– Bibelen er en motgift

TIME: Ordfører Andreas Vollsund (H) i Time kommune sto først i køen av gratulanter. Han konstaterte at Kjell Arild Pollestad både har skrevet og oversatt en rekke bøker fra før.

– At du nå også har oversatt Bibelen, er en bragd, erklærte Vollsund.

Han påpekte at Bibelen har tre originalspråk – hebraisk, gresk og arameisk – og at den består av om lag tre millioner bokstaver.

– Det er et enormt arbeid. Jeg tror ikke vi som er her inne, i alle fall ikke jeg, klarer å forstå den jobben du faktisk har lagt ned. Det er ikke for hvem som helst å sette seg ned fra morgen til kveld i fem år og oversette Bibelen. Det synes jeg fortjener en applaus, sa Vollsund – og fikk umiddelbar respons fra Sarons tre nesten fullsatte saler.

Valgkamp

Ordføreren brukte valgkamp som sammenligningsgrunnlag og var ærlig om sine følelser for disse intense periodene i en politikers liv.

– Jeg som politiker synes valgkamp varer lenge, og når jeg tenker på at du har satt deg ned i fem år, har du en tålmodighet og en vilje til å stå på. Litt jærsk, vil jeg kalle det. Så det forteller meg mye, og det forteller meg også litt om hvordan du er som person, sa Andreas Vollsund.

Hognestad

Ordføreren trodde nok han var på trygg grunn da han, i forbindelse med blomsteroverrekkelsen, sa at Kjell Arild Pollestad vel var «den første timebuen som har oversatt Bibelen». Pollestad ristet energisk på hodet på vei opp for å motta «blomsterkvasten» – og en lattermild ordfører antok at senere innlegg ville oppklare dette.

De som leste forrige oppslag på sambåndet.no om den nye bibeloversettelsen, vil ha fått med seg at Peter Hognestad fra Time var sterkt involvert i en oversettelse av Bibelen til nynorsk tidlig på 1900-tallet. Tidligere ambassadør til Russland og Ukraina, Øyvind Nordsletten fra Hognestad, fortalte mer om akkurat det torsdag kveld. Peter Hognestad var den drivende kraften i det som fikk navnet «Fyrebilsbibelen», som kom på nynorsk i 1921. Det var ikke en oversettelse direkte fra grunnspråkene – derav betegnelsen foreløpig – men bygde på allerede utgitte oversettelser.

PANEL: Fra Forlaget Press kom forlagssjef Håkon Harket, t.v., og salg- og markedssjef Torgeir Husby. Videre tidligere ambassadør Øyvind Nordsletten fra Hognestad, oversetter Kjell Arild Pollestad, katolsk sogneprest Pål Bratbak, professor emeritus Magnar Kartveit og ordfører i Time, Andreas Vollsund. FOTO: PETTER OLSEN

– Generalprøve i Oslo

Forlagssjef Håkon Harket i Forlaget Press, som er utgiver av den nye bibeloversettelsen, hadde tatt turen til Jæren sammen med salg- og markedssjef Torgeir Husby.

– Vi hadde en lansering i Oslo 30. oktober, men jeg forstår nå at det var mer som en generalprøve, fridde Harket til publikum i innledningen av sitt svært opplysende innlegg – og fikk god respons.

– Det er ingen liten begivenhet å kunne presentere en ny oversettelse av Bibelen. Og den blir ikke mindre av at den er én manns verk, og da snakker vi ikke om Gud, men om Kjell Arild Pollestad, presiserte Harket – igjen til innforstått allmenn munterhet.

Forlagssjefen kommenterte underforstått og på fornøyelig vis en mulig innvending mot nettopp Pollestads tilnærmede alenegang:

– Vi kjenner vitsen – «hva er en kamel? En hest tegnet av en komité.»

Litterært prosjekt

Harket fant det nødvendig å klargjøre at forlaget ikke har hatt noen tanke om å inngå i en strid om Bibelen: – Oversettelsen er ikke et polemisk prosjekt fra vår side, det er litterært prosjekt, og det har det vært fra begynnelsen.

Allerede i februar 2017 hadde Harket mottatt den første smaksprøven fra Pollestad – 1. Mosebok. «Jeg kommer til å arbeide med Bibelen fram til påske, men så tar jeg en pause i sommer for å fullføre «Illiaden», hadde Pollestad opplyst om.

– Smak litt på den setningen, sa Harket.

«Illiaden» er et såkalt epos skrevet på 700-tallet f.Kr. og tillagt dikteren Homer.

