Tag Archive for: bibeloversettelse

OMSETJAR: Ein engasjert Kjell Arild Pollestad heldt tilhøyrarane i ande i ein time på Saron, Bryne. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Lyfter opp Kanaan-språket

BAKGRUNN Kjell Arild Pollestad si bibelomsetjing inneheld 724.235 ord. Dei har han hatt som mål å omsetja i pakt med ein tradisjon som starta 200 år før Kristus.

BRYNE: Måndag 30. oktober kl. 19 blir den nye bibelomsetjinga lansert på Litteraturhuset i Oslo. Det er Forlaget Press, etablert i 1997, som gir ut denne versjonen av Bibelen, og salet er i gong. 9. november kl. 19 er det lanseringsarrangement på Saron, Bryne.

8.februar i år møtte eit tresifra antal menneske opp på Saron for å høyra Pollestad snakka om arbeidet med å omsetja Bibelen. Ifølgje forlaget er han den første som heilt aleine har omsett heile Bibelen til norsk (sjå faktaboks).

Det første forsøket på å omsetja Bibelen til norsk kom allereie på 1200-talet, men nokon fullført bibel på norrønt fekk me aldri. I hundrevis av år deretter var norske biblar fornorskingar av danske. Faktisk var det først i 1978 vi fekk ei fullstendig omsetjing av Bibelen til norsk frå grunnspråka hebraisk og gresk.

Konkordant

Heilt fram til vår tid var omsetjingane på det som blir kalla eit konkordant språk. Ein prøvde så godt ein kunne å omsetja ord for ord frå gresk og hebraisk. Derfor, peikar Pollestad på, fekk vi eit eige bibelspråk.

Dette starta allereie 200 år før Kristus, kunne Pollestad fortelja. På den tida var det mange jødar som ikkje lenger skreiv eller brukte hebraisk, som er originalspråket i Det gamle testamente (GT). Dei brukte i staden gresk, som Det nye testamente (NT) seinare blei skrive på.

– 70 jødar, ifølgje legenden, omsette heile GT til gresk, og difor heiter denne omsetjinga Septuaginta, som tyder 70, sa Pollestad.

Kanaan-språk

Desse omsetjarane vart dei første som gjorde det som seinare vart vanleg – å bruka dei hebraiske uttrykka sjølv når dei skreiv på gresk.

– Til dømes når det i juleevangeliet står «i de dager» (Luk 2,1), er det ein hebraisk måte å seia det på. På gresk ville ein normalt ha sagt «på den tid». Slik kan me nemna hundrevis av døme, sa Pollestad.

Slik vaks det fram eit særskilt bibelspråk, som også er kjent under eit anna namn. – Det er det som nokon litt foraktfullt kallar «kanaan-språk», og på 1960- og -70-talet var det om å gjera å få dette bort og få eit meir vanleg språk inn i Bibelen, sa Pollestad.

OPPMØTE: Langt fleire enn arrangørane rekna med, kom til møtet med Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

1930

Bibelselskapet si omsetjing til riksmål frå 1930 er ifølgje Pollestad eit godt døme på bibelspråk på norsk. Dette var ikkje ei omsetjing frå grunnspråka, men ein språkleg revisjon, etter rettskrivinga frå 1917, av tidlegare omsetjingar. Stilen var pietetsfull mot det som vart opplevd som tradisjonelt bibelspråk. Ein heldt på former som «I» og «eder» (dere) sjølv om dette for lenge sidan var ute av vanleg språkbruk.

– Inga tidlegare omsetjing hadde fått ei slik utbreiing, og den bidro sterkt til å styrka bibelspråket i litteraturspråket, sa Pollestad.

Hognestad

Her kan me skyta inn at denne omsetjinga kom på nynorsk i 1938, eit arbeid som vart leia av dåverande biskop i Bjørgvin, Peter Hognestad.

