Hvor er de alternative løsningene for ImF?

Lørdag formiddag samles drøyt 130 utsendinger til ekstraordinær generalforsamling for ImF i Bergen. I innkallingen er det lagt fram to forslag til vedtak. Det ene er at ta orienteringen i sakspapirene om Sjøholt folkehøgskole (FHS), «til etterretning». Det andre handler om forbundsøkonomien og ber om at delegatene «gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka».

Sjøholt

Diskusjonen i forkant har i stor grad dreid seg om Sjøholt FHS. Grunnen er at ImF-styret, i sakspapirene, som kjent kommer med en beklagelse for deler av denne saksbehandlingen.

På Synspunkt-plass i nr. 01/24 og 02/24 i Sambåndet har jeg omtalt hvilken informasjon som har vært tilgjengelig for misjonsfolket fra 2011 og fram til i dag om etableringen av skolen og utviklingen av prosjektet. Poenget har vært å vise at det fantes både tilgjengelig informasjon og tilstrekkelig med tid til at både ImF-ledelsen og eksempelvis kretsene i ImF kunne ha dratt i nødbremsen dersom de ønsket det, med mulighet også for å minimere tap.

Økonomi

Hovedgrunnen til at ImF-styret har innkalt til ekstraordinær GF er sak nummer to – den økonomiske situasjonen. Sakene henger riktignok sammen, ettersom Sjøholt FHS – sammen med satsingen på Awana – fremstilles som hovedgrunnen til de økonomiske utfordringene.

Men det gjøres også klart at «det er fra styrets side ikke lagt opp til en behandling av selve opprettelsen av Sjøholt folkehøgskole, ei heller drøftelser vedrørende videre drift av skolen.»

Hovedsaken fra ImF-ledelsens side er å legge fram en plan for bærekraftig økonomi- og å skissere noen satsinger som det kan muliggjøre (se øverste lenke). Om man ser bort fra likviditeten, er ImFs økonomi bunnsolid. Selv med et underskudd på nesten 35 millioner kroner i 2022 som følge av at verdien av Sjøholt-anlegget måtte nedskrives, plasserer proff.no barometernålen for soliditeten (egenkapitaldekningen) på høyeste nivå.

Likviditet

Men likviditeten, kontantene i kassen, er et akutt problem, noe Sambåndet har skrevet om flere ganger. For å bedre situasjonen «vil vi … være avhengig av å selge noen av våre eiendelen», understrekes det i saksutredningen.

Allerede på GF i 2022 var styreleder Gabriel Pollestad klar på at «vi har en utfordring med de pengene som skal betale regninger og lønn hver måned». Og i Sambåndet nr. 07/23, som kom ut 18. oktober, gjorde ImF-leder Runar Landro det klart at ImF må selge eiendom for å komme ned på et forsvarlig utgiftsnivå.

Etter at nyhetssaken fra Sambåndet ble plukket opp av Dagen (01.11.23), kom flere forståsegpåere på banen med kritikk av misjonsorganisasjoners eiendomsforvaltning (dagen.no 23.11.). I sakspapirene til GF framholder da også ImF-ledelsen at det «faller utenfor ImF sin kjernevirksomhet … å drifte eiendommer for utleie», slik det er tilfelle med salgsobjektet Betania Laksevåg.

Eiendomssalg

At misjonsorganisasjoner selger eiendom for å få økonomien på rett kjøl, er ikke noe nytt. Etter store underskudd i tiden 2016 til 2018, startet eksempelvis Normisjon en snuoperasjon der eiendomssalg inngikk som en vesentlig del for å få overskudd i 2020 og 2021.

Stavanger misjonsmenighet har til og med revet sitt 62 år gamle bygg og inngått samarbeid med en eiendomsutvikler om gjeldfrie lokaler i et nytt næringsbygg på samme tomt. Dette bare for å nevne noen av mange eksempler som kunne vært trukket fram.

Kritikk

I tiden før GF har to tidligere sentrale indremisjonsledere, Karl Johan Hallaråker (12.02. og intervju) og Ingebrigt Sørfonn (17.02.), i Dagen kritisert ImF-ledelsen. Det som forundrer meg når jeg leser Hallaråker og Sørfonn, er for det første at de ikke i det hele tatt er opptatt av den akutte økonomiske situasjonen som ImF befinner seg i, og som er hovedsaken for GF.

For det andre skuffer det meg stort at de i sin offentlige kritikk av Sjøholt-prosjektet, ikke tar innover seg at Sjøholt FHS faktisk er i drift, og den betydningen den har for elever, foreldre og ansatte.

Les mer: «Jeg er så redd for at uroen skal gjøre at dere ikke ser» (leserinnlegg fra assisterende rektor på Sjøholt FHS)

Ubesvart

Jeg forutsetter at både Hallaråker og Sørfonn er klar over vurderingene fra ImF-ledelsen om at eiendomssalg er nødvendig for å styrke likviditeten. Når de da er så imot ImF-ledelsens konkrete forslag til løsning, forundrer det meg at de ikke lanserer alternative løsninger.

Når de er så imot ImF-ledelsens konkrete forslag til løsning, forundrer det meg at de ikke lanserer alternative løsninger

Slik vi må forstå ImFs tidligere generalsekretær, gjør han det nærmest til et samvittighetsspørsmål for delegatene å ikke stemme for ImF-styrets forslag til vedtak i økonomisaken. «Å forventa at misjonsfolket skal ta ansvar for slikt er uforståeleg!», skriver han. Utsendingene til GF trenger i det hele tatt ikke ImF-styrets «til dels luftige forslag om løysingar», mener faktisk Hallaråker.

Så hvordan mener Karl Johan Hallaråker at forbundet skal betale sine regninger framover? På forsommeren skal ImF eksempelvis etter planen tilbakebetale et lån på tre millioner kroner til Framnes Eiendom. Ifølge nyeste regnskapsrapport tilsvarer bare det brorparten av forbundets kontantbeholdning (3,7 millioner kroner per 6. januar 2024).

Skal ImF i stedet si opp sine ansatte og/eller slutte med Awana? Det er alvoret i den kortsiktige situasjonen – dersom forbundet ikke tilføres kontanter.

Skal ImF i stedet si opp sine ansatte og/eller slutte med Awana?

Gransking

Når det gjelder økonomien, er Hallaråker og Sørfonn i stedet kun opptatt av pengene som er brukt. Hallaråker: «ImF treng faktisk ei uavhengig gransking av heile situasjonen», «Organisasjonen må også få på plass ein kontrollkomité».

Når Sørfonn får spørsmål av Dagen om hva som er alternativet til å selge eiendommer, siteres han slik: «Det er det kontrollkomiteen og en grundig økonomiplan ville vist.» Ja vel?

Stryk

Det står både delegater og ImF-ledelse fritt til å legge fram forslag om slike ting. Men granskning, økonomiplan og kontrollkomité genererer ikke penger til å betale regningene etter hvert som de forfaller. Og det er det spørsmålet som må besvares på kort sikt, noe annet står til stryk.

Granskning, økonomiplan og kontrollkomité genererer ikke penger til å betale regningene etter hvert som de forfaller

ImF er misjonsfolket stor takk skyldig for det sjusifrede håndslaget de har gitt i form av gaveøkning i løpet av 2023. La oss håpe at noe av den ånden også får prege den ekstraordinære generalforsamlingen.