Klepp-ordfører avviser lovlighetskontroll

Publisert 04.02.22 kl. 14.49, sist oppdatert kl. 15.55.

Det går fram av sakspapirene til møtet i kommunestyret 14. februar. Dersom ordførerens forslag får flertall, går saken til Statsforvalteren i Rogaland for videre behandling. De som har krevd lovlighetskontroll, ber i så fall om at det innklagede vedtaket oppheves.

13. desember i fjor vedtok flertallet i Klepp kommunestyre – 20 mot 11 – retningslinjer for støtte til kulturarbeid. Inkludert i vedtaket var et krav om at alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et foreningsstyre på bedehuset. Dette ble vurdert til å gjøre det umulig for bedehuskristne å søke om støtte.

Frp, KrF og H

sambåndet.no meldte allerede 13. desember at Klepp KrF ville kreve lovlighetskontroll. 31.12. 2021 mottok kommunen et slikt krav. Det ble fremmet av
kommunestyrerepresentantene Kjetil Maudal (varaordfører, Frp), Geir A. Pollestad (Frp), Elisabeth M. Bellamey (Frp), Siri Bloch Lindtveit (KrF), Torbjørn Hovland (KrF) og Morten Erga (H).

– Har vi gjort et ulovlig vedtak, har jeg ingen problemer med å forholde meg til at vi må endre på dette, sa ordfører Sigmund Rolfsen til lokalavisa Jærbladet 5. januar i år.

Innstilling

I denne saken er det ordføreren som er saksbehandler, og hans innstilling går ut på å opprettholde vedtaket fra 13. desember i fjor, inkludert det omstridte kravet til valgbarhet. Dersom dette blir resultatet, oversendes saken til Statsforvalteren. De seks underskriverne anmoder da om at vedtaket fra 13.12.21 blir opphevet.

DELT: Klepp Høyre er delt i saken. Morten Erga argumenterte imot det omstridte kravet til valgbarhet og er en av de seks som har underskrevet kravet om lovlighetskontroll. FOTO: SKJERMBILDE

Politikerne som har fremmet kravet om lovlighetskontroll, representerer tre partier. Nærmere bestemt tre av sju tilhørende Frp, to av fire fra KrF og én av sju fra Høyre. Det var tilstrekkelig at tre kommunestyrerepresentanter underskrev kravet.

– Etter vårt syn setter en med dette vedtaket ikke barn og unge i første rekke, samt at en kan avgrense deltakelsen i religiøse organisasjoner ved å gi disse mindre gunstige rammevilkår. Det er også et vedtak som splitter fremfor å inkludere i lokalsamfunnet, skriver de seks i kravet om lovlighetskontroll.

Diskriminering kontra forskjellsbehandling

De mener kravet til valgbarhet kan være diskriminering på religiøst grunnlag og dermed rammes av likestillings- og diskrimineringsloven. En menighet som har et teologisk begrunnet syn på ekteskap og samliv, vil ikke få kulturstøtte, selv om aktiviteten er den samme som i andre menigheter.

Representantene viser også til at at kommunestyreflertallet la til grunn at det å avgrense deltakelse i styreverv på bakgrunn av samliv, er diskriminerende. Dette må kunne sies å komme inn under det loven sier om lovlig forskjellsbehandling, innvender de seks.

Saksbehandling

Kravet om lovlighetskontroll inneholder også en anførsel om at saken ikke var så godt opplyst som mulig da det ble gjort vedtak 13. desember i fjor. Forslag til retningslinjer om støtte til kulturarbeid ble sendt på høring «uten noen form for begrunnelse eller saksforberedende arbeid» når det gjaldt «det svært radikale forslaget om å nekte enkelte grupper støtte». 13. desember avviste flertallet – 18 mot 13 – et utsettelsesforslag for å kunne innhente en juridisk vurdering.

De seks representantene framholder også at menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser gir religiøse organisasjoner rett til å stille egne krav til tillitsvalgte og andre ledere.

– Krav om teologisk endring av standpunkt for å kunne motta kulturstøtte er etter vårt syn problematisk med tanke på organisasjons- og trosfrihet, skriver de seks kommunestyrerepresentantene.