– Han var frå nabogarden til der som mor mi vaks opp på Hognest’. Så no er det altså to biblar som kjem frå Hognestad, konstaterte Pollestad humoristisk.

Då det på 1950-talet kom ei såkalla ungdomsomsetjing av NT, var forfattar Arnulf Øverland opprørt. For i denne omsetjinga var Kristus ikkje lenger «oppstanden», som i 1930-versjonen, men «stått opp». Ateisten og kristendomsfienden Øverland meinte dette var gudsbespotting, sa Pollestad med smil om munnen.

JÆREN- No har vi to biblar frå Hognestad, konstaterte jærbuen Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

Idiomatisk

Inspirasjonen til dette kom frå USA og amerikansk språkvitenskap. Ein skulle ikkje merka på omsetjinga at det var eit anna språk som lå under. Dei som las, skulle altså kunne tru at Bibelen var skriven på norsk i utgangspunktet. I praksis skulle ein då ikkje omsetja ord for ord, men meining for meining (idiomatisk). Til dømes vart «Alle mitt livs dager» (jf. Sal 23,6) til «hele mitt liv».

– Mykje av det særmerkte i bibelspråket vart borte. Vi fekk ein bibel med tilnærma same språk som vi les i avisa. Det gjer sjølvsagt Bibelen lettare å lesa, men teksten blir samstundes langt mindre poetisk, langt mindre opphøgd i stilen, langt mindre høgtideleg. Det gamle bibelspråket forsvann, konstaterte Pollestad.

1978

1978-omsetjinga frå Bibelselskapet bygde på desse impulsane frå USA. Språket skulle vera «levande og moderne», og hensikta var å få fram meininga i grunnteksten utan å omsetja ordrett.

– Den vart lansert som verdas beste bibelomsetjing, men var ikke betre enn at den sju år seinare kom i revidert utgåve, sa Pollestad underfundig.

Wisløff

Ein av de fremste kritikarane var professor Carl Fredrik Wisløff. Han meinte at lekfolket hadde krav på ei omsetjing som var så nær grunnspråket som mogleg i uttrykksmåten. Han brukte 1. Mos 2,24 som døme. I 1930-omsetjinga står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» I 1978 vart siste del endra til «… og de to skal være ett».

– Me kan gi Wisløff rett i at det er eit heilt anna meiningsinnhald. Han sa det slik: «En kan være ett med alle kristne, men ‘ett kjød’ kan en bare være med sin ektefelle.»

I omsetjinga frå Bibelselskapet som kom i 2011, står det «… og de to skal være én kropp». – Men dei to som er vigde, er framleis to kroppar når dei går ned. Ein kan jo sjå at dette er ei feil omsetjing, kommenterte Pollestad.

MANGE: Dette er nokre av bibelutgåvene på norsk mellom 1930 og 2011. 1978-omsetjinga (nr. to frå venstre) er den første på norsk som vart omsett direkte frå grunnspråka.

1988

Som kjent var Wisløff ein av dei som sørgde for ei ny omsetjing, Norsk Bibel i 1988, som nærast var ei språkleg modernisering av 1930-utgåva. – Frå då av hadde Den norske kyrkja og kristenfolket kvar sin bibel, for å seia det brutalt, konstaterte Pollestad.

Les meir: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

Det hebraiske verbet som er brukt i siste del av 1. Mos 2,24, tyder ifølgje Pollestad å vera limt til, hengja fast ved. I hans omsetjing står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og henge fast ved sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.»

2011

Kjell Arild Pollestad gler seg over at ein i seinare tid har gått i retning av meir ordrette omsetjingar igjen. Bibelselskapet si omsetjing frå 2011 er ifølgje Pollestad i ei slags mellomstilling. Den nyttar eit konkordant – ordrett – språk der det lar seg foreina med med vanleg norsk språkkjensle, men omset idiomatisk – meing for meining – der det ikkje lar seg gjera.

