TILSKUDD: Får Klepp kommune medhold i å nekte bedehuskristne driftstilskudd til kulturarbeid? Etter ett år på Kulturdepartementets bord er saken fortsatt uavklart. Bildet er fra møte i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne

Kultur- og likestillingsdepartementet sier verken ja eller nei til om Klepp kommunes avslag på å gi bedehuskristne driftstilskudd, er lovlig.

Publisert 28. november 2024 kl. 11.38.

Saken gjelder de mye omtalte retningslinjene for kulturstøtte i Klepp kommune som ble vedtatt i desember 2021 med virkning fra 2022. Retningslinjene har et kriterium om at «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dette rammer bedehuskristne som stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv.

Lovlighetskontroll

Gyldigheten av dette kriteriet var til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland i 2022. 12. juli 2022 kom Statsforvalteren til at vedtaket var lovlig. Avgjørende for konklusjonen var at det var tale om retningslinjer og ikke konkrete realitetsavgjørelser. Statsforvalteren påpekte imidlertid også at det kan «by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Dette har vært tema for en lovlighetskontroll nummer to. Ungdomsgruppa på Bore Bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening (UF) på Klepp bedehus, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet søkte om tilskudd fra kommunen for 2022 til tross for det omstridte kriteriet. De fikk som ventet avslag.

De fem stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv, og kommunen mener derfor at de diskriminerer. Lagene mener derimot at de kommer innenfor det som i lovverket kalles for «lovlig forskjellsbehandling», og som juridisk ikke regnes som diskriminering. De klaget på avslaget, noe som satte i gang en omfattende prosess som det nå er opp til Statsforvalteren i Rogaland å konkludere på.

Klagebehandling

Klagene ble behandlet i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp kommune 24. januar 2023. Kommunedirektøren innstilte på å avise klagene. Andrine Kallåk Homme (KrF) fremmet forslag om å imøtekomme klagene, men fikk bare sin egen stemme.

Saken gikk videre til klagenemnda 13. mars i fjor. Der ble alle klagene avvist med seks mot tre stemmer. De tre som ville imøtekomme klagene, var Tore Bore (KrF), Siri Bloch Lindtveit (KrF) og Kjetil Maudal (Frp).

KrF, Frp og H

Seks kommunestyrerepresentanter krevde lovlighetskontroll av vedtaket. Det var KrF-representantene Siri Lindtveit, Tore Bore og Torbjørn Hovland, samt Kjetil Maudal og Geir Astrup Pollestad fra Frp og Morten Erga fra Høyre.

I klagenemnda 21. august i fjor innstilte kommunedirektøren på at klagene ble oversendt Statsforvalteren i Rogaland for lovlighetskontroll, og dette ble vedtatt.

Ba om råd

6. november i fjor ba Statsforvalteren i Rogaland Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om råd i saken. Svarbrevet fra departementet er datert 21. november 2024, altså vel ett år senere.

I det 22 sider lange svarbrevet presiserer førstekonsulent Eva Yasmin Elendsdottir at KUD ikke gir «en konkret vurdering av om de ulike lagene og foreningene har lovlig adgang til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn og seksuell orientering ved tildeling av verv». Det KUD gjør, er å «redegjøre for de mest sentrale rettsreglene og relevante momenter i de ulike diskrimineringsrettslige spørsmålene saker reiser».

Menneskerettigheter

Klepp kommune har blant annet gjort et poeng av at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder «forhold ved en person», mens lag og foreninger er «juridiske personer». KUD påpeker imidlertid at artiklene 14 (om forbund mot diskriminering) og 9 (om religionsfrihet) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) «vil kunne få anvendelse i saken».

– Problemstillingen statsforvalteren må ta stilling til, er om den eventuelle forskjellsbehandlingen forfølger et legitimt formål, og om den er forholdsmessig, heter det i brevet fra KUD.

Her må statsforvalteren «veie hensynet til likestilling og ikke-diskriminering mot de negative konsekvensene avslaget får for de som er berørt».

Mindreårige

– Hva slags tilskudd det er tale om, og hva slags aktiviteter som ikke kan gjennomføres som følge av avslaget, vil ha betydning i denne vurderingen, påpeker KUD. Og de to kanskje mest konkrete delene av rådet lyder slik:

  • At tilskuddet er ment å finansiere kulturaktiviteter, og ikke drift av trossamfunnene, og at tilskudd kommer i tillegg til annen statlig finansiering, vil kunne trekke i retning av at tilskuddet ikke griper inn i religionsfriheten. Dette kan trekke i retning av at et avslag er forholdsmessig.
  • At mindreårige blir berørt av avslaget på søknad om støtte, er et moment som ifølge KUD trekker i retning av at kommunens avslag ikke er forholdsmessig.

Statsforvalteren har mål om å behandle saken i løpet av desember.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.