BRYNE: De tre salene på Saron var nær fullsatt under lanseringen. FOTO: PETTER OLSEN

3. Mosebok

Harket kunne også røpe at Pollestad hadde vist til amerikaneren Robert Alters oversettelse av den hebraiske Bibelen til engelsk i 2018 som støtte for sitt ønske om en ord-for-ord-oversettelse uten tilpasninger – «annet enn litterær eleganse», som Harket uttrykte det.

I desember 2017 kom så 3. Mosebok inn på forlagssjefens bord. «Den inneholder atskillig jeg ikke ante sto i Den hellige skrift», hadde Pollestad vedgått i følgeskrivet.

Her hadde jærbuen også fortalt om et asketisk liv med oversettelse åtte timer om dagen, seks dager i uken. «Planen er å være ferdig med de fem Mosebøkene til påske. Da er mye unnagjort», hadde Pollestad også bemerket.

Så tidlig som i februar 2017 hadde forlagssjefen også mottatt en anmodning fra Pollestad om at bibelteksten ikke skulle trykkes i to spalter, men på hele sider, slik eksempelvis en nyere dansk oversettelse er.

– Seks år senere står vi her med Bibelen i hånden. Riktignok trykket i to spalter. Noe måtte jo også vi få lov til å bestemme, sa Håkon Harket.

Nasjonalt anliggende

Da det ble klart at oversettelsen ville komme i havn i 2023, hadde Pollestad gitt prosjektet navnet «Bibel 2023» etter «Bibelen 2011» fra Bibelselskapet.

– Det sammenfatter på ubeskjedent vis hans ydmykhet. Arbeidet inngår i rekken av oversettelser til vårt lille kulturspråk. Det er et kollektiv, ja, et nasjonalt anliggende.

Pollestad hadde ellers sagt det slik i et nylig intervju med forlaget: «Ingen bibeloversettere arbeider helt alene. Han er med i et lagarbeid som strekker seg over århundrer. Jeg har under arbeidet hatt Bibelen på 15 språk til rådighet. Og i denne bransjen er det ikke noe som heter ‘plagiat’.»

– Ingen falsk beskjedenhet her. Skal man som oversetter ha glede av utgaver på 15 språk, må man kjenne 15 språk, foruten hebraisk, gresk og arameisk. Det er det ikke så mange som gjør, konstaterte Harket.

Heller ikke det er nok, presiserte forlagssjefen: – Helt avgjørende er det at oversetteren behersker norsk som poetisk morsmål. Det er det heller ikke så mange som gjør, forbausende få, faktisk, observerte Håkon Harket.

KATOLSK: Sogneprest Pål Bratbak i katolske St. Svithun menighet fortalte at det var første gang han var i et bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Katolsk

Den som var sagt å skulle ivareta «det geistlige suset» på lanseringen, var Pål Bratbak, sogneprest i katolske St. Svithun menighet i Stavanger. Mens Kjell Arild Pollestad går under tilnavnet «pater Pollestad», ble Bratbak omtalt som «pater Pål» av kveldens andre møteleder, Sofie Braut. Bratbak kunne fortelle at han aldri hadde vært i et bedehus før.

– Det er veldig stas å få være her og også feire denne store begivenheten at landet har fått en ny og vakker utgave av Den hellige skrift, innledet Bratbak.

Sognepresten hadde også en annen og mer personlig grunn for at at han syntes det var spesielt å være til stede denne kvelden.

– Da jeg vokste opp, hadde Kjell Arild en slags farskapsrolle, ikke veldig nær – jeg tror første gang vi møttes var i tenårene, sa Bratbak og henvendte seg direkte til Pollestad:

– Jeg ble kjent med deg gjennom mediene særlig, men også ved flere anledninger nettopp som «pater Pollestad». Og nå står jeg her og er sogneprest, og du er mitt sognebarn. Det er også litt pussig. Det krever litt følelsesmessig hjernegymnastikk for å få det til å gå helt opp  Men så vet vi jo veldig godt at disse rollene vi har til ulike tider i livet, hviler i en større og viktigere virkelighet, at vi først og fremst er brødre, og du er og forblir storebror, sa Bratbak.

– Hull i muren

Mange har, fortsatte den katolske sognepresten, tenkt at det er stor avstand mellom kristne som samles på Saron på en søndag, og de som samles i St. Svithun i Stavanger eller en annen katolsk kirke – at murene mellom oss har vært uoverstigelige. Men heldigvis er det flere og flere av oss som oppdager alle hullene i denne muren, og at den slettes ikke er uoverstigelig.

Og det som virkelig forener, mente Pål Bratbak, er kjærligheten til Guds ord.

– Det viktigste har vi felles – at vi, i alle fall de av oss her i kveld som er kristne – har besvart Ordet, slik at Ordet også er blitt en del av oss. Derfor samles vi som brødre og søstre, resonnerte sognepresten og avsluttet slik:

– Vi samles her i takknemlighet for dette Ordet, og for at du, Kjell Arild, har gitt dette Ordet en vakker språkdrakt. En språkdrakt som fortsetter å inkarnere Ordet inn i vår tid, inn i menneskers liv.