Til neste år kjem det ei ny omsetjing frå Bibelselskapet, og Pollestad meiner den vil vera enda meir bokstaveleg. – «Kjøtt» vil koma tilbake – «Ordet ble kjøtt», som det jo står, er eit døme han gir.

Mål

For si eiga omsetjing har Pollestad hatt to målsettingar. For det første vil han omsetja så ordrett som mogleg for å visa lesaren korleis det eigentleg vart sagt på hebraisk og gresk. For det andre prøver han, gjennom ordval og rytme, å få klarare fram at store delar av GT er poesi, skriven i ei poetisk form med rytme.

– Eg må gå på mange kompromiss for å sameina desse målsettingane, og mi omsetjing liknar i prinsippet ikkje på nokon av dei andre, sa Pollestad.

Kunstspråk

Til det som tidlegare er sagt om bibelspråket, legg han til at det som i Bibelen er prosa (språk som ikkje er bunde av rim- og rytmereglar) på hebraisk, eigentleg er eit litterært kunstspråk.

– Det er eit heilt spesielt språk som jødane medvite brukte i heilage tekstar og som er like særmerkt som det norrøne sagaspråket, utdjupa han.

PATINA: Ettersom tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle, meiner Kjell Arild Pollestad han kan tillata seg å bruka uttrykk som er ute av daglegtalen.

Patina

Pollestad peikar på at tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle. Han meiner ein då må kunna tillata seg å bruka uttrykk som kan sjåast på som forelda. Det handlar om å få fram «alderens patina», som omsetjaren uttrykkjer det.

– Difor skriv eg «Egyptens land» der rytmen krev det. «Egypts land» gir fortstopping i munnen, sa Kjell Arild Pollestad med ei demonstrerande grimase.

Den einaste avgrensinga, legg han til, er at alt må vera forståeleg for den delen av befolkinga som les bøker. – For dei andre nyttar det ikkje. Dei har eg gjeve opp i utgangspunktet.

Neste: Meir om språket i den nye bibelomsetjinga.

Publisert onsdag kveld 25. oktober: Friskoleprisen til KVS Lyngdal.

 

Fakta om Bibelen

  • Verdas mest selde bok. På verdsbasis blir det selt ca. 80.000 biblar dagleg eller ca. 3500 i timen.
  • Namnet «bibel» kjem frå gresk, «biblia», som tyder bøker.
  • Inneheld litteratur av ulik sjanger (type): historieforteljing, lovtekstar, salmar, visdomslitteratur, profetiar, evangelier og brev.
  • Består av to nokså ulike skriftsamlingar: Det gamle testamente, jødane sin bibel, skriven på hebraisk og Det nye testamente – «Den kristne tilføyinga» – som Pollestad uttrykte det, skriven på gresk.
  • Gresk og hebraisk er ifølgje Pollestad like forskjellige som norsk og arabisk.

Fakta om omsetjaren

  • Kjell Arild Pollestad har rådført seg med Bibelen på 15 ulike språk i arbeidet med omsetjinga.
  • Særleg glede har han hatt av å kunne ny-gresk.
  • Arbeidet starta hausten 2017.
  • Omsetjinga har 724.235 ord som står att etter 3.666.617 tastetrykk.
  • Professor Magnar Kartveit var saman med Pollestad i omsetjinga av dei fem Mosebøkene.
  • Pollestad er medlem av Det norske akademi for språk og litteratur, og det var Akademiet som tilskunda han til å gå i gong med omsetjinga. Folk herfrå las og kommenterte etter kvart som arbeidet skreid fram.
  • Tidlegare har Pollestad omsett Snorres Kongesagaer, Homers Iliaden og Odysseen, frå italiensk, fransk og russisk, og han står bak gjendiktninger frå nygresk av lyrikeren Konstantinos P. Kavafis’ poesi.

