Når loven ikke faller i smak

I Klepp kommunestyre 14. februar ble det klart at saken om retningslinjer for støtte til kulturarbeid går til lovlighetskontroll i staten. Stridens kjerne er setningen om at «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Det innebærer i praksis at bedehuskristne i kommunen vil få avslag om de søker om støtte. Med 20 mot 11 stemmer vedtok kommunestyret 13. desember i fjor, i strid med kommunedirektørens innstilling, å ta med dette vilkåret.

Unntak

Fra talerstolen i Klepp rådhus 14. februar kunne Kolbjørn Sandve (SV) triumferende opplyse om en tilsvarende sak i Rogaland fylkeskommune.  Her handler det om tilskudd til regionale frivillige organisasjoner innen kulturfeltet.

Også i fylkeskommunen er det et vilkår for støtte at «Organisasjonen må være åpen for deltakelse (…) uavhengig av kjønn (…) eller seksuell orientering» (punkt 3). Kjønn og seksuell orientering kan ikke diskvalifisere fra tillitsverv (punkt 4).

I motsetning til Klepp kommunes retningslinjer tar imidlertid det fylkeskommunale regelverket hensyn til likestillings- og diskrimineringslovens skille mellom ulovlig diskriminering og lovlig forskjellsbehandling. I punkt fem i retningslinjene står det slik: «Det kan gis unntak (…) for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende (…)»

Diskriminering?

I regional-, kultur- og næringsutvalget (RKNU) 3. februar satte Unni Fuglestad (V) fram et forslag som ble enstemmig vedtatt, det vil si også med stemmene til KrF. Fylkesrådmannen skal «sjå på korleis retningslinjene skal unngå framtidige tilskot til frivillige lag og organisasjonar som diskriminerer». I framtiden må organisasjoner som søker om tilskudd, gjøre det klart at de ikke diskriminerer. Søker de om unntak etter punkt 5, må de grunngi dette. Neste møte i utvalget er 24. mars.

I et notat som fylkesrådmannen hadde lagt fram, var han opptatt av kjønn. Uttalelser i Aftenbladet tydeliggjør at politikerne er minst like opptatt av seksuell orientering. Daniel Bøhn Rayner (Ap) sa 3. februar at «Det Norske Misjonsselskap har i sine retningslinjer at homofile som lever i par, ikke kan ha ledende stillinger». Han hevdet at dette var eksempel på diskriminering.

– Vi ønsker klarhet i hva som gjør at noen organisasjoner kan diskriminere og likevel motta støtte fra fylkeskommunen. I fortsettelsen vil vi vite hvem som søker om unntak, slik at vi kan ta stilling til om de skal få tilskudd eller ei, sa Rayner til Aftenbladet.

Likevel …

Kolbjørn Sandves tolkning i Klepp kommunestyre av den fylkeskommunale saken var interessant:

– Det har vist seg at unntaksbestemmelsen (punkt 5, min anm.) kan innebære at organisasjoner som diskriminerer, får støtte. Et samlet fylkesutvalg har vedtatt å revurdere dette. Fylkesutvalget stiller seg altså spørrende til om noen kan diskriminere og likevel få støtte, sa Sandve.

Ber fylkespolitikerne i realiteten fylkesrådmannen om å fortelle dem hvordan de kan komme utenom loven?

Klepp-politikeren tolket med andre ord fylkessaken rett inn i Klepp kommunes sak, som først og fremst handler om seksuell orientering. Jeg forstår fylkespolitikerne på samme måte. Det synes klart at politikerne ønsker å begrense adgangen til å få støtte etter punkt fem. Jeg spør meg da om det fylkespolitikerne i realiteten gjør, er å be fylkesrådmannen fortelle dem hvordan de kan komme utenom den menneskerettighetsbegrunnede regelen om lovlig forskjellsbehandling. For det andre viser den igjen manglende evne til å skille mellom hva som er diskriminering etter loven og hva som ikke er det. Begge deler er trist.