HANDEL: Mange sikret seg ett eller flere eksemplarer av den nye bibeloversettelsen. FOTO: PETTER OLSEN

Stil

Professor emeritus i Det gamle testamente, Magnar Kartveit, var også på talerlista.

– Du har gitt oversettelsen en norsk stil som har gjengitt den opprinnelige stilen, og det er bare fantastisk. Du har skapt et norsk litterært verk. Du har løftet teksten ut av antikken og inn i det norske miljøet og har plassert Bibelen trygt og godt akkurat der, sa Kartveit.

De siste hundre år, påpekte professoren, har vi fått sju oversettelser av hele Bibelen til norsk, regnet fra Fyrebilsbibelen i 1921. Disse har påvirket hele den norske bibeloversettelsestradisjonen fundamentalt. Pollestads oversettelse er altså nummer åtte, og neste år kommer Bibel 2024 fra Bibelselskapet som nummer ni.

Oversetteren selv fikk ordet til slutt. Den forrige artikkelen gir et godt bilde av det Pollestad sa også torsdag kveld.

– Kollektivt idioti

Men Kjell Arild Pollestad hadde en avslutning som var ny. Ordfører Andreas Vollsund hadde i sin tale i starten av samlingen også rost Pollestad for å være en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Nå fikk Høyre-politikeren og alle andre syn for segn.

– Jeg driver bibeloversettelse i et samfunn der det er mye vanvittig som selvfølgelig kolliderer fundamentalt med Bibelen, sa Pollestad og eksemplifiserte: – Familiepolitikk som fører til stor oppløsning av familier med psykiske problemer til en tredjedel av de unge. En skolepolitikk som avler uvitenhet og fører til vantrivsel både for lærere og elever. Nå er det også vold mot lærere i skolen. Så har vi kjønnspolitikken som i erklært brudd med biologien og i regi av foreningen Fri, skal sikre oss selvbestemt kjønn. Disse får altså lov til å propagandere i skoler og barnehager der det er helt forbudt å fortelle om Jesus.

BERØMT: Den fortapte sønns tilbakekomst. Oljemaleri av Rembrandt fra ca. 1668. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Pollestad viste til en professor som hadde fortalt om mastergradsstudenter som var uvitende om alt som hadde med den kristne religion å gjøre.

– Da blir de kulturelle analfabeter. «Vankunna ljoset gøymde», står det i salmen, og det har kanskje aldri vært sannere enn nå. De har aldri hørt om Noas ark, om Israels vandring gjennom det Røde hav, om den barmhjertige samaritan eller den fortapte sønn. De står i Rijksmuseet Amsterdam og ser Rembrandts verdensberømte maleri av faren som tar imot sønnen, og så har de ingen assosiasjoner. De går rundt i våre minnesmerker som japanske turister som tar selfier. Skal de høre Händels «Messias» før jul, er det ikke en linje der som ikke er hentet fra Bibelen, konstaterte Pollestad og fortsatte:

– «Kua mi, jeg takker deg», synger de i barnehagen. Det er en kollektiv idioti uten grenser.

Motgift

I motsetning til dette har det for Pollestad vært «velgjørende i en slik tid å sette seg til skrivebordet nesten hver dag i fem år og arbeide med motgiften».

– For Bibelen er en motgift mot alt dette. Der et et kvinnfolk et kvinnfolk og et mannfolk et mannfolk, og vi vet hva som er opp og hva som er ned. Det er mye som kan være vanskelig å forstå i Bibelen, men det er ingen grunn til å la være å lese den, for vi kan leve rikt på alt som er forståelig, sa Pollestad.

Kjell Arild Pollestad sa han hadde bestemt at på hans kiste skulle det ikke være blomster, men Bibelen oppslått på Salme 51: «Vær meg nådig, Gud, i din miskunn, utslett min synd i din store barmhjertighet.»

– Vi er privilegerte, vi som fikk være med og så Bibelens gamle bilder i sjel og sinn. Nå gjelder det at vi tar dem fram igjen og bruker dem som en protest og en motgift mot alle de kreftene som vil ta fra oss så mye av det som gir livet mening. Ordfører, eksellenser, godtfolk; det er på tide å åpne Bibelen igjen, som de gamle og livserfarne kalte «livets ord», sa Kjell Arild Pollestad før applausen braket løs.

Kvelden ble avsluttet med salg av den nye oversettelsen, og mange kjøpte både etter og flere eksemplarer. Kanskje med tanke på en kommende høytid.