Fortapt bibeloversettelse

LEDER Bibelselskapet står i fare for å gjøre seg irrelevant for bedehusfolket med den reviderte bibeloversettelsen som kommer i januar 2024.

I mer enn fire år har Bibelselskapet arbeidet med en revisjon av Bibel 2011. Arbeidet ble først offentlig kjent gjennom en artikkel i Vårt Land 25. oktober i år, og Bibelselskapets styre skal gjøre vedtak i desember. Denne gang er det særlig Det nye testamente som har vært under lupen. 

Endringen som er mest omtalt, er at «gå fortapt» i Joh 3,16, blir til «gå til grunne». Reaksjonene fra liberalt hold var forutsigbare: «Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt», uttalte Bjørn Eidsvåg til Vårt Land 31. oktober. Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart.  

Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart

I Dagen 7. november skrev tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein at utskiftningen av ordet «fortapt» «signaliserer en læremessig endring som ikke kan aksepteres». 9. november avviser generalsekretær i Bibelselskapet, Øyvind Haraldseid, dette. Han skriver at «gå til grunne» handler om en «evig ødeleggelse». Oversettelsen beholder betydningen at «uten Jesu frelse er mennesket redningsløst fortapt».  

Skal vi tro generalsekretæren, ønsker altså Bibelselskapet ikke å endre forståelsen av Den lille bibel, heller ikke det evige alvoret i verset. Det er vi selvsagt glad for, men setter da spørsmålstegn ved hvorfor de vil endre ordlyden og dermed åpne for den forståelsen som eksempelvis Bjørn Eidsvåg umiddelbart gjør seg til talsmann for. Bibelselskapet mener «gå til grunne» ligger nærmere det greske verbet som er brukt, men fraviker denne oversettertanken i andre endringer (såkalt kjønnsinkluderende språk). 

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 (bokmål) gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978. Denne utgaven banet vei for misjonseide Norsk Bibel AS og deres oversettelse av 1988 (revidert i 2007). En av oversetterne, Thoralf Gilbrant, framholdt i boken «Hva er skjedd med Bibelen» at Bibelselskapet i 1978 brøt med en 150-årig bibeltradisjon: «Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen.»  

Etter at Bibelselskapet nærmet seg 1930-oversettelsen i 2011, er det nå endringsiveren fra 1978 som styrer. Annenhver, altså. Det er ingen automatikk i at en ny bibeloversettelse blir tatt i bruk. Vi tror utgaven fra Norsk Bibel, som nå utgis av ImF-deleide Lunde Forlag, vil få et styrket marked framover.

Først publisert i Sambåndets novembernummer, som kom ut 17. november.

Les også: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

Først grunnlov, så bibelselskap

JUBILEUM: Mye har forandret seg på hundre år, men i programmet for Bibelselskapets 200-årsjubileum i år finnes mange likheter med da 100-årsjubileet ble feiret i 1916.

I 1816, kun to år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, fikk landet sitt eget bibelselskap. I år feirer Bibelselskapet 200 år med stor bibelfestival i hovedstaden 26.-29. mai. Men dette er selvfølgelig ikke første gang Bibelselskapet feirer stort jubileum.

– Jeg har gravd meg nedover i haugen av årsmeldinger, og på to sider i årsmeldingen for 1916 sto det et kortfattet referat fra 100-årsfeiringen, forteller bibelbrukskonsulent i Bibelselskapet, Hans J. Sagrusten.

Mye likt

Nøyaktig 100 år før Bibelfestivalen går av stabelen i Oslo, feiret Bibelselskapet sitt 100-årsjubileum i hovedstaden som den gang het Kristiania. Også den gangen gikk feiringen over fire dager, de eksakt samme datoene som feiringen i år.

– Det er en del som er likt, for å si det slik. Men «Bibelord paa sporvognernes sider» hadde de ikke, sier Sagrusten, som henviser til at Bibelselskapet i forbindelse med feiringen i år har hatt bibelvers på Oslos trikker og busser i ukene før jubileet.

