva vil du si om «Når sant skal synges»?

‒ Gjennom 20 år har jeg notert tanker om musikk og tro basert på Bibelen og egne tanker. Nå er det blitt bok.

‒ Og hva er du kommet frem til?

‒ Musikk har mye å lære oss om livet og samspill mellom mennesker. I et orkester har alle en unik lyd. Mennesker skal være annerledes. Det var en med Downs syndrom som sa: Alle er annerledes. Musikk er flerstemt. Hvis alt høres ut som en fløyte, vil det høres ut som en pipekonsert. Eller hvis alt høres ut som en tuba, vil det høres ut som en elefantflokk. Det er helt nødvendig at alle er annerledes, men samtidig samstemt. Alle gode musikere er gode til å lytte til hverandre.

Viser
Pettersen har også gitt ut et nytt album, Livets seilas.

‒ Det er bare norske tekster. Jeg har skrevet om temaer. Det er noen nye sanger og noen som ikke er nye. Jeg vil si det er viser. Noen sanger er om skaperverket. En sang, Jeg glemmer aldri deg, er dedikert til en jente som døde av narkotika og som bodde hos oss en periode. Det er mye alvor i noen av tekstene, forteller Arvid Pettersen.