– Disse bussene og trikkene har 2,8 millioner reisende i løpet av en uke, supplerer generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet.

Allmennkunnskap

En reklamekampanje på busser og trikker i Oslo sentrum er ikke gratis. Mongstad-Kvammen kan fortelle at reklamekampanjen koster Bibelselskapet 275 000 kroner.

– Vi ser på det som en investering i allmennkunnskap. Bibelselskapet har et styre som er fremoverlent og som ønsker å bruke jubileet for å nå visjonen vår om å åpne Bibelen for alle. Der er buss- og trikkekampanjen et viktig element, sier hun.

Negative og positive reaksjoner

Mongstad-Kvammen forteller at reaksjonene på buss- og trikkekampanjen har vært ulike.

– På sosiale medier ser vi både negative og positive reaksjoner. Bibelen er en bok som engasjerer. og det er vanskelig å forholde seg nøytral til den. Det hadde vært verre for oss om folk ikke brydde seg i det hele tatt og var likegyldige, sier hun.

Generalsekretæren frykter ikke at kampanjene skal føre til mer aggressive ateister.

– Vi har ikke sett mye til den type ateisme i Norge. Jeg opplever at vi her til lands har en god og ren religionssamtale både mellom troende og med ikke-troende.

Eminente gjester

Til Bibelselskapets jubileum i 1916 ble flere organisasjoner og institusjoner invitert. Det svenske bibelselskapet sendte både erkebiskop dr. Söderblom og hoffpredikant Beskow til festen. Det var også representanter for det danske, det britiske og det württembergske bibelselskap til stede.

– Også i år får vi besøk av representanter for mange utenlandske bibelselskap, forteller Mongstad-Kvammen.

På gjestelisten i 1916 sto også åtte misjonsorganisasjoner, begge de teologiske utdanningsinstitusjonene i Oslo og to representanter fra ulike frikirkelige organisasjoner. De unge var representert gjennom Søndagsskoleforbundet.

– De av disse som fortsatt eksisterer, er invitert og med som gjester, sier Mongstad-Kvammen

Norges Kristelige Ungdomsforbund, som i dag heter Norges KFUK-KFUM, er også med som samarbeidspartnere for Bibelfestivalen i 2016 gjennom ungdomsarrangementet Jesus Loves Electro – and U!

– Dette er det jeg gleder meg mest til å vise våre utenlandske gjester, for jeg tror ikke at noen av dem har arrangert en fest for ungdom som del av sine jubileer, sier Mongstad-Kvammen.

Samme samlingssted

Mye av programmet på jubileet i 1916 foregikk i «Vor Frelsers kirke» som i dag er kjent som Oslo Domkirke. Også i år blir dette et sted mye vil skje.

Oslo domkirke. Foto: Nina Aldin Thune (11. september 2012)

Oslo domkirke. Foto: Nina Aldin Thune (11. september 2012)

– Domkirken og domkirkeparken blir et slags samlingssted der det vil foregå mye under hele festivalen, sier Mongstad-Kvammen.

Hun er ikke overrasket over at domkirken også var sentral under 100-årsjubileet da det var her Bibelselskapet ble stiftet i 1816. I 1916 startet jubileumsfeiringen med festmøte i nettopp i domkirken, eller Vor Frelsers kirke som den blir kalt.

«De fremmede gjester blev ført ind i koret av de fem norske biskoper, og umiddelbart derefter kom kongen med følge …» står det å lese i referatet fra Årsberetningen for Det Norske Bibelselskap 1916.

– Hans Majestet Kong Harald er vår høye beskytter, og han er også invitert til åpningen av jubileet i år, samt til festforestillingen og festgudstjenesten i domkirken, sier Mongstad-Kvammen.

Kronprinsesse Mette-Marit representerte kongehuset i Oslo domkirke torsdag.

Bibelens plass i samfunnet

Også i 1916 var man i Bibelselskapet opptatt av hvilken plass Bibelen hadde i samfunnet. I referatet fra 100-årsfeiringen kan vi lese: «Lørdag formiddag samledes man atter i Vor Frelsers kirke, hvor emnet «Bibelens plads i skole og hjem» blev belyst av det danske bibelselskaps sekretær, biskop Poulsen, og pastor Grimm.»

Hundre år senere har debatten flyttet seg til Litteraturhuset hvor Bibelselskapet i samarbeid med Tankesmien Skaperkraft arrangerer debattmøtet «Er det plass for Bibelen i den offentlige samtale i Norge 2016?».

Misjon og oversettelse

I referatet fra festlighetene i 1916 kan en også lese at det ble holdt foredrag over «Norske misjonærers arbeide med Bibelens oversættelse til hedningefolkenes sprog». Å gi støtte til bibler og bibeloversettelser i andre land er fortsatt viktig for Bibelselskapet i 2016.

Generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen

Generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen

– Vi gir mer til bibler i andre land enn noen annen nasjon per innbygger. I rene penger er vi nummer tre i verden. Kun bibelselskapene i USA og England gir mer, sier Mongstad-Kvammen.

Hun forteller at alle gaver som gis i forbindelse med jubileet til Bibelselskapet i år, skal gå til barnebibler på Cuba.

– På Cuba kan en bibel koste opp mot en månedslønn, noe som også var tilfellet i Norge i 1816. Situasjonen på Cuba i dag er slik sett veldig lik situasjonen i Norge for 200 år siden, sier generalsekretæren.

Ingen stand-up i 1916

Det er naturligvis også mange ulikheter mellom feiringen av 100-årsjubileet i 1916 og årets Bibel festival.

– De hadde åpenbart ikke stand-up show, Hanne Krogh eller elektrofest for ungdom. Vi har Bibelen på 200 minutter, de kunne hatt Bibelen på 100 minutter den gangen men hadde ikke det, ler Mongstad-Kvammen.

Søndagens festgudstjeneste i domkirken derimot var på programmet også for 100 år siden. I år som den gang er det Oslo-biskopen som forretter den.

– Det blir en veldig flott gudstjeneste. Vi har både biskoper og ledere fra flere andre kirkesamfunn som medvirker i den, samt generalsekretæren fra bibelkommisjonen på Cuba, sier Mongstad-Kvammen.

Samme utflukt

I referatet fra 1916 står det at «mandag avsluttedes festligheterne med en utflugt til Frognersæteren».

– Jeg måtte le da jeg leste det, for vi skal jo også ta med våre internasjonale gjester på festmiddag på Holmenkollrestauranten. Vi er kanskje ikke så originale som vi tror, sier Mongstad-Kvammen.

I 2016 er det høytlesing av Johannes´ Åpenbaring i Domkirken som står sist i programmet. Da har hele bibelen blitt lest offentlig gjennom Bibelmaraton de fire dagene. Det ble ikke gjort i 1916. Bibelselskapet ønsker å gjøre Bibelen synlig og aktuell for folk flest i Oslo under markeringen av 200-årsjubileet denne uken.

– 40-50 personer skal lese bibelen høyt fra perm til perm i domkirkeparken gjennom hele festivalen. De startet klokken 9 på torsdag og holder på frem til søndag klokken 19 før siste bok i bibelen leses inne i domkirken, forteller Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Festivaler

Under Bibel-festivalen arrangeres det flere «festivaler i festivalen». Blant annet er det en bibelfortellingsfestival med profesjonelle fortellere og en liten filmfestival kalt «Tro på lerretet».

– «Tro på lerretet» viser sju ulike filmer på Saga kino som på hver sin måte tar opp bibelske temaer, forteller Mongstad-Kvammen.

Blant filmene finner vi Erik Poppes De usynlige, Legenden om Narnia, Leviatan og fjorårets storfilm om Noah.

Bokbad og humor

Bibelen skal, ifølge Mongstad-Kvammen, også bli synlig i Oslos bokhandlere under festivalen.

– Alle bokhandlene i sentrum vil i løpet av lørdagen ha bibelske bokbad der Alf Kjetil Walgermo samtaler med forfattere som bidro til boken Bibeldikt som vi ga ut for litt over et år siden, forteller generalsekretæren.

Hun trekker også frem festforestillingen på Oslo konserthus og humorshowet «Bibel og Babbel».

– Jeg tror bibelen kan bli overraskende synlig på Latter på Aker Brygge med dette showet. KPK

– For få kvinner med på bibeloversettelse

Den kjente bibeloversetteren Bill Mitchell (72) fremhever kvinners rolle i arbeidet med å oversette Bibelen til lokale språk.

Bill Mitchell har jobbet med organisering og koordinering av bibeloversettelser på de amerikanske kontinentene i mange tiår.  Han er i Norge for å delta på konferansen Bible in Mission på Menighetsfakultetet. Mitchell fremhever hvor viktig det er blitt å ha med kvinner i arbeidet med å oversette Bibelen til minoritetsspråk.

– I de fleste tilfeller av urfolks språk er det kvinnene som er språkets voktere. Det er kvinnene som lærer barna språket, ikke mennene, forteller han.

Kvinner er mer flytende

I mange av disse kulturene, der landets offisielle språk gjerne er engelsk, spansk eller portugisisk, forteller Mitchell at menn gjerne reiser mer og blir mer påvirket av andre språk enn sitt eget.

– Menn blir dermed fortere tospråklige og mens kvinnene er mer oppmerksomme på de mer subtile sidene ved språket. Kvinnene er som regel i større grad flytende i språket sitt enn sine ektemenn, sier den nå pensjonerte oversetteren.

Kvinnelig erfaring

Mitchell påpeker også at i noen deler av Bibelen er en kvinnes erfaringer er mye viktigere enn en manns.

­– Enten det er i en liten bok som Ruts bok, eller til og med poetiske bøker som Høysangen, er det deler av den menneskelige erfaring der kvinner er mye mer hjemme i språket sitt enn menn er, sier Mitchell.

-Viktig utvikling

Mitchell, som har stått bak arbeidet med over 17 oversettelser til Quechua-språk i Sør-Amerika, mener at kvinner har vært altfor dårlig representert i oversettelsesarbeid.

– Historisk sett har bibeloversettelser blitt gjort av menn. Framveksten av oversetter-team med kvinnelige medlemmer har for meg vært en viktig utvikling i vår tilnærming til bibeloversettelse.

Lokale oversettere

Mitchell forteller at det i dag nesten utelukkende er lokale innfødte som tar seg av oversettingen av Bibelen på de amerikanske kontinentene. Mange unge har fått teologisk utdannelse, og misjonærens rolle blir mindre.

– Dette krever en ny tilnærming til opplæring, og Bibelselskapet i Latin-Amerika inngikk derfor et samarbeid med The Latin-American Biblical University i Costa Rica for å utvikle et diploma program i bibeloversettelsesstudier for oversettere fra urbefolkning. Dette programmet er nå inne i sitt femtende år, forteller 72-åringen.

Oversettere blir ledere

Opplæringen og oppfølgingen av urfolk som oversettere får også følger etter at oversettelsen er ferdig.

– Det jeg ser skje, er at urfolk som har jobbet med en oversettelse i flere år og samtidig har fått studere, blir lærere i sine kirker og bibelskoler fordi de har fått satt seg nøye inn i bibeltekstene. Særlig i små samfunn, i for eksempel Amazonas-området, blir oversetterne både kirkeledere og samfunnsledere, forteller Mitchell og kaller det «et liv etter oversettelsen».